2.10.1 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet
Det foreslås bevilget
656,2 mill. kroner for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mot 636,186
mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2018.
Likeledes foreslås
det 45,356 mill. kroner under kap. 3640 for 2019, jf. Prop. 1 S
(2018–2019) mot 44,079 mill. kroner i saldert budsjett for 2018.
Komiteen merker
seg at Arbeidstilsynet i 2017 gjennomførte om lag 14 000 tilsyn
og 1 600 veiledninger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at Arbeidstilsynet i 2017 gjennomførte om lag 14 000 tilsyn,
en nedgang fra mer enn 15 000 tilsyn i 2016. Videre merker disse medlemmer seg
at Arbeidstilsynet økte antall selvstendige veiledninger fra mer
enn 700 i 2016 til 1 600 i 2017.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg Arbeidstilsynets tilpasning til risikobildet og at de
i 2017 av den grunn prioriterte bygg- og anleggsnæringen høyt.
Komiteen merker
seg at Arbeidstilsynet i 2017 har hatt oppmerksomhet på forebyggende
aktivitet knyttet til lønns- og arbeidsvilkår og sikkerhet for utenlandske
arbeidstakere, spesielt i næringer med høy andel utenlandske arbeidstakere
og i næringer med allmenngjort lønn.
Komiteen merker seg at innsatsen
mot arbeidslivskriminalitet – som er et problem i deler av arbeidslivet
– krever et bredt samarbeid. Arbeidstilsynet samarbeider med politiet,
Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten og andre myndigheter
i arbeidet med å avdekke kriminelle aktører og nettverk. Dette samarbeidet
gjennomføres blant annet i de samlokaliserte a-krimsentrene.
Komiteen vil understreke
at et godt og effektivt samarbeid mellom etatene er svært viktig
for å øke fellesskapets slagkraft mot kriminelle nettverk i norsk
arbeidsliv.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser videre
til at tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten,
politiet og Skatteetaten er at arbeidslivskriminaliteten ikke lenger
ser ut til å øke i omfang, men at de kriminelle aktørene er blitt
mer tilpasningsdyktige blant annet for å redusere oppdagelsesrisikoen
og for å unngå kontroll og sanksjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
videre til at tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet, Arbeids- og
velferdsetaten, politiet og Skatteetaten er at arbeidslivskriminaliteten
er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt. De kriminelle aktørene
er blitt mer tilpasningsdyktige blant annet for å redusere oppdagelsesrisikoen
og for å unngå kontroll og sanksjoner.
Etatene rapporterer
at den kriminelle aktiviteten flyttes dit hvor forholdene ligger
til rette for det. Det oppdages stadig oftere at aktørene registrerer
og rapporterer deler av virksomheten i offentlige registre, og slik
fremstår som lovlydige.
Komiteen merker
seg at kriminelle aktører og nettverk benytter en rekke ulike metoder
i strid med lover og regler for å sikre seg innpass i markedet og
økonomisk vinning. Et typisk trekk er at selskaper oppstår og forsvinner
i et raskt tempo. Bruk av stråmenn, fiktive roller, profesjonelle
medhjelpere og misbruk av offentlige ordninger slik som arbeidsmarkedstiltak
og trygdeytelser ser ut til å være utbredt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener kampen
mot arbeidskriminalitet er viktig for samfunnet, og er tilfreds
med at regjeringen styrker det koordinerte arbeidet mellom politiet,
Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten ytterligere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at denne ovennevnte – for det norske samfunnet svært
negative – utviklingen må motarbeides kraftfullt fra norske myndigheter.
Dette fordrer blant annet økt, felles innsats fra offentlige kontrollmyndigheter
som politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at Arbeidstilsynets utadrettede aktivitet skal være kunnskaps- og
risikobasert. Dette innebærer at Arbeidstilsynets innsats rettes
mot utsatte næringer, yrker og virksomheter i de områder der det
er størst risiko for arbeidsrelaterte helseskader, useriøsitet og
alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Selv om antall tilsyn går ned,
vil et kunnskapsbasert og risikobasert tilsyn øke trykket mot særlig
utsatte bransjer.
Flertallet viser til at tilsyn
er et viktig virkemiddel, men at erfaringer viser at dette ikke
er tilstrekkelig dersom målet er å forebygge sykdom og skader. Derfor er
samarbeid med partene gjennom ulike nærings- og temaaktiviteter
også viktige virkemidler for å øke kunnskapen og bevisstheten om
temaet, i tillegg til veiledning og kunnskapsformidling.
Flertallet viser til at Arbeidstilsynet
har et tett samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt, for å sikre oppdatert
og kunnskapsbasert tilstandsvurdering og risikobilde. På bakgrunn
av dette risikobildet har Arbeidstilsynet prioritert innsatsen mot
næringer med særlig opphopning av enkelte arbeidsmiljøproblemer. Flertallet viser
til at Arbeidstilsynet i 2017 har økt fokuset på forebygging gjennom
en mer enn dobling av antall veiledninger, med mål om å øke kunnskap
og bevissthet rundt arbeidsmiljøproblemer og hvordan man som arbeidsgiver
kan forebygge dette.
Flertallet merker seg at
arbeidslivskriminalitet fortsatt er en utfordring i deler av arbeidslivet,
og at bygg- og anleggsnæringen har vært høyest prioritert i 2018. Flertallet merker
seg videre at det i tillegg til innsatsen fra a-krimsentrene skjer
et operativt samarbeid en rekke andre steder i landet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg også at Arbeidstilsynet har samarbeidsavtaler med arbeidstilsynene
i land som er store eksportører av arbeidskraft til Norge slik som
Litauen, Polen og Bulgaria. I 2018 har Arbeidstilsynet inngått ytterligere
samarbeidsavtaler med Estland og Romania. Formålene med avtalene
er å samarbeide om tiltak på kontroll og informasjons- og veiledningssiden,
slik som felles samordnede kontroller for å gjøre det vanskeligere
for utenlandske aktører å drive arbeidslivskriminalitet i Norge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at det er særlig viktig å videreutvikle samarbeidet i a-krimsentrene.
Informasjonsdeling og egnede IKT-løsninger som legger til rette
for deling av informasjon og felles tiltak, er sentrale tiltak.
Flertallet viser videre til
at det gis økt støtte for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitetssentrene med
20 mill. kroner. Disse midlene skal gå til økt teknologistøtte og
øvrig styrking av arbeidslivskriminalitetssentrenes arbeid, ut fra
etatenes felles vurdering av hvor innsatsen gir størst effekt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil påpeke at det over mange år har vært
et misforhold mellom Arbeidstilsynets oppgaver og de bevilgninger
som er gitt. Disse
medlemmer er svært kritiske til at regjeringens kuttpolitikk,
den såkalte ABE-reformen, bidrar til at vi nå ser en nedgang i antall
gjennomførte tilsyn. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2019, hvor bevilgningen til Arbeidstilsynets generelle tilsynsvirksomhet
økes med 32 mill. kroner og prosjektet Medbyggerne i Vestfold tildeles
3 mill. kroner over Arbeidstilsynets budsjett. Disse medlemmer viser til
at flertallet på Stortinget, mot regjeringspartienes stemmer, har
vedtatt å stramme inn på reglene om innleie gjeldende fra 1. januar
2019. Dette krever økte ressurser til tilsyn mot ulovlig innleie,
og 5 mill. kroner av satsingen øremerkes dette. Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
bør styrkes betraktelig, og disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det prioriteres
5 mill. kroner ekstra til Arbeidstilsynet til økt drift i arbeidslivskriminalitetssentrene
samt 31 mill. kroner til opprettelsen av nytt a-krimsenter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Virke under budsjetthøringen ba om at regelverket for godkjenningsordningen
for renholdsbransjen bør strammes opp slik at det ikke lenger skal
være tilstrekkelig å ha søkt om godkjenning for å kunne tilby renholdstjenester.
Dette er et syn som også støttes av arbeidstakernes organisasjon
Norsk arbeidsmandsforbund. Disse medlemmer mener det
er viktig at smutthull i loven tettes, og mener saksbehandlingen
for søknader nå er så effektiv at det er mulig å stramme til reglene
uten at seriøse aktører rammes.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre § 17 (1) i forskrift om offentlig godkjenning
av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester slik at
bare godkjente renholdsvirksomheter lovlig kan tilby renholdstjenester
til nærings- og privatmarkedet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 640 post 1 med 70,6 mill.
kroner. I sum utgjør Arbeiderpartiets tiltakspakke mot sosial dumping
og arbeidslivskriminalitet 116 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative
statsbudsjett for 2019 foreslås å styrke arbeidet for å bekjempe
arbeidslivskriminalitet inkludert sosial dumping med om lag 100
mill. kroner fordelt på ulike offentlige etater.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte kap. 640 post
1 med 21,8 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener behovet for et sterkt
arbeidstilsyn er svært viktig i dagens arbeidsliv. Til tross for
en moderat økning foreslås det igjen kutt i Arbeidstilsynets budsjetter
som følge av den såkalte ABE-reformen. De senere årene har tilsynet
fått enorme utfordringer som følge av et brutalisert arbeidsliv.
Saker om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er særlig krevende.
Det er alvorlig at tilsyn knyttet til arbeidsmiljø er redusert til
fordel for arbeid med arbeidslivskriminalitet.
Dette medlem minner også
om at det innføres nye regler om innleie fra bemanningsselskap som
trer i kraft fra 1. januar 2019. Dette vil kreve økte ressurser.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor man økte
kap. 640 post 1 med 60 mill. kroner. Økningen i bevilgningen skal
gå til Arbeidstilsynets arbeid mot arbeidslivskriminalitet og sosial
dumping og til å etablere nye a-krimsentre.
Dette medlem viser til høringssvar
til komiteen fra Norsk Sykepleierforbund. Forbundet etterspør økt oppmerksomhet
og kunnskap om HMS-arbeid i helsesektoren. Et av tiltakene som foreslås,
er et oppdrag til Arbeidstilsynet for å se på de faktiske faktorer
som fører til helseproblemer for ansatte i helse- og omsorgssektoren,
herunder hvordan arbeidet er organisert, hvilke belastninger som
kjennetegner yrkene, og hvordan belastningene er ivaretatt i lovgivningen.
Dette medlem viser også til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor
man økte kap. 640 post 1 med 5 mill. kroner. Økningen skal gå til Arbeidstilsynets
arbeid med helse- og omsorgsyrker i lys av belastning, arbeidsvilkår
og arbeidstid.