18.1 Merknad og forslag fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der trygdeavgiften reduseres fra 8,2 til 8 pst. for bl.a. lønnstakere, mens den reduseres fra 11,4 til 11 pst. for bl.a. næringsdrivende. Disse medlemmer påpeker at dette representerer en betydelig skattelettelse for folk flest.

Disse medlemmer fremmer for øvrig følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en ordning som sikrer at norske kommuner kan få rimeligere lån gjennom at staten garanterer for gjelden, innen statsbudsjettet for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte fremme forslag til forbedringer.»

«Stortinget ber regjeringen innføre den lenge varslede SMB-rabatten i kapitaldekningskravene for å styrke finansieringen av SMB-bedrifter.»

18.2 Petroleumsskattesystemet

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egen hovedmerknad i denne innstillingen for omtale av egne forslag til endringer i petroleumsskattesystemet.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at dagens petroleumsskattesystem, med blant annet friinntekt og leterefusjonsordning, gjør at staten tar en forholdsvis høy del av risiko ved investeringer i petroleumssektoren. I en tid hvor utsiktene til framtidige inntekter for staten er usikre, bør det utredes hvorvidt dagens skattesystem gir for høye incentiver til investeringer i sektoren.

Disse medlemmer viser til at vi i lys av klimaendringene trenger en rettferdig omstilling av norsk økonomi, og at industripolitikken må være en sentral del av klimapolitikken. Et skattesystem som favoriserer investeringer i petroleumssektoren vil både øke framtidige klimagassutslipp, og gjøre det vanskeligere å bygge opp nye grønne eksportnæringer. En ny investeringstopp på sokkelen kan også føre til press på fastlandsindustrien via styrket kronekurs og endret bytteforhold med utlandet. Dagens skattesystem forsterker en todeling av norsk økonomi, gjør oss sårbare for nye nedturer. Disse medlemmer viser spesielt til den særegne leterefusjonsordningen, som siden 2005 har gjort at selskaper som leter etter olje på norsk sokkel får refundert 78 pst. av sine letekostnader dersom de ikke er i skatteposisjon. Ordningen ble innført for å sikre likebehandling av selskaper i og utenfor skatteposisjon, øke leteaktiviteten og konkurransen på norsk sokkel. Fra 2005 til 2016 ble det gjennom denne ordningen utbetalt 110,6 mrd. kroner til selskaper som ikke har overskudd eller inntekt, og dermed ikke skatter til Norge.

Disse medlemmer mener det er bakvendt politikk med en leterefusjonsordning som subsidierer letevirksomhet i en tid hvor vi allerede har funnet mer petroleumsressurser enn det som kan utvinnes dersom man skal hindre to graders global oppvarming. Disse medlemmer viser til at mandatet for klimarisikoutvalget, nedsatt 6. oktober 2017, eksplisitt utelukker petroleumsskattesystemet fra deres utredning om klimarisiko for norsk økonomi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede dagens petroleumsskattesystem, inkludert leterefusjonsordningen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»