Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva
Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid
Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser
til at forslagsstillerne ønsker en egen sak om styrking av norsk
tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom
en egen sak til Stortinget med tiltak som skal hjelpe dem som trenger
det mest. Forslagsstillerne ber regjeringen særlig se på tiltak
for forebygging og gjennomgå refusjonsordningene, tiltak som vil
hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet til å gjennomføre
nødvendig tannhelsebehandling, og komme med forslag til forbedring
og forenkling av ordningene gjennom folketrygden for spesielle diagnoser.
Forslagsstillerne peker på at til tross for en betydelig bedring
av tannhelsetilbudet de siste 30 årene er det fortsatt ulikhet i
bruk av tannhelsetjenester. Forslagsstillerne viser videre til at
personlig økonomi er hovedårsaken til ulikhet i tannhelse, og viser
til utredninger fra SSB som bekrefter dette. Komiteen viser til at statsråd
Bent Høie i sitt svarbrev til komiteen skriver at det er sosial ulikhet
i helse og tannhelse, og at god helse- og omsorgspolitikk også er
god tannhelse. Komiteen sier
seg enig i dette og er bekymret for ulikhetene som fortsatt finnes
i tannhelse.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at folketrygdens utgifter til tannhelse er nær tredoblet
i perioden 2007 til 2016, med en særlig vekst i perioden 2004 til
2008 grunnet innfasing av nye rettigheter. Ved budsjettbehandlingen
høsten 2017 oppga Den norske tannlegeforening at stønader til tannhelse
er kuttet med over 300 mill. kroner, og i budsjettet for 2019 er
det foreslått et kutt på 51 mill. kroner i stønad til tannhelse.
Komiteen viser til at det i
dag gis støtte etter to hovedspor: Gjennom en offentlig tannhelsetjeneste som
yter tannhelsetjenester til barn og ungdom og særlig utsatte grupper,
og en ordning der ulike grupper utløser refusjoner til behandlende
tannlege for ulike behandlinger. Ved utgangen av 2018 skal det foreligge
en innstilling fra Prioriteringsutvalget for kommunale helse- og
omsorgstjenester og tannhelse, som skal omhandle prioriteringene
i tannhelse, inkludert folketrygdens stønadsordning.
Komiteen imøteser en gjennomgang
av refusjonsordningene og ser at det er bred støtte for å se grundig
på refusjonsordningene. Komiteen viser blant
annet til innspill fra Den norske tannlegeforening (NTF), som på
komiteens høring uttalte at dagens refusjonsordning er god, men
bør styrkes. Komiteen merker
seg at NTF i tillegg til å vektlegge at det er behov for å inkludere
forebygging i refusjonsordningene, også ønsker å innføre særlige
tiltak for personer med svak økonomi, for eksempel med et innslagspunkt. Komiteen merker
seg også at NTF mener det er et behov for å ta inn nye grupper av
pasienter i refusjonsordningen, deriblant kreftpasienter og kreftoverlevende.
Komiteen viser videre til at
det i høringen særlig ble pekt på utfordringer hos eldre med behov
for tannhelsetjenester. Hyppige kontroller vil være avgjørende for
å forebygge sykdom, og når stadig flere eldre har egne tenner med
omfattende behandling bak seg, øker også behovet for oppfølging.
Mange eldre sliter med generelle helseutfordringer som påvirker
muligheten til egen omsorg for tannhelse. Periodontitt (tannkjøttsykdom)
er også en sykdom som rammer hardere med alderen, og som fører til
store utfordringer for mange eldre.
Komiteen viser videre til at
etter det året de fyller 21 år, er ikke lenger ungdom en del av
den offentlige tannhelsetjenesten, og de må betale fulle takster
for behandling. Komiteen deler
bekymringen som ble fremmet på høringen, for at mange faller fra
i denne perioden.
Komiteen merker seg at blant
folketrygdens utgifter til tannhelse utgjør refusjoner til tannregulering hos
barn ifølge departementet om lag en fjerdedel. Komiteen viser videre til at
Prioriteringsutvalget skal gå igjennom prinsipper for prioritering
innen tannhelse, inkludert folketrygdens stønadsordninger. Disse
vil blant annet basere seg på anbefalingene i rapport IS-2653 fra
Helsedirektoratet i 2017. Komiteen ser at noen av disse
anbefalingene allerede er foreslått gjennomført i årets budsjett,
men at regjeringen i hovedsak venter på Prioriteringsutvalget før
de kommer med en gjennomgang av takstene. Komiteen merker seg også at
Helsedirektoratet i sin rapport om bitt-anomali anbefaler departementet
å utrede en annen organisering av kjeveortopedi og vurdere å overføre
hele eller deler av kjeveortopedien til den offentlige tannhelsetjenesten, og
vurdere å innføre krav om avtaler slik som for andre legespesialister.
Komiteen viser til at kun 23
prosent av de eldre som er hjemmeboende med hjemmesykepleie, og
som har rettigheter, ble undersøkt/behandlet. Komiteen mener det er viktig
å få denne andelen opp, og vil derfor påpeke at fylkeskommunene
i dag har plikt til å yte tannhelsetjenester til de eldre personene
i kommunene som har rettigheter. Fylkeskommunene har videre en plikt
til oppsøkende virksomhet. Komiteen ber regjeringen derfor
om å se på tiltak for å sikre at fylkeskommunene og kommunene i
samarbeid oppfyller plikten til å følge opp de eldre i kommunene.
Komiteen viser til at dagens
lovverk ikke ser ut til å være tilpasset bruk av moderne hjelpemidler,
som medisindispenser. Departementet bør vurdere å oppdatere lovverket
slik at også eldre mennesker som tar i bruk moderne medisindispensere
fremfor hjemmesykepleie, også får de samme rettighetene knyttet
til refusjon av tannlegeutgifter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, er enig i at det er de som
trenger det mest som skal få bedre oppfølging og sterkere rettigheter,
og at dette er viktig for å utjevne sosiale forskjeller i helse. Flertallet viser
til at det er nødvendig å videreutvikle tannhelsetjenesten og gradvis
utvide skjermingsordningene. Dette er nødvendig for å forebygge
og behandle tannhelseproblemer, særlig i sårbare grupper. Flertallet viser
til at rusavhengige som mottar behandling i institusjon i over tre
måneder, kanskje ikke får ferdigstilt nødvendig tannbehandling før
de skrives ut av institusjonen. Flertallet mener at dette er
en gruppe som bør gis en særskilt rett til å få ferdigstilt sin tannbehandling
som ledd i en helt nødvendig rehabilitering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til representantforsalget og mener det er nødvendig å iverksette
flere tiltak i arbeidet med å utjevne sosial ulikhet i tannhelse.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om
styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet
i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget
ber om at saken inneholder:
-
a. forslag til hvordan
man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse
-
b. en gjennomgang
av refusjonsordningene på tannhelsefeltet
-
c. forslag som i
større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet
for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling
-
d. forslag til forbedring
og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til
spesielle diagnoser.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på
at vi i Norge har et helsevesen der behandling av tennene er det
eneste som ikke blir dekket av det offentlige. I en meningsmåling
som er utført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen svarer
hele 89 prosent ja på et konkret spørsmål om tannhelse bør bli en
del av helsetilbudet på lik linje med andre tilbud. En helhetlig
gjennomgang og styrking av refusjonsordningene er ifølge disse medlemmer viktig
for å styrke tannhelsen i befolkningen, men i det langsiktige arbeidet
kreves det en langt mer offensiv politikk for at tenner skal likestilles
med resten av kroppen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
i sine alternative budsjetter har prioritert å starte opptrappingen til
en tannhelsereform, og at partiet i sitt alternative budsjett for
2018 som eneste parti foreslo en økning på 750 mill. kroner til
en slik reform. Dette
medlem mener at ingen bør betale mer enn 2 500 kroner for
tannlegebesøk, og at opptrapping til dette må starte nå.
Dette medlem viser til at tannhelsepolitikken
i Norge følger to spor, nemlig trygderefusjoner og tilbud gjennom
den offentlige tannhelsetjenesten. Dette medlem mener det er et
mål å få flere over i den offentlige tannhelsetjenesten og med det
sikre at alle pengene vi bruker på tannhelse, går til behandling
og ikke til profitt for den enkelte behandler. Dette medlem anerkjenner likevel
at refusjonsordningen i lang tid vil være viktig for å redusere
befolkningens utgifter til tannhelse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at 'Prioriteringsutvalget for kommunale helse-
og omsorgstjenester og tannhelse' også kommer med forslag til hvilke
refusjonsordninger som bør prioriteres og innretningen på disse,
dersom refusjonsordningene skal utvides med mål om å nå flere, svakere
grupper.»
Disse medlemmer viser
til at departementet i sin vurdering av representantforslaget i
brev av 13. juni 2018 peker på at:
«Det er en tendens
til at personer som mottar øvrige stønader fra NAV, som for eksempel
sosialhjelp og uførestønad, i større grad enn andre mottar stønad
til tannbehandling.»
Disse medlemmer vil i den forbindelse
understreke betydningen av at regjeringen sørger for en praktisering
av stønad til tannbehandling gjennom NAV som er mest mulig likeverdig,
uavhengig av hvor man bor i landet. Videre mener disse medlemmer at dette er
særlig viktig når det gjelder barn av foreldre med en dårlig økonomi.
Kjeveortopedi, eller tannregulering, oppleves for mange som kostbart,
selv når man har rett til refusjon av deler av kostnadene. Det vil
derfor kunne være utfordrende for foreldre som får sosialhjelp gjennom
NAV, å selv dekke opp den egenandelen som må til for at deres barn
eller ungdommer skal kunne få nødvendig kjeveortopedisk behandling.
I møte med NAV må dette håndteres på en slik måte at man ikke skaper
sosiale klasseskiller innen tannhelse allerede før man er voksen.
Disse medlemmer viser til at
i forslag til statsbudsjett for Helse- og omsorgsdepartementet,
Prop. 1 S (2018–2019) skriver departementet på side 23, som en begrunnelse
for at takstene for stønad til tannbehandling økes under forventet
pris- og kostnadsvekst, at:
«Dette bidrar til at de statlige takstene ikke virker prisdrivende
i markedet».
I sitt høringsinnspill til det samme forslaget
sier Den norske tannlegeforening at:
«De offentlige stønadene
som tilfaller pasientene, tilsvarer en svært liten del av omsetningen
i en ordinær privatpraksis hos allmenntannleger og er selvsagt ikke styrende
for prisutviklingen i sektoren.»
Disse medlemmer er opptatt
av at tannhelsetjenester ikke skal koste mer enn nødvendig. Disse medlemmer er
bekymret for om den manglende reguleringen og underreguleringen
av stønadstakstene de siste årene har gjort det vanskeligere for
pasienter med dårlig råd å oppsøke nødvendig tannhelsebehandling. Samtidig
er det viktig at eventuelle økninger i stønadene for tannbehandling
i folketrygden kommer pasientene til gode.
Disse medlemmer viser til
at det i dag også er slik at selv om en pasient har rett til refusjon
for kjeveortopedi eller tannregulering, følger ikke disse refusjonstakstene
prisutviklingen, med den konsekvens at pasienter som i utgangspunktet
har rett til 100 prosent refusjon (gruppe A – svært stort behov),
likevel må betale en ikke ubetydelig egenandel, selv om mange nok
tror at 100 prosent refusjon er nettopp det. En pasient i gruppe C
(klart behov) har i utgangspunktet rett til 40 prosent refusjon,
men på grunn av at refusjonstakstene ofte er lavere enn de reelle
takstene, vil også refusjonsprosenten i realiteten bli lavere. Dette
kan oppleves som lite oversiktlig for pasienten. Ettersom det i
dag er fri prissetting på disse tjenestene, er det vanskelig for
det offentlige å styre prisutviklingen på feltet.
Disse medlemmer viser til
at det i dag bare er tannlegene som har fri prissetting av avtalespesialistene som
staten har avtale med, noe som fører til at differansen mellom prisen
som settes på behandling, og refusjonen som mottas, kan være svært
stor. Disse medlemmer viser
videre til at det i Helsedirektoratets rapport om bitt-anomali anbefales
å vurdere å innføre avtaler og utrede en videre ordning med offentlig
tannhelsetjeneste.
Disse medlemmer fremmer på
bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede et pristak for tannhelsebehandlinger som
helt eller delvis refunderes av det offentlige, der refusjonstakstene
må oppleves som forutsigbare både for pasienter og tannhelsepersonell.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak
med en utvidelse av offentlig tannhelsetjenesten der flere grupper
innlemmes i den offentlige tannhelsetjenesten.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at en oversikt over
hva de ulike tannlegene tar for sine tjenester, vil kunne gi pasientene
flere valgmuligheter ved kjøp av tannhelsetjenester. Samtidig kan
det tenkes at dette vil bidra til bedre konkurranse i markedet og
lavere priser. Et virkemiddel i den forbindelse er nettsiden hvakostertannlegen.no.
Forutsetningen er imidlertid at siden er oppdatert og prisene sammenlignbare,
og at flest mulig innenfor bransjen er tilknyttet denne siden.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at siden hvakostertannlegen.no blir et
reelt verktøy for kunden gjennom at alle tannleger registrer sine
priser der, og på en måte som gjør dem sammenlignbare. Regjeringen bes
også vurdere tiltak overfor tannleger som velger ikke å benytte
seg av denne siden, men som samtidig driver en praksis der de mottar
refusjon for tannbehandlinger fra det offentlige.»
Disse medlemmer viser
til at Den norske tannlegeforening i et høringsinnspill har henvist
til forslagsstillernes punkt d) om forslag til forbedring og forenkling
av ordningene for refusjon gjennom folketrygden for spesielle diagnoser.
Den norske tannlegeforening har i den forbindelse pekt på at man
bør vurdere å ta inn visse kreftdiagnoser og kreftoverlevere under
dette punktet. De oppgir videre at over 40 prosent av kreftoverleverne
hevder å ha orale utfordringer etter kreftbehandling. Disse medlemmer mener dette
er en gruppe det er viktig å ha et spesielt fokus på, særlig ettersom
en kreftdiagnose og kreftoverlevere kan oppleve reduserte muligheter
når det gjelder arbeidsevne, og derigjennom også risikere svekket
økonomi.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere behovet for en utvidelse av rettighetene
etter folketrygdloven for personer med visse kreftdiagnoser som
påvirker helsen i munnhulen, samt kreftoverlevere med ettervirkninger som
går ut over tannhelsen.»
Disse medlemmer vil
understreke at tannhelsetjenesten skal være et fylkeskommunalt ansvar. Disse medlemmer vil
vise til det nasjonale arbeidet i helsetjenesten for å hindre spredning
av antibiotikaresistente bakterier, og at det også er viktig å ha
fokus på dette i tannhelsetjenesten.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme tiltak for å redusere antibiotikaresistens
i norsk tannhelsetjeneste og tiltak for å hindre en utvikling med
økt bruk av tannbehandling i land med høy risiko for spredning av
resistente bakterier.»
Disse medlemmer viser
til ordningen med regionale odontologiske kompetansesentre. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med en gjennomgang av hvordan sentrene fungerer,
og om formålet om desentraliserte spesialisttannhelsetjenester og styrking
av det fylkeskommunale ansvaret for at befolkningen skal få lik
tilgang til spesialisthelsetjenester over hele landet, blir ivaretatt. Disse medlemmer mener at
det på bakgrunn av en slik evaluering bør iverksettes tiltak for
forbedringer i ordningen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere kompetansesentrene for tannhelse, med det
utgangspunkt at kompetansesentrene skal bidra til en desentralisering
og videreutvikling av den regionale kompetansen innen tannhelse.»