2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringen Solbergs budsjettforslag og mener det er et budsjett for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning. Det er et budsjett som er bra for den enkelte arbeidstaker, familiene, bedriftene og for samfunnet. Rammeområde 7 inneholder store og viktige satsinger i statsbudsjettet for 2019.

Flertallet viser til «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre» (Jeløya-plattformen). Flertallet mener det fremlagte budsjettforslaget godt ivaretar intensjonene i den politiske plattformen for regjeringen Solberg innenfor rammeområde 7.

Flertallet viser videre til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018. Forliket medførte 381,7 mill. kroner i økte utgifter og 79 mill. kroner i innsparinger sammenlignet med regjeringens forslag. Forliket legger opp til følgende endringer under rammeområde 7:

• Kap. 605 post 1 og kap. 634 post 77 med økte utgifter på henholdsvis 14 mill. kroner og 44,5 mill. kroner til 500 VTA-plasser.

• Kap. 621 post 63 med 10 mill. kroner i økte utgifter til tilskuddsordningen for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, ungdom og barnefamilier.

• Kap. 2661 post 70 med 200 mill. kroner i økte utgifter til grunnstønad for glutenfritt kosthold.

• Kap. 2661 post 74 med 32 mill. kroner i økte utgifter til bilstønad for gruppe 2.

• Kap. 2670 post 73 med 71 mill. kroner i økte utgifter til økt minstepensjon for enslige alderspensjonister med 4 000 kroner fra 1. september 2019.

• Kap. 872 post 72 med 6 mill. kroner i økte utgifter til tilskuddsordningen Tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

• Kap. 872 post 72 med 4,2 mill. kroner i økte utgifter som enkeltstående tilskudd til organisasjonen HELT MED AS for å sikre arbeid for utviklingshemmede.

• Kap. 2541 post 70 med 54 mill. kroner i innsparinger ved å øke antallet dager med lønnsplikt under permittering for arbeidsgiver fra 10 til 15 dager.

• Kap. 2650 post 73 med 25 mill. kroner i innsparinger ved å redusere tilretteleggingstilskuddet i IA-avtalen.

Flertallet slutter seg til forslagene i budsjettforliket.

Flertallet mener budsjettene fremlagt av regjeringen Solberg de siste årene har sikret arbeid, aktivitet og omstilling. Politikken virker. Oljeprisfallet som ga to år med økt arbeidsledighet og utfordringer i norsk økonomi, er over, og nedtur har blitt til oppgang. Den økonomiske veksten skyter fart, investeringsviljen er tilbake, mens både sysselsettingen og sysselsettingsandelen øker og arbeidsledigheten faller.

Flertallet understreker at det viktigste fundamentet for den norske økonomien er vår felles arbeidsinnsats. Trepartssamarbeidet er førstelinjeforsvaret for et seriøst arbeidsliv, og fremmer også et trygt og familievennlig arbeidsmarked. Høy produktivitet er en avgjørende faktor for høy verdiskaping og økonomisk vekst, som i den norske modellen deles ut i lønnvekst. Et organisert arbeidsliv med ansvarlige parter er et svært viktig virkemiddel for å ha et velfungerende arbeidsmarked. Flertallet mener det fortsatt er utfordringer i det norske arbeidslivet: For mange jobber ufrivillig deltid, useriøse aktører truer konkurransen mellom lovlydige aktører, og terskelen inn i arbeidslivet for dem som står utenfor, er fortsatt for høy. Samarbeid med partene i arbeidslivet er viktig for å finne gode løsninger på disse samfunnsutfordringene.

Flertallet viser videre til regjeringen Solbergs offensive satsing på kompetansepolitikk. «Nasjonal kompetansepolitisk strategi» ble signert i 2017 med representanter fra arbeidslivets hovedorganisasjoner, Sametinget og Voksenopplæringsforbundet. Partene er enige om å bidra til at den enkelte og samfunnet gjør gode valg, arbeide for bedre læringsmuligheter og god bruk av kompetanse i arbeidslivet, samt styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet. Altfor mange faller ut av arbeidslivet samtidig som bedrifter mangler kompetent arbeidskraft.

Strategien bygger på og videreutvikler den norske modellen for samarbeid i arbeidslivet. Viktige elementer i den norske arbeidslivsmodellen er samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, høy organisasjonsgrad og en koordinert lønnsdannelse. En felles strategi med felles mål og styrket samordning skal gi retning til de ulike strategipartenes arbeid, i fellesskap og hver for seg.

Flere av dem som har hull i CV-en mangler den kompetansen som arbeidslivet etterspør. For arbeidssøkere med svake formelle kvalifikasjoner vil Arbeids- og velferdsetatens opplæringstilbud i løpet av 2019 bli endret slik at flere skal få et tilpasset og godt opplæringstilbud. Regjeringen foreslår videre å styrke Kompetansepluss-ordningen slik at flere kan få opplæring i grunnleggende ferdigheter og videreutvikle forsøk med modulbasert opplæring, med sikte på fagbrev.

Flertallet viser til nasjonalbudsjettet for 2019, hvor det fremgår at om lag 70 pst. av sysselsettingsveksten fra 2004 til 2014 kom i form av arbeidsinnvandring. I første halvår av 2018 var sysselsettingsveksten for første gang på lenge noenlunde jevnt fordelt på innvandrere og den øvrige befolkningen. Dette viser et stort potensial til å inkludere flere i arbeidslivet i gode tider. Flertallet er derfor glade for regjeringens inkluderingsdugnad for å få flere som står utenfor arbeidslivet, inn i arbeid.

Flertallet vil videre vise til nye analyser fra Nav om andelen nordmenn som mottar livsoppholdsytelser fra Nav. Analysene viser at andelene som mottar trygd, blir stadig mindre, og perioden man mottar ytelsene, blir kortere. I underkant av 20 pst. av befolkningen mellom 18 og 66 år mottar Nav-ytelser. Andelen som mottok slike ytelser i 1992 var til sammenligning 24 pst. Flertallet vil derfor bemerke at utenforskapet har blitt redusert.

Flertallet viser videre til regjeringen Solbergs plattform, som legger opp til en inkluderingsdugnad for å få flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en inn i arbeidslivet. Flertallet merker seg at regjeringen legger opp til økt virkemiddelbruk. Dugnaden skal blant annet bidra til å gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer fra inkluderingsdugnadens målgrupper.

I inkluderingsdugnaden er det tre viktige innsatsområder som blir løftet frem. For det første skal terskelen for å komme inn i arbeidslivet senkes. Dette gjøres gjennom å redusere risiko samt skape trygghet for både arbeidsgiver og arbeidssøker. For det andre styrkes tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser eller rusproblemer, slik at flere kan delta i arbeidslivet samtidig som de mottar medisinsk oppfølging. For det tredje skal mulighetene for opplæring styrkes. Dette gjøres gjennom tilrettelagte opplegg for fagopplæring eller kortere, yrkesrettede kurs. Veien inn i arbeidslivet blir kortere for mange, ved å kvalifisere flere mennesker til arbeid.

Flertallet ser positivt på at staten går foran i inkluderingsarbeidet. Blant annet skal fem pst. av de nyansatte i staten ha nedsatt funksjonsevne eller ha hull i CV-en. Flertallet ser svært positivt på at regjeringens ambisjoner følges opp med konkrete tiltak og markante satsinger i statsbudsjettet, for eksempel gjennom ordningen for individuell jobbstøtte, Navs markedskontaktfunksjon, flere VTA-plasser og omlegging av arbeidsmarkedstiltakene lønnstilskudd og opplæring.

Flertallet viser videre til at budsjettet sikrer et fortsatt høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak, noe som skal bidra til å bedre den enkeltes jobbmuligheter, motvirke at enkeltmennesker blir langtidsledige, og bidra til integrering av innvandrere og andre utsatte grupper på arbeidsmarkedet.

Flertallet merker seg at behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige vil være lavere i 2019. Det foreslås derfor en svak nedtrapping, men en opptrapping av andre tiltak.

Flertallet viser til at varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et viktig tiltak for uføretrygdede som har behov for tilrettelegging og oppfølging. Bevilgningene til dette er derfor foreslått økt med 22,5 mill. kroner, for å gi flere uføretrygdede muligheter til å delta i arbeidslivet. Bevilgningen inkluderer både midler til administrative ressurser og VTA-plassene. Dette tilsvarer en økning på om lag 200 plasser og inkluderer både midler til VTA-plassene og midler til administrative ressurser. Antallet plasser vil bli mer enn 10 000 i 2019, mot de 9 200 VTA-plassene som eksisterte da regjeringen overtok i 2013. Etter budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018, er det foreslått ytterligere 58,5 mill. kroner til ordningen med VTA. Dette tilsvarer 500 nye VTA-plasser, slik at den samlede veksten i bevilgningene tilsvarer 700 nye VTA-plasser i 2019.

Flertallet viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i fjor, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, ba regjeringen fremme forslag til endringer av dagpengeordningen som styrker arbeidslinjen, og som på en bedre måte enn i dag ivaretar formålet om inntektssikring for de som nylig har blitt arbeidsledige. Flertallet er derfor glade for at regjeringen følger opp dette i årets budsjettforslag. Endringene om å forskyve opptjeningsperioden for minsteinntekt og beregningsgrunnlaget for dagpenger nærmere søknadstidspunktet, samt samordne fastsettelsen av dagpengegrunnlaget med arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon, er viktige av forenklingshensyn. Samtidig gir det bedre inntektssikring for personer som nylig har blitt arbeidsledige. Flertallet viser til at dagpenger er ment å være en midlertidig inntektssikring for de som i en periode står uten arbeid, men nylig har avsluttet et arbeidsforhold og så raskt som mulig skal ut i en ny jobb. Regjeringens mål har vært å forsterke arbeidslinjen og styrke insentivene til en sterk og kontinuerlig tilknytning til arbeidslivet.

Flertallet merker seg også reduksjonen i maksimal periode for å motta dagpenger under permittering, fra 49 til 26 uker. Etter lov om lønnsplikt under permittering er maksimal periode med fritak fra lønnsplikt som hovedregel begrenset til 26 uker. Perioden ble utvidet trinnvis i 2015 og 2016 til 49 uker, på bakgrunn av oljeprisfallet i 2014. Flertallet mener ordningen er viktig for å gi bedriftene mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft i perioder med innskrenkninger eller tilbakegang. Samtidig er det viktig å beholde permitteringsregelverket som et viktig motkonjunkturtiltak i arbeidsmarkedspolitikken. Det går bra med norsk økonomi, og antallet permitterte faller. Flertallet mener regjeringens endringer er godt tilpasset dagens situasjon på arbeidsmarkedet.

Flertallet mener det er viktig at det sosiale sikkerhetsnett treffer de som virkelig trenger det. Sikkerhetsnettet er velferdssamfunnets måte å hindre at de mest utsatte gruppene faller utenfor, og skal bidra til at alle får nødvendig hjelp til å delta i arbeidslivet og øvrige sosiale arenaer i samfunnet. Offentlige ordninger og tiltak under arbeids- og velferdspolitikken er sentrale i arbeidet for å skape et best mulig sikkerhetsnett.

Flertallet mener regjeringens videreføring av moderniseringstiltak innen IKT i velferdsforvaltningen er viktige. Nye løsninger vil gi mer brukervennlige tjenester, bedre sikkerhet og en mer effektiv offentlig sektor. Det er viktig for et bærekraftig velferdssamfunn. Flertallet er glad for at fornyelsen av velferdsforvaltningen ikke bare inkluderer IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten, men også tilpasning av Arbeids- og velferdsetatens systemer til nytt folkeregister, moderniseringer av systemene til Statens pensjonskasse (SPK) og enkelte andre tilpasninger i Arbeids- og velferdsetaten.

Flertallet viser til at regjeringens forslag til budsjett skal sikre økonomisk vekst, flere i arbeid og bærekraftige velferdsordninger. Det er god vekst i økonomien, omstilling innen mange bransjer og muligheter for å bruke de gode tidene aktivt for å få flere inn i jobb. Flertallet mener forslaget til budsjett møter Norges utfordringer på arbeids- og velferdsfeltet på en god måte.

Flertallet viser til at det 20. november 2018 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom regjeringspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og Kristelig Folkeparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Flertallet viser til at i avtalen ble det gjort endringer på kapitler som ligger under komiteens ansvarsområde, Rammeområde 7. Noen av disse endringene krever lovendringer. Flertallet viser til at disse lovendringene er innarbeidet i Prop. 12 L (2018–019) Endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover samt oppfølging av anmodningsvedtak om pleiepengeordningen (samleproposisjon høsten 2018 , jf. Innst. 93 L (2018–2019).

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener arbeid til alle er jobb nummer én. Målet er trygge og faste jobber, vekst i produktiviteten og små forskjeller mellom folk. Fremdeles er over 100 000 arbeidsledige, og flere blir stående utenfor arbeidslivet. Det er alvorlig for den enkelte, for familiene og for samfunnet. Derfor er den viktigste utfordringen i årene fremover å få flere i arbeid og færre på trygd.

Disse medlemmer er bekymret over den langsiktige trenden med fallende sysselsetting og at arbeidsledigheten fortsatt historisk sett ligger på et høyt nivå. Norge skårer ikke lenger blant de fremste i sammenligninger hva gjelder andel sysselsatte, noe som fremkommer i proposisjonen fra regjeringen:

«Sysselsettingen for menn i alderen 25–54 år er lavere enn gjennomsnittet for OECD.»

Etter disse medlemmers syn gir dette særlig to utfordringer; både at mange mennesker ikke får brukt evnene sine i arbeidslivet, og at vi i fremtiden kan få store problemer med å finansiere våre velferdstjenester.

2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslår at rammeområde 7 settes til 452 164 478 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 346 870 000 kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet på rammeområde 7 prioriterer økt innsats for de med dårligst vern i arbeidslivet gjennom å foreslå flere VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid), økt minstepensjon for enslige alderspensjonister og forbedringer i sykepengeregelverket for selvstendig næringsdrivende. Videre har Senterpartiet også i dette budsjettet en tiltakspakke mot den stadig grovere arbeidslivskriminaliteten som brer om seg i norsk arbeidsliv.

2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at et trygt arbeidsliv, og et godt sikkerhetsnett for alle, er nøkkelen til et samfunn med små forskjeller. Å ha jobb gir økonomisk trygghet og mulighet til å ha makt over eget liv. Det er derfor alvorlig både for landet og for innbyggerne at arbeidsløsheten er for høy. God arbeidsmarkedspolitikk handler både om å sikre folk muligheten til økonomisk trygghet når man står uten jobb, og å stimulere til jobbskaping i offentlig og privat sektor for å sikre at folk har en jobb å gå til.

Dette medlem viser til at trygdeoppgjøret omhandler inntekten til alle landets alderspensjonister, landets uføre og en rekke andre grupper. I trygdeoppgjøret gjennomfører denne regjeringen symbolske drøftelser, uten reell forhandlingsrett, med organisasjonene for mange av dem som berøres, slik som Pensjonistforbundet. Frem til og med 2015 ble det lagt frem en egen proposisjon for Stortinget hver vår der nasjonalforsamlingen behandlet pensjonistenes økonomi. Dette medlem mener at tradisjonen med fullgod behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget må gjenopptas, og viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått dette i Stortinget.

2.5 Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun der det er avvik i forhold til Prop. 1 S (2018–2019).

2.6 Programkategori 09.00 Administrasjon

2.6.1 Kap. 600 og 3600 Arbeids- og sosialdepartementet

Det foreslås bevilget 215,613 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 219,567 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2018–2019), og påpeker at midlene til Arbeids- og sosialdepartementet går til en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområder, og at de største driftsutgiftene er knyttet til lønn, husleie, tjenesteavtaler med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og utvalgsutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at for å trygge velferden for fremtiden må offentlig sektor moderniseres og effektiviseres for å levere best mulig kvalitet i tjenestene til innbyggerne. I statsbudsjettet forsterkes arbeidet med innovasjon i offentlig sektor, og tempoet i digitaliseringen av offentlig sektor økes. Dermed får innbyggerne en enklere hverdag og mer velferd ut av hver skattekrone som brukes.

Flertallet viser til avbyråkratiseringsreformen som et viktig tiltak for omstilling av en sektor som ikke får ytre press gjennom konkurranse for å bruke ressurser på en bedre måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at regjeringens såkalte ABE-reform (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform), som i regjeringens budsjettforslag for 2019 er satt til 0,5 prosentpoeng, er et ordinært ostehøvelkutt. Nytale som ABE-reform tilslører altså at regjeringen i mangel av en konkret prioritering på de ulike utgiftspostene går inn på et slikt tiltak som utad presenteres som en gjennomtenkt strategi, noe dette selvsagt ikke er.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man reduserte kap. 600 post 1 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 er foretatt en konkret prioritering av hvilke poster hvor bevilgningen kan reduseres, og hvilke poster hvor bevilgningen bør økes. Det ville vært til regjeringens ære om den til fremtidige budsjettforslag gjeninnfører en slik budsjettpraksis i stedet for å fortsette med den såkalte ABE-reformen. Ostehøvelkutt vitner om svak prioritering og lettvint budsjettarbeid.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man reduserer kap. 600 post 1 med 4,3 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn at bevilgningsreduksjonen gjennomføres ved å kutte i byråkrati.

2.6.2 Kap. 601 og 3601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det foreslås bevilget 272,840 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 266,686 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at Arbeids- og sosialdepartementets egne anskaffelser har som formål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis innen departementets forvaltningsområder på kort og mellomlang sikt.

Komiteen merker seg at flere prosjekter er ferdigstilt i 2017/2018. Dette inkluderer: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (SSB), Samfunnsøkonomisk virkning av varsling (Oslo Economics), Kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Norge (Institutt for samfunnsforskning), Evaluering av grunnstønadsordningen (Proba Samfunnsanalyse/Rambøll Management) og Mobilitetshindringer i pensjonsordningene (Frischsenteret/Actecan), samt at departementet har inngått to langsiktige forskningsavtaler om Kollektive aktører og reguleringer (Fafo) og Pensjon og yrkesaktivitet blant eldre (SSB, ISF, Fafo, Frischsenteret).

Komiteen viser til at det årlig gis finansiering til internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap på departementets fagområde, i regi av blant annet OECD, ILO og EU-kommisjonen, og at nye prosjekter skal igangsettes høsten 2018.

Komiteen merker seg at VAM II er en ny satsing på arbeids- og velferdsforskningen og en videreføring av forskningsinnsatsen til de avsluttede programmene VAM (velferd, arbeidsliv og migrasjon), sykefravær, arbeid og helse samt evaluering av pensjonsreformen (EVAPEN). Det nye programmet skal organiseres som en løpende satsing med 3-årige handlingsplaner, og gi kunnskapsutvikling om hvordan blant annet demografi, globalisering, omstilling i økonomien, migrasjon og teknologiske endringer påvirker arbeidsmarkedet og arbeidslivet, samt velferdsordningenes bærekraft, med mer.

Komiteen merker seg det viktige arbeidet Senter for seniorpolitikk (SSP) gjør, og understreker viktigheten av forskning på eldre arbeidstakeres tilknytning til arbeidslivet. Dette arbeidet er viktig for å oppfylle regjeringens ambisjon om at flere kan stå lenger i aktivt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er en politisk oppgave å bidra til et likestilt arbeidsliv, sammen med partene i arbeidslivet. Regjeringen Stoltenberg II gjennomførte offensive tiltak for økt likestilling i arbeidslivet med konkrete tiltak for heltid, tiltak som er fjernet under nåværende regjering.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til vedtak i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 11 S (2018–2019) fra Sosialistisk Venstreparti om å styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven, jf. Innst. 107 S (2018–2019), sitat:

«Stortinget ber regjeringen utvikle og innføre nytt statlig prosjekt med tiltak for heltidskultur, herunder søkbare midler for konkrete tiltak med dette som mål.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 601 post 50 med 30 mill. kroner for tiltak for heltidskultur.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man reduserte kap. 601 post 21 med 5,5 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn at bevilgningsreduksjonen gjennomføres ved å kutte i byråkrati.

Dette medlem mener det er rom for å redusere bevilgningene til Norges forskningsråd. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man reduserte kap. 601 post 50 med 16,6 mill. kroner.

Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet ikke støtter Norges deltakelse i PROGRESS-aksen i EaSI-programmet, noe som reduserer bevilgningsbehovet med 21 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man reduserte kap. 601 post 70 med 21 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 601 post 50 med 42 mill. kroner. Bevilgningsøkningen skal gå til en tiltakspakke for heltidskultur.

Dette medlem mener det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid og likestilling i arbeidslivet. Den høye andelen deltidsarbeidende kvinner er en stor likestillingsutfordring.

Dette medlem minner om at kvinner, og særlig de med kort utdanning, er overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Denne skjevheten bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller, og begrenser kvinners og menns valgfrihet ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i familieliv og utdanning.

Dette medlem understreker at det er viktig å legge til rette for gradvis arbeidstidsreduksjon med 6-timersdagen med full lønnskompensasjon som mål. Et viktig skritt på veien er å gjennomføre langsiktige forsøk med forkortet arbeidstid.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 601 post 50 med 50 mill. kroner. Bevilgningsøkningen skal gå til langsiktige forsøk med forkortet arbeidstid.

2.7 Programkategori 09.10 Administrasjon av velferds- og arbeidspolitikken

2.7.1 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 423,500 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 631,519 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen i 2019, som i 2018, i sin helhet er foreslått å dekke utgiftene til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. Komiteen merker seg regjeringens opplysninger om at Prosjekt 2 er i god rute og vil bli avsluttet i løpet av 2. kvartal 2019, at Prosjekt 3 (med nye løsninger for sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger mv.) vil starte opp i 2019 og avsluttes i 2020, og at full effekt av besparelsene vil utgjøre 130 mill. kroner fra 2024.

Komiteen merker seg at regjeringen fortsatt viser til tydelig risiko i gjennomføringen av programmet og vil sette inn nødvendige tiltak om nødvendig, for å nå målene med moderniseringsarbeidet. Komiteen viser i den forbindelse til sine merknader i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 15 S (2017–2018), med henvisning til Stortingets behandling av Prop. 67 S (2015–2016) Oppstart av Prosjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten, jf. Innst. 291 S (2015–2016) og Innst. 272 S (2014–2015) til Riksrevisjonens Dokument 1 (2014–2015) om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013. En samlet komité la til grunn at det, med det alvoret som fulgte av Stortingets behandling av Innst. 272 S (2014–2015), ikke skulle være nødvendig med ytterligere detaljert oppfølging av Prosjekt 2 fra Stortingets side, utover en oppdatering om fremdrift og kostnader i de ordinære budsjettene.

2.7.2 Kap. 605 og kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 12 048,320 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 11 852,847 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Likeledes foreslås det 66,670 mill. kroner under kap. 3605 for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019) mot 71,520 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens beskrivelse av de pågående effektiviserings- og omorganiseringstiltakene i Arbeids- og velferdsetaten, med formål å bedre tjenestetilbudet til brukerne og kvaliteten i ytelsesforvaltningen, men som kan føre til en midlertidig svekkelse av måloppnåelse på enkelte områder. Komiteen har merket seg at dette særlig gjelder dagpenger, barnebidrag, enslig forsørger, utland og uføretrygd, at inngangen av nye saker på uføreområdet har økt betydelig, at omfanget av klagesaker er høyt, herunder også en betydelig økning av serviceklager, blant annet på grunn av lang saksbehandlingstid og svartid på telefon. Komiteen merker seg videre at andelen avslag og andelen omgjøringer etter klage er forholdsvis høy på enkelte stønadsområder. Komiteen har også merket seg at bruken av innloggede tjenester øker, men at Nav-kontorene fortsatt skal sørge for god tilgjengelighet for brukere som har behov for det, også for personer uten timeavtale.

Komiteen viser til regjeringens redegjørelse for oppfølging av Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Innst. 49 S (2016–2017), herunder endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, ungdomsinnsatsen, aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, omlegging av styringsprinsipp for arbeidsmarkedstiltakene og økte muligheter for å utføre oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. Komiteen viser også til at Nav-kontorene fra årsskiftet 2017/2018 fikk ansvar for å foreta alle vurderinger av arbeidsevnen til brukere på arbeidsavklaringspenger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg videre at Nav-kontorene siden 2015 er styrket med 490 årsverk, og at mer effektiv saksbehandling i 2017, ifølge regjeringen, har bidratt til å frigjøre 175 mill. kroner, som er gått til å styrke Nav-kontorenes evne til å gi god bistand til brukerne.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at ulike utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen bidrar til bedre tjenester til brukerne, bedre kvalitet og en mer effektiv arbeids- og velferdsforvalting. I 2017 er det realisert 175 mill. kroner i økonomiske gevinster, som bidrar til å styrke Nav-kontorenes evne til å gi brukerne god bistand til å komme i arbeid og styrker Navs mulighet til å gi innbyggerne mer velferd for hver skattekrone som brukes.

Dette flertallet har merket seg at inngangen av nye saker på uføreområdet har økt betydelig, og at omfanget av klagesaker er høyt. Ytelsesforvaltningen har gjennomgått en omorganisering med spesialisering av saksbehandlingen. Spesialiseringen er ment å gi både større fagmiljøer innenfor de ulike ytelsesområdene og mer effektiv drift av disse, slik at det er mulig å flytte mer ressurser fra forvaltning av ytelser til oppfølging av brukere.

Dette flertallet ser at på enkelte stønadsområder er andelen avslag og andelen omgjøringer etter klage på vedtak forholdsvis høy, men at dette ofte kan skyldes mangel på nødvendige opplysninger i søknaden. Over tid er spesialiseringen av ytelsesforvaltningen ment å gi økt kvalitet i saksbehandlingen og bedre dialog knyttet til dokumentasjon fra bruker, som vil kunne bidra til at avslags- og omgjøringsandelene avtar.

Dette flertallet viser avslutningsvis til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018. I forliket bes regjeringen om å vektlegge arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket) i dialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Følgende forslag er vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019):

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegge Arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket).»

2.7.3 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 78,770 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 71,771 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Komiteen merker seg at det frem til 2015 var en sterk økning i saksinngangen til Trygderetten. Saksinngangen i 2016 var lavere enn i 2015, mens den har økt igjen i 2017. Veksten i saksinngang har ført til betydelig vekst i restansene i 2017. Ved utgangen av året var restansene på om lag 2 700 saker, en økning på om lag 33 pst. fra utgangen av 2016.

Komiteen merker seg at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt de siste årene. Ved utgangen av 2017 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i underkant av åtte måneder, en økning på nesten en måned fra utgangen av 2016.

Komiteen viser til at i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 ble Trygderettens bevilgning økt med 2,9 mill. kroner for å dekke utgifter til økt bemanning, samt engangsutgifter til saksbehandlings- og arkivsystem. Som et bidrag til å effektivisere driften arbeider Trygderetten med sikte på å gå over til fullelektronisk saksbehandling i løpet av 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at restansene i løpet av 2017 økte med hele 33 pst. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 15 S (2017–2018) til statsbudsjettet for 2018, der det daværende flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, etterlyste en omtale av hvilke tiltak som er iverksatt for å bedre saksbehandlingskvaliteten i Nav. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers merknader under kap. 605, der det vises til regjeringens påpekning av en forventet svekkelse av måloppnåelsen på områder som dagpenger, barnebidrag, enslig forsørger, utland og uføretrygd. Disse medlemmer viser der også til den betydelige økningen av serviceklager, spesielt på grunn av lang saksbehandlingstid og problemer med å nå gjennom på telefon. Disse medlemmer antar at det er en sammenheng mellom saksbehandlingskvaliteten i Nav og antall klager til Trygderetten. Disse medlemmer viser til at økningen i bevilgningen til Trygderetten i revidert nasjonalbudsjett for 2018 ikke har gitt resultater i form av nedgang i restansene. Disse medlemmer viser til at den såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» også gjelder for Trygderetten, så vel som for Nav. Disse medlemmer vil anta at kombinasjonen av disse kuttene har vært en viktig medvirkende årsak til økningen i restanser og saksbehandlingstid, også i Trygderetten. Disse medlemmer mener det er påfallende at regjeringen ikke gir en nærmere omtale av konsekvensene av egne kutt for brukerne av Nav og personer med saker for Trygderetten, særlig sett i lys av regjeringens påståtte fokus på brukerne i Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet.

2.8 Programkategori 09.20 Tiltak for bedre levekår mv.

2.8.1 Kap. 621 og 3621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 363,435 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 339,550 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.9 Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

2.9.1 Kap. 634 og kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 8 949,990 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 8 998,970 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Likeledes foreslås det 0,2 mill. kroner under kap. 3634 for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019) som er det samme som i saldert budsjett for 2018.

Komiteen understreker at for å legge til rette for at valg av tiltak kan gjøres ut ifra hva som er mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb, styres ikke lenger Arbeids- og velferdsetaten på antall tiltaksplasser, men har frihet til å benytte tiltaksbevilgningen slik de finner det mest hensiktsmessig, blant annet til utsatte grupper. Antall gjennomførte plasser vil derfor kunne avvike fra det beregningstekniske nivået som er utgangspunktet for bevilgningen. For personer med nedsatt arbeidsevne har andelen på tiltak gått noe opp og var 26,8 pst. i 2011 mot 28,6 pst. i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at arbeidsmarkedstiltak skal bidra til høy sysselsetting og lav ledighet, og må tilpasses forholdene i arbeidsmarkedet. Etter oljeprisfallet i 2014 ble innsatsen for arbeidsledige styrket. Det går nå klart bedre i norsk økonomi, etterspørselen etter arbeidskraft øker, og den registrerte ledigheten har falt til det laveste nivået siden begynnelsen av 2009. Dette gir grunnlag for å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2019. Bevilgningen sikrer fortsatt et godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper. Grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet, prioriteres for arbeidsmarkedstiltak i 2019, det vil si ungdom, personer som har stått lenge uten arbeid, og innvandrere fra land utenfor EØS-området. For å kunne tilby flere personer med rusproblemer tiltaksplass, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til denne gruppen.

Flertallet viser til at lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid, derfor tas det sikte på å øke bruken av ordningen. Nav og arbeidsgivere har tidligere oppfattet at ordningen er komplisert. For å gjøre det enklere å iverksette avtaler om lønnstilskudd, innfører regjeringen faste og standardiserte satser i 2019.

Flertallet viser også til styrkingen av ordningen med individuell jobbstøtte som ledd i regjeringens inkluderingsdugnad, som skal bidra til at flere med moderate og alvorlige psykiske helseproblemer kan få integrert helse- og arbeidsrettet bistand med sikte på overgang til arbeid.

Flertallet mener at varig tilrettelagt arbeid er et viktig tilbud til uføretrygdede med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Mange med behov for et slikt tilbud, opplever lang ventetid for å få en plass. Regjeringen følger opp Jeløya-erklæringen og styrker bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 22,5 mill. kroner inkludert personellressurser.

Flertallet viser videre til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018. I forliket styrkes midlene til antallet VTA-plasser med 44,5 mill. kroner i kap. 634 post 77 og 14 mill. kroner over kap. 605 post 1 (administrative kostnader til VTA-plasser). Dette tilsvarer en økning i 500 nye VTA-plasser utover regjeringens budsjettforslag. Den samlede bevilgningen etter budsjettforliket vil derfor tilsvare 700 nye VTA-plasser.

Flertallet viser til at fra 2019 bevilges oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi på egen post i statsbudsjettet, kap. 634 post 1 Driftsutgifter. Dette omfatter utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte. Tidligere har disse tiltakene blitt finansiert ved hjelp av en omdisponeringsfullmakt til Navs driftsbudsjett. Brorparten av arbeidsmarkedstiltakene vil som før finansieres under kap. 634 post 76. Som en følge av dette er reduksjonen under kap. 634 post 76 tilsynelatende 200 mill. kroner større enn den reelle reduksjonen.

Flertallet viser avslutningsvis til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018. I forliket bes regjeringen om å avklare arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangører for å sikre forutsigbarhet for aktørene. En avklaring bør komme i statsbudsjett, for 2020. Følgende forslag er vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019):

«Stortinget ber regjeringen avklare arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangører for å sikre forutsigbarhet for aktørene. En avklaring bør komme i statsbudsjett for 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at gjennomsnittlig gjennomførte tiltaksplasser i 2017 var på 66 800, en nedgang fra 75 000 plasser i 2016. I 1. halvår 2018 ble det gjennomført om lag 63 500 plasser. Tiltaksplassene i 2017 fordelte seg med om lag 20 100 plasser rettet mot ledige og 46 600 plasser til personer med nedsatt arbeidsevne.

2.9.2 Kap. 635 og kap. 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 12 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 19 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Likeledes foreslås det 8 mill. kroner under kap. 3635 for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019) mot 13,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Komiteen viser til at ventelønnsordningen er i ferd med å utfases. Det er personer som fikk utløst retten til ventelønn før 1. mars 2016, som fortsatt mottar ventelønn. Det blir stadig færre som mottar ventelønn, og ved utgangen av 1. halvår 2018 gjaldt det 69 personer.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.10 Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

2.10.1 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 656,2 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 636,186 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Likeledes foreslås det 45,356 mill. kroner under kap. 3640 for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019) mot 44,079 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Komiteen merker seg at Arbeidstilsynet i 2017 gjennomførte om lag 14 000 tilsyn og 1 600 veiledninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Arbeidstilsynet i 2017 gjennomførte om lag 14 000 tilsyn, en nedgang fra mer enn 15 000 tilsyn i 2016. Videre merker disse medlemmer seg at Arbeidstilsynet økte antall selvstendige veiledninger fra mer enn 700 i 2016 til 1 600 i 2017.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg Arbeidstilsynets tilpasning til risikobildet og at de i 2017 av den grunn prioriterte bygg- og anleggsnæringen høyt.

Komiteen merker seg at Arbeidstilsynet i 2017 har hatt oppmerksomhet på forebyggende aktivitet knyttet til lønns- og arbeidsvilkår og sikkerhet for utenlandske arbeidstakere, spesielt i næringer med høy andel utenlandske arbeidstakere og i næringer med allmenngjort lønn.

Komiteen merker seg at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet – som er et problem i deler av arbeidslivet – krever et bredt samarbeid. Arbeidstilsynet samarbeider med politiet, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten og andre myndigheter i arbeidet med å avdekke kriminelle aktører og nettverk. Dette samarbeidet gjennomføres blant annet i de samlokaliserte a-krimsentrene.

Komiteen vil understreke at et godt og effektivt samarbeid mellom etatene er svært viktig for å øke fellesskapets slagkraft mot kriminelle nettverk i norsk arbeidsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser videre til at tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten er at arbeidslivskriminaliteten ikke lenger ser ut til å øke i omfang, men at de kriminelle aktørene er blitt mer tilpasningsdyktige blant annet for å redusere oppdagelsesrisikoen og for å unngå kontroll og sanksjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten er at arbeidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt. De kriminelle aktørene er blitt mer tilpasningsdyktige blant annet for å redusere oppdagelsesrisikoen og for å unngå kontroll og sanksjoner.

Etatene rapporterer at den kriminelle aktiviteten flyttes dit hvor forholdene ligger til rette for det. Det oppdages stadig oftere at aktørene registrerer og rapporterer deler av virksomheten i offentlige registre, og slik fremstår som lovlydige.

Komiteen merker seg at kriminelle aktører og nettverk benytter en rekke ulike metoder i strid med lover og regler for å sikre seg innpass i markedet og økonomisk vinning. Et typisk trekk er at selskaper oppstår og forsvinner i et raskt tempo. Bruk av stråmenn, fiktive roller, profesjonelle medhjelpere og misbruk av offentlige ordninger slik som arbeidsmarkedstiltak og trygdeytelser ser ut til å være utbredt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener kampen mot arbeidskriminalitet er viktig for samfunnet, og er tilfreds med at regjeringen styrker det koordinerte arbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at denne ovennevnte – for det norske samfunnet svært negative – utviklingen må motarbeides kraftfullt fra norske myndigheter. Dette fordrer blant annet økt, felles innsats fra offentlige kontrollmyndigheter som politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Arbeidstilsynets utadrettede aktivitet skal være kunnskaps- og risikobasert. Dette innebærer at Arbeidstilsynets innsats rettes mot utsatte næringer, yrker og virksomheter i de områder der det er størst risiko for arbeidsrelaterte helseskader, useriøsitet og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Selv om antall tilsyn går ned, vil et kunnskapsbasert og risikobasert tilsyn øke trykket mot særlig utsatte bransjer.

Flertallet viser til at tilsyn er et viktig virkemiddel, men at erfaringer viser at dette ikke er tilstrekkelig dersom målet er å forebygge sykdom og skader. Derfor er samarbeid med partene gjennom ulike nærings- og temaaktiviteter også viktige virkemidler for å øke kunnskapen og bevisstheten om temaet, i tillegg til veiledning og kunnskapsformidling.

Flertallet viser til at Arbeidstilsynet har et tett samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt, for å sikre oppdatert og kunnskapsbasert tilstandsvurdering og risikobilde. På bakgrunn av dette risikobildet har Arbeidstilsynet prioritert innsatsen mot næringer med særlig opphopning av enkelte arbeidsmiljøproblemer. Flertallet viser til at Arbeidstilsynet i 2017 har økt fokuset på forebygging gjennom en mer enn dobling av antall veiledninger, med mål om å øke kunnskap og bevissthet rundt arbeidsmiljøproblemer og hvordan man som arbeidsgiver kan forebygge dette.

Flertallet merker seg at arbeidslivskriminalitet fortsatt er en utfordring i deler av arbeidslivet, og at bygg- og anleggsnæringen har vært høyest prioritert i 2018. Flertallet merker seg videre at det i tillegg til innsatsen fra a-krimsentrene skjer et operativt samarbeid en rekke andre steder i landet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg også at Arbeidstilsynet har samarbeidsavtaler med arbeidstilsynene i land som er store eksportører av arbeidskraft til Norge slik som Litauen, Polen og Bulgaria. I 2018 har Arbeidstilsynet inngått ytterligere samarbeidsavtaler med Estland og Romania. Formålene med avtalene er å samarbeide om tiltak på kontroll og informasjons- og veiledningssiden, slik som felles samordnede kontroller for å gjøre det vanskeligere for utenlandske aktører å drive arbeidslivskriminalitet i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det er særlig viktig å videreutvikle samarbeidet i a-krimsentrene. Informasjonsdeling og egnede IKT-løsninger som legger til rette for deling av informasjon og felles tiltak, er sentrale tiltak.

Flertallet viser videre til at det gis økt støtte for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitetssentrene med 20 mill. kroner. Disse midlene skal gå til økt teknologistøtte og øvrig styrking av arbeidslivskriminalitetssentrenes arbeid, ut fra etatenes felles vurdering av hvor innsatsen gir størst effekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at det over mange år har vært et misforhold mellom Arbeidstilsynets oppgaver og de bevilgninger som er gitt. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringens kuttpolitikk, den såkalte ABE-reformen, bidrar til at vi nå ser en nedgang i antall gjennomførte tilsyn. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor bevilgningen til Arbeidstilsynets generelle tilsynsvirksomhet økes med 32 mill. kroner og prosjektet Medbyggerne i Vestfold tildeles 3 mill. kroner over Arbeidstilsynets budsjett. Disse medlemmer viser til at flertallet på Stortinget, mot regjeringspartienes stemmer, har vedtatt å stramme inn på reglene om innleie gjeldende fra 1. januar 2019. Dette krever økte ressurser til tilsyn mot ulovlig innleie, og 5 mill. kroner av satsingen øremerkes dette. Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet bør styrkes betraktelig, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det prioriteres 5 mill. kroner ekstra til Arbeidstilsynet til økt drift i arbeidslivskriminalitetssentrene samt 31 mill. kroner til opprettelsen av nytt a-krimsenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Virke under budsjetthøringen ba om at regelverket for godkjenningsordningen for renholdsbransjen bør strammes opp slik at det ikke lenger skal være tilstrekkelig å ha søkt om godkjenning for å kunne tilby renholdstjenester. Dette er et syn som også støttes av arbeidstakernes organisasjon Norsk arbeidsmandsforbund. Disse medlemmer mener det er viktig at smutthull i loven tettes, og mener saksbehandlingen for søknader nå er så effektiv at det er mulig å stramme til reglene uten at seriøse aktører rammes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre § 17 (1) i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester slik at bare godkjente renholdsvirksomheter lovlig kan tilby renholdstjenester til nærings- og privatmarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 640 post 1 med 70,6 mill. kroner. I sum utgjør Arbeiderpartiets tiltakspakke mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet 116 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 foreslås å styrke arbeidet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet inkludert sosial dumping med om lag 100 mill. kroner fordelt på ulike offentlige etater.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 640 post 1 med 21,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener behovet for et sterkt arbeidstilsyn er svært viktig i dagens arbeidsliv. Til tross for en moderat økning foreslås det igjen kutt i Arbeidstilsynets budsjetter som følge av den såkalte ABE-reformen. De senere årene har tilsynet fått enorme utfordringer som følge av et brutalisert arbeidsliv. Saker om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er særlig krevende. Det er alvorlig at tilsyn knyttet til arbeidsmiljø er redusert til fordel for arbeid med arbeidslivskriminalitet.

Dette medlem minner også om at det innføres nye regler om innleie fra bemanningsselskap som trer i kraft fra 1. januar 2019. Dette vil kreve økte ressurser.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 640 post 1 med 60 mill. kroner. Økningen i bevilgningen skal gå til Arbeidstilsynets arbeid mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping og til å etablere nye a-krimsentre.

Dette medlem viser til høringssvar til komiteen fra Norsk Sykepleierforbund. Forbundet etterspør økt oppmerksomhet og kunnskap om HMS-arbeid i helsesektoren. Et av tiltakene som foreslås, er et oppdrag til Arbeidstilsynet for å se på de faktiske faktorer som fører til helseproblemer for ansatte i helse- og omsorgssektoren, herunder hvordan arbeidet er organisert, hvilke belastninger som kjennetegner yrkene, og hvordan belastningene er ivaretatt i lovgivningen.

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 640 post 1 med 5 mill. kroner. Økningen skal gå til Arbeidstilsynets arbeid med helse- og omsorgsyrker i lys av belastning, arbeidsvilkår og arbeidstid.

2.10.2 Kap. 642 og kap. 3642 Petroleumstilsynet

Det foreslås bevilget 315,6 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 296,973 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Likeledes foreslås det 78,7 mill. kroner under kap. 3642 for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 76,480 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Komiteen viser til at bevilgningen under post 1 dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid mv. Komiteen viser til at regjeringens forslag til styrket oppfølging av petroleumsbransjen og av IKT-sikkerhet finansieres av bransjen selv gjennom økning i avgifter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til regjeringens forslag til bevilgning under kap. 3642, og slutter seg til forslaget.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Petroleumstilsynet stadig må tilpasse seg fortløpende endringer i næringen. Dette innebærer at tilsynet på en aktiv og systematisk måte tar stilling til effektiv virkemiddelbruk, og tar i bruk hele bredden av virkemidler om nødvendig.

Dette flertallet viser videre til at det systematiske arbeidet for å redusere omfanget av arbeidsrelaterte helseskader er viktig for å sikre en fortsatt god og langsiktig utvikling av arbeidsmiljøet i petroleumsnæringen.

Dette flertallet viser til at i en periode med omstilling har Petroleumstilsynet hatt fokus på at medvirkningsordningen benyttes i omstillingsarbeidet og en har lagt vekt på at selskapene, gjennom ledelse og styring av aktiviteter i en krevende situasjon, samtidig jobber for at et høyt HMS-nivå opprettholdes og utvikles.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen styrker Petroleumstilsynets oppfølging knyttet til kunnskapsutvikling og læring, herunder videreutvikling av tilsynsmetoder knyttet til oppfølging av nye driftskonsepter og flerbruksfartøy, samt arbeid med videreutvikling av RNNP og risikokartlegging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å styrke tilsynsarbeidet i petroleumssektoren, og mener at ikke alt bør finansieres av bransjen selv. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 642 post 1 med 15 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner refunderes under kap. 3642 post 3.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 642 post 1 med 0,8 mill. kroner for å styrke Petroleumstilsynet i arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet inkludert sosial dumping.

2.10.3 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Det foreslås bevilget 124,875 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 121,821 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det bør prioriteres å øke forskning på helsefremmende arbeidstidsordninger for å se på hvilke effekter det kan gi på produktivitet, sykefravær og inkludering av utsatte grupper.

2.10.4 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 3,3 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 3,540 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til Stortingets tidligere behandling av sak om erstatning til pionerdykkerne i Prop. 88 S (2013–2014), jf. Innst. 273 S (2013–2014,) der Stortinget endelig fikk avsluttet saken på en verdig og god måte, både gjennom økonomisk kompensasjon og en offisiell anerkjennelse av dykkernes viktige innsats i etableringen av Norge som petroleumsnasjon.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.10.5 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren m.m.

Det foreslås bevilget 23,3 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 22,877 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen merker seg at etter målrettet arbeid med saksavvikling gjennom flere år ble saksbehandlingstiden ytterligere redusert i 2017, fra 4 måneder og 20 dager i 2016 til 4 måneder og 8 dager i 2017.

Komiteen viser ellers til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.10.6 Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

Det foreslås bevilget 2,9 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 2,847 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om Treparts bransjeprogrammer, som er langsiktige satsinger for å fremme mer seriøsitet og bedre arbeidsforhold i utsatte bransjer. Treparts bransjeprogrammer er tidligere startet innen renholdsbransjen, i utelivsbransjen og i transportbransjen. Komiteen merker seg at et bransjeprogram for bilbransjen er startet høsten 2018. Komiteen mener Treparts bransjeprogrammer med deltakelse fra partene i arbeidslivet og myndighetene er et viktig og positivt samarbeidsprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det bør etableres treparts bransjeprogram innen anleggsbransjen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 649 post 21 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 649 post 21 med 0,6 mill. kroner for å utvide ordningen med treparts bransjeprogrammer til eksempelvis anleggsbransjen.

2.11 Programkategori 09.50 Pensjon mv. under Statens pensjonskasse

2.11.1 Kap. 611 Pensjon av statskassen

Det foreslås bevilget 17,5 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 18,4 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning til dette kapittelet og slutter seg til dette forslaget.

2.11.2 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 2 574 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 4 740 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at reduksjonen, sammenlignet med 2017 og 2018, i hovedsak skyldes beregnede sluttoppgjør for 2019.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av Prop. 61 L (2017–2018) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler – levealdersjustering og samordning) jf. Innst. 343 L (2017–2018) og Stortingets enstemmige vedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig presentasjon/gjennomgang av fremtidig levealdersjustering og samordning for personer med tjenestepensjon fra offentlig sektor i forbindelse med fremleggelsen av nødvendige lovendringer som følge av avtalen om ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor.»

Disse medlemmer viser til regjeringens høring av 22. juni 2018, med svarfrist 19. oktober 2018, om forslag om endringer i samordningsloven, forskrifter til samordningsloven og i enkelte andre forskrifter og forventer at Stortingets enstemmige vedtak under behandlingen av Prop. 61 L (2017–2018) er fulgt opp når denne saken kommer til Stortinget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Representantforslag 46 L (2018–2019) fra Senterpartiet om endring av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Dagens lovverk medfører at medlemmer i offentlige tjenestepensjonsordninger, født i årene 1944–1953, og som fortsetter i stillingen eller i en annen jobb i offentlig sektor i en viss periode etter fylte 67 år taper opparbeidet tjenestepensjon. Lovforslaget skal sikre at opptjent tjenestepensjon ikke reduseres når disse fortsetter i stillinger utover fylte 67 år.

2.11.3 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 25 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 26 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.11.4 Kap. 614 og kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 5 929 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 3 428 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Likeledes foreslås det 10 923 mill. kroner under kap. 3614 for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019) mot 13 622 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Forslagene til bevilgning på både kap. 614 og 3614 inkluderer 90-poster som blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Innst. 2 S (2018–2019) fra finanskomiteen.

Komiteen viser til at antall nye lån har falt drastisk etter omleggingen av låneordningen, fra 26 292 i 2013 til 2 755 i 2016. Det vises imidlertid til at antall nye lån økte med 14,1 pst. til 3 143 lån i 2017, og at regjeringen anslår at antall utbetalte lån vil øke til 4 000 i 2019. Komiteen viser til at maksimalt lånebeløp ble økt fra 1,7 til 2 mill. kroner i tariffoppgjøret for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader sammen med Senterpartiet i Innst. 15 S (2017–2018) til statsbudsjettet for 2018, der de tre partiene viste til at nedbyggingen av boliglånsordningen er ett av mange eksempler på regjeringen Solbergs angrep på opparbeidete arbeidstakerrettigheter.

2.11.5 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 963 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 825 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 614 og i Innst. 15 S (2017–2018), der disse medlemmer tar avstand fra at regjeringen Solberg ensidig har fjernet statsansattes muligheter til gunstige boliglån gjennom Statens pensjonskasse, på samme måte som andre opparbeidede arbeidstakerrettigheter systematisk er bygd ned helt siden regjeringen Solberg tiltrådte etter stortingsvalget i 2013.

2.11.6 Kap. 615 og kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Det foreslås bevilget 91 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 85 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Likeledes foreslås det 118 mill. kroner under kap. 3615 for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 122 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Komiteen viser til at utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret for 2019 og er basert på faktiske utbetalinger de siste årene.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning til dette kapittelet og slutter seg til dette forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, peker på at det til tross for et svært omfattende og grundig arbeid over lang tid, ikke har lyktes partene i arbeidslivet å komme til enighet om en løsning som kan avløse gjeldende system om yrkesskadeforsikring på en god og hensiktsmessig måte. Flertallet konstaterer at dagens yrkesskadeordninger, tross visse svakheter, fungerer etter hensikten og formålet med ordningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 15 S (2017–2018) til statsbudsjettet for 2018:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 193 L (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II om ny og oppdatert lov om arbeidsskadeforsikring, som ble trukket av regjeringen Solberg umiddelbart etter tiltredelse, jf. Meld. St. 6 (2013–2014). Begrunnelsen var at regjeringen ville foreta en samlet vurdering av forslagene i proposisjonen sammen med de gjenstående elementene i en ny reform. Flertallet viser i den forbindelse til Dokument nr. 15:910 (2013–2014) med spørsmål fra Arbeiderpartiet til daværende statsråd Robert Eriksson om når Stortinget kunne forvente å få seg forelagt ny sak med forslag til ny ordning for en helhetlig og oppdatert yrkesskadeforsikring. Flertallet viser til at regjeringen Solberg ennå ikke har varslet om eller når en slik sak vil bli presentert for Stortinget. Flertallet er sterkt kritisk til at regjeringen ikke ser yrkesskaddes behov for nye regler som dekker dagens behov. Flertallet viser blant annet til FAFO-rapport 2012:45 Yrkesskade – mest for menn? Om kjønnsforskjeller i tildeling av uførepensjon med yrkesskadefordel.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etter dette har konkludert med at dagens ordning er bra nok. Disse medlemmer støtter ikke denne vurderingen, særlig ikke når det gjelder rettighetene for utenlandske arbeidstakere i Norge, men heller ikke når det gjelder norske arbeidstakere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt Representantforslag 53 S (2018–2019) om forbedringer i regelverket for yrkesskadeerstatning, fremsatt i Stortinget 27. november 2018.

2.11.7 Kap. 616 og kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Det foreslås bevilget 206 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 200 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Likeledes foreslås det 98 mill. kroner under kap. 3616 for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019) mot 118 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning til dette kapittelet og slutter seg til dette forslaget.

2.11.8 Kap. 2470 og kap. 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 104,949 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 22,538 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Likeledes foreslås det 55,645 mill. kroner under kap. 5470 for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 25 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.12 Programkategori 09.60 Kontantytelser

2.12.1 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 218 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 254 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen merker seg at krigspensjon er en invalidepensjon for personer som har mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.12.2 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Det foreslås bevilget 37 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 47 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen registrerer at det forventes at pensjonstrygden går med underskudd på 21 mill. kroner i 2018, men i 2019 forventes det et overskudd på 48 mill. kroner.

Komiteen viser til at et offentlig utvalg i 2014 leverte sin rapport om hvordan pensjonstrygden for sjømenn kan tilpasses prinsippene i pensjonsreformen. Oppfølgingsarbeidet har tatt tid på grunn av behovet for nye beregninger og liknende. I mellomtiden har trygden blitt modernisert og forenklet gjennom et nytt IKT-system.

Komiteen viser til at kunde- og medlemsundersøkelser viser at brukerne er fornøyde.

Komiteen merker seg at det tas sikte på å fremmes et lovforslag som oppfølging av rapporten våren 2019, og imøteser dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev av 23. november 2018 til de aktuelle arbeidslivspartene. Det fremgår der at Sjømannspensjonsutvalget allerede 17. desember 2014 la frem sin utredning, NOU 2014:17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, med forslag til endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn. Forslaget ble sendt på høring 23. januar 2015, høringsfristen var 19. juni 2015. Disse medlemmer viser til at statsråden nå tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget før påske 2019.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.12.3 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 2 490 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 2 200 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at staten gir tilskudd til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Komiteen vil understreke at statens tilskudd etter AFP-tilskottsloven skal utgjøre en tredel av pensjonsutgiftene til AFP-pensjonistene. Staten skal i tillegg dekke utgiftene til kompensasjonstillegget som ytes til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. Komiteen merker seg at statens andel i 2016 utgjorde 45 pst. av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette bryter med forutsetningene for statens bidrag til ordningen. Disse medlemmer viser videre til at staten indirekte også gir økonomisk bidrag til ordningen ved at kompensasjonstillegget er skattefritt og at det er skattefritak for bedriftenes premieinnbetalinger. Disse medlemmer etterlyser en oversikt over disse økonomiske bidragene.

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget for 2019 innebærer 290 mill. kroner i økte utgifter for staten. Statens tilskudd til AFP økte med om lag 277 mill. kroner fra 2017 til 2018. Komiteen vil understreke at økningen disse to årene alene i statens tilskudd til ordningen samlet utgjør godt over 0,5 mrd. kroner.

Komiteen vil vise til at AFP-ordningen opprinnelig var utformet som en tidsavgrenset tilleggspensjonsordning frem til fylte 67 år, og formålet var å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalder i folketrygden. Fra 1. januar 2011 er pensjonen utformet som et livsvarig påslag til alderpensjonen fra folketrygden, og det er en forutsetning at en tar ut alderspensjon helt eller delvis for å kunne ta ut AFP. AFP kan fritt kombineres med arbeidsinntekt.

Komiteen viser til at 67 196 personer mottok AFP i privat sektor ved utgangen av 2017. Komiteen vil understreke at langt flere menn enn kvinner nyter godt av ekstrapensjonsordningen. Gjennomsnittlig pensjon for mottakere av AFP var 66 813 kroner ved utgangen av 2017. Menn hadde i gjennomsnitt om lag 9 500 kroner høyere årlig AFP-pensjon enn kvinner.

Komiteen merker seg at den nye AFP-ordningen i privat sektor fremdeles er under innfasing, og at regjeringen forventer videre høy vekst også i årene som kommer. Denne veksten skyldes nå i stor grad at det er begrenset avgang fra ordningen. Ved utgangen av 2017 var 60 pst. av de som mottar AFP i privat sektor under 67 år. Av mottakerne av ny AFP i alderen 62–66 år kombinerte 56 pst. pensjon med arbeid.

Komiteen merker seg at partene i årets tariffoppgjør ble enige om å igangsette et arbeid for å utrede et grunnlag for forhandlinger om endringer i dagens AFP-ordning. Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet bistår partene i arbeidet med å utrede ulike alternativer til dagens ordning, under forutsetning av at ny AFP-ordning har et bærekraftig finansielt grunnlag over tid, understøtter målene med pensjonsreformen, herunder ved at den gir insentiver til å være i arbeid, og fungerer godt som en del av det samlede pensjonssystemet, jf. statsministerens brev til Riksmegleren 8. april.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener statens samlede økonomiske bidrag til AFP-ordningen bør synliggjøres for Stortinget. Disse medlemmer mener videre det tillegger staten et ansvar i å sikre en viss grad av jevnbyrdighet i form av goder som statens direkte og indirekte bidrag til pensjonsordninger utover folketrygden er mellom arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen hensyntar dette i arbeidet med å bistå partene med å utarbeide ulike alternativer til dagens AFP-ordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til lønnsoppgjøret 2018, der partene ble enige om mål og rammer for en ny, fremtidig avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Disse medlemmer viser til at den nye ordningen ifølge avtalen fortsatt vil være en kvalifiseringsordning, men at AFP-pensjonen den enkelte får, vil henge tettere sammen med hvor mange år de har jobbet i en AFP-bedrift. På den måten vil flere, også yngre arbeidstakere, nyte godt av ordningen, og langt færre vil falle ut. Disse medlemmer viser til at detaljene rundt den nye AFP-ordningen skal utredes sammen med myndighetene og tas inn i et senere tariffoppgjør. Disse medlemmer viser videre til den fremforhandlede pensjonsordningen for ansatte i offentlig sektor, der ny AFP for offentlig ansatte, etter mønster av AFP i privat sektor, er ett av temaene. Det vises til at lovforslagene som følger opp den fremforhandlede løsningen for ny offentlig tjenestepensjon, herunder AFP, er på høring, med frist 9. januar 2019.

2.12.4 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 345 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 330 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at utgiftsanslaget for 2019 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2019. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2019 med 11 mill. kroner.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at supplerende stønad til personer med kort botid i Norge ikke er en folketrygdytelse. Ordningen skal sikre personer som har fylt 67 år, og som har liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden, men uten forsørgingstillegg. Flertallet viser til at ytelsen reduseres eller faller bort dersom mottaker eller ektefelle/partner/samboer/registrert partner har pensjon, inntekt eller formue, som anses rimelig. Flertallet viser til at det også på andre ytelser vurderes og gjøres justeringer der mottaker av ytelse har flere som kan dele forsørgerrollen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine felles merknader i Innst. 15 S (2017–2018), hvor det vises til at formålet med supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, som trådte i kraft 1. januar 2006, var å garantere en minsteinntekt til personer over 67 år som har mindre enn 40 års botid i Norge.

Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for ordningen var todelt, dels å sikre den enkelte en inntekt på linje med minstenivået i folketrygden, dels å avlaste kommunenes sosialhjelpsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2015 gikk imot å frata mottakere av supplerende stønad forsørger- og barnetillegg. Videre gikk de to partiene i 2016 mot å unnta eldre personer som er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatt her, fra ordningen. Disse medlemmer mener at regjeringen Solbergs kutt i denne stønaden er svært kritikkverdig. Kuttet i stønaden rammer for det første en svært sårbar gruppe av innbyggere. For det andre fører kuttet til økte sosialhjelpsutgifter for kommunene, stikk i strid med ordningens intensjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der minsteytelsene i folketrygden foreslås økt med 4 000 kroner per år for enslige. Disse medlemmer viser til at det også omfatter dem med supplerende stønad.

2.13 Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

2.13.1 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 2 905,9 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 3 175,275 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag, og intensjonen bak ordningen er at enslige forsørgere skal bli satt i stand til å forsørge seg selv ved egen inntekt. Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år, frem til barnet fyller åtte år. Det eksisterer mulighet for utvidelse etter gitte kriterier. Ved utgangen av 2017 mottok om lag 12 500 personer overgangsstønad, noe som er en reduksjon på om lag 2 000 personer fra året før.

Komiteen er fornøyd med at stadig flere mottakere er i arbeid, og målet må være at stadig færre vil ha behov for ordningen, og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet også denne gang sikrer prisjustering av en rekke stønader og tilskudd. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 2620 post 73 med 0,3 mill. kroner for å sikre prisjustering av utdanningsstønaden. Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 hvor man økte kap. 2620 post 76 med 0,8 mill. kroner for å sikre prisjustering av bidragsforskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til rapport fra Nav publisert i Arbeid og velferd nr. 3-2018, hvor det fremkommer at innstramminger i overgangsstønaden gjør at alenemødre med små barn i større grad mottar sosialhjelp. Disse medlemmer viser til at funnene er i strid med intensjonene bak ordningen som skal få flere enslige med barn ut i jobb. Disse medlemmer mener ordningen må endres når den ikke fungerer etter hensikten. Disse medlemmer mener ordningen skal sikre aleneforsørgere i en kritisk situasjon og gjøre det mulig for dem å kvalifisere seg til arbeid det er mulig å forsørge en familie på.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til endringer i ordningen med overgangsstønad som gir reell og fullført kompetanseheving som kan benyttes på arbeidsmarkedet.»

2.14 Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

2.14.1 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 42 043,660 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 42 626,400 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at sykepenger bevilges som en overslagsbevilgning og vil dermed justeres etter behovet.

Komiteen merker seg at det på bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år legges til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet tilsvarende 4 pst. for 2018. For 2019 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2018.

Komiteen bemerker at vi fortsatt kun er omtrent halvveis til målet som ble satt i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), om en reduksjon på sykefraværet med 20 pst. sammenlignet med første kvartal 2001, da den første avtalen ble inngått.

Det bør fortsatt være et prioritert mål fremover å redusere sykefraværet. Fravær fra arbeid er ikke bra for den enkelte arbeidstaker, virksomheten eller samfunnet. Det ligger plikter på arbeidsgiver, Nav og den ansatte selv for oppfølging og aktivitet. Hensikten er en reduksjon i sykefraværet som er til gavn for alle parter.

Komiteen viser til at nye regler for pleiepenger i forbindelse med syke barn trådte i kraft 1. oktober 2017, og at pleiepenger fra 1. februar 2018 ytes uten hensyn til aldersgrensen på 18 år ved omsorg for en person med utviklingshemning med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av livstruende eller annen alvorlig sykdom.

Komiteen bemerker at det vil ta tid før budsjetteffektene av tiltakene inntreffer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018. Forliket reduserer Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv. i kap. 2650 post 73 med 25 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Under kap. 2650 bevilges det derfor 42 018,660 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tilsvarende forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2019, der kap. 2650 post 73 reduseres med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man reduserer kap. 2650 post 70 med 5,7 mill. kroner ved å samordne nedre grense med sykepenger med frikortgrensen.

Dette medlem vil understreke viktigheten av en god sykelønnsordning for både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.

Dette medlem viser til at Senterpartiet bedrer sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende ved å øke dekningsgraden, etter 16 karensdager, fra 75 til 80 pst. fra 1. juli 2019.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 2650 post 71 med 28,7 mill. kroner.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 2650 post 73 med 0,6 mill. kroner for å sikre prisjustering av tilretteleggingstiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortingets flertall fattet flere anmodningsvedtak om pleiepengeordningen høsten 2017. Disse vedtakene er kun delvis fulgt opp.

Disse medlemmer mener oppfølgingen av vedtakene i Prop. 12 L (2018–2019) Endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover samt oppfølging av anmodningsvedtak om pleiepengeordningen (samleproposisjon høsten 2018) er svært mangelfulle. Disse medlemmer mener regjeringen har gjort for lite for å følge opp vedtakene i tråd med stortingsflertallets klare vilje.

Disse medlemmer viser til vedtak nr. 1, 11. oktober 2017 i forbindelse med trontaledebatten:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver.»

Disse medlemmer viser til at vedtaket ikke er fulgt opp i Prop. 12 L (2018–2019) da regjeringen går inn for å utrede ordningen frem til 2022.

Disse medlemmer viser videre til vedtak nr. 166, 11. desember 2017 ved behandling av Representantforslag 17 LS (2017–2018) om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen, jf. Innst. 60 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 fremme en egen sak for Stortinget om å utvide pleiepengeordningen, med rett til 100 pst. kompensasjon av tidligere inntekt, slik at pleiepenger også kan ytes etter 1 300 stønadsdager til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og at ordningen dermed blir en tidsubegrenset ytelse for foreldre med varig syke barn.»

Disse medlemmer viser til at innføringen av tidskvoten har medført økt usikkerhet for foreldre med alvorlig syke barn, derfor ba Stortingets flertall regjeringen allerede desember 2017 om å oppheve tidskvoten på 1 300 dager. Dette er ikke fulgt opp. Disse medlemmer mener også det er betimelig å minne om at mottakerne av pleiepenger er en allerede svært sårbar gruppe gitt deres vanskelige livssituasjon med alvorlig syke barn.

Disse medlemmer viser til at det i 2017 ble innført regler om gradering av pleiepenger tilsvarende tiden barnet er i en tilsynsordning. I perioden etter denne innføringen har erfaringer vist at familier med svært syke barn har blitt rammet svært hardt av dette, uten hensyn til om det faktisk er mulig for foreldrene å jobbe på grunn av hensyn til forhold ved barnets tilstand.

Disse medlemmer viser til at graderingsreglene i pleiepengeordningen ble endret 2017. Det er positivt at det nå kan graderes ned til 20 pst. Men for et fåtall mottakere oppleves det som svært brutalt at regelverket ikke tar hensyn til at det er helt umulig for noen foreldre å dra på jobb, med bakgrunn i barnets medisinske tilstand, på tross av at barnet er under tilsyn. Unntaksreglene for gradering av pleiepengene må fungere slik at de ikke avkorter de som likevel ikke har mulighet til å arbeide. Hvis ikke resulterer graderingen i en økonomisk uholdbar situasjon for familier som allerede er i en svært vanskelig situasjon.

Disse medlemmer viser til sine forslag til lovendringer for å styrke pleiepengeordningen som er fremmet i forbindelse med behandlingen av Prop. 12 L (2018–2019).

2.14.2 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 32 324,6 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 35 494,260 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen merker seg at den nedgangen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger som har vært de senere årene, har fortsatt også i år. Antallet mottakere var om lag 147 400 i 2016 og 144 200 i 2017, noe som tilsvarer en reduksjon på 2,1 pst.

Komiteen viser til at det er et mål at flest mulig får delta i det ordinære arbeidslivet. Arbeidsavklaringspenger bør derfor i størst mulig grad gi muligheten for at den enkelte enten kan gå tilbake til ordinær jobb, eller for å avklare restarbeidsevne og hvordan denne best kan brukes. Det er viktig at arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke blir et «venterom» på veien til uføretrygd. Aktiv dialog med Nav, helsevesen og andre er viktige virkemiddel for at tiden med arbeidsavklaringspenger skal kunne benyttes konstruktivt for den enkelte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at regjeringspartienes kutt i tiden man kan motta arbeidsavklaringspenger, vil medføre at mennesker som kunne kommet tilbake i arbeid skyves ut i uførhet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 med kraftige tiltak for å bringe mennesker fra trygd til arbeid, herunder midler til økt arbeidsrettet oppfølging av mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 2651 post 71 med 0,4 mill. kroner for å sikre prisjustering av tilleggsstønad.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, må få en god og tett oppfølging der det er behov. Dette medlem viser til at ansatte i Nav følger opp svært mange mennesker samtidig, og at oppfølgingen derfor blir mangelfull og sporadisk.

2.14.3 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 93 077 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 86 456 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at antall uføre økte med 2,4 pst., fra 2016–2017. Ved utgangen av 2017 mottok 325 900 personer uføretrygd, 7 600 personer flere enn i 2016.

Samtidig er andelen som kombinerer arbeid med trygd, redusert. Komiteen viser i den forbindelse til Riksrevisjonens rapport for 2017 om uførereformen (Dokument 1 (2018–2019)), som er til behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til det store antallet uføre. Andelen har avtatt eller vært uendret i perioden 2003–2013, men økte deretter igjen frem til 2017. I 2017 var andelen uføretrygdede 9,6 pst., mot 10,4 pst. i 2003.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at mange mottakere av ordningen tidsbegrenset uførestønad, som ble innført i 2004 og avviklet i 2010, senere har fått uføretrygd, og at det har bidratt betydelig til veksten i antall uføre i årene etter 2010. Sannsynligheten for at man blir ufør, har imidlertid ikke økt sammenlignet med situasjonen før ordningen ble innført.

Det er likevel forskjeller mellom aldersgrupper. Dette flertallet viser til at tilgangsratene blant de eldste (over 50 år) har vist en nedadgående trend i lengre tid. Bedret helsetilstand blant de eldre, samt muligheten til å kombinere alderspensjon og arbeid fra 62 år, er mulige forklaringer på det. Dette flertallet mener det er bekymringsfullt at tilgangsratene blant personer under 50 år har økt. Særlig gjelder dette aldersgruppen 18–30 år, som det bør søkes å finne svar på.

Dette flertallet er derfor tilfreds med at Arbeids- og sosialdepartementet høsten 2017 lyste ut et forskningsprosjekt som skal se på årsaker til økt tilstrømming til uføretrygd blant nettopp unge. Oslo Economics er tildelt oppdraget, og rapporten fra prosjektet skal leveres i juni 2019.

Dette flertallet viser til at nær 80 pst. av nye uføre kommer fra AAP (arbeidsavklaringspenger). Veksten i antall uføre må derfor ses i sammenheng med nedgangen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger. Antallet AAP-mottakere ble redusert med 3 161 personer i 2017.

Økningen i antall uføre henger også sammen med at antallet som går ut av uføreordningen og over på alderpensjon, er blitt redusert de siste årene.

Dette flertallet viser til at regjeringen i januar i år satte ned en ekspertgruppe som skal utrede tiltak for å øke sysselsettingen. I mandatet er ekspertgruppen bedt om å vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som har nedsatt funksjonsevne eller nedsatt produktivitet.

Dette flertallet mener det vil være avgjørende at vi lykkes med å få flere til å stå i arbeid og stå i arbeid lenger, for å sikre bærekraften i velferdsordningene. Et økende antall alderspensjonister, en stor andel av befolkningen på ulike helserelaterte ytelser og mange som blir stående utenfor arbeidsmarkedet av andre årsaker, skaper grunn til bekymring. Det skaper en stadig større økonomisk byrde på de som står igjen i arbeid. Dette flertallet mener derfor det er vesentlig å sikre en innretning på ytelser og tjenestetilbud som styrker arbeidslinjen fremover.

Dette flertallet viser videre til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018, der taket på barnetillegg for uføre økes fra 95 til 99 pst. av tidligere inntekt, med virkning fra 2020 som vil styrke økonomien til uføre med forsørgeransvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak nr. 322 av 15. desember 2017 om en gjennomgang av utilsiktede virkninger av uførereformen, der det fremgår at 122 800 uføre (48 pst. av alle det er beregnet utslag for), har fått en nedgang i inntekt etter skatt. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Solberg foreslår å gjøre skjermingsordningen innen statlig bostøtte permanent. På den annen side er overgangsordningen for uføre med gjeld ikke foreslått videreført. Disse medlemmer viser også til at det ikke foreligger oversikt over mulige økte egenandeler for ulike tjenester, som følge av økt brutto inntekt etter uførereformen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag til en aktivitets- og jobbreform under generelle merknader ovenfor.

Disse medlemmer viser til at antallet og andelen uføre fortsetter å øke. Det gjelder også andelen uføre under 30 år. I 2017 var økningen i tilgangen av nye uføre på 7,7 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016), jf. Innst. 15 S (2015–2016), om at regjeringen allerede i budsjettforslaget for 2015 foreslo omfattende kutt i barnetillegget for uføre. Gjennom budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti ble kuttet satt til et tak på 95 pst. av tidligere inntekt. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet for 2015, der disse partier gikk imot disse kuttene i det behovsprøvde barnetillegget, for å finansiere tilsvarende kutt i skattebidragene til fellesskapet fra dem som har mest fra før.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket i Stortinget mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti, der deler av det tidligere kuttet i barnestønaden nå reverseres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 2655 post 70 med 41 mill. kroner. Bevilgningsøkningen skal gjenopprette barnetillegget for uføre.

2.15 Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

2.15.1 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 10 131,365 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 10 207,930 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har visse ekstrautgifter, eller som trenger særskilt tilsyn og pleie.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at ordningene under dette kapittelet er ment til å dekke behov som ellers friske mennesker ikke har. Det er altså merkostnaden den enkelte har, som disse postene skal være med på å dekke.

Flertallet registrerer at det i budsjettet er en oppfølging av gjennomgangen av grunnstønadsordningen (Proba samfunnsanalyse, Rapport 2017–012), og at regjeringen på denne bakgrunn foreslår endring i grunnstønaden til personer som har ekstrautgifter til fordyret kosthold knyttet til diett. Flertallet merker seg også at det foreslås forbedrede ordninger for personer som har ekstrautgifter til slitasje på klær, sengetøy mv.

Flertallet registrerer at disse endringene har skapt stort engasjement blant de som berøres, og det har kommet flere synspunkter frem, blant annet på beregningsmåten for hva ekstrakostnadene er.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det er gjort et grundig forarbeid av både Proba og Sifo i forkant av de foreslåtte endringene.

2.16 Programkategori 29.70 Alderdom

2.16.1 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 232 098 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 223 060 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser videre til budsjettforliket inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018, som innebærer en økning i minstepensjon for enslige alderspensjonister fra 1. september 2019. Forliket innebærer en økning på 71 mill. kroner, til 232 169 mill. kroner for 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 og forslaget om 4 000 kroner ekstra til enslige med minsteytelser, jf. kap. 2670 post 73, som er foreslått økt med 222,6 mill. kroner. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti, der det foreslås en økning av alderspensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner per år. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår et høyere beløp fordi Arbeiderpartiets forslag omfatter alle med minsteytelser fra folketrygden, ikke bare alderspensjonister, samt at Arbeiderpartiets forslag tar høyde for virkning fra et tidligere tidspunkt i 2019 enn det som er lagt inn i budsjettforliket. Disse medlemmer viser for øvrig til Meld. St. 5 (2018–2019) Regulering av pensjoner i 2018 og pensjonisters inntektsforhold, som Stortinget har til behandling parallelt med budsjett 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine tidligere forslag om at trygdebudsjettet bør sendes Stortinget til behandling, senest fremmet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2018–2019) Regulering av pensjoner i 2018 og pensjonisters inntektsforhold, jf. Innst. 95 S (2018–2019).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet også i dette budsjettet prioriterer å øke minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister. 1. september 2019 vil enslige alderspensjonister få økt den årlige pensjonen med 4 000 kroner, etter at nye satsinger fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2018–2019) omfattet 29,3 mill. kroner i økt minstepensjon for enslige alderspensjonister.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 2670 post 73 med 71 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at trygdeoppgjøret omhandler inntekten til alle landets alderspensjonister, landets uføre og en rekke andre grupper. I trygdeoppgjøret gjennomfører denne regjeringen symbolske drøftelser, uten reell forhandlingsrett med organisasjonene for mange av dem som berøres. Frem til og med 2015 ble det lagt frem en egen proposisjon for Stortinget hver vår der pensjonistenes økonomi ble behandlet.

2.17 Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

2.17.1 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 1 985,3 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 2 016,2 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget

2.17.2 Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Det foreslås bevilget 196 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 190,110 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at satsen for den behovsprøvde gravferdsstønaden økes fra maksimalt 23 337 kroner til maksimalt 23 990 kroner fra 1. januar 2019.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.18 Programkategori 29.90 Diverse inntekter

2.18.1 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 2 416,650 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 2 117,127 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgninger under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

2.19 Programkategori 33.30 Arbeidsliv

2.19.1 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 10 307 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 13 348 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at dagpengeordningens hovedformål er inntektssikring i en begrenset periode ved bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt, og er utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, gjennom blant annet aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Dette gjør dagpengeordningen både til en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet og til et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til trygghet ved omstilling og økt overgang til arbeid.

Komiteen viser til at i dag legges inntekt det siste eller de tre siste avsluttede kalenderår til grunn i vurderingen av minsteinntektskrav og beregningsgrunnlag for å få dagpenger. Dette er begrunnet i at det er dette man har hatt tilgjengelige opplysninger om til nå. Men når kravet til minsteinntekt og beregningsgrunnlag vurderes ut fra inntekt siste eller siste tre avsluttede kalenderår, kan det gi urimelige utslag for de som har hatt inntekt i inneværende år som ikke telles med.

Forsikringshensyn tilsier at inngangsvilkårene og beregningsreglene i dagpengeordningen bør knyttes til det mest aktuelle inntektstapet, og ikke til et inntektstap som ligger langt tilbake i tid. Regjeringens forslag innebærer å flytte opptjeningsperioden for minsteinntekt og beregningsgrunnlag nærmere søknadstidspunktet. Fra 1. juli 2019 skal inntekten de siste 12 eller 36 månedene forut for søknadstidspunktet legges til grunn. Med disse endringene vil dagpengene gi bedre inntektssikring for personer som nylig har blitt arbeidsledige.

Komiteen merker seg at endringen der inntekt over 6 G ikke skal regnes med i dagpengegrunnlaget i hvert enkelt av de tre årene før søknadstidspunktet, i stedet for en gjennomsnittsberegning av inntekt slik som i dag, bidrar til å harmonisere dagpengegrunnlaget med 6 G-begrensningen som gjelder for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uføretrygd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at arbeidsmarkedstiltak skal bidra til høy sysselsetting og lav ledighet, og må tilpasses forholdene i arbeidsmarkedet. Etter oljeprisfallet i 2014, ble innsatsen for arbeidsledige styrket. Det går nå klart bedre i norsk økonomi, etterspørselen etter arbeidskraft øker, og den registrerte ledigheten har falt til det laveste nivået siden begynnelsen av 2009. Dette gir grunnlag for å redusere tiltaksomfanget, men fortsatt sikre et godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper. Grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet, prioriteres for arbeidsmarkedstiltak i 2019, det vil si ungdom, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS-området.

Flertallet viser til at lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid, derfor tas det sikte på å øke bruken av ordningen. Nav og arbeidsgivere har tidligere oppfattet at ordningen er komplisert. For å gjøre det enklere å iverksette avtaler om lønnstilskudd, innfører regjeringen faste og standardiserte satser i 2019.

Flertallet viser også til styrkingen av ordningen med individuell jobbstøtte, som skal bidra til at flere med moderate og alvorlige psykiske helseproblemer kan få integrert helse- og arbeidsrettet bistand med sikte på overgang til arbeid.

Flertallet mener at varig tilrettelagt arbeid er et viktig tilbud til uføretrygdede med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Mange med behov for et slikt tilbud opplever lang ventetid for å få en plass. For å kunne tilby flere personer med rusproblemer tiltaksplass, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til denne gruppen. Samtidig følger regjeringen opp Jeløya-erklæringen og styrker varig tilrettelagt arbeid (VTA) med om lag 200 plasser. Etter budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti ble midlene til VTA-plasser styrket med 58,5 mill. kroner, som tilsvarer 500 nye VTA-plasser. Totalt blir dette midler tilsvarende 700 nye VTA-plasser.

Flertallet viser til at bevilgningen til tiltak for arbeidssøkere vil fra og med 2019 deles på to poster. Brorparten av arbeidsmarkedstiltakene vil som før finansieres under kap. 634 post 76. Imidlertid vil oppfølgingstjenester i Navs egen regi bli finansiert under kap. 634 post 1 Driftsutgifter. Dette omfatter utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte. Tidligere har disse tiltakene blitt finansiert ved hjelp av en omdisponeringsfullmakt til Navs driftsbudsjett. Som en følge av dette er reduksjonen under kap. 634 post 76 tilsynelatende 200 mill. kroner større enn den reelle reduksjonen.

Flertallet merker seg reduksjonen i maksimal periode for å motta dagpenger under permittering, fra 49 til 26 uker. Maksimal periode med fritak fra lønnsplikt er som hovedregel begrenset til 26 uker. Perioden ble utvidet trinnvis i 2015 og 2016 til 49 uker, på bakgrunn av oljeprisfallet i 2014. Flertallet mener ordningen er viktig for å gi bedriftene mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft i perioder med innskrenkninger eller tilbakegang. Samtidig er det viktig å beholde permitteringsregelverket som et viktig motkonjunkturtiltak i arbeidsmarkedspolitikken. Det går bra med norsk økonomi, og antallet permitterte faller. Flertallet mener regjeringens endringer er godt tilpasset dagens situasjon på arbeidsmarkedet og slutter seg til forslaget.

Flertallet viser avslutningsvis til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018, hvor antallet dager med lønnsplikt under permittering for arbeidsgiver økes fra 10 til 15 dager. Dette gir reduserte utgifter på 54 mill. kroner. Under kap. 2541 post 70 bevilges det derfor 10 253 mill. kroner etter forliket, sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at dagens permitteringsordning med rett til å benytte permitteringer opp til 49 uker opprettholdes. Disse medlemmer går også imot angrep på permitteringsordningen gjennom økt lønnsplikt for arbeidsgivere som gjennomføres i budsjettforliket. Det er fortsatt mange bedrifter som har behov for å kunne benytte permitteringer for å kunne holde på verdifull arbeidskraft i påvente av nye oppdrag. Oljenedturen er ikke over for alle. Disse medlemmer viser også til at det er satt ned et partssammensatt utvalg for å utrede permitteringsinstituttets fremtid. Det vil da være meningsløst å endre ordningen mens dette arbeidet pågår.

Disse medlemmer ønsker også å opprettholde dagens bergningsgrunnlag for dagpenger.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak om å kunne kombinere dagpenger og studier. Det er etter disse medlemmers syn nok et eksempel på regjeringens svake forståelse av viktigheten av å justere regelverket, slik at tiltak for kompetanseheving kan benyttes i større grad.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternativ statsbudsjett for 2019, der kap. 2541 post 70 økes med 103 mill. kroner til disse formål.

Disse medlemmer ønsker å justere regelverket for dagpenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene slik at arbeidsledige under 30 år med påbegynt videregående opplæring skal få muligheten til å fullføre mens de mottar dagpenger.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å kutte antall uker fra 49 til 26 med fritak fra lønnsplikt under permittering, samt at arbeidsgiverperiode II faller bort.

Dette medlem viser til at det fortsatt er behov for utvidet antall uker med lønnsfritak. Det vises til LOs høringssvar, hvor det vises til at det er særlig uheldig at kuttet er foreslått uten å konferere partene og før den partssammensatte arbeidsgruppen som skal vurdere permitteringsordningen, sluttfører sitt arbeid.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 2541 post 70 med 80 mill. kroner. Bevilgningsøkningen skal opprettholde 49 uker med fritak fra lønnsplikt under permittering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i budsjettet for 2018 etter pålegg fra Stortinget foreslo en midlertidig ordning for å sikre at fosterforeldre på dagpenger og arbeidsavklaringspenger ikke skulle tape på å være fosterforeldre. Disse medlemmer viser til at Stortinget i mai 2017 gjorde et enstemmig og helt tydelig vedtak om at ingen trygdede, heller ikke uføre, etterlatte eller enslige forsørgere, skulle tape på å være fosterforeldre. Disse medlemmer viser til forholdet mellom storting og regjering og etterlyser nok en gang regjeringens oppfølging av Stortingets enstemmige vedtak i denne saken.

2.19.2 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 26,8 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 23,8 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

2.19.3 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 890 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 795 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.19.4 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Det foreslås bevilget 230 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 200 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.20 Kapitler under andre departement

2.20.1 Kap. 872 Nedsatt funksjonsevne

Det foreslås bevilget 275,712 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 268,015 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner, fritidstiltak til personer med nedsatt funksjonsevne, handlingsplanen for universell utforming (2015–2019) og til tiltak for å bedre levekår og livskvalitet til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, og Kristelig Folkeparti av 20. november 2018, der kap. 872 styrkes med 10,2 mill. kroner, til 285,912 mill. kroner for 2019. Dette inkluderer 1 mill. kroner i økte utgifter til tilskuddsordningen Tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne, 5 mill. kroner i økte utgifter til tilskuddsordningen Tilskuddsordning fritidstiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne og 4,2 mill. kroner i økte utgifter som enkeltstående tilskudd til organisasjonen HELT MED AS for å sikre arbeid for utviklingshemmede.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der kap. 872 økes med 10,2 mill. kroner, tilsvarende budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti.

Disse medlemmer viser til at HELT MED har gode resultater når det gjelder integrering av utviklingshemmede i ordinært arbeidsliv, og støtter forslaget i budsjettforliket om støtte til prosjektet.

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 med økt bruk av lønnstilskudd – 2 000 flere lønnstilskuddsplasser enn det regjeringen legger opp til. I tillegg foreslås 150 mill. kroner til samhandling mellom Nav og andre etater og 35 mill. kroner til jobbspesialister i Nav som jobber spesifikt med personer med spesielle utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser i den forbindelse til at 85 000 personer med nedsatt funksjonsevne ønsker arbeid, men opplever seg utestengt. Disse medlemmer viser dessuten til ordningen med støtte til tilrettelegging på arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilbakemelding fra brukerne viser at praksis vedrørende ordningen bør endres. I dag fungerer ordningen slik at Nav først utsteder en garanti for dekking av kostnader til tilrettelegging når det foreligger en arbeidskontrakt. Saksbehandlingstiden er i tillegg for lang, slik at tilrettelegging ikke er gjennomført før vedkommende skal begynne i arbeid. Disse medlemmer mener at ordningen bør effektiviseres, slik at skriftlig garanti foreligger samtidig som en person med nedsatt funksjonsevne er ferdig avklart til arbeid og kan forevises ved eventuelt jobbintervju. Det vil etter disse medlemmers mening også kunne bidra til å senke terskelen for ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav endrer praksis når det gjelder tilretteleggingsgaranti på arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne, slik at skriftlig tilretteleggingsgaranti foreligger seinest ved endt avklaring til arbeid.»

Disse medlemmer viser blant annet til oppslag i VG tirsdag 27. november 2018, der forbundsleder i Norges Handikapforbund opplyser at flere titalls tusen personer hvert år tvinges til å oppsøke fastlege for ny dokumentasjon på tidligere dokumenterte, varige funksjonsnedsettelser. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 605 om at Nav av hensyn til både brukerne og til en mer effektiv ressursbruk bør gjennomgå og søke å forenkle sine dokumentasjonskrav overfor brukerne.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med helsepass i form av en livslang attest til personer med livslang funksjonsnedsettelse.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om at for å oppnå et reelt inkluderende samfunn må også personer med utviklingshemning få mulighet til å jobbe i ordinært arbeidsliv.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 872 post 72 med 5 mill. kroner. Bevilgningsøkningen skal gå til arbeidsinkluderingstiltaket HELT MED som drives av Stiftelsen SOR.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor tiltaksplasser prioriteres høyt. Det settes av 350 mill. kroner til en reell ungdomsgaranti for ungdom og unge. Denne garantien inneholder 2 000 tiltaksplasser. I tillegg prioriterer Sosialistisk Venstreparti 1 000 flere tiltaksplasser utover ungdomsgarantien.

Mennesker utenfor arbeidslivet mangler ikke alltid bare en jobb å gå til. For mange er det behov for oppfølging, tilrettelegging og arbeidstrening for å komme inn i arbeidslivet. Et kutt i antall tiltaksplasser vil gå sterkere ut over dem som trenger bistand og oppfølging, enn personer som er ordinært arbeidsledige og har relativt lett for å komme seg i jobb igjen når konjunkturene går opp. Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der det settes av mer enn 500 flere VTA-plasser enn i regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, som i motsetning til andre brukerorganisasjoner ikke mottar tilskudd over kap. 872 post 70 Funksjonshemmedes organisasjoner, for sitt interesse- og likemannsarbeid for demente og deres pårørende. Begrunnelsen er at de ikke fyller det ene av kriteriene for slik støtte, at personer med nedsatt funksjonsevne eller deres pårørende skal ha flertall i styrende organer. Disse medlemmer viser til den spesielle situasjonen Nasjonalforeningen for folkehelsen er i, ved at de skal ivareta en hundreårig tradisjon som humanitær organisasjon, samtidig som de for noen tiår siden tok opp i seg det tidligere Demensforbundet. Disse medlemmer er kjent med at det allerede finnes en unntaksbestemmelse som gjør at organisasjoner som ikke oppfyller alle kriteriene, likevel kan få tilskudd.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonalforeningen for folkehelsen kan få tilskudd over statsbudsjettets kap. 872 post 70, på linje med andre bruker- og pårørendeorganisasjoner, for sitt interesse- og likemannsarbeid for demente.»

2.20.2 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 85 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), som er det samme som i saldert statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.