Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at det i
mandatet om utredning av Ferjefri E39 ikke er innbefattet mulige
autonome ferger til disse fjordkrysningene. Komiteen merker seg den teknologiske
utviklingen og muligheten for miljøgevinster. Videre merker komiteen seg
muligheten for innovasjon og næringsutvikling for norsk næringsliv.
Komiteen merker seg videre
at samferdselsminister Jon Georg Dale på et skriftlig spørsmål (Dokument
15:2285 (2017–2018)) svarer at:
«Samferdselsdepartementet
vil sørgje for å halde framdrift i arbeidet med å leggje til rette
for ein utbetra og ferjefri E39. Sidan tidsperspektivet er langt,
er det naturleg at vi heile tida vurderer om ny teknologi fører til
behov for å vurdere nye løysningar, eventuelt om ein i ein periode
fram mot ferjefri veg kan utvikle ferjetilbodet Statens vegvesen
følgjer den teknologiske utviklinga for elektriske og autonome ferjer
tett. Samstundes med innføringa av null- og lågutsleppsteknologi
i ferjedrifta ser vi at det i stadig fleire samband blir innført
system for at ferjene skal krysse fjordane automatisk. I tillegg blir
det arbeidd med system for at ferjene kan leggje til og frå kai
automatisk. I sambandet Moss-Horten har til dømes ferjeselskapet
inngått avtale med ein leverandør med mål om å utvikle eit system
som automatiserer overfarten i sambandet, og tek ferjene til og
frå kai. Som ein stor innkjøpar av ferjetenester har Statens vegvesen også
verkemidlar som kan gjere det mogeleg med ei utvikling på området,
både når det gjeld teknologi og regelverk.»
Komiteen merker seg at det
fremmes forslag om at autonome ferger også må tas med i vurderingene
for dette store prosjektet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Venstre, viser til arbeidet som er og blir gjort for en
utbedret og fergefri E39 fra Kristiansand til Trondheim. På denne
strekningen er det mange prosjekter som allerede er igangsatt, eller
som vil bli det, i tråd med Nasjonal transportplan 2018–2029. Flertallet viser
til at det både er prosjekter mellom fergestrekningene og viktige
fjordkryssinger som Rogfast, Hordfast og Møreaksen.
Flertallet stiller seg positivt
til å ta i bruk ny teknologi der det er hensiktsmessig. Ny teknologi
har ført til at nærmere 70 ferger med lav- og nullutslippsteknologi
vil bli tatt i bruk i løpet av de neste 2–3 årene. Norge er et foregangsland
i innfasingen av mer miljøvennlig teknologi på fergene, noe som
også har stor overføringsverdi til maritim sektor for øvrig og bidrar
til nye og spennende arbeidsplasser. Flertallet har store forventninger
til utviklingen av autonome løsninger for ferger og skipsfarten
og vil bidra til rammebetingelser som støtter opp om dette utviklingsarbeidet.
Flertallet viser til at prosjektet
«Opprustet og fergefri E39» handler om både å ruste opp infrastrukturen mellom
fergestrekningene, men ikke minst etablering av fergefrie løsninger
der dette gir et bedre tilbud til innbyggerne. De prosjektene som
er tatt inn i Nasjonal transportplan 2018–2029, bidrar til å redusere
reisetiden vesentlig og vil styrke viktige bo- og verdiskapingsregioner
på Vestlandet. Flertallet viser
til at dette er den viktigste effekten av en fergefri E39, og at
det vil bidra til å styrke konkurranseevnen for viktige eksportnæringer
både i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Flertallet merker seg at forslagsstillerne
mener at autonome ferger kan være et alternativ til fergefrie løsninger
i form av broer og tunneler. Flertallet viser til at fergefrie
løsninger på E39 er valgt fordi det gir betydelig innkorting av
reisetiden, og at det ikke vil være mulig å oppnå den samme reisetidsgevinsten
ved bruk av ferger. Ferger representerer også en betydelig innskrenking
av åpningstiden og legger store begrensninger på folks mobilitet
og utviklingen av attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner langs
kysten. Flertallet er
av den oppfatning at de fergeavløsningsprosjektene på E39 som allerede
er prioritert i Nasjonal transportplan, er gode eksempler på den
nytten fergefrie samband vil ha i å utvikle allerede sterke verdiskapingsregioner
mellom Bergen og Stavanger og på Nordvestlandet.
Flertallet vil, i likhet med
som Samferdselsdepartementet, følge utviklingen av autonome løsninger tett
og ta det med i vurderingen når nye fergesamband skal lyses ut. Flertallet merker
seg at dette foreløpig er på utprøvingsstadiet, men at det på sikt
kan bidra til å bedre tilbudet på fergestrekninger der det ikke
er hensiktsmessig eller gir tilstrekkelig samfunnsnytte å erstatte
ferge med fast samband.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kostnadene for
brokrysninger og undersjøiske tunneler i prosjektet Fergefri E39
er estimert til i underkant av 200 mrd. kroner. I tillegg kommer
store årlige vedlikeholdskostnader som dreier seg om rundt 8 mill.
kroner pr. km i året for en motorvei i tunnel under sjøen. Vedlikehold
av tunnelen i Rogfast vil da komme på rundt 214 mill. kroner i året.
Dette medlem merker seg at
det legges store økonomiske og menneskelige ressurser inn på å planlegge
de mest krevende fjordkrysningene. Dette medlem merker seg at
mandatet for planleggingen ikke innbefatter mulige autonome fergeløsninger. Dette medlem finner
dette underlig siden den teknologiske utviklingen på dette feltet
skjer i kvantesprang. Norsk maritim industri er dessuten langt framme
i denne utviklingen. Det er nok å nevne det store containerskipet
Yara Birkeland, som skal være i drift mellom Grenland og Larvik
fra februar 2020.
Dette medlem viser til at interessen
for autonome skip er sterkt økende, og både industri og forskning sier
at dette kan bli den neste revolusjonen innen sjøfart. Autonome
og samtidig utslippsfrie skip og ferger vil gi store miljøgevinster
og helt nye forretningsmuligheter for verft, utstyrsindustri og
redere. Dette medlem viser
til at de er mindre kostbare i drift, de krever høyteknologisk kompetanse
og nye og tettere samarbeidsformer mellom aktørene. Dette gir den
norske maritime klyngen en enestående mulighet til å ta en internasjonalt
ledende rolle i utvikling og kommersialisering av disse ideene.
Dette medlem merker seg at
transportstrategisk leder i SINTEF, Beate Kvamstad-Lervold, uttaler
til NRK at autonome ferger bør utredes som alternativ til broer og
tunneler langs E39. Hun uttalte at:
«Det er viktig i
alle store transportprosjekter å vurdere hva ny teknologi kan bety.
Vi mener autonome ferger bør tas med i utredningsarbeidet.»
Dette medlem merker seg svar
på skriftlig spørsmål (Dokument 15:2285 (2017–2018)) fra samferdselsminister
Jon Georg Dale 25. september 2018, der han svarer bekreftende på
de store mulighetene autonome ferger generelt kan gi:
«Samferdselsdepartementet
vil sørgje for å halde framdrift i arbeidet med å leggje til rette
for ein utbetra og ferjefri E39. Sidan tidsperspektivet er langt,
er det naturleg at vi heile tida vurderer om ny teknologi fører til
behov for å vurdere nye løysningar, eventuelt om ein i ein periode
fram mot ferjefri veg kan utvikle ferjetilbodet Statens vegvesen
følgjer den teknologiske utviklinga for elektriske og autonome ferjer
tett. Samstundes med innføringa av null- og lågutsleppsteknologi
i ferjedrifta ser vi at det i stadig fleire samband blir innført
system for at ferjene skal krysse fjordane automatisk. I tillegg blir
det arbeidd med system for at ferjene kan leggje til og frå kai
automatisk. I sambandet Moss-Horten har til dømes ferjeselskapet
inngått avtale med ein leverandør med mål om å utvikle eit system
som automatiserer overfarten i sambandet, og tek ferjene til og
frå kai. Som ein stor innkjøpar av ferjetenester har Statens vegvesen også
verkemidlar som kan gjere det mogeleg med ei utvikling på området,
både når det gjeld teknologi og regelverk.
I framtida kan vi
kanskje sjå for oss ein situasjon der store ferjer som følgjer ein
rutetabell kan bli erstatta med fleire små, autonome ferjer som
går når det er behov for det.»
Dette medlem vil derfor be
regjeringen om å inkludere utslippsfrie og autonome ferger som et
selvstendig alternativ i videre utredninger av utbedringer av E39. Dette medlem understreker
at det ikke er nødvendig å være motstander av Fergefri E39 som sådan
for å støtte et slikt forslag. Det eneste forslaget innebærer, er å
se planlagte broer og tunneler opp mot andre løsninger som har kommet
siden de første vedtakene om visjonene for Fergefri E39 ble gjort.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen straks sørge for at nye, utslippsfrie og autonome
ferger tas med som et selvstendig alternativ når det planlegges
Fergefri E39, på lik linje med tunneler og broer. Relevante faktorer
for valg av løsning til framtidig E39 bør være miljøhensyn, pris, kapasitet,
fleksibilitet og samfunnsøkonomisk nytte.»