Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Liv Gustavsen og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien
og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til at departementet i denne proposisjonen foreslår justering
av enkelte gebyrer i justissektoren til selvkost. Gebyrene er knyttet
til rettsgebyret (R), som er gebyret som danner utgangspunkt for
beregning av betaling for visse offentlige tjenester. Gebyret som betales
for tjenestene, er sammensatt av rettsgebyret og en multiplikator. Komiteen registrerer
at regjeringens forslag til rettsgebyr for 2019 er 1 150 kroner,
jf. Prop. 1 S (2018–2019).
Komiteen viser til følgende
foreslåtte reduksjoner i gebyret (multiplikatoren) i domstolene:
-
Gebyret for begjæring
om tvangssalg av fast eiendom mv. (innregistrering) etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 11 Tvangsdekning i realregistrerte formuesgoder og kapittel
12 Tvangsdekning i adkomstdokument til leierett eller borett til
husrom reduseres fra 2,1 R til 1,1 R. Tilleggsgebyret ved gjennomføring
reduseres fra 9 R til 6,3 R. Det gir totalt en reduksjon av gebyret
fra 11,1 R til 7,4 R.
-
Gebyret for bobehandling
i tingretten i felleseiebo reduseres fra 25 R til 10,5 R (fra 12,5
R til 5,25 R i bo med bobestyrer). Gebyret i saker hvor bobehandlingen
innstilles eller tilbakeleveres loddeierne, reduseres derved fra
12,5 R til 5,25 R, som er halvparten av fullt gebyr.
-
Gebyret for begjæring
om utferdigelse av proklama etter skifteloven § 70 (dødsboskifte)
reduseres fra 4 R til 2,2 R.
-
Gebyret for tingrettens
tvangsavvikling av selskaper etter aksjeloven § 16-14, jf. § 16-18,
allmennaksjeloven § 16-14, jf. § 16-18 og samvirkelova § 140, jf. § 144
(åpning og utlodding) reduseres fra 25 R til 3,2 R. Gebyr når bobehandlingen
innstilles eller tilbakeleveres loddeierne, reduseres fra 12,5 R
til 2,9 R.
-
Gebyr for begjæring
om konkursbehandling som blir avslått av retten eller trukket tilbake,
reduseres fra 3 R til 1,5 R.
Komiteen viser
videre til de foreslåtte justeringer i gebyret (multiplikatoren)
for følgende tjenester i politiet:
-
Gebyret for begjæring
om tvangssalg (innregistrering) etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel
8 Tvangsdekning i løsøre reduseres fra 2,1 R til 1,25 R. Tilleggsgebyret
ved gjennomføringen av tvangssalget reduseres fra 3 R til 2,2 R.
Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 5,1 R til 3,45 R.
-
Gebyret for begjæring
om tilbakelevering (innregistrering) etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 9 Tvangsdekning i løsøre ved tilbakelevering til salgspanthaver
reduseres fra 2,1 R til 1,25 R. Tilleggsgebyret når tilbakelevering
gjennomføres, økes fra 2 R til 2,2 R. Det gir totalt en reduksjon
av gebyret fra 4,1 R til 3,45 R.
-
Gebyret for begjæring
om utlevering av løsøre (innregistrering) etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 13 Tvangsfullbyrdelse av krav på annet enn penger reduseres
fra 2,1 R til 1,2 R. Dagens tilleggsgebyr på 2 R når tvangsfullbyrdelsen
gjennomføres fjernes. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra
4,1 R til 1,2 R.
-
Gebyret for begjæring
om fravikelse av fast eiendom (innregistrering) etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel
13 Tvangsfullbyrdelse av krav på annet enn penger reduseres fra
2,1 R til 1,25 R. Tilleggsgebyret når tvangsfullbyrdelsen gjennomføres,
reduseres fra 2 R til 1,35 R. Det gir totalt en reduksjon av gebyret
fra 4,1 R til 2,6 R.
Komiteen viser
til slutt til at det foreslås å øke gebyret for behandling av sak
i forliksrådet. Gebyret på 1 R (1 150 kroner i 2019) for behandling
av sak i forliksrådet er lavere enn selvkost, noe som gir rom for
en viss gebyrøkning. Det foreslås at gebyret settes til 1,15 R,
dvs. 1 322,5 kroner i 2019, noe som er tilnærmet lik selvkost.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener forliksrådet er en viktig tjeneste for å sikre tilgjengelig,
effektiv og rimelig tvisteløsning. Det må være lav terskel for å
bringe saker inn for forliksrådet. Flertallet viser til at lovforslaget
om økt gebyr for forliksklage ble sendt på høring under behandlingen
i Justis- og beredskapsdepartementet. Flere høringsinstanser frarådet
en økning. Advokatforeningen viste til at gebyrinntektene for forliksklager
har økt betydelig mer enn prisøkningen de siste ti årene, og stilte
spørsmål ved hvorfor kostnadene øker mer enn prisreguleringen. Oslo
Politidistrikt/Namsfogden i Oslo viste til at rettsgebyret for forliksklager
har økt prosentvis mye de siste årene etter å ha vært uforandret
i en årrekke, og mente derfor at man bør utvise varsomhet med eventuelle
ytterligere økninger ut over det som nå er foreslått.
Flertallet ønsker en utvikling
mot mer bruk av forliksrådet, ikke mindre, og mener gebyrøkningen
sender et negativt signal og hever terskelen for at økonomisk svakerestilte
kan forfølge sine krav. Flertallet mener
gebyret ikke må økes ytterligere i nær framtid, og vil i hovedsak
slutte seg til uttalelsene fra Oslo politdistrikt / Namsfogden i
Oslo:
«Som høringsnotatet
presiserer, er det i Finansdepartementets rundskriv R-112/15 lagt
til grunn at selvkostprinsippet skal gjelde for fastsettelse av
gebyrer for offentlig tjenester. Vi er enige i at dette er et tungtveiende
prinsipp som også skal være det førende utgangspunkt for fastsettelsen
av rettsgebyret for forliksrådet. Forliksrådet skal i tråd med formålsparagrafen
i tvisteloven § 6-1 (1) legge til rette for at partene får løst
saken sin ‘enkelt, hurtig og billig’.
Forliksrådet skal
være et lavterskeltilbud. Vi mener derfor det er av betydning at
rettsgebyret ikke settes for høyt, og om nødvendig også settes lavere
enn selvkost dersom rettsgebyret etter en slik beregning skulle
gjøre terskelen høy for å bringe en sak inn for forliksrådet. Det finnes
i dag også en rekke utenrettslige tvisteløsningsmekanismer som parter
kan bringe saker inn for som et alternativ til forliksrådsbehandling.
Flere av disse er enten gratis eller til dels rimeligere å bringe
saker inn for enn forliksrådet. For eksempel er Forbrukerrådet/Forbrukerklagenemnda
og Parkeringsklagenemnda gratis, og Husleietvistutvalget krever
1 R for klager fra utleier og 0,2 R for klager fra leietaker.
Imidlertid vil enkelte
saker måtte bringes inn for forliksrådet fordi det ikke finnes andre
alternativer. Det må anses uheldig med store prisforskjeller fordi
parter uten alternativer da får et dyrere lavterskeltilbud enn de som
har en tvist som kan behandles av en gratis eller rimeligere tvisteløsningsmekanisme.
Høringsnotatets argument om at kostnadene for forliksbehandling
fortsatt vil være lave sammenlignet med tingrettsbehandling, veier
etter vår oppfatning ikke så tungt i et slikt perspektiv.
Det er verdt å minne
om at disse andre tvisteløsningsmekanismene til dels er finansiert
av offentlige midler. Det fremstår derfor ikke urimelig om også
noe offentlige midler tilføres forliksrådsordningen ved å sette
rettsgebyret lavere enn selvkost dersom det er nødvendig for å holde
prisen for behandling på et rimelig nivå.»