Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken om å nedsette en ny norsk forsvarskommisjon

Dette dokument

Til Stortinget

Bakgrunn

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en forsvarskommisjon for å invitere til bred offentlig debatt om endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, Norges rolle og forsvarspolitiske endringer som konsekvens av dette.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Zaineb Al-Samarai, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken om å nedsette en ny forsvarskommisjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den globale og regionale forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingen har vært grundig behandlet i Norge de seneste årene gjennom ulike utredninger, meldinger og politiske prosesser. Flertallet viser til at sentrale utviklingstrekk ved den forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjonen flere ganger har vært belyst og drøftet som del av disse prosessene. Herunder har tematikken vært grundig belyst tverrpolitisk, i pressen og det offentlige ordskiftet. Flertallet viser til at utredninger, meldinger og politiske prosesser blant annet har belyst den globale og regionale sikkerhetspolitiske utviklingen, utviklingen i Norges nærområder, landets militære evne, videreutviklingen av Forsvaret, totalforsvaret og det sivil-militære samarbeidet samt samarbeidet med allierte og videreutviklingen av dette.

Det er flertallets vurdering at en åpen debatt der landets innbyggere, presse og politiske partier aktivt har deltatt, har gitt en bred erkjennelse av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen globalt og regionalt. Det er også flertallets vurdering at implikasjonene for Norge har vært grundig belyst. Det er flertallets oppfatning at den offentlige debatten har bidratt til økt bevissthet om viktigheten av Forsvaret samt bred konsensus om de lange linjene i landets forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Flertallet viser til at viktige utredninger og politiske prosesser som belyser den forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingen, er gjennomført i perioden 2014–2018. Flertallet viser til at nevnte utredninger og politiske prosesser inkluderer Ekspertgruppen for forsvaret av Norge (2015), Forsvarssjefens fagmilitære råd (2015), Prop. 151 S (2015–2016), Prop. 2 S (2017–2018), Meld. St. 10 (2016–2017) samt Meld. St. 36 (2016–2017). Flertallet viser til at disse har gitt norske beslutningstakere et godt grunnlag for å forstå og håndtere utviklingen globalt og i Norges nærområder. Flertallet merker seg at flere av aspektene som spesifikt nevnes av forslagsstiller, er behandlet i Meld. St. 36 (2016–2017). Flertallet viser til at landets fremste forsvars- og sikkerhetspolitiske fagmiljøer har vært tungt involvert i de ulike utredningene og prosessene, og at disse dermed er meget godt faglig forankret.

Flertallet viser til at oppnevnelsen av forrige forsvarskommisjon i 1990 var foranlediget av enestående endringer i den globale sikkerhetspolitiske situasjonen, herunder Berlinmurens fall, Warszawapaktens sammenbrudd og Sovjetunionens oppløsning. Gitt den korte tidshorisonten etter de seneste årenes utredninger og politiske prosesser er det flertallets oppfatning at en ny forsvarskommisjon per nå ikke vil frembringe vesentlig kunnskap som ikke allerede fremkommer i nevnte utredninger og politiske prosesser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at Norge er avhengig av NATO for å ivareta et troverdig og robust forsvar av landet.

Dette medlem vil peke på at bevilgningene til Forsvaret ikke ligger på et nivå som harmonerer med Norges forpliktelser som NATO-land, og spesielt gjelder dette for landforsvaret.

Dette medlem vil peke på at det er flere faktorer som gjør at Norge må ha et ekstra bevisst forhold til nasjonal sikkerhet og beredskap. Norge er et langstrakt land med enorme havområder, en liten befolkning og en stormakt som nabo. Norge har en av verdens lengste kystlinjer, som også har svært verdifulle naturressurser. I tillegg har den norske kysten en meget sentral militærstrategisk plassering. Dette medlem viser til at ressursrike og geopolitisk viktige områder tradisjonelt er mer utsatt for konflikter.

Dette medlem vil peke på at man er avhengig av å ha folk over hele Norge som har evne og vilje til å beskytte landet og trygge lokalsamfunnet sitt, uansett om man står overfor omfattende terrorangrep, press mot norsk grense, infrastruktur eller sentrale nasjonale institusjoner, eller i verste fall invasjon. Gjennom verneplikten har Norge tradisjonelt sikret en bred rekruttering til Forsvaret. Avtjening av militær tjeneste innebærer en bevisst ansvarliggjøring av store deler av befolkningen. Dette medlem viser til at langt færre avtjener verneplikt i dag enn tidligere, og det har foreløpig ikke oppstått en situasjon der samfunnet har fått testet hvilke konsekvenser dette kan ha for beredskapen.

Dette medlem mener at kommisjonen må vurdere disse og andre aspekter ved den militære beredskapen i Norge.

Dette medlem vil understreke at Norge må ha et forsvar som gjør landet i stand til å takle et bredt spekter av trusler. Nasjonen må være forberedt på å kunne takle militære kriser av et visst omfang uten å være avhengig av assistanse fra NATO. Dette medlem viser til at flertallet av de politiske partiene har vedtatt at Norge skal møte sine forpliktelser overfor NATO når det gjelder bevilgninger til Forsvaret, men det er ikke lagt noen plan for hvordan dette skal gjøres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forsvarskommisjoner tidligere har vært satt ned når norske politikere har hatt behov for en reorientering av sikkerhetspolitikken etter store omveltninger i verden. Det har vært nedsatt fem slike forsvarskommisjoner i Norge. Den første i 1908 for å vurdere forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål som meldte seg idet landet skulle føre en egen utenrikspolitikk. De neste to ble nedsatt i 1920, etter 1. verdenskrig, og i 1946 etter slutten på 2. verdenskrig. Dernest ble det henholdsvis etter Vietnamkrigen og Watergateskandalene, og i 1990 etter Warszawapaktens sammenbrudd, murens fall og Sovjetunionens oppløsning, nedsatt forsvarskommisjoner. Videre har det ved to anledninger, i 1999 og i 2006, blitt utnevnt forsvarspolitiske utvalg. Disse fikk i oppgave å sørge for en bred og åpen dialog om forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer og gi innspill til arbeid med kommende langtidsplaner.

Dette medlem mener verden igjen er inne i en tid med store endringer og stor usikkerhet rundt hva som vil bli framtidens politiske og økonomiske system. Historiske endringer gir behov for å tenke nytt. Særlig fem utviklingstrekk gjør det nødvendig med en ny forsvarskommisjon:

  • Multilateralt samarbeid er under press globalt, til fordel for alenegang fra stormaktene. Dette skaper nye utfordringer for småstater som Norge.

  • Det er voksende usikkerhet rundt NATOs framtid. Alliansens framtidige relevans er uviss, og tilliten til amerikansk vilje til å garantere europeiske lands sikkerhet er svekket.

  • Verden går fra å være dominert av én supermakt til å ha flere stormakter som kjemper om makt. Norge må både forholde seg til et mer autoritært og nasjonalistisk Russland og til Kinas ambisjoner om global innflytelse.

  • Den politiske avstanden mellom Norge og USA øker i ulike spørsmål som spenner seg fra handelspolitikk til klimaspørsmål og bistand.

  • Klimaendringene kan både skape global ustabilitet og endringer i nordområdene som norsk sikkerhetspolitikk ikke er forberedt på.

Dette medlem mener at disse utviklingstrekkene samlet gir grunn til å stoppe opp og invitere til bred debatt om Norges posisjon i det internasjonale samfunnet, slik vi har gjort tidligere når det sikkerhetspolitiske bildet har vært i endring eller verdensbegivenhetene har fordret nytenking. Det er også grunn til å diskutere Norges allianser og internasjonale samarbeidspartnere og løfte debatten om et tettere nordisk forsvarssamarbeid.

På dette grunnlag fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en forsvarskommisjon for å invitere til bred offentlig debatt om endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, Norges rolle og forsvarspolitiske endringer som konsekvens av dette.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen nedsette en forsvarskommisjon for å invitere til bred offentlig debatt om endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, Norges rolle og forsvarspolitiske endringer som konsekvens av dette.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende:

vedtak:

Dokument 8:13 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken om å nedsette en ny norsk forsvarskommisjon – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedleggene finnes kun i PDF, se merknadsfelt

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 21. november 2018

Anniken Huitfeldt

Hårek Elvenes

leder

ordfører