Sammendrag

Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk forbruk av varer og tjenester. Det beregnes merverdiavgift ved innenlandsk omsetning, innførsel og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Merverdiavgiften er fiskalt begrunnet og anslås å gi inntekter på om lag 294 mrd. kroner i 2018.

Merverdiavgiften vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Nærmere regler om registreringsplikt, beregning og betaling av avgift mv. er fastsatt i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift og forskrift 15. desember 2009 nr. 1540 til merverdiavgiftsloven.

Enkelte varer og tjenester er unntatt fra merverdiavgiftsloven, det vil si at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, og at det ikke gis rett til fradrag for merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten. En del varer og tjenester er fritatt for merverdiavgift, såkalt nullsats. Dette innebærer at det ikke skal beregnes utgående avgift ved omsetningen, men at den avgiftspliktige har fradragsrett for merverdiavgift på varer og tjenester som anskaffes til bruk i virksomheten. Dette gjelder for eksempel trykte bøker, aviser og tidsskrift.

Merverdiavgift ved internasjonal handel bygger på destinasjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at det er det land hvor forbruket skjer som har beskatningsmyndigheten, det vil si at det beregnes merverdiavgift ved innførsel, men ikke ved eksport.

Merverdiavgiften beregnes i alle omsetningsledd. Registrerte virksomheters rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester som er til bruk i virksomheten, medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene. Unntatte virksomheter og privatpersoner har ikke fradragsrett. Merverdiavgiften blir dermed en skatt på forbruk i vid forstand.

Merverdiavgiften skal være mest mulig nøytral og gi minst mulig vridninger i økonomien, samtidig som staten sikres stabile inntekter. De administrative kostnadene knyttet til innkreving og innbetaling bør være lavest mulig både for Skatteetaten og de næringsdrivende. Dette tilsier at antall fritak og særordninger begrenses.

I budsjettet for 2019 foreslås det ingen regelendringer på merverdiavgiftsområdet. Regjeringen tar sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker fra 1. juli 2019, se omtale i kapittel 36 i proposisjonen.

Den generelle merverdiavgiftssatsen er 25 pst. Det er en redusert sats på 15 pst. for næringsmidler og en lav sats på 12 pst. for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement.

Det vises til forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2019.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å avvikle ordningen med nøytral moms i helseforetakene i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i merverdiavgiftsloven som sikrer at helsepersonell må inkludere merverdiavgift hvis de utfører alternativ behandling.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der de vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, fordi den bidrar til privatisering og fragmentering av sentrale sykehustjenester. Disse medlemmer vil også fjerne momsfritaket på alternativ behandling, og ha en gjennomgang av registerets medlemsorganisasjoner, for å se om noen burde fortsette å ha fritak for merverdiavgift.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der momssatsen på bl.a. reiseliv, kollektivtransport og kultur mv. reduseres fra 12 til 10 pst. (lav sats).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser at merverdiavgiften lav sats ble økt fra 10 til 12 pst. etter forslag fra regjeringen i statsbudsjettet for 2018. Dette kom kort tid etter at satsen ble økt fra 8 pst. i 2016. Dette medlem peker på at dette betyr økt merverdiavgift på blant annet kollektivtransport og kulturtilbud og reiseliv, og viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å sette denne satsen til 2017-nivået på 10 pst.

Dette medlem viser til at nøytral merverdiavgift i helseforetakene bidrar til å presse fram privatisering av sentrale sykehustjenester. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle ordningen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at den lave merverdiavgiftssatsen har økt fra 8 til 12 pst. under regjeringen Solberg. Dette medlem støtter ikke disse økte prisene på en rekke tjenestebaserte næringer, inkludert kollektivtransport. Dette medlem foreslår å redusere den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 til 10 pst.

Dette medlem mener forbruket av råvarer må reduseres – og i stedet øke insentivene for reparasjoner og gjenbruk. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett og foreslår å fjerne merverdiavgiften på reparasjoner av klær, sko, husholdnings- og fritidsvarer og elektronikk.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne moms på økologisk mat og frukt og grønt for å stimulere til et sunnere kosthold og fremme av produksjon og konsum av økologisk mat.

Dette medlem mener global kjøttproduksjon er en av de store truslene mot økosystemet vårt. Storfekjøtt alene krever mer fulldyrket jordbruksareal enn det samlede forbruket av korn, frukt, grønnsaker og andre planteprodukter. I en verden med økende befolkning vil vi være nødt til å spise mindre rødt kjøtt både av hensyn til økosystemet, klimaet og vår egen helse. Dette medlem viser til at kjøtt har et stort klimaavtrykk. Målt per kilo krever animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og melk i snitt fire ganger større jordbruksarealer enn plantabasert mat. Helseeffektene av å redusere forbruket av rødt kjøtt antas også å være positive. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås å øke merverdiavgiften for kjøtt fra 15 pst. til 20 pst.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås å redusere kollektivprisene med 20 pst. Som et ledd i dette foreslås det å fjerne merverdiavgiften for kollektivreiser.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett og foreslår innføring av generell momssats for brus og godteri.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den lave mva.-satsen gjelder for bl.a. kollektivtransport, kino og museer, og at den har blitt økt fra 8 pst. til 12 pst. under regjeringen Solberg. Dette medlem viser til at merverdiavgift er en flat avgift som ikke fungerer progressivt, i og med at avgiften vil utgjøre en relativt større del av inntektene for folk med lave inntekter. Den lave satsen er i tillegg knyttet til aktiviteter som kan sies å være miljøvennlige, opplevelser og kollektivtransport. Dette medlem mener at å øke den lave mva.-satsen både er dårlig fordelingspolitikk og dårlig miljøpolitikk, og viser derfor til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å redusere satsen til 10 pst.

Dette medlem viser til at levetiden på varer som tekstiler, møbler, husholdningsvarer og elektronikk er svært kort, og at det ofte lønner seg å kjøpe nytt istedenfor å reparere de varene man har. I møte med miljø- og klimaproblemer er det viktig å redusere unødvendig forbruk, og for mange typer varer vil det være mer miljøvennlig å reparere enn å kjøpe nytt. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett som inneholder forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk. Dette medlem mener et slikt avgiftsfritak vil legge til rette for økt bruk av reparasjoner, og samtidig begrense forbruksveksten.