Enighet om anmodningsforslag og merknader

• 1. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at minst 90 pst. av innbyggerne i hvert politidistrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste passkontor, slik at servicetilbudet overfor publikum blir opprettholdt på en best mulig måte. Det kan gjøres unntak ved endelig beslutning knyttet til struktur og antall utstedelsessteder for pass der kvalitet og volum ikke tilfredsstiller internasjonale krav. Det må være et høyere antall utstedelsessteder enn i Politidirektoratet sitt forslag.

• 2. Stortinget ber regjeringen foreta en samlet gjennomgang av forutsetningene som er blitt lagt til grunn for den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger, og presentere resultatene for Stortinget på en egnet måte før en eventuell endring blir foretatt.

• 3. Stortinget ber regjeringen utrede en reduksjon av særavgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at avgiften differensieres ut fra sukkerinnhold, med utgangspunkt i modellene fra Storbritannia, Irland og Finland.

• 4. Stortinget ber regjeringen bedre finanseringen av bemanningsnormen i barnehagene gjennom et øremerket tilskudd for 2018 og de to kommende budsjettårene på 100 mill. kroner. De øremerkede midlene fordeles med 60 mill. kroner til en overgangsordning for de private barnehagene som ligger i kommuner som hadde over 6,0 barn per voksen i kommunens egne barnehager per desember 2017. Overgangsordningen skal gjelde fra innføringstidspunktet 1. august 2018 og ut 2020 og må ta særlig hensyn til å bidra til en bærekraftig økonomi i små private barnehager. De resterende 40 mill. kroner fordeles til kommunene etter tilsvarende kriterier som de private.

• 5. Stortinget ber regjeringen utrede nødvendige endringer i reglene om at en andel av kursreguleringsfondet kan holdes tilbake ved flytting av kommunale pensjonsordninger, slik at kommunene kan velge den pensjonsløsningen de ønsker.

• 6. Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO2-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO2.

• 7. Stortinget ber regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om kapasitetsbehov på ulike soningsformer etter åpning av økt bruk av elektronisk soning. Arendal fengsel, Kleivgrend avdeling legges ikke ned før en slik orientering er gitt.

• 8. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med utleier ved Osterøy fengsel om mulig forlengelse av leieavtalen basert på dagens leiebetingelser frem til KVU for Vestlandet er vurdert.

• 9. Stortinget ber regjeringen legge Dokument 8:123 S (2016–2017), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.

Oppfølging av landmaktforliket

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018), hvor et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enige om den videre utviklingen av hær og heimevern.

Flertallet viser til at Stortinget samtidig utsatte enkelte beslutninger i påvente av at regjeringen skulle komme tilbake med nærmere svar på anmodningsvedtakene 80–88 (2017–2018) av 5. desember 2017. Flertallet merker seg at regjeringen har gitt sine svar og anbefalinger på disse vedtakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Flertallet ber derfor regjeringen foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn for landmaktforliket og skissere hvordan disse kan gjennomføres innenfor den fastsatte rammen for langtidsplanen for forsvarssektoren, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet viser videre til økningen regjeringen legger opp til i revidert nasjonalbudsjett 2018 når det gjelder Heimevernet, på til sammen 36 mill. kroner. 11 mill. kroner er knyttet til økningen i områdestrukturen og til gjennomføring av kurs, trening og øving for å heve kompetansen hos befal og soldater. 25 mill. kroner er knyttet til anskaffelser av moderne bekledning og utrustning, som inkluderer moderne våpen til den enkelte soldat samt materiell til vakthold og sikring av objekter i kystsonen. Flertallet støtter en slik styrking av Heimevernet.

Lærernorm

Flertallet viser til budsjettavtalen om statsbudsjettet 2018, hvor det er enighet om innføring av en lærernorm som har som mål at det fra høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.–10. klasse, og fra høsten 2019 1 lærer per 15 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5.–10. klasse.

Flertallet viser til revidert nasjonalbudsjett 2018, hvor kommunenes kostnader med å innfri krav til lærertetthet som gjelder fra 1. august 2018, kompenseres fullt ut og kommunene beholder det eksisterende, øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4.trinn ut 2018.

Flertallet viser videre til at beregningene for kompensasjonen legger til grunn at eksisterende årsverk kan flyttes mellom hovedtrinn, men ikke kan flyttes mellom skoler i den enkelte kommune, at det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn videreføres som i 2018 og inngår i kompensasjonen til kommunesektoren, og at ingen kommuner skal tape på innføring av normen i 2018. Flertallet viser til at enigheten ligger fast.

Flertallet viser videre til at beregningene for kompensasjonen legger til grunn at eksisterende årsverk ikke kan flyttes mellom skoler i en kommune i 2018. Flertallet er enig om at prinsippene som ligger til grunn for finansiering av lærernormen i RNB 2018, skal videreføres i statsbudsjettet for 2019.

Maskinskatt

Flertallet viser til enigheten om å fjerne «maskinskatten» fra 1. januar 2019 og at det skal innføres en kompensasjonsordning for kommunene.

Solid oppgang i norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi. Veksten er solid, stadig flere får jobb, og arbeidsledigheten har falt mer enn anslått i fjor høst. Konjunkturnedgangen som preget norsk økonomi etter oljeprisfallet i 2014, ligger bak oss. I møte med oljeprisfallet brukte regjeringen finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet og lette nødvendige omstillinger. Sammen med lave renter, en markert svekkelse av kronen og ansvarlige lønnsoppgjør har det gitt oppgangen styrke. Norske bedrifters konkurranseevne er blitt betydelig bedret de siste årene. Stemningsindikatorer vitner om økt optimisme i næringslivet.

I arbeidsmarkedet har det gått bedre enn ventet. Ledigheten går ned over hele landet, og sysselsettingen øker markert etter svak utvikling i 2015 og 2016. Sysselsettingsandelen tok seg opp i 1. kvartal etter å ha holdt seg stabil gjennom fjoråret.

Bedringen i arbeidsmarkedet er ventet å fortsette. BNP for Fastlands-Norge anslås å vokse med 2,5 pst. i år og 2,6 pst. neste år, som er høyere enn den langsiktige trenden. Kapasitetsutnyttelsen vil dermed øke og komme nær et normalt nivå.

Veksten i norsk økonomi understøttes av bedre tider ute, med markerte oppjusteringer av vekstanslagene siden i fjor høst. Det er særlig god vekst i USA, men oppjusteringen er størst for euroområdet. Hos våre viktigste handelspartnere er den anslåtte veksten for i år godt over gjennomsnittet for de siste ti årene.

Oljeprisen har også steget kraftig siden i fjor høst, drevet av høyere økonomisk vekst, geopolitisk uro og forlengelse av produksjonskuttene i OPEC. Prisene for fremtidige leveranser tyder på en viss nedgang i oljeprisen i løpet av i år og neste år, men prisforventningene er likevel markert høyere enn i nasjonalbudsjettet. Det bidrar til høyere oljeinvesteringer.

Høyere vekst ute og høyere oljepris bidrar sammen med bedret konkurranseevne for norske bedrifter til oppgang i eksport og investeringer. Eksporten tok seg opp i fjor, og veksten er ventet å fortsette fremover. Spørreundersøkelser viser at bedrifter over hele landet planlegger å øke investeringene.

Et strammere arbeidsmarked vil trolig føre til noe høyere lønnsvekst fremover både internasjonalt og i Norge. Hvor sterkt kostnadspresset blir her hjemme, vil blant annet avhenge av tilgangen på arbeidskraft fra personer utenfor arbeidsstyrken, men også av omfanget av arbeidsinnvandring. Lønnsveksten anslås å ta seg opp fra 2,3 pst. i 2017 til 2,8 pst. i år.

Større kjøpekraft og et mer optimistisk syn på fremtiden ventes å gi økt vekst i husholdningenes konsum fremover, selv om høyere konsumprisvekst kan bremse oppgangen noe. Samtidig vil boliginvesteringene trolig gå litt ned, blant annet som følge av lavere befolkningsvekst og at boligprisene falt gjennom fjoråret etter kraftig oppgang i 2016. Nivået på boliginvesteringene vil likevel holde seg høyt. De siste månedene har boligprisene steget igjen. Oppgangen har vært særlig markert i Oslo.

Høy gjeldsbelastning i husholdningene innebærer en viss usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover og kan medføre at husholdningene vil stramme inn på forbruket ved høyere rente eller dersom boligprisene skulle falle markert.

Ute kan usikkerhet om britisk uttreden av EU og den amerikanske administrasjonens handelspolitikk trekke ned veksten fremover. Hvis tendensen til økt proteksjonisme skulle føre til vesentlig høyere handelshindre, kan norsk økonomi bli stilt overfor betydelige utfordringer. Som en liten, åpen økonomi er Norge særlig avhengig av åpne og velfungerende internasjonale markeder. På den annen side kan tiltakende vekst hos våre handelspartnere og høyere oljepris bidra til at etterspørselen etter norske varer og tjenester øker mer, og at oppgangen i investeringene blir høyere enn lagt til grunn i denne meldingen.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Jeløya-plattformen understreker at bruken av oljeinntekter skal tilpasses situasjonen i økonomien i tråd med handlingsregelen. Etter hvert som arbeidsledigheten går ned og kapasitetsutnyttelsen i økonomien nærmer seg et normalt nivå, avtar behovet for drahjelp fra den økonomiske politikken.

Skulle en for sterk vekst i pengebruken over statsbudsjettet føre til at pengepolitikken strammes til tidligere enn det som ellers ville vært tilfellet, øker risikoen for at kronen styrker seg. Det vil kunne bremse tilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå og flytte arbeidskraft fra konkurranseutsatt til skjermet sektor. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor. Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten om noen år krever at vi lykkes med omstillingen av norsk økonomi.

Budsjettet for 2018 svarer på utfordringene på kort og lang sikt:

I lys av bedrede utsikter for norsk økonomi la regjeringen i fjor høst opp til en normalisering av finanspolitikken i 2018, etter flere år med økt bruk av oljeinntekter etter oljeprisfallet. Den økonomiske utviklingen har siden da vært god. Anslagene for den økonomiske veksten har truffet godt, og arbeidsmarkedet har bedret seg raskere enn ventet. Regjeringen har derfor funnet det riktig å videreføre den nøytrale innretningen av finanspolitikken som det ble lagt opp til i statsbudsjettet sist høst.

Budsjettets virkning på samlet etterspørsel i økonomien kan måles ved endringen i bruken av oljeinntekter fra ett år til det neste. Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2018 innebærer en bruk av oljeinntekter på 225,5 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Anslaget er satt ned med 5,6 mrd. kroner siden i høst, i hovedsak som følge av lavere utgifter i folketrygden og økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten har en eierandel. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er satt ned også for 2017, og den reelle økningen i bruk av oljeinntekter er om lag uendret fra nasjonalbudsjettet, på i overkant av 6 mrd. 2018-kroner. Den finanspolitiske impulsen anslås dermed fortsatt til under 0,1 pst. av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Det innebærer at finanspolitikken virker nøytralt på økonomien i 2018.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås nå å utgjøre 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Det er lavere enn anslaget fra i høst på 2,9 pst., noe som må ses i sammenheng med en markert kursoppgang i verdens finansmarkeder og dermed i fondets eiendeler mot slutten av fjoråret. Forventet realavkastning av fondet ble i Perspektivmeldingen 2017 anslått til 3 pst.

Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,7 pst., som er under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Samlet innebærer budsjettet for 2018 at flere år med aktiv bruk av statsbudsjettet for å løfte norsk økonomi gjennom en krevende periode avløses av en nøytral finanspolitikk. Den økonomiske politikken har i denne perioden bidratt til å holde sysselsettingen og inntektene oppe i de næringer og regioner som ble hardest truffet av tilbakeslaget, i tråd med intensjonen i handlingsregelen.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljeinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. En aktiv finanspolitikk og en bærekraftig bruk av statens oljeinntekter har lagt til rette for at den positive utviklingen i norsk næringsliv kan fortsette. I budsjettet for 2018 fortsetter regjeringen gjennomføringen av skattereformen i tråd med enigheten i Stortinget. Endringene i skattesystemet som ble vedtatt i fjor høst, fremmer investeringer i norsk næringsliv, legger grunnlaget for økt sysselsetting og gir bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget. Budsjettet for 2018 innebærer også at satsingen på helse, samferdsel, utdanning og kommunale tjenester fortsetter. Det styrker Norges vekstevne på sikt samtidig som regjeringen prioriterer de velferdsordningene folk er avhengige av. Budsjettet innebærer også en fortsatt innsats for å bedre tryggheten og beredskapen, blant annet gjennom investeringer i infrastruktur for politiet og Forsvaret.

På enkelte områder har regjeringen funnet det riktig å styrke innsatsen i revidert budsjett. For å bidra til økt kapasitet i helse- og omsorgssektoren foreslår regjeringen at det kan gis tilsagn om tilskudd til 700 flere heldøgns omsorgsplasser. Skredfaren på Svalbard gjør det nødvendig å bygge flere boliger i områder som ikke er skredutsatt. For å kunne komme i gang med byggingen i 2018 foreslår regjeringen midler til både boligbygging og infrastrukturtiltak på Svalbard. Ordningen med kompensasjon for merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg er mye brukt, og volumet av søknader overstiger rammen som er bevilget. For å stimulere til fortsatt satsing på idrettsanlegg legger regjeringen til rette for at alle godkjente søknader kan innvilges i 2018. Regjeringen legger også til rette for et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene og finansnæringen for å oppnå at informasjon til det offentlige kun skal leveres én gang. Satsingen skal også bidra til helhetlige sluttbrukertjenester og verdiskaping for næringsliv, privatpersoner og offentlig sektor.

Strammere offentlige budsjetter fremover

Store avsetninger til Statens pensjonsfond utland og god avkastning i fondet har gjort det mulig å øke bruken av oljeinntekter markert i årene etter at handlingsregelen ble innført. I 2018 anslås bruken å tilsvare 7,6 pst. av BNP for Fastlands-Norge, mot 1,4 pst. i 2001. Nå går vi inn i en ny fase, med mindre rom for økning i bruken av oljeinntekter.

Lavere petroleumsinntekter gir mindre tilførsel av nye midler til fondet enn før, og anslaget på forventet realavkastning ble i fjor nedjustert fra 4 til 3 pst.

Da handlingsregelen ble innført, var det ventet at nye tilførsler av kapital til fondet en dag ville avta, og at inntektene fra investeringene i pensjonsfondet ville bli viktigere. Fondets størrelse gjør at usikkerhet om markedsverdien av fondets investeringer nå betyr mye for statens inntekter. En fleksibel praktisering av handlingsregelen, tilpasset situasjonen i norsk økonomi, vil også fremover være nødvendig for å unngå at svingninger i verdien av fondet blir en kilde til ustabilitet. Retningslinjene for bruk av oljeinntekter er fleksible nettopp for at finanspolitikken skal kunne støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi. Konsekvensene for oljepengebruken av store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle underskuddet skal jevnes ut over flere år – og det gjelder ved svingninger både opp og ned.

Samtidig som rommet for økt bruk av oljeinntekter blir mindre fremover, vil aldring av befolkningen etter hvert gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Pensjonsreformen bidrar riktignok nå til at disse utgiftene øker mindre enn de ellers ville ha gjort fordi flere står lenger i arbeid. Pensjonsavtalen for offentlig ansatte er i denne sammenheng et viktig skritt i riktig retning. Likevel gir de store årskullene fra etterkrigstiden en kraftig økning i antall pensjonister, og dermed øker også de samlede pensjonsutgiftene som andel av verdiskapingen. Dersom vi i årene fremover skal kunne videreføre og bedre vår velferdsmodell med gode fellesfinansierte løsninger, må finansieringen styrkes og utgiftsveksten i ordningene dempes. I perspektivmeldingen pekte regjeringen på to hovedstrategier for å trygge velferdssamfunnet. Vi må øke arbeidsinnsatsen og få mer effektiv offentlig ressursbruk.

Høy arbeidsinnsats er viktig både for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. I Norge deltar mange i arbeidslivet, men den gjennomsnittlige arbeidstiden per sysselsatt er nesten lavest i Europa. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i de fleste andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere tiltak for å øke sysselsettingen, og vil iverksette en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.

Høy produktivitet er også et viktig grunnlag for høy verdiskaping. Regjeringen baserer sin økonomiske politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Regjeringen følger opp Produktivitetskommisjonen, som leverte sine anbefalinger i 2015 og 2016.

Bærekraftige offentlige finanser krever at vi får mer ut av fellesskapets ressurser, og da er det nødvendig med fortsatte reformer i offentlig forvaltning. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og målrettede tiltak på enkeltområder.

Kommunenes økonomi

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i fjor betydelig høyere enn ventet, blant annet som følge av høye skatteinntekter etter tilpasninger til skattereformen blant private skattytere. Samtidig ble kommunenes kostnader knyttet til den demografiske utviklingen og pensjoner lavere enn anslått.

Samlet anslås nivået på både samlede og frie inntekter i 2018 høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Som følge av at nivået på de frie inntektene er justert mer opp for 2017 enn for 2018, anslås likevel realveksten i frie inntekter lavere enn i saldert budsjett. Kommunesektorens frie inntekter ventes å avta reelt med 2,6 mrd. kroner i 2018. For kommunesektorens samlede inntekter er derimot realveksten justert opp med 0,6 mrd. kroner fra saldert budsjett, og anslås nå til 1,9 mrd. kroner. Oppjusteringen skyldes at overføringen av øremerkede tilskudd i 2018 øker med 2,8 mrd. kroner, i hovedsak som følge av fordeling av inntekter fra salg av oppdrettstillatelser.

I Kommuneproposisjonen 2019 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på mellom 1 og 2 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner. Innenfor denne veksten er 0,2 mrd. kroner begrunnet med satsing på rusfeltet og 0,1 mrd. kroner med satsing på habilitering og rehabilitering. Lavere vekst i kommunesektorens samlede inntekter enn i frie inntekter må ses i sammenheng med store øremerkede tilskudd i 2018 fra salg av oppdrettstillatelser.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for mer effektiv ressursbruk. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2019.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår i forbindelse med revidert budsjett enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Forslagene anslås samlet å være om lag provenynøytrale i 2018.

Regjeringen foreslår å innføre en forenklet beskatningsordning (kildeskatt) for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold fra 2019. Formålet med ordningen er å gi enklere regler for denne gruppen (bruttoskatt uten fradrag) og samtidig bidra til riktigere beskatning etter reglene.

Reglene for skattlegging av naturalytelser har klare svakheter. Det er bred enighet om at disse svakhetene gjør det krevende å etterleve og håndheve regelverket, både for arbeidsgivere, arbeidstakere og skattemyndighetene. Forslag til forbedringer av reglene for den skattemessige behandlingen av naturalytelser har vært på høring, og regjeringen legger nå frem forslag til forbedringer av disse. Reglene gis virkning fra 2019.

Regjeringen foreslår også redusert alkoholavgift på øl med over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol fra småbryggerier. Avgiftsreduksjon gis trinnvis med ulike satser for årsvolumer inntil 200 000 liter.

Varslede lettelser i avgiftslegging av driftsmidler som benyttes i reindriftsnæringen, følges opp. Det arbeides med regelendringer for å innføre fritak i engangsavgiften og fradragsrett for merverdiavgiften for anskaffelser, drift og vedlikehold av snøscootere mv. som blir benyttet i reindriften.

Regjeringen foreslår også enkelte andre regelendringer, blant annet en endring av overgangsreglene for aksjesparekonto og overføring av enkelte oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet.

I denne meldingen gis det en omtale av at regjeringen vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret, med innføring i 2020.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen.

Pengepolitikken

Den 2. mars i år ble en ny, modernisert forskrift for pengepolitikken fastsatt. I løpet av årene med inflasjonsstyring har det vært en utvikling i både tenkingen om og praktiseringen av pengepolitikken. Utgangspunktet for å modernisere forskriften var å bringe den i tråd med hvordan pengepolitikken blir utøvd, og hva som i dag anses som god pengepolitikk.

Den nye forskriften fastsetter at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt bidra til å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser. Ofte er det ingen motsetninger mellom hensynet til lav og stabil inflasjon og de øvrige hensynene. Dersom de ulike hensynene trekker i ulik retning når renten skal fastsettes, må Norges Bank utøve skjønn og veie hensynene mot hverandre. Det operative målet for pengepolitikken er fastsatt til en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. I den tidligere forskriften var målet 2,5 pst.

Norges Bank har uttalt at den nye forskriften klargjør mandatet for pengepolitikken og underbygger den fleksible praktiseringen av inflasjonsstyringen. Sentralbanken mener endringen vil ha liten betydning for rentesettingen på kort sikt, og at den på lengre sikt vil føre til lavere nominelle renter.

Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel, og renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier det. Siden mars 2016 har styringsrenten vært på rekordlave 0,5 pst. Ifølge Norges Banks siste renteprognose fra mars vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp etter sommeren i år, for deretter å heves gradvis til om lag 2 pst. i 2021. Norges Bank anslår at den underliggende konsumprisveksten vil stige til litt over 2 pst. i 2021, mens kapasitetsutnyttingen vil øke og nå et normalnivå tidlig i 2019.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Norske husholdninger har nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger deres disponible inntekt. Det er høyt både historisk og sammenlignet med andre land. Vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp og utgjør en alvorlig sårbarhet i norsk økonomi.

Regjeringen har de siste årene satt inn en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre finanssystemet robust overfor boligprisfall. Boliglånsforskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Den ble videreført og strammet noe inn fra januar 2017 og gjelder frem til 30. juni i år. Finansdepartementet har nylig hatt på høring et forslag fra Finanstilsynet om å videreføre forskriften med enkelte endringer. Regjeringen vil ta stilling til om boliglånsforskriften skal videreføres, og i så fall i hvilken form, før gjeldende forskrift utløper.

Tiltak for å redusere risiko i husholdningssektoren er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Sysselsettingspolitikken skal støtte opp under høy verdiskaping og høy deltakelse i arbeidslivet. Det er viktig med et fleksibelt arbeidsmarked som tilpasser seg endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Gode arbeidsinsentiver er avgjørende for å sikre høy sysselsetting. Det er mange som deltar i arbeidslivet i Norge sammenlignet med andre land i Europa, spesielt blant kvinner og eldre personer. Det er likevel noen trekk ved arbeidsmarkedet som vekker bekymring. Andelen sysselsatte menn i de mest arbeidsføre aldersgruppene har avtatt de siste ti årene, mens utviklingen i flere andre land har gått i motsatt retning. Samtidig har Norge en høyere andel som mottar helserelaterte trygdeordninger enn mange andre land.

Regjeringen vil nå ha særlig oppmerksomhet på å bruke oppgangstid og forbedrede konjunkturer til å få inkludert flest mulig i ordinært arbeidsliv fra de gruppene som over tid har stått svakest på arbeidsmarkedet. Vi har ikke greid å redusere utenforskapet nok i tidligere oppgangstider, og det står fortsatt altfor mange mennesker utenfor ordinært arbeidsliv i Norge. Regjeringen har derfor i regjeringsplattformen invitert til en inkluderingsdugnad i offentlig og privat sektor, en felles innsats fra næringsliv, kommuner, partene i arbeidslivet og fra dem som selv står på utsiden, for at flere kommer i jobb, og hvor regjeringen har som mål at fem pst. av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».

Det er viktig å yte bistand til personer som ikke klarer å skaffe seg arbeid på egen hånd. Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere over i arbeid. Tiltakene kan bidra til å gjøre personer som står utenfor arbeidslivet, bedre kvalifisert og forhindre at svake grupper varig faller ut av arbeidsmarkedet. Blant ungdom og blant innvandrere fra land utenfor EØS-området er det grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet. Disse gruppene blir særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Det samme gjelder personer som har stått lenge uten arbeid.

I lys av bedringen i arbeidsmarkedet ble det i saldert budsjett for 2018 lagt opp til å redusere tiltaksnivået for inneværende år til om lag 14 000 plasser rettet mot arbeidsledige. Utsiktene for arbeidsmarkedet fremstår nå som bedre enn i fjor høst. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak svarende til om lag 550 tiltaksplasser for 2018 sett under ett fra saldert budsjett. Det tilsier at tiltaksnivået rettet mot ledige reduseres videre i andre halvår i år. Den særskilte innsatsen mot ungdom og langtidsledige som ble igangsatt i fjor, videreføres.

Regjeringen holder et høyt nivå på tiltaksplasser rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er tiltak for personer som mottar uføretrygd eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. Regjeringen foreslår å styrke innsatsen overfor denne gruppen ved å øke antallet tiltak med 100 plasser i andre halvår 2018.

Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføring av lønnsoppgjørene. Lønnsoppgjør der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, bidrar til å holde den samlede lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene, arbeidstakere og arbeidsgivere har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Regjeringens kontaktutvalg og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) er viktige møtepunkter for å bygge en slik felles forståelse. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. På bakgrunn av oppgjørene som foreligger så langt i år, og vurderinger av den økonomiske utviklingen fremover, anslås årslønnsveksten i 2018 til 2,8 pst. Det er 0,2 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i fjor høst.

Pensjonsavtalen som er inngått mellom staten og organisasjonene i offentlig sektor, innebærer et viktig skritt i retning av å fullføre pensjonsreformen også for offentlig ansatte. Systemet for offentlig ansatte vil få de samme gode arbeidsinsentiver som i folketrygden og i pensjonsordningene i privat sektor. Organisasjonene har fått frist til 1. juli for å gi endelig tilbakemelding på om de slutter seg til avtalen. Avtalen er anbefalt av alle hovedorganisasjonene.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge, ofte kalt budsjettimpulsen, er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.

I saldert budsjett 2018 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 231,1 mrd. kroner. Det ble lagt opp til et nøytralt budsjett for 2018, med en budsjettimpuls på under 0,1 prosentenheter. I regjeringens forslag til revisjon av 2018-budsjettet utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 225,5 mrd. kroner. Det er 5,6 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i fjor høst. Reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden og økte utbytteinntekter. I motsatt retning trekker lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter.

Budsjettimpulsen for 2018 anslås fortsatt til under 0,1 prosentenheter. Dette må sees i sammenheng med at også anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2017 er lavere enn lagt til grunn i fjor høst.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2018. Det er lavere enn forventet realavkastning av fondet på 3 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen fra Statens pensjonsfond utland, som sørger for at statsbudsjettet er i balanse.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 anslås nå til 245,4 mrd. kroner, mot 255,4 mrd. kroner i saldert budsjett. Reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet økte inntekter utenom skatter og avgifter på 8,2 mrd. kroner, hvorav økte utbytteinntekter utgjør 3,4 mrd. kroner. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 0,7 mrd. kroner. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet reduseres utgiftene med til sammen 2,5 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2017 til 2018 anslås til 1,7 pst., mot 1,2 pst. i saldert budsjett. Den nominelle utgiftsveksten anslås til 4,1 pst.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Forslag under det enkelte departement

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for å øke bevilgningene på viktige områder hvor det som foreslås i budsjettavtalen mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene, langt fra er tilstrekkelig. De viktigste områdene er:

• Sykehusene, hvor disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag, samt bevilge 10 mill. kroner mer enn i forliket til rekruttering av fastleger.

• Gjennomføring av bemanningsnormen i barnehagene, der disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag og med 100 mill. kroner ut over budsjettavtalen.

• Studieplasser, hvor disse medlemmer foreslår 20 mill. kroner til flere studieplasser og 20 mill. kroner til rekrutteringsstillinger ved universitetene.

• Arbeidsmarkedstiltak, hvor disse medlemmer foreslår å opprettholde bevilgningene til 1 100 tiltaksplasser, som regjeringen foreslår å kutte.

• Opprettelse av et verdiskapningsprogram for hav, hvor disse medlemmer foreslår bevilgninger på til sammen 80 mill. kroner til ulike deler av et slikt program, inkludert tiltak mot marin forsøpling.

• Økte bevilgninger på 60 mill. kroner til politiet og 30 mill. kroner til kriminalomsorgen ut over forslaget fra regjeringen.

• Totalt 50 mill. kroner til å styrke omstillingen på Andøya, fordelt til Norsk Romsenter og prosjektering av fiskerihavn på Andøya.

• 50 mill. kroner til Heimevernet og 50 mill. kroner til Luftforsvaret ut over forslaget fra regjeringen

Disse medlemmer støtter for øvrig alle bevilgningsforslagene i avtalen mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene, med unntak av kuttet i bevilgningen til Forskningsrådet.

Disse medlemmer omdisponerer 3 mill. kroner fra Digihjelpen i KS til tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som Pensjonistforbundet og Seniornett, til IKT-opplæring for seniorer.

Utenriksdepartementet

Disse medlemmer viser til det omfattende behov for humanitær nødhjelp til sivilbefolkningen i flere deler av verden – i Midtøsten vedvarer de brutale krigene i Syria og Jemen, i Sør-Asia sitter rohingya-flyktningene fremdeles fast i elendige kår i Bangladesh, og i Øst-Afrika lider fortsatt et helt folk i Sør-Sudan på grunn av svakt politisk lederskap. Disse medlemmer støtter derfor en omdisponering på utviklingsbudsjettet i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti for å øke bevilgningen til humanitær nødhjelp med 50 mill. kroner i forhold til regjeringsforslag i revidert budsjett.

Kunnskapsdepartementet

Barnehager

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens manglende finansiering av egne forslag og frykter dette vil gå ut over kvaliteten i barnehage og skole og andre viktig tilbud kommunene gir.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet lenge har kjempet for en bemanningsnorm i barnehagen, men er bekymret for regjeringens manglende bevilgninger til sitt eget lovforslag, noe som kan gi store utfordringer både for kommuner og private barnehager når normen innføres midt i et budsjettår.

Disse medlemmer vil påpeke at mange private barnehager ikke får finansiering for å oppfylle normen før to år etter innføringstidspunktet, og er særlig bekymret for konsekvensene for mange små og ideelle private barnehager, dersom manglende finansiering gjør at disse barnehagene må legges ned eller selges til kommersielle selskaper.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 200 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett til en overgangsordning for barnehagene og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke finansieringen av den vedtatte barnehagenormen gjennom et tilskudd på 200 mill. kroner fra 1. august 2018 til kommuner og private barnehager. Tilskuddet innrettes særlig mot små private og ideelle barnehager som ikke får tilskudd basert på at bemanningsnormen skal oppfylles av kommunene. Den delen av tilskuddet som særlig rettes mot små private og ideelle barnehager, videreføres etter 1. januar 2019 som et øremerket tilskudd inntil normen gjenspeiles i de beregningene som legges til grunn for de ordinære tilskuddsberegningene. Kommunale barnehager kompenseres fra og med 1. januar 2019 gjennom det kommunale inntektssystemet.»

Lærernorm

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke legger inn økte midler til innføringen av lærernorm fra skolestart 2018, og at endringene som kommer i proposisjonen, kun er en fordeling av penger som er bevilget i statsbudsjettet for 2018.

Disse medlemmer viser til regjeringspartienes merknad i Innst .12 S (2017–2018), der det signaliseres at justeringen av samlede kostnader for innføringen av normen skal framlegges i revidert nasjonalbudsjett for 2018, og merker seg at regjeringen mener normen er fullfinansiert.

Studieplasser og rekrutteringsstillinger

Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen ikke bevilger penger til flere studieplasser i revidert nasjonalbudsjett, til tross for rekordmange søkere til høyere utdanning og at rekordmange kvalifiserte søkere stod uten studieplass høsten 2017.

Disse medlemmer viser til at det er stort behov for flere med utdanning i IKT og teknologi, lærer- og sykepleierutdanning. Dette er fagområder som har opplevd økt søking, likevel bruker ikke regjeringen muligheten til å opprette flere studieplasser.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 20 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett til flere studieplasser.

Disse medlemmer ønsker videre en større satsing på rekrutteringsstillinger til flere institusjoner for å bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, sikre enda bedre fagmiljøer til innføring av 5-årig masterutdanning for lærere og utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Disse medlemmer foreslår derfor 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag, til opprettelse av flere rekrutteringsstillinger.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 20 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett til flere studieplasser.

Disse medlemmer vil påpeke at en utsettelse av ordningen til den planlagte fagfornyelsen ikke er nødvendig, og mener dette ikke vil være i tråd med Stortingets vedtak om å bevilge midler til en slik tilskuddsordning i 2018. Disse medlemmer mener tilskuddsordningen til støtte for kjøp av digitale læremidler fram mot fagfornyelsen bør iverksettes fra høsten 2018. Videre er disse medlemmer også opptatt av at tilskuddsordningen må innrettes slik at den først og fremst stimulerer til utvikling av nye læremidler utenfor kommunene- og fylkeskommunenes regi.

Fagskolene

Disse medlemmer viser til at det foreslås å kutte 7,1 mill. kroner til fagskolene i revidert nasjonalbudsjett, og viser til at disse midlene skal brukes til å følge opp flere av utviklingstiltakene i fagskolemeldinga, som blant annet felles vitnemålsportal, kompetansekartlegging og studiebarometer.

Disse medlemmer mener dette sender feil signal til fagskolesektoren, og frykter at viktige prosjekter kan bli skjøvet fram i en uklar framtid. Disse medlemmer bevilger 7,1 mill. kroner for å fjerne kuttet i bevilgningene til fagskolene i revidert nasjonalbudsjett, og vil sikre at midlene brukes til kvalitetsheving i fagskolesektoren.

Pilotprosjekt Hordaland

Disse medlemmer viser til pilotprosjektet som Hordaland fylkeskommune driver for å styrke fylkeskommunenes arbeid med å utvikle regionale kompetansepolitiske planer og tilhørende årlige handlingsprogram. Målet er å legge til rette for at fylkeskommunene kan styrke sitt planarbeid for å bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft i regionale arbeidsmarked.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

Freds- og menneskerettighetsarbeid

Disse medlemmer viser til det verdifulle forsknings- og formidlingsarbeid som drives ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Siden 2001 har over 40 000 skoleelever besøkt utstillingen i Gestapokjelleren og fått undervisning om hva vi kan lære av historien for å fremme verdier som demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd i dag.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 3,4 mill. kroner til ARKIVET og 1,25 mill. kroner som skal fordeles mellom Narviksenteret og Falstadsenteret ut over regjerings forslag i revidert budsjett.

Dialogbyen Lillehammer

Disse medlemmer viser til at det ble bevilget midler til et forprosjekt på Nansenskolen på Lillehammer til en markering av avslutningen av 1. verdenskrig i form av et dialogarrangement. Disse medlemmer mener det er riktig å følge opp dette med støtte også til selve arrangementet, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

Den norsk-tyske skole

For å forhindre at Den norsk-tyske skole skal måtte innføre inntaksstopp fra høsten av, vil disse medlemmer bevilge 4 mill. kroner til skolen i forhold til regjeringens forslag i revidert budsjett.

Den norsk-tyske skole har hatt en god utvikling etter avtalen mellom Norge og Tyskland i 2010 som førte til at skolen ble omgjort fra en tysk til en norsk-tysk bikulturell skole.

Kirkens Bymisjon

Disse medlemmer viser til Kirkens Bymisjon i Trondheim sitt prosjekt «søster til søster» rettet mot minoritetskvinner for å øke deres evne til å håndtere vold og overgrep på en kompetent måte, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett til dette prosjektet, samt 300 000 kroner til utvikling av inkluderende kulturtilbud i Bodø og Tromsø.

Disse medlemmer viser til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er foreslått en innsparing knyttet til mindre behov for likviditet i prosjektet NMBU Campus Ås, og forutsetter at dette ikke bidrar til forsinkelser i prosjektet. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner på kap.

Kulturdepartementet

Kulturtanken

Etableringen av Kulturtanken har medført flere bekymringsmeldinger fra kultursektoren. Disse medlemmer vil påpeke at etableringen av Kulturtanken ikke skal medføre en byråkratisering som går på bekostning av allerede velfungerende institusjoner i kulturlivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå Kulturtanken og gi en vurdering av organisering og oppgavefordeling for å sikre at denne er i samsvar med Stortingets intensjoner, i statsbudsjettet for 2019.»

Norsk Kulturforum

Disse medlemmer viser til at Norsk kulturforum samler de fleste kommuner og fylkeskommuner i Norge i et kulturnettverk der kompetente kulturarbeidere møtes og deler informasjon og kunnskap, og foreslår å bevilge 800 000 kroner mer enn regjeringens forslag i revidert budsjett.

TVIBIT – filmveksthuset i Tromsø

Disse medlemmer viser til at Filmveksthuset på Tvibit i Tromsø er et regionalt senter (Nord-Norge) for ungdomsfilm som ønsker å utvikle historiefortellere med nordnorsk bakgrunn som kan være med å bygge en sterkere film- og mediebransje i nord, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til revidert budsjett.

Justis- og beredskapsdepartementet

Domstolene

Disse medlemmer viser til at det er lange restanser ved flere av domstolene, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til domstolene ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

Disse medlemmer støtter opprettelsen av en utrederenhet i Borgarting lagmannsrett, men vil peke på at dette ikke alene kan løse den krevende ressurssituasjonen i norske domstoler med lange saksbehandlingstider. Det er behov for ytterligere tiltak fra regjeringens side. Disse medlemmer er svært kritiske til de årlige ABE-kuttene regjeringen har påført norske domstoler. Kuttene har ikke ført til effektiviseringstiltak, men trangere budsjettrammer og lengere saksbehandlingstider som går på bekostning av folks mulighet til å få avgjort konflikter, enten det gjelder straffesaker eller sivile saker.

Disse medlemmer går imot å innføre gebyr på skifteattest. Dette vil ramme folk med lav inntekt som mister sine nære, og disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 16 mill. kroner over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer er svært bekymret over den kritiske situasjonen i kriminalomsorgen, med høy bruk av isolasjon, en uholdbar behandling av psykisk syke fanger, en svekking av innholdet i soningen som skal sikre rehabilitering og den økende graden av volds- og trusselhendelser i norske fengsler. Disse medlemmer er svært kritisk til at regjeringen ikke sørger for en trygg arbeidshverdag for de som jobber i fengslene, en opprydding i de uverdige forholdene for psykisk syke i fengslene eller straff som virker.

Det er behov for en styrking av kriminalomsorgen, og disse medlemmer foreslår å styrke bevilgningen til kriminalomsorgen med 30 mill. kroner utover forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer mener det er behov for en konkret og helhetlig plan for videreutviklingen av alle sider av kriminalomsorgen, som vurderer behovet for ulike former for soningskapasitet, herunder åpne og lukkede plasser, friomsorg og elektronisk kontroll (EK). Dette bør skje gjennom et bredt sammensatt utvalg som utarbeider en NOU.

Utvalget bør også vurdere behovet for å styrke innholdet i soningen for at straffen skal virke, og tiltak som vil redusere bruken av isolasjon. Dette for å sikre en politisk og demokratisk behandling av retningen og verdiene for fremtidens kriminalomsorg i Norge.

KVUene for sektoren som ligger til grunn for beslutningene, har åpenbart mangler i og med at soning ved elektronisk kontroll har fått en betydelig vekst de siste åra.

Disse medlemmer aksepterer ikke at regjeringen endrer verdiene som har ligget til grunn for norsk kriminalomsorg, og forventer at Stortinget blir en aktiv part i videreutviklingen av kriminalomsorgen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utarbeide en ny NOU for kriminalomsorgen. Utvalget, hvor også representanter fra de ansatte må delta, skal foreslå en konkret og helhetlig plan for videreutviklingen av alle sider av kriminalomsorgen, og som vurderer det fremtidige behovet for ulike former for soningskapasitet, herunder åpne og lukkede plasser, friomsorgen og alternative soningsformer som elektronisk kontroll (EK). Utvalget skal også vurdere behovet for å styrke innholdet i soningen for at straffen skal virke, og tiltak som vil redusere bruken av isolasjon.»

Disse medlemmer er fremdeles imot at den åpne soningsanstalten ved Kleivgrend i Fyresdal legges ned. Disse medlemmer stiller seg i tillegg undrende til at regjeringen nå velger å foreslå at avdelingen skal legges ned før nytt fengsel i Agder står klart, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre avdeling Kleivgrend fengsel ved Arendal fengsel i Fyresdal.»

Røverradion

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å videreføre Røverradion både av hensyn til innholdet i soningen og fordi den gir innsatte en stemme i offentligheten og muligheten til å ytre seg i samfunnsdebatten.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til Røverradion med 500 000 kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at regjeringen ikke tar inn over seg behovene for å styrke politi og påtalemyndighet, slik at politireformen kan gjennomføres i tråd med forliket om politireform gjort i Stortinget, med mer politikraft og bedre fagmiljøer i hele landet. Det er også oppsiktsvekkende at regjeringen ikke øker bevilgningen til Oslo politidistrikt, for å imøtekomme de ekstra utfordringene vi nå ser i Oslo og de åpenbare behovene for å styrke det forebyggende arbeidet rettet mot enkelte ungdomsmiljøer, uten at det går på bekostning av andre svært viktige oppgaver for å sikre innbyggerne trygghet, som etterforskning av alvorlige former for kriminalitet som vold i nære relasjoner, overgrep og nettrelatert kriminalitet.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til politi med 60 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Politihøgskolen

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å avvikle første studieår ved bachelorutdanningen i Kongsvinger og gjennomføre justeringer i Oslo, Stavern og Bodø. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen velger å kutte i antall studieplasser, basert på en ti år gammel rapport om politiet mot 2020, uten å foreta en ny gjennomgang av fremtidens behov for politikapasitet og kompetanse. Både beredskapsbehovet, behovet for styrket etterforskning og for en styrket innsats mot kriminalitet på nett er eksempler på områder hvor vi ser store endringer i tiden etter 2008.

Disse medlemmer vil opprettholde antall studieplasser ved bachelorutdanningen i Kongsvinger og foreslår å øke bevilgningen til Politihøgskolen med 1,9 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Fri rettshjelp

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til fri rettshjelp med 87,1 mill. kroner, fordi færre kommer under inntektsgrensen og dermed ikke har krav på fri rettshjelp. Disse medlemmer viser til at årsaken til denne utviklingen først og fremst er at grensen for fri rettshjelp ikke har vært justert siden 2009. Ikke engang unge uføre kommer lenger inn under ordningen fordi inntektsgrensen er blitt så lav. Dette er en fare for folks rettssikkerhet og mulighet til å få rett når de har rett.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet ønsker en endring i fri rettshjelp, jf. stortingsflertallets vedtak av 2. desember 2016, hvor flertallet ba regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen for å se om den burde utvides og endres.

Disse medlemmer viser til at regjeringen heller ikke legger til rette for at salærsatsen kan økes, noe som forsterker den negative utviklingen for rettssikkerheten for dem med lav inntekt. Denne utviklingen er med på å øke forskjellene i landet vårt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:152 S (2017–2018) for å styrke folks rettssikkerhet, som vil bli behandlet i Stortinget høsten 2018, heriblant et forslag om å endre modellen for fri rettshjelp.

Tilfluktsrom

På bakgrunn av «Konseptutredning 2016 Sivilforsvaret» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, hvor det beskrives en meget alarmerende situasjon når det gjelder tilfluktsrommene, og høringen om den i første halvår 2017, vil disse medlemmer legge fram dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan om hvordan man vil sørge for å oppdatere tilfluktsrommene for sivilbefolkningen i tråd med det nye trusselbildet innen utgangen av 2018.»

Disse medlemmer viser til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er foreslått en innsparing på reiseutgifter knyttet til politiets arbeid med tvangsreturer. Disse medlemmer antar at dette skyldes anslagsendringer, og støtter derfor at bevilgningen reduseres med 52,80 mill. kroner.

Kommunal og moderniseringsdepartementet

Digitalt utenforskap

Disse medlemmer viser til at stadig flere tjenester i samfunnet krever digital kompetanse. Flere eldre og innvandrere har utfordringer med å ta i bruk ny teknologi fordi de mangler digital kompetanse. Flere frivillige organisasjoner som Norsk Pensjonistforbund, Seniornett Norge og andre gjør en stor innsats med å lære opp mennesker for å forhindre digitalt utenforskap.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 3 mill. kroner til dette i revidert nasjonalbudsjett.

Kommunenes inntekter

Disse medlemmer viser til at avsetningene til Havbruksfondet på kr 2,34 mrd. kroner går inn som en andel av kommunenes samlede inntekter, jf. Prop. 88 S (2017–2018). Disse medlemmer vil peke på at en slik føring av disse midlene vil gi en skjevfordeling, da midlene kun gjelder de kommunene som stiller areal til disposisjon for oppdrettsanlegg, og en skjev fremstilling av veksten i kommunenes samlede inntekter.

Arbeids- og sosialdepartementet

Disse medlemmer viser til at regjeringen starter sin såkalte inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet med kraftige kutt i tiltakene for å hjelpe folk ut i arbeid. I en tid hvor svært mange, og i særdeleshet mange unge, sliter med å komme ut i arbeid, er dette feil prioritering. Det er etter disse medlemmers syn nok et eksempel på at regjeringens arbeidslivspolitikk ikke følger opp de mange medieutspill om at satsing på arbeid skal være prioritert, og viser i denne sammenheng til høringsinnspill fra LO:

«Med dette kuttet i tiltaksplasser legger Regjeringen nå opp til 4,5 arbeidsløse per tiltaksplass mot 3,8 tidligere. Dette svekker muligheten til å benytte oppgangen til å inkludere flere i arbeidslivet.»

Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag til kutt i arbeidsmarkedstiltak. Med disse medlemmers forslag vil det være 1 100 flere tiltaksplasser, en satsing på til sammen 7,7 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten og 69,6 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at det ikke foreslås noen tiltak i revidert nasjonalbudsjett for å bidra til et mer seriøst og bedre organisert arbeidsliv. Det er etter disse medlemmers syn underlig at regjeringen velger ikke å bygge opp under noe de selv hevder er et konkurransefortrinn for Norge, og viser til Arbeiderpartiets forslag i Representantforslag 148 S (2017–2018).

Disse medlemmers plan for forsterking av arbeidslivskriminalitetssentrene følges opp med en bevilgning på til sammen 15 mill. kroner til Nav, Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten til etablering av et arbeidslivskriminalitetssenter i innlandet.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen vil innstille arbeidet med seriøsitetsregister og håndverkerportal. Disse medlemmer vil etablere et seriøsitetsregister og foreslår økte utgifter og inntekter på 5,7 mill. kroner til dette på Kommunaldepartementets budsjett, samt bevilger 0,9 mill. kroner til håndverkerportal på BLDs budsjett.

Disse medlemmer viser til at pensjonistene i fire år på rad har tapt kjøpekraft i pensjonistoppgjøret. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i behandlingen av Meld. St. 4 (2017–2018) Regulering av pensjoner i 2017 og pensjonisters inntektsforhold om å endre regulering av pensjoner under utbetaling og gjeninnføre praksis med å legge frem trygdeoppgjøret som egen sak for Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge frem sak om endring av reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling fratrukket 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2018.»

Disse medlemmer viser til at det i Stortinget gjentatte ganger er tatt opp utfordringene med utilsiktede konsekvenser av uførereformen, men at dagens regjering har vært lite interesserte i å følge opp med reelle forbedringer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en kartlegging av den faktiske levekårssituasjonen for uføre før og etter uførereformen, herunder konsekvensene av økt brutto inntekt for muligheter for å få innvilget andre offentlige stønader, som for eksempel bostøtte, fri rettshjelp og konsekvensene for nivået på egenandeler for ulike offentlige tjenester.»

Kontingenter til EU-programmer

Disse medlemmer viser til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er foreslått en innsparing på posten som omhandler kontingenter til EU-programmer, og forutsetter at dette er anslagsendringer. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Helse- og omsorgsdepartementet

Disse medlemmer viser til at det er svært lav aktivitetsvekst i sykehusene. Tas det høyde for demografikostnader knyttet til befolkningsvekst og aldrende befolkning, synes veksten reelt sett å være negativ. Disse medlemmer er bekymret for at dette skyldes en vedvarende underfinansiering av våre felles sykehus, og viser til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett for 2018 foreslo å styrke sykehusene med 1 411 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til midler til økt pasientbehandling, styrket kompetanse, medisinsk teknisk utstyr og IKT-investeringer, i tillegg til bevilgninger til protonsentre i Oslo og Bergen.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår disse medlemmer å styrke sykehusenes økonomi inneværende år med 250 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Rusreformen

Skal rusreformen lykkes, vil disse medlemmer understreke behovet for en økt satsing innenfor rusfeltet. Det vises i den forbindelse til Stortingets vedtak i Dokument 8:157 S(2017–2018) om å rette opp mangler i rusbehandlingen (TSB) som anbudsrunden fra Helse Sør-Øst har ført til, der Stortinget vedtok en økning i behandlingskapasiteten på feltet. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at dette vedtaket oppfylles.

Disse medlemmer mener det er viktig at man styrker ettervernet innen rusbehandlingen, og ber regjeringen følge opp dette arbeidet, i tråd med signalene som gis i Dokument 8:179 S (2017–2018) om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling.

Omsorgstilbud

Disse medlemmer viser til at Stortinget 13. februar 2018 gjorde anmodningsvedtak om at kommunene fortsatt skal ha lik mulighet til både rehabilitering og bygging av nye heldøgns omsorgsplasser, og at tilskuddet til dagaktivitetsplasser for mennesker med demens skal økes fra 30 til 50 pst.

Fastlegeordningen

Disse medlemmer viser til at fastlegeordningen ikke fungerer godt nok i hele landet ,og at det er krevende å rekruttere til slike stillinger. Det er behov for en evaluering av ordningen, slik regjeringen er i gang med. Disse medlemmer viser til at fristen for evalueringen ifølge svar fra finansdepartementet ikke er før 1. september 2019.

Disse medlemmer mener dagens situasjon tilsier en raskere oppfølging, jf. tidligere anmodningsvedtak, enn det nå legges opp til, og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til dette ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett for å styrke arbeidet med å rekruttere flere fastleger.

Pårørendesenter Stavanger

Disse medlemmer viser til at Pårørendesenteret er et landsdekkende nettsted som gir råd og veiledning for pårørende uansett livssituasjon, alder eller hvor nær de står den de er pårørende for. Stiftelsen finansieres av offentlige tilskudd, og disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

No Limitation

Disse medlemmer viser til behovene innen ettervern og foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett til No Limitation, som er et ideelt selskap som hjelper mennesker som har eller står i fare for å få utfordringer knyttet til rus, psykiatri og/eller kriminalitet.

Eldreomsorg

Disse medlemmer støtter ikke forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. Disse medlemmer ser med bekymring på at kommunene som deltar i forsøket, ser ut til å få bedre økonomiske forutsetninger enn øvrige kommuner som må løse disse oppgavene innenfor en underfinansiert kommuneramme. Det er et misforhold mellom de 12 mill. kroner som er satt av til «Leve hele livet», en reform for hele kommunesektoren, og ytterligere 140 mill. kroner som regjeringen foreslår øremerket seks forsøkskommuner. Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål knyttet til dette, og synes ikke svaret gir en tilfredsstillende begrunnelse for en så stor påplussing, og disse medlemmer reduserer derfor bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i revidert budsjett.

Redd Barna

Disse medlemmer merker seg at det foreslås å flytte 3 mill. kroner fra kap. 765 post 72, som følge av at Redd Barna likevel ikke ser seg i stand til å organisere hjelpelinje for å forebygge overgrep mot barn. Organisasjonen har bedt om at midlene overføres til Helsedirektoratet. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med å etablere en hjelpelinje for å forebygge overgrep mot barn må holde fram med høy prioritet, med sikte på en rask etablering av et kvalitetsmessig godt hjelpetilbud, selv om organiseringen av hjelpelinjen må endres.

Forskning

Disse medlemmer viser til forskningsprosjektet mellom Rusfri oppvekst, NLA og Høgskulen på Vestlandet. Disse medlemmer bevilger 1 mill. kroner til prosjektet i forhold til regjeringens forslag i revidert budsjett.

Vinmonopolet

Disse medlemmer merker seg at bevilgningen knyttet til statens overskuddsandel av aksjer i AS Vinmonopolet foreslås redusert med 7,4 mill. kroner, som følge av at overskuddet i 2017 ble mindre enn budsjettert. Dette på grunn av lavere salgstall. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at man opprettholder Vinmonopolets viktige samfunnsrolle.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument 8:50 S (2017–2018) om å la Vinmonopolet overta taxfree-salget av alkoholholdig drikke ved Avinors luftfartsvirksomheter, der det bes om en egen sak til Stortinget i løpet av 2018. Med utgangspunkt i Vinmonopolets reduserte salgstall, vil disse medlemmer understreke betydningen av at en utredning vedrørende problemstillingene knyttet til lekkasje fra Vinmonopolet til taxfree-salg blir en del av beslutningsgrunnlaget i denne saken.

ELTE-utdannede

Disse medlemmer viser til at regjeringen etablerer et kvalifiseringsprogram for ELTE-utdannede som kun omfatter kandidater som fullførte eller startet masterstudier i psykologi før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen høsten 2016. Studenter som startet bachelorstudier i psykologi ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen, står derfor uten noen løsning.

Disse medlemmer viser til at saken har vært tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, og er kritiske til regjeringens håndtering av saken. Disse medlemmer mener studentene har blitt skadelidende av at endringen i godkjenningspraksisen ikke ble varslet og av påfølgende dårlige håndtering og informasjon.

Disse medlemmer mener regjeringen bør gjennomgå kvalifiseringsprogram for psykologistudenter som returnerer fra studieopphold i utlandet, og klargjøre hva som skal til for at alle norske ELTE-studenter, som under utdanningen ble berørt av praksisendringen, får mulighet for godkjent utdannelse og autorisasjon for praksis i Norge.

Barne- og familiedepartementet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Disse medlemmer viser til at Stortinget 12. april 2018 vedtok at veilednings- og hjelpetilbudet hos Likestillings- og diskrimineringsombudet til personer som utsettes for seksuell trakassering, skal styrkes. Disse medlemmer viser videre til at tillitsvalgte fra LDO har vært ute i media og advart om at budsjettkutt og nedbemanning vil føre til at diskriminering i arbeidslivet vil kunne fortsette uten at noen griper tak i det.

Disse medlemmer mener det ville vært naturlig å følge opp Stortingets vedtak om et styrket tilbud, og foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget 12. april 2018 vedtok at veilednings- og hjelpetilbudet hos Likestillings- og diskrimineringsombudet til personer som utsettes for seksuell trakassering, skal styrkes. Disse medlemmer viser videre til at tillitsvalgte fra LDO har advart om at budsjettkutt og nedbemanning vil svekke ombudets mulighet til å gripe inn overfor diskriminering i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil følge opp Stortingets vedtak om et styrket tilbud med en bevilgning på 1 mill. kroner i forhold til forslaget i revidert budsjett.

Næringsdepartementet

Havsatsing

Disse medlemmer mener Norge har store muligheter for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser basert på havet, og foreslår at det bevilges i alt 80 mill. kroner til ulike elementer i en slik satsing, inkludert tiltak mot marin forsøpling under KLDs budsjett.

Disse medlemmer mener derfor det må opprettes et verdiskapingsprogram for hav i Innovasjon Norge som skal mobilisere midler langs hele innovasjonskjeden, Forskningsrådet, ENOVA og SIVA. Målet er at bedrifter innen disse næringene skal få én dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger, og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig.

For å utnytte dem må vi satse strategisk, og det må samarbeides mer på tvers av sektorer – som olje og gass, fornybar energi, havbruk og fiskeri – slik at vår verdensledende kompetanse og teknologi kan tas i bruk på nye områder. Det må også skapes et tettere samarbeid mellom næringsliv, utdanning, forskning og myndighetene som gjør at vi kan gripe muligheter raskere.

Som en del av verdiskapingsprogrammet for hav foreslår disse medlemmer følgende tiltak i revidert nasjonalbudsjett:

To nye forskningssenter for havrommet i Norge, etter modell av FME-ordningen, for å styrke langsiktig samarbeid mellom forskning og næringsliv slik at vi tar i bruk nye muligheter som autonome skip, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter og høsting lengre ned i næringskjeden.

Styrket kartlegging av mineraler til havs og forskning på konsekvenser av utvinning. Det er flere miljøer som allerede gjennomfører slike prosjekter og ønsker å styrke satsingen og samarbeidet.

Disse medlemmer viser til at behovet for å sikre kunnskapsbasert forvaltning krever at vi må ha mer bestandsforskning, både i havet og fjordene, og foreslår derfor å øke tilskuddet til bestandsforskning med 5 mill. kroner ut over forlaget i revidert nasjonalbudsjett.

Styrking av Maroff, Forskningsrådets program for maritime næringer, med et særlig fokus på digitalisering av skipsfarten og av bestandsforskningen. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 40 mill. kroner til dette i forhold til regjeringens forslag i revidert budsjett.

Føringstilskudd

Disse medlemmer viser til at føringstilskuddet er et viktig bidrag for å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskemiljø. Disse medlemmer foreslår derfor å øke føringstilskuddet med 5 mill. kroner ut over regjeringen sitt forslag.

Mattilsynet

Disse medlemmer mener Mattilsynet bør styrkes for å oppfylle sitt viktige samfunnsoppdrag med bl.a. å sikre mattryggheten og dyre- og fiskevelferden. Aquakulturnæringen vokser, og dette medfører også økt krav til Mattilsynets kontroll av oppdrettsnæringen. Å bekjempe stadig nye dyre- og plantesykdommer fordrer også å være i forkant når det gjelder beredskap og kunnskap om hva som skjer utenfor landegrensene.

Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet til Mattilsynet med 5 mill. kroner i forhold til forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Norsk Romsenter, Andøya

Disse medlemmer viser til at Andøya står foran en krevende omstilling. Markedet for oppskyting av småsatellitter er i stor vekst. Norge har bedre naturgitte forutsetninger enn de fleste andre land i Europa til å ta en ledende posisjon. Det krever at vi satser riktig og raskt, for flere land i Europa satser nå stort på å ta en slik ledende posisjon. Gjennom mer enn 50 års romvirksomhet på Andøya er det bygget opp verdifull kompetanse. Derfor er det viktig å ha god fremdrift i det arbeidet Andøya Space Center gjør for å avklare grunnlaget for etablering på Andøya.

Disse medlemmer mener bevilgningen på 20 mill. kroner i ansvarlig lån til Andøya Space Center er for liten, legger all risiko på selskapet og bygger ikke opp under det nasjonale potensial som ligger i prosjektet. Dette prosjektet er ikke bare et prosjekt for Andøya Space Center, men vil også være en nasjonal infrastruktur som kan skape betydelige ringvirkninger for norsk romindustri. Det er derfor naturlig at statens strategiske, samordnede og utøvende organ for romvirksomhet, Norsk Romsenter, som også forvalter midler til infrastrukturutvikling, støtter en slik utredning.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til Norsk Romsenter for å bidra til Andøya Space Center utredning av fasiliteter for oppskyting av småsatellitter på Andøya.

Fjellstyrene

Disse medlemmer viser til statsallmenningenes store betydning for friluftsliv, folkehelse og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske. Fjellstyrene gjør en betydelig innsats for å stimulere til et aktivt friluftsliv, som ikke gjenspeiles i systemet for finansiering av fjellstyrene.

Disse medlemmer mener en grunnfinansiering vil bidra til at fjellstyrene kan opprettholde kompetansen som er nødvendig for å kunne videreføre høy aktivitet og kvalitet i sin tilrettelegging for friluftsliv, jakt og fiske med rimelige priser, og vil bevilge 2,5 mill. kroner til dette i denne innstilling.

VM i orientering

Det skal arrangeres VM i orientering i Østfold neste år. Arrangørene har et nøkternt budsjett på 15–16 mill. kroner og har søkt regjeringen om en støtte til arrangementet på 7 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner fra Næringsdepartementet. Av hensyn til planleggingen er det behov for en tidlig avklaring av budsjettrammene for arrangementet.

Disse medlemmer viser til at dette arrangementet gir flere positive ringvirkninger i likhet med andre internasjonale konkurranser, og foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner i denne innstillingen.

Opprydding Svalbard

Disse medlemmer viser til at regjeringen varsler en betydelig kostnadsøkning fra 700 mill. kroner anslått i statsbudsjettet til 2,5 mrd. kroner i forbindelse med opprydding av gruveaktiviteten på Svalbard. Disse medlemmer støtter oppryddingen, men mener det er viktig at regjeringen får tilstrekkelig kontroll over kostnadene og vurderer mulighetene for å redusere kostnadene i det videre arbeidet. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen holder Stortinget orientert om utviklingen på egnet måte.

ColorLine

Disse medlemmer mener at forskriftsendringen som tillater ColorLine å flagge sine Kiel-ferger fra NOR til NIS, ikke bør gjennomføres. Det vises til merknader og forslag i Innst. 8 S (2017–2018), i Dokument 8:175 S (2017–2018) og i Innst. 307 S (2017–2018). Disse medlemmer viser også til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst. 307 S (2017–2018):

«Ut fra en samlet vurdering mener flertallet derfor at det er naturlig at regjeringen foretar en samlet gjennomgang av forutsetningene som er blitt lagt til grunn for den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger, og legger frem resultatene for Stortinget på en egnet måte før en eventuell endring blir foretatt.»

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslag 2 fra budsjettavtalen, slik at Stortinget får en gjennomgang og anledning til å drøfte resultatene før en eventuell forskriftsendring kan gjennomføres.

Disse medlemmer viser videre til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er foreslått innsparinger i driftsbevilgninger med 5 mill. kroner, redusert bevilgning til Petoro Iceland med 10 mill. kroner og tilskudd til internasjonale organisasjoner med 5 mill. kroner, og støtter dette.

Samferdselsdepartementet

Disse medlemmer viser til at klimaendringene vil gi høyere havnivå, mer nedbør og vind, og større fare for flom og skred. Fram mot år 2100 vil det bli flere dager med mye nedbør, og den gjennomsnittlige nedbørmengden vil øke. Økt nedbør og ekstremvær medfører mer flom og ras, skade på infrastruktur og bygninger. Mange byer og tettsteder opplever allerede oversvømmelser som medfører stor skade.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for tiltak og ordninger som kommunene trenger for å iverksette klimatilpasningstiltak og som ivaretar sikkerheten til kommunens innbyggere, samfunnsviktige bygg, energi og infrastruktur m.m. ved økt nedbør, økt havnivå, flom og ras. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til flom og ras over NVEs budsjett (kap. 1820 post 22) med 35 mill. kroner og til rassikring riksveier (kap. 1320 post 30) med 50 mill. kroner ut over forslagene i revidert nasjonalbudsjett.

Fiskerihavn Andøya

Disse medlemmer viser til at Andøya står foran en krevende omstilling. Disse medlemmer bevilget i sitt alternative budsjett for 2018 25 mill. kroner til planlegging av fiskerihavnprosjektet Andenes havn. Det er avgjørende for omstillingen at planleggingen kan sluttføres og prosjektet igangsettes så raskt som mulig, og foreslår å bevilge 25 mill. kroner også i denne innstillingen.

Klima- og miljødepartementet

Nasjonalparker

Disse medlemmer mener det er en grunnleggende forutsetning for å ta vare på naturmangfold at det er tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene, og at den kunnskap nasjonalparkene representerer, blir formidlet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 500 000 kroner mer enn foreslått i regjeringens reviderte budsjett til forprosjekt for Raet nasjonalparksenter i Aust-Agder.

Kongsgårdprosjektet

Disse medlemmer viser til Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, hvor formålet er å undersøke kongsgårdenes plass i det norske kongedømmets tidlige historie og forhistorie gjennom det første årtusen e.Kr. Nye funn krever mer omfattende utgravinger.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 2,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

Flom og rassikring

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til flom og ras over NVEs budsjett med 35 mill. kroner og til rassikring riksveier på Samferdselsdepartementets budsjett med 50 mill. kroner ut over forslagene i revidert nasjonalbudsjett.

Marin forsøpling

Disse medlemmer viser til at marin forsøpling og spredning av mikroplast er et raskt økende miljøproblem nasjonalt og globalt. Plastforsøpling er det som skaper noen av de største problemene for både dyreliv og leveområder i havet, langs kystområdene, i vassdrag og annen norsk natur. Å hindre plast i å komme på avveie er det viktigste for å minimere plastforsøplingen av havet.

Disse medlemmer ser det som nødvendig å forsterke tiltak som vil bidra til å redusere og minimere den nasjonale plastforsøplingen i et omfang som havet og naturen trenger, og foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

Disse medlemmer ser dette også som en del av forslaget om en havsatsing, som omtales nærmere under Næringsdepartementet.

Finansdepartementet

Stortinget

Disse medlemmer viser til brev fra Stortingets presidentskap datert 28. mai 2018 om at behovet for tilleggsbevilgning for 2018 kan reduseres fra 379,7 mill. kroner til 263 mill. kroner i 2018 på grunn av gjennomgang av kontantstrømmen for 2018. Disse medlemmer merker seg at dette kun er en faseforskyvning og ikke er en indikasjon på at kostnadsrammen totalt er endret.

Disse medlemmer er forundret over at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ikke følger opp presidentskapets anmodning om å redusere bevilgningen i 2018.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vedtatt at byggeprosjektet skal gjennomgås når det er ferdigstilt, slik at man kan trekke nødvendige lærdommer mht. styring og oppfølging av omfattende byggeprosjekter i fremtiden.

Disse medlemmer viser videre til at presidentskapet i kommende budsjetter søker å finne kostnadsreduserende tiltak som bidrar til å dekke inn deler av overskridelsene ved dette prosjektet, uten at grunnlaget for det parlamentariske arbeidet svekkes.

Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslaget om å øke bevilgningen til utredninger med 3 mill. kroner på post 1. Samlet foreslår disse medlemmer en økning av bevilgningen på 263,7 mill. kroner

Skatteetaten

Disse medlemmer viser til at de fire største kommunene som skal slå seg sammen, ikke skal få nytt kommunenummer, og at dette har en kostnad for Skatteetaten på 20 mill. kroner, fordelt på 2018 og 2019. Disse medlemmer foreslår at også de får nytt kommunenummer, og at posten derfor ikke økes med 10 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at da Stortinget i 2014 vedtok at Statens Innkrevingssentral (SI) skulle innlemmes i Skatteetaten, var det en forutsetning at arbeidsplassene i Mo i Rana skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Stortingets føringer fra 2014 tilsier at området innkreving i Skatteetaten må ledes fra Mo i Rana, som har landets største og ledende miljø innen innkreving. Ledelsesfunksjonen er viktig for utviklingen av kompetansemiljøer. Det er viktig å sikre statlige arbeidsplasser også utenfor de største byene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at divisjonen for innkreving i Skatteetaten legges til Mo i Rana.»

Merverdiavgift

Disse medlemmer foreslår å fjerne subsidiene på utenlands netthandel, som i dag gir norsk næringsliv en konkurranseulempe, og foreslår å fjerne fradragsmulighetene fra 1. august 2018. Bevilgningen på posten økes med 770 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Sukker- og produktavgift

Disse medlemmer viser til den overraskende og kraftige økningen av sukker- og produktavgift i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 og hvilke utslag dette har gitt med økt grensehandel og usikkerhet for næringsmiddelindustrien. Denne utviklingen kan gå på bekostning av norske arbeidsplasser. Det er også mye som tyder på at avgiften på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervareavgiften heller ikke gir ønsket folkehelseeffekt.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer legge fram følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av produkt- og sukkeravgiftene for norsk næringsmiddelindustri, hvordan disse er innrettet og virker sammen overfor industrien og hvordan de påvirker forbrukeratferd, helse, handelsvirkninger, investeringer, innovasjon m.m., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, herunder med en vurdering av en avgiftsfri kvote pr. år for bruk av sjokolade- og sukkervarer som brukes av bedriftene som råvare ved fremstilling av ferdigvarer.»

Forsvarsdepartementet

Heimevernets driftsbudsjett

Disse medlemmer mener det er behov for et kvalitetsløft i Heimevernet og går derfor inn for å øke Heimevernets driftsbudsjett med 50 mill. kroner for å finansiere mer øving og trening i Heimevernet ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Luftforsvarets driftsbudsjett

Disse medlemmer er opptatt av å videreføre en reell og dedikert helikopterstøtte for Hæren, med skvadron 339 basert på Bardufoss, og øker derfor Luftforsvarets driftsbudsjett med 50 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett for å finansiere utdanning og opplæring av piloter og mannskap til Luftforsvarets Bell-helikoptre og forberede anskaffelsen av ytterligere seks Bell 412-maskiner.

Olje- og energidepartementet

Disse medlemmer understreker viktigheten av forutsigbarhet og langsiktighet i det norske arbeidet med karbonfangst, -transport og -lagring og ønsker å gi sikkerhet i lang nok tid til at de industrielle aktørene kan være trygge på gjennomføring.

Disse medlemmer vil påpeke at det er vanlig ved større industrielle prosjekter å sette av midler som reserve i de tilfeller der prosjektet ikke går som planlagt, og kan ikke se at det er lagt inn slike midler til de to CCS-prosjektene i RNB.

Disse medlemmer ønsker å styrke Gassnovas arbeid med gevinstrealisering og forretningsmuligheter, samt å styrke deres rolle i det internasjonale arbeidet, for å finne finansiering, allianser og samarbeid som vil sikre karbonfangst, -transport og -lagring i Norge. Disse medlemmer viser til at prosjektene nå både har vært forsinket og underfinansiert, og ønsker å styrke finansieringen for å opprettholde Norges lederrolle på området.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet vil sette av 60 mill. kroner til CO2-håndtering utover regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018, og viser til nærmere omtale under andre saker og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for investeringsbeslutning for gjennomføring av fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Disse medlemmer fremmer for øvrig følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utarbeide en ny NOU for kriminalomsorgen. Utvalget skal foreslå en konkret og helhetlig plan for videreutviklingen av alle sider av kriminalomsorgen, og som vurderer det fremtidige behovet for ulike former for soningskapasitet, herunder åpne og lukkede plasser, friomsorgen og alternative soningsformer som elektronisk kontroll (EK). Utvalget skal også vurdere behovet for å styrke innholdet i soningen for at straffen skal virke, og tiltak som vil redusere bruken av isolasjon.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre avdeling Kleivgrend fengsel ved Arendal fengsel i Fyresdal.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan om hvordan man vil sørge for å oppdatere tilfluktsrommene for sivilbefolkningen i tråd med det nye trusselbildet innen utgangen av 2018.»

«Stortinget ber regjeringen styrke finansieringen av den vedtatte barnehagenormen gjennom et tilskudd på 200 mill. kroner fra 1. august 2018, til kommuner og private barnehager. Tilskuddet innrettes særlig mot små private og ideelle barnehager som ikke får tilskudd basert på at bemanningsnormen skal oppfylles av kommunene. Den delen av tilskuddet som særlig rettes mot små private og ideelle barnehager videreføres etter 1. januar 2019 som et øremerket tilskudd inntil normen gjenspeiles i de beregningene som legges til grunn for de ordinære tilskuddsberegningene. Kommunale barnehager kompenseres fra og med 1. januar 2019 gjennom det kommunale inntektssystemet.»

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå Kulturtanken og gi en vurdering av organisering og oppgavefordeling for å sikre at denne er i samsvar med Stortingets intensjoner, i statsbudsjettet for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en kartlegging av den faktiske levekårssituasjonen for uføre før og etter uførereformen, herunder konsekvensene av økt brutto inntekt for muligheter for å få innvilget andre offentlige stønader, som for eksempel bostøtte, fri rettshjelp og konsekvensene for nivået på egenandeler for ulike offentlige tjenester.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for investeringsbeslutning for gjennomføring av fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av produkt- og sukkeravgiften for norsk næringsmiddelindustri, hvordan disse er innrettet og virker sammen overfor industrien og hvordan de påvirker forbrukeratferd, helse, handelsvirkninger, investeringer, innovasjon m.m., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, herunder med en vurdering av en avgiftsfri kvote pr. år for bruk av sjokolade- og sukkervarer som brukes av bedriftene som råvare ved fremstilling av ferdigvarer.»

«Stortinget ber regjeringen om å styrke landmakten gjennom følgende tiltak:

• Å igangsette innkjøp av seks Bell 412-helikoptre. 339 skvadron videreføres på Bardufoss bestående av ni Bell 412-maskiner og med helikopterstøtte til Hæren som hovedoppgave. 720 skvadron bestående av 15 Bell 412-maskiner lokaliseres til Rygge med helikopterstøtte til Forsvarets spesialstyrker som hovedoppgave.

• Å iverksette Stortingets vedtak i behandlingen av landmaktproposisjonen høsten 2017 om at Hæren skal ha en moderne stridsvognkapasitet, primært ved lån eller leie av stridsvogner tilgjengelige så snart som mulig, sekundært ved fra 2019 å oppnå en moderne stridsvognkapasitet gjennom en omfattende oppgradering av dagens stridsvogner.

• Å videreføre Hærens 2. bataljon med høy oppsettingsgrad (anslagsvis 88 pst). Gjennomføring av omvæpning av bataljonen vurderes basert på samlet tilgjengelighet av mekanisert materiell.

• Å styrke kvaliteten i Heimevernet gjennom reelle bevilgningsøkninger til trening, øving og utstyr i Heimevernet.

• Å justere de økonomiske rammene for langtidsplanen for forsvarssektoren for å ivareta merkostnadene denne satsingen på landmakten vil medføre.»

«Stortinget ber regjeringen om at det opprettes et verdiskapingsprogram for hav i Innovasjon Norge med to nye forskningssenter for havrommet, etter modell av FME-ordningen, for å styrke langsiktig samarbeid mellom forskning og næringsliv slik at vi tar i bruk nye muligheter som autonome skip, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter og høsting lengre ned i næringskjeden.»

«Stortinget ber regjeringen om at divisjon for innkreving i Skatteetaten legges til Mo i Rana.»

Nasjonal beredskap

Disse medlemmer mener regjeringen i for liten grad er opptatt av forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk. Et av de områdene der det svikter mest, er jordvern og matvaresikkerhet. Disse medlemmer mener at anmodningen i Innst. 8 S (2015–2016) om å «utarbeide en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse hvor matproduksjon, matforsyning og beredskap inngår som en del av samfunnssikkerhetsperspektivet», ikke er tilstrekkelig fulgt opp. Det påpekes at det også i DSBs rapport «Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning» fra 2017 foreslås en rekke tiltak som ikke er fulgt opp. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må ta beredskapsproblematikken med nasjonal matsikkerhet på alvor. I sitt alternative reviderte budsjett foreslår Senterpartiet blant annet å bevilge 4,5 mill. kroner til å etablere et nytt beredskapssenter for planter. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i innstillingens 3.4.3 om matvaresikkerhet i utviklingsland.

Disse medlemmer påpeker ellers at flom og ras har preget våren 2018 for mange familier og enkeltpersoner. Mange typer ras- og flomskader kan ikke repareres, men de kan forebygges. De mange flom- og rasskadene de siste årene viser at det er behov for en styrking av det forebyggende arbeidet med flom og ras. Det er behov for økt satsing for å sikre lokalsamfunn, veier og verdier. Disse medlemmer minner om at regjeringen likevel valgte å redusere bevilgningen til NVEs arbeid med sikring mot flom og skred med 43 pst. i statsbudsjettet for 2018. Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett for 2018 en betydelig satsing på flom- og skredforebygging og følger opp med å foreslå å bevilge til sammen 200 mill. kroner mer til ras- og flomsikring i revidert nasjonalbudsjett enn regjeringens forslag, hvorav halvparten over NVEs budsjett. Disse medlemmer minner om at flom- og rassikring ikke bare handler om å sikre liv og verdier, men også om å sikre trygghet for folk i hele Norge.

Disse medlemmer påpeker ellers at det for tiden er svært tørt i store deler av Norge etter en lengre heteperiode, samtidig som myndighetene oppgir at man har brukt opp de 5 mill. kronene som var satt av til beredskapshelikopter mot skogbranner. Beredskapshelikoptertjenesten er meget viktig for å få kontroll på skogbranner raskt og hindre spredning. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative reviderte budsjett å bevilge 5 mill. kroner ekstra til dette formålet og i tillegg styrke Sivilforsvaret med ytterligere 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at grensekontroll er et annet viktig tiltak for at folk skal føle trygghet i Norge. Finansministeren har tidligere slått fast at «regjeringen mener det er avgjørende for samfunnssikkerheten i Norge at Tolletaten har en sterk grensekontroll» (Dokument nr. 15:173 (2016–2017)). Tollernes fagforeninger og andre har imidlertid i lang tid varslet om at grensekontrollen ikke er tilstrekkelig. Til tross for forsikringer fra regjeringen om at den anser grensekontroll for viktig, synes situasjonen på grensen å bli stadig mer prekær. Man kan bli i stuss om regjeringen har kapitulert på et område den selv beskriver som avgjørende for samfunnssikkerheten. I en nyhetsartikkel hos NRK 16. mars 2018 rapporteres det om at bemanningen på norske grensestasjoner er kritisk lav utenom ordinær arbeidstid. I NRKs artikkel beskrives det en situasjon der yrkeskriminelle smuglere får passere grensen uhindret selv om Tollvesenet observerer dem, fordi det ikke er ressurser til å stoppe smuglerne. Det skildres en virkelighet der Norges største grenseovergang har en bemanning på to-tre personer nattestid, og der dette forholdet blir utnyttet av organiserte kriminelle. NTL Tolletaten rykket 23. juni i fjor ut og advarte om at den operative evnen i etaten er svekket. Det tegnes et bilde av en etat som kutter til beinet. Disse medlemmer viser til Senterpartiet i sitt alternativ til revidert budsjett foreslår å styrke Tolletatens grensekontroll som del av en pakke mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet på 50 mill. kroner. Senterpartiet prioriterte i sitt alternative statsbudsjett for 2018 200 mill. kroner til styrket grensekontroll, hvorav 100 mill. kroner til Tolletaten. Disse medlemmer mener det er ønskelig å legge til rette for et tettere samarbeid mellom politiet og Tolletaten for å sikre god kontroll av både person- og godstrafikk over Norges grenser.

Disse medlemmer viser videre til at Forsvaret utgjør nasjonens skarpeste beredskapsressurs. Senterpartiet har gjennom flere år foreslått en betydelig styrking av Forsvaret og står last og brast ved forpliktelsen om å bruke minst 2 pst. av BNP på Forsvaret innen 2024. Konkrete merknader knyttet til Forsvaret relatert til denne budsjettrevisjonen finnes i innstillingens del 3.4.1 om landmaktutredningen.

Disse medlemmer viser til at en annen viktig etat for norsk beredskap er politiet, som styrkes med 100 mill. kroner i frie midler i Senterpartiets alternative budsjett. Det vises til egne merknader i neste avsnitt om dette.

Tjenester nær folk i hele landet

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører en storstilt sentralisering av Norge. Gjennom fem år har arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse blitt flyttet mot store bysentra. Innen offentlig sektor har regjeringen foreslått og til dels fått gjennomslag for sentraliserende reformer i kommunesektoren, sykehussektoren, brannvesenet, høyskole- og universitetssektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet. En oversikt Finansdepartementet har laget for Senterpartiet, viser at mens antall statlig ansatte i storbyregionene (sentralitet 1) har økt med hele 8 036 personer i regjeringsperioden (2013–2017), har antallet statlig ansatte gått ned med flere hundre i småsenterregioner og i spredtbygde områder (sentralitet 4 og 5). Endringen er gjennomgående, slik at desto høyere sentralitet et område har, desto større har veksten i antall statsansatte vært. Endringen i statlig ansatte 2013–2016 er prosentvis henholdsvis 9,0 pst. (sentralitet 1), 4,3 pst. (sentralitet 2), 1,9 pst. (sentralitet 3), -3,1 pst. (sentralitet 4) og -9,2 pst. (sentralitet 5). Den politikken regjeringen har ført med hensyn til omfanget av statlig sysselsetting, er altså nesten vakkert symmetrisk – men desto mer drepende for Distrikts-Norge. Regjeringen har også gjort lov- og skattemessige endringer som har åpnet opp for mer privatisering og stordrift.

Disse medlemmer er bekymret for at denne utviklingen over tid vil skape store sosiale forskjeller. Disse sosiale forskjellene vil kunne få et klart geografisk preg, der ressurser flyttes til de store byområdene, mens distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere. Det er bekymringsfullt at mange av de skattegrepene som er tatt de siste årene, har vært innrettet på en måte som gir større forskjeller, men færre arbeidsplasser enn om pengene hadde vært prioritert annerledes.

Disse medlemmer viser til at det etter hvert er godt dokumenter at små forskjeller er korrelert med blant annet høy levealder, høy tillit mellom mennesker, mindre kriminalitet, bedre skoleprestasjoner og bedre helse. Det er mye som tyder på at samlet livskvalitet i et samfunn blir høyere når verdiene er likere fordelt – både sosialt og geografisk.

Disse medlemmer viser til at typiske distriktsnæringer som landbruket, transportnæringen, næringsmiddelindustrien og fiskerinæringen i regjeringsperioden har fått målrettede skatteskjerpelser, og mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen har foreslått en rekke skatteskjerpelser for landbruket, ettersom regjeringen selv i den første regjeringserklæringen skrev at den ville «bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling». Imidlertid registreres det at denne formuleringen forsvant da Venstre gikk inn i regjeringen, og at det i den nye regjeringserklæringen (Jeløyerklæringen) kun vises til at man skal ha «inntektsutvikling i jordbruket» uten engang at det presiseres om denne inntektsutviklingen skal være positiv eller negativ. I løpet av perioden har man sett at verdien av jordbruksfradraget er blitt mindre, at regjeringen har foreslått å skattlegge salg av gårdsbruk innen familien, og at regjeringen har lagt fram forslag om å skattlegge investeringer i distriktslandbruket hardere. Disse medlemmer er urolige for at regjeringen viser liten vilje til å følge opp Stortingets vedtak om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal minskes.

Disse medlemmer mener at velferdsstaten ikke skal være et gode forbeholdt dem som bor i by, men at også de som bor utenfor nasjonale og regionale bysentra, skal få tilgang på helsetjenester, et tilstedeværende politi, sykehjem, barnehager, høyskoler og offentlige kontorer i rimelig nærhet til sitt bosted. I enkelte tilfeller, som i kommunereformen og i politireformen, har regjeringen argumentert med at tjenestene til innbyggerne vil bli bedre dersom de flyttes lenger bort fra folk i distriktene og produseres i større enheter. I andre tilfeller, som i den lenge varslede fengselsreformen, argumenterer regjeringen ikke for at kvaliteten på tjenesten vil endre seg. Regjeringen nøyer seg her med å påpeke at «nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter må erstattes med færre og større enheter». I begge tilfeller vil likevel resultatet av regjeringens reformer være at offentlige arbeidsplasser og det offentlige tjenestetilbudet i Norge flyttes fra distriktene inn til region- eller bysentra, og at små og geografisk spredte enheter erstattes med store og sentraliserte enheter. Disse medlemmer frykter at dette skaper en samfunnsutvikling der det er vanskeligere å komme i kontakt med offentlige institusjoner, der de mest ressurssvake vil falle utenfor flere av velferdssystemene, og der Norge får en todelt velferdsstat som favoriserer dem som bor sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende for å opprettholde skatteviljen og den store støtten til velferdsstaten i hele Norge at alle får nyte godt av velferdstjenestene uavhengig av bosted.

Disse medlemmer anser ellers at naturressurser i Fastlands-Norge vil bli viktige i den omstillingen Norge må gjennomføre ettersom olje- og gassnæringens sysselsettingsbehov reduseres. Bosetting i hele landet er en forutsetning for utnyttelse av mange av disse ressursene. Avfolking i distriktene er således ikke noe som bare vedkommer de lokalsamfunn som rammes, men hele landet og vår mulighet til verdiskaping og næringsutvikling.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens mål om å skape færre og større kommuner i Norge. Kommunereformen har i det vesentligste vært en fiasko, og til slutt måtte stortingsflertallet med regjeringen i spissen tvinge flere kommuner sammen med tvang. Disse medlemmer synes det er merkverdig at flere av de nye kommunene som er skapt, ikke engang henger sammen geografisk. Samtidig er det skapt nye og kunstige fylkesgrenser som synes lite hensiktsmessige, og som i liten grad overlapper med eksisterende strukturer. Disse medlemmer har vanskelig for å skjønne at det kan være en forenkling når grensene for politidistrikter, helseforetak, kommuner, regioner, valgdistrikter og andre inndelinger nå er mer sprikende enn noen gang.

Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets merknader i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen 2019.

Disse medlemmer viser til at det også vil være en naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk å øke investeringene i moderne infrastruktur innenfor samferdsel. Særlig fylkesveiene har et betydelig vedlikeholdsetterslep som må innhentes. Denne typen infrastruktur er av stadig økende betydning for alle former for næringsaktivitet og for befolkningens tilgang til tjenester både fra private og offentlige tjenesteytere. Senterpartiet foreslår derfor å øke satsingen på fylkesveier med 300 mill. kroner for 2018 i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett også foreslår 200 mill. kroner ekstra til kommunene. Dette beløpet skal dekke bl.a. underfinansieringen av regjeringens barnehagelærernorm. Disse medlemmer har merket seg at man i budsjettforliket erkjenner at innføringen av bemanningsnormen for barnehagene ikke er finansiert, slik regjeringen har gitt uttrykk for tidligere. Imidlertid er ikke en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner, som Kristelig Folkeparti har fremforhandlet, tilstrekkelig, og Senterpartiet foreslår altså et dobbelt så høyt beløp for 2018. Når det gjelder perioden fremover, der regjeringen og Kristelig Folkeparti fortsatt har skissert et nivå på 100 mill. kroner, påpeker disse medlemmer at dette beløpet er altfor lite. KS har lagt fram dokumentasjon som viser at kommunene i 2019 må finansiere 450 mill. kroner gjennom omfordeling innenfor egne budsjettrammer. I 2021 er det et finansieringsbehov på 900 mill. kroner. Budsjettforliket gir altså et øremerket tilskudd på 100 mill. kroner for tre år. Dette er altfor lite til å dekke finansieringsbehovet og betyr at man i budsjettforliket pålegger kommunene å redusere i bevilgningene til eldreomsorg og andre kommunale oppgaver for å finansiere den lovpålagte bemanningsnormen for barnehagene. Disse medlemmer synes det er besynderlig at det er Senterpartiet som ender opp med å foreslå å finansiere regjeringens satsinger gitt at andre viktige kommunale tjenester ellers vil bli sterkt skadelidende.

Disse medlemmer viser videre til at når det gjelder momskompensasjon for idrettsanlegg, har regjeringen spekulert i at den godkjente søknadssummen vil være lavere enn samlet omsøkt beløp. Disse medlemmer vil påpeke at dersom bevilgningsøkningen ikke er tilstrekkelig til å innfri alle godkjente søknader fullt ut, vil idrettslagene oppleve en avkortning. Det vil påvirke økonomien i anleggsprosjektene svært negativt og føre til økonomiske konsekvenser for de søkerne som har regnet med momskompensasjon for blant annet å innfri gjeld. Disse medlemmer finner det gledelig at regjeringen foreslår å øke den avsatte summen til momskompensasjon for idrettsanlegg, men finner det bemerkelsesverdig at man ikke øker den tilstrekkelig til å dekke reelt behov. Disse medlemmer mener det er urimelig at idrettslagene risikerer å straffes økonomisk gjennom avkortning i momsrefusjon som følge av at bevilgningen er for liten. En underfinansiert rammestyrt ordning oppleves som urettferdig og vilkårlig. For å unngå en slik usikkerhet og sikre frivillige organisasjoner samme vilkår som kommuner og private utbyggere har derfor Senterpartiet foreslått å gjøre ordningen med kompensasjon til en rettighet og ikke avhengig av årlige bevilgninger. Disse medlemmer viser i den forbindelse til representantforslaget i Dokument 8:22 S (2014–2015) og Innst. 241 S (2014–2015), der medlemmene fra Senterpartiet fikk gjennomslag for forslaget om å gjøre ordningen regelstyrt. Dette vil gi større forutsigbarhet og bedre understøtte den lokale og frivillige innsatsen som er avgjørende for å realisere sårt tiltrengte idrettsanlegg. Disse medlemmer er overrasket og svært skuffet over at regjeringen har valgt ikke å følge opp den tidligere flertallsinnstillingen. I stedet opprettholder regjeringen usikkerhet for de idrettslag som påtar seg et samfunnsansvar og søker om refusjon for sine momsutgifter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til alternativt revidert budsjett foreslår å øke bevilgningen til momskompensasjon for idrettsanlegg med ytterligere 20 mill. kroner, slik at bevilget beløp skal samsvare med søknadsmengden.

Disse medlemmer viser videre til at Statistisk sentralbyrå (SSB) ble opprettet i Oslo i 1876 og er den sentrale institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. I 1960 ble det etablert kontor på Kongsvinger. Disse medlemmer viser til at SSB Kongsvinger er et eksempel på en vellykket utflytting av statlige arbeidsplasser. Fram til 1980-tallet ble det, etter politiske instruksjoner, flyttet stadig flere arbeidsområder fra SSB i Oslo til Kongsvinger. Disse medlemmer påpeker at SSB Kongsvinger er en viktig kompetansearbeidsplass med stor faglig tyngde, og virksomheten med om lag 330 ansatte (vel 550 i Oslo) har en stor betydning for hele regionen. Til tross for politiske føringer ser man nå tendenser til at Kongsvingers posisjon er i ferd med å svekkes. Balansen har vært ca. 60 pst. av de ansatte i Oslo og 40 pst. på Kongsvinger. SSB Kongsvinger er nå nede i 37,5 pst.

Disse medlemmer påpeker videre at da Stortinget i 2014 vedtok at Statens innkrevingssentral (SI) skulle innlemmes i Skatteetaten, var det en forutsetning at arbeidsplassene i Mo i Rana skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Stortingets føringer fra 2014 tilsier at området innkreving i Skatteetaten må ledes fra Mo i Rana, som har landets største og ledende miljø innen innkreving. Ledelsesfunksjonen er viktig for utviklingen av kompetansemiljøer. Det er et bred enighet om at det er viktig å sikre statlige arbeidsplasser også utenfor de største byene.

Disse medlemmer støtter derfor forslag om at divisjon innkreving i Skatteetaten legges til Statens innkrevingssentral i Mo i Rana.

Disse medlemmer vil ellers trekke frem at regjeringen 19. april 2018 kunngjorde beslutningen om at Helfos fremtidige kontorstruktur skal bestå av kontorene Mo i Rana, Ørsta, Sola, Fredrikstad og Tønsberg, og at kontoret i Kirkenes skal videreføres. Helfos kontorsteder i Oslo (65 ansatte), Bergen (10 ansatte), Kristiansand (11 ansatte), Voss (14 ansatte), Eidsvoll (13 ansatte), Kongsberg (7 ansatte), Risør (3 ansatte), Harstad (4 ansatte), Gloppen (4 ansatte), Vågå (3 ansatte), Verdal (3 ansatte), Nærøy (2 ansatte) og Lenvik (1 ansatt), Beiarn (5 ansatte), Orkdal (11 ansatte) og Brumunddal (10 ansatte) skal legges ned. Kontorene i Brumunddal og Orkdal videreføres i en omstillingsperiode på inntil 4 år, mens kontoret i Vågå videreføres i inntil 2 år.

Disse medlemmer viser til flertallsmerknad til statsbudsjettet 2018, Helse- og omsorgsdepartementet (Innst. 11 S (2017–2018)), der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti skriver:

«Komiteens flertall (…) viser til at Helfo, på oppdrag fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, har utarbeidet en anbefaling om ny kontorstruktur. I anbefalingen foreslås disse kontorstedene nedlagt: Kirkenes, Lenvik, Harstad, Beiarn, Nærøy, Verdal, Gloppen, Bergen, Voss, Kristiansand, Risør, Kongsberg, Eidsvoll, Vågå og Oslo. Kontorstedene i Mo i Rana, Ørsta, Sola, Tønsberg og Fredrikstad blir videreført. Det samme gjelder Orkdal og Brumunddal, men disse skal vurderes på nytt i 2020. Flertallet mener dette er viktige statlige arbeidsplasser som ikke må sentraliseres.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sin pressemelding 19/4-18 om beslutningen skriver:

«Med målrettede IKT-investeringer og endret kontorstruktur kan Helfo over fem år redusere antall årsverk med om lag 100, fra dagens 550 til cirka 450. (...) Økt bruk av selvbetjening og automatisering og færre enkle, manuelle prosesser reduserer behovet for ansatte. Samtidig vil de komplekse oppgavene som gjenstår, kreve helsefaglig, juridisk og økonomisk kompetanse. I tillegg vil investering i IKT øke behovet for kompetanse på utvikling og drift av digitale løsninger.»

Disse medlemmer mener det ikke er synliggjort at IKT-investeringer og økt selvbetjening er på plass før antall årsverk skjæres ned. Disse medlemmer er kjent med at målet var at Helfo ved utgangen av 2020 skulle behandle inntil 80 pst. av henvendelsene automatisk, men at det per nå ser ut til at automatiseringen vil øke fra dagens om lag 12 pst. til om lag 30 pst. Flesteparten, så mye som 90 pst., av henvendelsene til Helfo behandles fortsatt manuelt. Disse medlemmer mener forutsetningene om at Helfo kan redusere antallet ansatte med 100 de neste fem årene, ikke tar høyde for dette. Disse medlemmer mener at risikoen er stor for at en gjennomføring av regjeringens vedtak om nedlegging av så mange HELFO-kontorer vil føre til stor økning i behandlingstid. Disse medlemmer mener ut fra dette at regjeringen har ignorert stortingsflertallets merknad til saken, og at en reduksjon fra 22 kontorer til 6 kontorer representerer en sterk sentralisering av statlige arbeidsplasser og tap av viktige statlige arbeidsplasser i mange regioner.

Disse medlemmer viser også til regjeringens omtale av anmodningsvedtak nr. 581 (2017–2018). Regjeringen avviser her å følge anmodningen fra Stortingets flertall. Stortinget har bedt «om at det ikke gjennomføres nedleggelser av soningsplasser eller soningstilbud på Vestlandet før Stortinget er forelagt konsekvensene ved en eventuell videreføring av driften, herunder avdeling Osterøy ved Bergen fengsel». Likevel varsler regjeringen nå avvikling av Osterøy avdeling. Av proposisjonen framgår det ikke et eneste eksempel på at regjeringen har forsøkt å gjennomføre Stortingets vedtak. Disse medlemmer understreker at en slik behandling av en klar og konkret anmodning fra Stortinget er uakseptabel.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen skriver:

«Gjeldende leiekontrakt utløper medio 2019, mens konseptvalgutredning for Vestlandet er forventet ferdigstilt og kvalitetssikret først mot slutten av 2019. En videreføring av driften etter leiekontraktens utløp forutsetter at staten kjøper eiendommen eller forhandler med eier om en ny leieavtale.»

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i media har framsatt påstander om at stiftelsen som eier Ulvsnesøy, ikke er interessert i å forlenge leieavtalen. Dette blir avkreftet av Stiftelsen Ulvsnesøy skolehjem, som i Bygdanytt 22. mai understreker at de er «klar til å forhandle» om ny leieavtale.

Disse medlemmer ber regjeringen forholde seg til at et flertall på Stortinget står bak anmodningsvedtak 581 (2017–2018), og følge opp dette i tråd med vedtaket. Disse medlemmer mener anmodningsforslag nummer 8 i RNB-avtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti er et skritt i rett retning, og støtter dette: «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med utleier ved Osterøy fengsel om mulig forlengelse av leieavtalen basert på dagens leiebetingelser frem til KVU for Vestlandet er vurdert.»

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ setter av 12 mill. kroner ekstra til Ulvsnesøy, Kleivgrend, kvinnefengsel i Agder og andre tiltak innen kriminalomsorgen.

Disse medlemmer henleder ellers oppmerksomheten på at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å sentralisere oppgaver fra Skatteklagenemnda i Stavanger til Skattedirektoratet i Oslo. Disse medlemmer går imot denne ordningen, og det foreslås å styrke Skatteklagenemnda med 15,2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil ellers påpeke at en annen sentraliseringsprosess som er på gang, angår passutstedelse.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om struktur for passutstedelse og sørge for at Stortinget får ta stilling til antallet passkontor i landet.»

Disse medlemmer påpeker at politietaten gjennom mange år har opplevd sentralisering og byråkratisering, blant annet gjennom omfattende nedlegging av tjenestesteder og oppbygging av et stort byråkrati i Politidirektoratet i Oslo. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår å styrke politidistriktene med 100 mill. kroner samt å bevilge 10 mill. kroner til en særskilt satsing for å bekjempe gjengkriminaliteten i visse bydeler øst i Oslo. Disse medlemmer påpeker at det er maktpåliggende at politiet er til stede i nærmiljøene for å forebygge kriminalitet og sikre befolkningen trygghet. Disse medlemmer er ellers imot at det skal legges ned studieplasser på Politihøgskolen i Kongsvinger. Det er fortsatt stort behov for politifolk i hele Norge, og det vil være uheldig å redusere rekrutteringen til yrket. Derfor har Senterpartiet foreslått å gå imot nedleggingen.

Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av gode allmennlegetjenester nær folk i hele landet. For å sikre bærekraft og gode tjenester fra fastlegene i hele landet foreslår disse medlemmer å bevilge 76 mill. kroner til allmennlegetjenester. Disse medlemmer mener ellers at ulike aktiviteter på sykehjem er en viktig komponent for å sikre et godt pleie- og botilbud til beboerne. Det foreslås derfor en bevilgning på 12,5 mill. kroner for å opprette en tilskuddsordning for aktivitet på sykehjem.

Disse medlemmer påpeker at gode og rimelige transportløsninger er viktig for folk og aktivitet i hele landet. I sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår derfor Senterpartiet foruten å redusere drivstoffavgiftene å gi et særlig tilskudd på 10 mill. kroner til kollektivtrafikk i distriktene (såkalte KID-midler), å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, redusere billettprisen samt gi et bedre flytilbud på konsesjonsrutene.

Disse medlemmer minner også om at Merkur-programmet er viktig for å opprettholde lokalbutikker og møtesteder i spredtbygde områder. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til Merkur-programmet med 2 mill. kroner slik at enda flere tiltak kan få støtte fra programmet.

Norske interesser og norske arbeidsplasser

Disse medlemmer minner om at konsekvensen av den frie arbeidsinnvandringen innenfor EØS-området er at de grupper i Norge som har svakest tilknytning til arbeidslivet, herunder de som står aller lengst fra arbeid på grunn av nedsatt arbeidsevne, blir sterkest negativt berørt. Uregulert arbeidsinnvandring er derfor en viktig årsak til at de økonomiske forskjellene mellom folk øker.

Disse medlemmer viser til at det av tre ulike rapporter fra Riksrevisjonen (Dokument 3:9 (2015–2016), Dokument 3:11 (2015–2016) og Dokument 3:14 (2015–2016)) går frem at situasjonen når det gjelder utenlandske arbeidstakere i Norge, er helt uoversiktlig. Dette fordi mange er på korttidskontrakter og ikke er registrert som arbeidstakere i Norge. Det er ikke mulig å hente ut statistikk på hvilke utenlandske arbeidstakere som er i Norge til enhver tid, hva de arbeider med, eller hvor de arbeider, fordi vi ikke har nasjonale registreringssystemer som fanger opp dette.

Disse medlemmer viser til at Politiets utlendingsenhet i VG 29. mai 2018 ba om en offentlig utredning om ID og ID-juks i Norge. Etaten mener det er altfor enkelt å jukse med ID, og uttaler at situasjonen er en utfordring for samfunnssikkerheten, blant annet siden det med dagens system er vanskelig å vite hvem som faktisk oppholder seg i Norge. Disse medlemmer registrerte at regjeringen i sitt tilsvar i VG ikke ga uttrykk for noen intensjon om å følge rådet frå Politiets utlendingsenhet.

Disse medlemmer påpeker at følgene av dette er at det er for liten grad av kunnskap om hvilke forhold disse menneskene arbeider under. Arbeid på slike vilkår har for mange utenlandske arbeidstakere i Norge vist seg å innebære uttalt mangel på sosial trygghet og forutsigbare rammer for sitt arbeidsliv. Konsekvensene for den enkelte er en utrygg og uverdig livs- og arbeidssituasjon, og Senterpartiet arbeider aktivt for å motvirke denne utviklingen. Senterpartiet arbeider for å oppheve EØS-avtalen fordi den i realiteten er en husmannsavtale som svekker tilliten til og respekten for vårt folkestyre. Avtalen er dynamisk og omfatter stadig flere områder i norsk samfunnsliv på en måte som svekker den norske (nordiske) modellen. Norge har med avtalen avgitt suverenitet og selvråderett, blant annet knyttet til regulering av det norske arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener full sysselsetting og små inntektsforskjeller må være det overordnede målet i arbeidslivspolitikken. Avgjørende for å nå dette målet er også reguleringen av tilbudssiden i det norske arbeidsmarkedet, slik at det skapes et balansert arbeidsmarked uten langtidsledighet.

Disse medlemmer henleder oppmerksomheten mot at Senterpartiet prioriterer innenfor sine knappe økonomiske rammer tiltak for svakere stilte personer i det norske arbeidsmarkedet, som et nødvendig bidrag til utjevning av de økende forskjellene mellom folk. Senterpartiets budsjett gir mulighet for å opprettholde 1 100 tiltaksplasser som regjeringen ønsker å legge ned. Tiltaksplasser er et godt arbeidsrettet tiltak fordi kvalifiseringen mot jobb foregår ute i det ordinære arbeidslivet i samarbeid med lokale arbeidsgivere.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet viderefører en tydelig satsning i arbeidet med å avgrense og motvirke omfanget av useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og prioriterer midler til en tiltakspakke på 50 mill. kroner. Tiltakspakken innebærer bevilgninger til Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Nav Kontroll, Skatteetaten, Politiet, UDI og Petroleumstilsynet, fordi etatene har større tyngde og slagkraft når virkemiddelapparatet benyttes i fellesskap. Kriminalitet i arbeidslivet er økende og krever tett og effektivt samarbeid mellom myndighetene. Det er etter disse medlemmers syn nødvendig med langt sterkere tiltak i arbeidet mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som undergraver og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet.

Disse medlemmer minner om at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap, og har foreslått en rekke tiltak både for å for å heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Det er derfor svært skuffende at regjeringen ikke følger opp Stortingets tidligere vedtak om fagopplæringen, ikke møter utfordringene og dermed ikke anerkjenner fagopplæringen på lik linje med akademisk opplæring. Regjeringens budsjettforslag inneholder heller ikke nye tiltak for å oppfylle den samfunnskontrakten som regjeringen og partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å gjennomføre. Både tilgangen på læreplasser og kostnadene for den enkelte lærebedrift er avgjørende faktorer for å sikre kvalitet i utdanningen og forhindre frafall gjennom utdanningsløpet.

I tillegg savner disse medlemmer en større satsing på målrettede tiltak for økt sysselsetting og tiltak som kan understøtte den omstillingen som nå er nødvendig i norsk økonomi. Nye anbudsregler som sikrer at norske bedrifter kan konkurrere med store utenlandske aktører, økte regionale forsknings- og utviklingsmidler, SMB-rabatt i kapitaldekningskravene og bedre avskrivningsordninger alle tiltak som burde vært gjennomført.

Et annet tiltak for å motvirke ledighet og sørge for norske arbeidsplasser som prioriteres i denne budsjettrevisjonen, er samferdselsinvesteringer på 500 mill. kroner ut over regjeringsfraksjonens forslag. Dette er et viktig tiltak for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer påpeker at det er meget uheldig at regjeringen foreslår å innføre en ny gunstig skatteordning for utenlandske arbeidstakere. Utenlandske arbeidstakere nyter allerede godt av standardfradraget, som innebærer et provenytap sammenlignet med en nøytral ordning på anslagsvis 145 mill. kroner i 2018, ifølge Finansdepartementet. Disse medlemmer viser til at den nye ordningen regjeringen ønsker å innføre, vil gi et ytterligere skattetap på anslagsvis 50 mill. kroner. Dette vil innebære at konkurranseutsatt norsk arbeidskraft vil få det enda tøffere fremover.

Den foreslåtte ordningen innebærer at utenlandske skatteytere skal kunne velge mellom vanlig skattlegging og flat skatt på 25 pst. Da ordningen er valgfri for utenlandske arbeidstakere (men ikke tilgjengelig for norske arbeidstakere), vil i prinsippet forslaget innebære redusert skatt for utenlandske arbeidstakere, som da får en fordel overfor norske arbeidsfolk. Disse medlemmer mener regjeringen handler i strid med norske interesser når den går inn for en ordning som vil gi norske arbeidstakere høyere skatt enn utenlandske arbeidstakere i Norge.

Disse medlemmer vil hevde at det i stedet for ordninger som diskriminerer norske arbeidstakere, er i norsk interesse å innføre ordninger som gir norske arbeidere mer rettferdige konkurransevilkår.

Disse medlemmer mener blant annet at kabotasjeregelverket bør endres slik at transportører med fellesskapstillatelse fra et annet EØS-land (når de har utført internasjonal godstransport til Norge) innenfor en tidsperiode på syv dager regnet fra tidspunktet da den internasjonale lasten ble losset i Norge, vil kunne utføre inntil to innenlandske transporter med samme kjøretøy. Deretter må transportøren ut av landet. I tillegg er det adgang til å utføre én av de to kabotasjeturene i transitt gjennom et land uten å ha med internasjonal last inn i det landet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kabotasjeregelverket slik at en transportør bare kan utføre opp til to kabotasjeturer mot tre i dag.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at obligatoriske autopassbrikker på motorvogner over 7 500 kg knyttes til bankkonto/bankgaranti, slik at norske bompengeselskaper sikres betaling for alle slike bompengepasseringer i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at når politiet utskriver bøter og forelegg til vogntog, skal dette innkreves på stedet slik Vegvesenet gjør når de utsteder gebyr for overlast mv.»

Disse medlemmer viser videre til at dagens anbudssystem favoriserer store internasjonale selskaper, og at norske aktører i økende grad opplever at anbud som legges ut, er så store og komplekse at de i praksis utestenges fra å konkurrere. Dette er uheldig både fordi konkurransen begrenses, og fordi norsk næringsliv forbigås. Disse medlemmer mener på dette grunnlag at størrelsen på anbud fra det offentlige bør tilpasses slik at også nasjonale aktører får reell mulighet til å konkurrere. Disse medlemmer viser videre til at man tidligere har hatt gode erfaringer med å stille krav til materialvalg og byggeskikk, og at dette har resultert i flotte symbolbygg i norsk byggeskikk og med norske materialer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi klare føringer om at valg av kriterier skal skje på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosesser.»

Disse medlemmer mener at det offentlige har et særlig ansvar for å støtte opp om det seriøse arbeidslivet og norsk næringsliv. Disse medlemmer mener kommunene bør bruke handlingsrommet i anskaffelsesregelverket til å gi seriøse bedrifter og bedrifter med lærlinger fortrinn. I tillegg bør anbudene være av et omfang som gjør at mindre og mellomstore norske bedrifter kan konkurrere.

Disse medlemmer mener ellers det er feil at norske skattebetalere skal subsidiere utenlandske nettbutikker med et særskilt fritak for moms på varesendinger under 350 kroner. Fritaket for merverdiavgift på varesendinger under 350 kroner er urettferdig og konkurransevridende. For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innen handelsnæringen foreslår derfor disse medlemmer å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem at Virke har regnet ut at det vil skapes 6 000 nye jobber i Norge dersom 350-kronersgrensen fjernes. Dette er arbeidsplasser som i stor grad vil være tilgjengelige for store arbeidstakergrupper som i dag har vanskelig med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer fremmer derfor lovforslag om å oppheve 350-kronersgrensen i Innst. 399 L (2017–2018) om revidert nasjonalbudsjett for 2018.

For å sikre effektiv ekspedering og minst mulig heft for forbrukerne foreslår disse medlemmer samtidig å øke Skatteetatens bevilgning (kap. 1618 post 22) med 10 mill. kroner som øremerkes utvikling av et brukervennlig og kostnadseffektivt elektronisk system for innbetaling av avgift ved innførsel.

Disse medlemmer ønsker ellers å trekke frem at den plutselige og uventede avgiftsøkningen i de såkalte sukkeravgiftene som ble innført fra 1. januar 2018, har hatt store konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser. Nyhetsoppslagene har vært mange: Hval sjokoladefabrikk har permittert en tredel av staben, Coca Cola har sendt permitteringsvarsel til 13 ansatte, og halve arbeidsstokken – 15 ansatte – ved Telemark kildevann i Fyresdal mister jobben på grunn av salgssvikt som følge av økt grensehandel. Ifølge Menon Economics’ rapport for Virke fra desember 2017 har grensehandelen siste år ført til tap av 11 750 arbeidsplasser, 7,8 mrd. kroner i verdiskaping og minst 4,9 mrd. kroner i offentlige inntekter. Likevel valgte regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere å gjennomføre en avgiftsøkning som vil føre til ytterligere økning i grensehandelen. Basert på salgstall og beregninger fra Coca Cola forventes nordmenn å kjøpe 126 millioner liter brus i Sverige i 2018 – ca. 24 liter per nordmann. Dette vil være en økning på ca. 40 pst. fra 2017. Disse medlemmer påpeker at konsekvensene av avgiftsøkningen ser ut til å bli store og trolig større enn regjeringen og dens samarbeidspartnere hadde sett for seg.

Disse medlemmer registrerer at flere av de partiene som sørget for det kraftige avgiftshoppet, nå anerkjenner de negative konsekvensene av avgiftsøkningen.

Disse medlemmer vil påpeke at man i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett hadde mulighet til å rette opp dette, men at denne muligheten ble forspilt.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett reverserer økningen i sukkeravgiftene med virkning fra 1. august.

Redusere byråkratiet

Disse medlemmer viser til at antallet offentlig ansatte har vokst de siste tjue årene. En del av denne veksten skyldes at samfunnet er blitt mer komplekst, og at det er flere arbeidsoppgaver som skal løses enn for tjue år siden. Disse medlemmer har likevel merket seg at veksten i antall ansatte i departementer og direktorater har vært høy under den sittende regjeringen. Siden regjeringens tiltredelse er det blitt ansatt mer enn 1 000 nye byråkrater i det sentrale byråkratiet. Disse medlemmer finner det betimelig å minne om at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen så sent som i juni 2013 påpekte om regjeringen Stoltenberg II: «Under Jens’ regime er det blitt fire nye byråkrater per dag. Det er å bruke de store pengene feil», og at Fremskrittspartiets Anders Anundsen senere skrev en kronikk med tittelen «Til krig mot byråkratiet», der han blant annet fremholdt at «Fremskrittspartiet er bekymret for at en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i offentlig administrasjon». Til tross for dette, og til tross for at regjeringen har gjennomført en såkalt avbyråkratiseringsreform, har antallet byråkrater i Norge økt raskt under den sittende regjeringen. Disse medlemmer er særlig bekymret for at veksten i antall byråkrater skjer mens de tjenesteytende delene av offentlig sektor, som for eksempel lensmannskontorer, Nav-kontorer og skattekontorer, sentraliseres og svekkes.

Disse medlemmer mener at den eneste måten å sikre balanse mellom sentralt byråkrati og de som utfører jobben nær folk på, er å redusere bevilgningene sentralt samtidig som man styrker tjenestene ute blant folk. Disse medlemmer foreslår derfor en rekke kutt i departementer og sentralbyråkratiske institusjoner og omdisponerer pengene til tjenester og prosjekter lokalt. Disse medlemmer mener også at en større del av de statlige stillingene bør fordeles utover landet. I 2014 var 9,6 pst. av de sysselsatte i Oslo ansatt i staten mot 2,9 pst. i Rogaland og Møre og Romsdal. Dette er en fordeling som ikke lenger kan rettferdiggjøres gitt den teknologiske utviklingen innen digital kommunikasjon.

Disse medlemmer mener at regjeringens politikk gir toppstyrte offentlige tjenester som ikke i like stor grad er i stand til å bistå innbyggerne med det de etterspør bistand til. Faren er til stede for at det oppstår stordriftsulemper i de nye, store sammenslåtte enhetene som regjeringen skaper i offentlig sektor. De som skal yte tjenestene, blir færre, de som skal administrere dem, blir flere, og de som skal benytte seg av dem, opplever at tjenestene blir dårligere og mindre tilgjengelige.

Disse medlemmer vil også fremheve at det økende kontrollregimet skaper et skjemavelde som skaper mye arbeid og heft for dem som skal utføre jobben, og som i tillegg krever et betydelig byråkrati for å administrere. Dette er negativt både for trivsel og effektivitet i statlig og privat sektor og gir dårligere tjenester og økte kostnader.

Disse medlemmer mener det er et stort potensial for å redusere konsulentbruken, og foreslår i revidert budsjett et kutt i konsulentbruken på knapt 3 pst. eller 160 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen tidligere har oppgitt at man ikke har oversikt over konsulentbruken (bl.a. Dokument nr. 15:260 (2016–2017)). 23. mars 2017 overleverte imidlertid Riksrevisjonen Dokument 3:6 (2016–2017) til Stortinget. Disse medlemmer synes det er interessant at Riksrevisjonen her finner at statens bruk av konsulenter beløp seg til hele 12 mrd. kroner i 2015. Dette er et meget høyt tall. Disse medlemmer mener det bør være et selvstendig politisk mål å redusere omfanget av slik konsulentbruk.

Disse medlemmer ønsker ellers å trekke frem at regjeringen gjennom årets reviderte nasjonalbudsjett varsler en rekke endringer i rapportering og beskatning av naturalytelser. Disse medlemmer er prinsipielt enig i at man bør ha så brede skattegrunnlag som mulig, noe som muliggjør lave satser, reduserer muligheten for uønsket skattetilpasning og bidrar til at skattesystemet blir oppfattet som rettferdig.

Samtidig er disse medlemmer opptatt av at man ikke skal komplisere skattesystemet unødig eller påføre næringslivet tunge rapporteringsbyrder og Skatteetaten uforholdsmessig arbeid i skatteinnkrevingsarbeidet. Disse medlemmer viser til at blant annet Revisorforeningen og Virke har anbefalt at regelverket utsettes. Gitt de mange motforestillingene som er kommet, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av de foreslåtte endringene i skattlegging og rapportering av naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag og forenkling av rapportering.»

Disse medlemmer mener det er naturlig at regjeringen går i tett dialog med næringslivet om de foreslåtte endringene.

Andre saker

Disse medlemmer viser til at prisene på bensin og diesel har steget svært raskt og har vært meget høye de siste ukene. 22. mai meldte nettavisen E24 om de høyeste drivstoffprisene noensinne. Disse medlemmer registrerer at nåværende finansminister Siv Jensen i 2001 uttalte at bensinprisen burde ligge under 7 kroner, og at hun i 2010 mente avgiftene burde settes ned med én krone i forbindelse med prisøkning. Nå, i 2018, uttaler imidlertid Siv Jensen at hun ikke har noen planer om å gjøre noe med bensin- og dieselavgiftene – til tross for at prisene altså er høyere enn noen gang. Disse medlemmer viser til at de høye drivstoffprisene går ut over familier og folk flest, og foreslår å reversere den historiske økningen i bensin- og dieselavgiften som Siv Jensen gjennomførte i 2017.

Disse medlemmer påpeker ellers at regjeringen også har foreslått å innføre det såkalte dødsgebyret fra 1. juli. Disse medlemmer mener dette gebyret er urimelig, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår ikke å innføre gebyret.

Disse medlemmer viser til egne merknader i avsnitt 2.2.3 og påpeker at det er regjeringens ansvar å utrede og innføre tiltak som kan bidra til å øke de historisk lave fødselstallene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår å øke barnetrygden til 1 000 kroner og samtidig øke engangsstøtten med 1 000 kroner.

Disse medlemmer viser ellers til at regjeringen og Kristelig Folkeparti i budsjettavtalen for revidert nasjonalbudsjett 2018 reduserer bevilgningen til tvangsretur av asylsøkere med 52,8 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er et uheldig signal å sende, og mener det er viktig at det legges til rette for at de som oppholder seg ulovlig i Norge, returnerer til sine opprinnelsesland. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett derfor foreslår å opprettholde bevilgningen til utsending, men at midlene blir overført til frivillige returer. Disse medlemmer ber om at arbeidet intensiveres, slik at bevilget beløp vil bli benyttet i 2018. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i tråd med en ansvarlig flyktningpolitikk foreslår å bevilge 50 mill. kroner ekstra til å hjelpe flyktninger i nærområdene. Disse medlemmer påpeker at hjelp i nærområdene er den mest effektive og humane måten å hjelpe flyktninger på.

Disse medlemmer viser for øvrig til at det norske folk i år har engasjert seg meget sterkt i arbeidet mot marin forsøpling, og at dette har resultert i at det mangler penger til å dekke henting av såkalt herreløst marint avfall. Disse medlemmer påpeker at det vil være meget uheldig om frivillige skal måtte betale for å bli kvitt avfall som de har samlet inn på vegne av fellesskapet, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte budsjett foreslår å øke bevilgningen til refusjonsordningen for herreløst marint avfall med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer er ellers orientert om at regjeringen etablerer et kvalifiseringsprogram for nordmenn som har studert psykologi ved ELTE-universitetet i Ungarn. Disse medlemmer merker seg at ordningen kun omfatter kandidater som fullførte eller startet masterstudier i psykologi ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen høsten 2016. Studenter som startet bachelorstudier i psykologi ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen, står derfor uten noen løsning. Studentene har satset tid og penger i god tro om at utdanningen skulle medføre mulighet for å praktisere i Norge. Disse medlemmer viser til at saken har vært tatt opp i Stortinget ved flere anledninger. Disse medlemmer er kritiske til regjeringens håndtering av saken og mener studentene har blitt skadelidende av en ikke varslet endring i godkjenningspraksisen med påfølgende dårlig håndtering og informasjon.

Disse medlemmer understreker at det er viktig med forutsigbarhet for studenter som velger å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. Disse medlemmer mener regjeringen bør gjennomgå kvalifiseringsprogrammet for psykologistudenter som returnerer fra studieopphold i utlandet og klargjøre hva som skal til for at alle norske ELTE-studenter som under utdanningen ble berørt av praksisendringen, får mulighet for godkjent utdannelse og autorisasjon for praksis i Norge. Disse medlemmer ønsker at det skal etableres et kvalifiseringsprogram som gir alle ELTE-studenter i utlandet en mulighet for godkjent utdannelse og for autorisasjon for praksis i Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et kvalifiseringsprogram som gir både bachelor- og masterkandidater som fullførte eller startet studier i psykologi ved ELTE-universitetet før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis i 2016, mulighet for godkjent utdannelse og for autorisasjon for praksis i Norge.»

Disse medlemmer ønsker ellers å knytte noen kommentarer til den såkalte byggesaken, som gjelder rehabilitering av Stortingets bygg i Prinsens gate og etablering av ny innkjøring til Stortingets garasje. Disse medlemmer viser til at det har vært et kjennetegn ved byggeprosjektet at svarene fra byggherren på ulike tidspunkter hvor store kostnadsoverskridelser har blitt kjent – flere ganger på tidspunkter hvor det ikke har vært tilstrekkelig mulighet for grundig drøfting av handlingsalternativ og følgekonsekvenser av ikke å foreta tilstrekkelige endringer – har vært at det ikke fantes noe alternativ til å fortsette slik man hele gjort hele veien, utenom mindre, kosmetiske endringer. Disse medlemmer vil understreke at denne klare meldingen fra byggherren på nevnte tidspunkter selvsagt har påvirket de ulike partigruppers vurderinger, hvorav flere har vært representert i presidentskapet og slik ofte har vært reelt bundet av sine respektive presidentskapsmedlemmers syn. Disse medlemmer vil igjen påpeke at når man også nå igjen utelukker alle andre alternativ enn å fortsette som før, vil dette selvsagt gi et annet resultat enn dersom hele byggeprosjektet overlates Statsbygg med en gang. Ved at hele ansvaret for Stortingets byggeprosjekt overlates til Statsbygg, vil Stortinget kunne få framlagt et mer reelt kostnadsoverslag. Disse medlemmer vil understreke at dersom ikke Statsbygg overtar byggeprosjektet, vil det måtte påregnes ytterligere kostnadsoverskridelser ved for byggherren ønskede tidspunkter.

Disse medlemmer vil videre vise til at det forrige Stortingsflertallet våren 2017 besluttet å frata kontroll- og konstitusjonskomiteen budsjettansvaret for Det kongelige hus og Stortinget og underliggende institusjoner. Senterpartiet argumenterte og voterte imot. Beslutningen til daværende stortingsflertall framstod som at kontroll- og konstitusjonskomiteen ble straffet for å våge å gå bevilgningene til Kongehuset og Stortinget etter i sømmene. Disse medlemmer mener budsjettansvaret for Kongehuset og Stortinget bør føres tilbake til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Plastbekjempelse

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det er positivt at regjeringen har foreslått en betydelig økning til marin forsøpling. Dette medlem foreslår at bevilgningen økes med ytterligere 75 mill. kroner for å bekjempe plastforsøpling i utviklingsland.

Dette medlem viser til at det er nødvendig med en sterk opptrapping av innsatsen for å forhindre og håndtere plastforurensing. Dette medlem mener at det er nødvendig å iverksette tiltak som tar plastproblemet ved roten og fører til en reell reduksjon i forbruket av plast. Et sentralt tiltak er at det må bli dyrere å velge plastmaterialer. Dette medlem mener derfor at det bør vedtas nye tiltak mot plastforurensing i revidert budsjett, og at dette finansieres av en miljøavgift på plast. Hvert eneste år genereres det 244 000 tonn plastavfall i Norge, hvis vi legger til grunn at 200 000 tonn av dette vil bli omfattet av en avgift som settes til 10 kroner per kilo, vil halvårseffekten av en slik avgift bli på 1 mrd. kroner. Hvis vi samtidig legger til grunn at forbruket vil reduseres med 25 pst. det første året som følge av avgiften, vil inntektene fra avgiften bli på 750 mill. kroner.

Dette medlem mener at den såkalte «Fishing for litter»-ordningen der fiskere kan levere inn avfall gratis, bør endres til en belønningsordning, og at ordningen i tillegg bør utvides til å gjelde minst én havn i alle Norges kystfylker. Dette medlem foreslår derfor at «Fishing for litter»-ordningen gjøres til en belønningsordning der fiskere får betalt for innlevert avfall, samt at ordningen utvides til minst 20 havner.

Dette medlem viser til at det i dag eksisterer en ordning der avfallsselskaper kan få refundert utgifter som oppstår når de tar imot marint avfall. Denne ordningen gjelder imidlertid ikke for plastavfall som ikke plukkes opp langs kysten. Det betyr at det ikke gis refusjon for avfall som havner i natur, elver og vann. Miljøpartiet De Grønne vil derfor foreslå at ordningen utvides med refusjon til avfallsselskaper som tar imot innlevert marint søppel, til å omfatte forsøpling som er samlet inn på land og i vann og vassdrag.

Dette medlem viser til at Stortinget i februar gjorde et vedtak som påla kommunene å få på plass oppsamlingsutstyr for gummigranulater rundt kunstgressbaner i Norge innen 1. januar 2019. Dette medlem mener at dette vedtaket forsterker behovet for å få på plass en tilskuddsordning for oppsamling av gummigranulat. Dette medlem viser til at regjeringen skriver i avfallsmeldingen at den vil «innføre en kommunal tilskuddsordning til gjennomføring av aktuelle tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast». Dette medlem mener at tilskuddsordning bør komme på plass snarest mulig, og at det bør settes av penger allerede i revidert budsjett. Dette bør skje i form av en tilskuddsordning som utgjør statens bidrag til et spleiselag mellom stat og kommune om å erstatte gummigranulater på alle norske kunstgressbaner med miljøvennlige alternativer.

Dette medlem vil peke på at slitasje fra bildekk er den desidert største kjente enkeltkilden til mikroplast etter marin forsøpling og utgjør rundt 4 500 tonn årlig i Norge. De samlede mikroplastutslippene i Norge anslås til cirka 8 000 tonn ifølge Miljødirektoratet (2017). Løsningene på dette problemet er foreløpig dårlig kartlagt, og det er behov for forskning og utvikling på nye løsninger. Dette medlem mener at et effektivt tiltak i denne fasen kan være at Norge signaliserer at vi vil innføre markedsfordeler for miljøvennlige bildekk i Norge.

Dette medlem fremmer følgende forslag;

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2019 legge frem en vurdering av mulighetene for å innføre kjøpsfordeler for bildekk som gir vesentlig lavere eller ingen utslipp av mikroplast.»

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot etterfylling av gummigranulat på kunstgressbaner fra 2020.»

Global finansieringsordning for livet i havet

Dette medlem viser til at det bør etableres en ny global finansieringsordning for livet i havet inspirert av Norges regnskogsatsing. Bestandene av marine arter er halvert siden 1970, ifølge WWFs Living Blue Planet Report, med klimaendringer og havforsuring, forurensing, ødeleggelse av viktige leveområder og overfiske som viktige årsaker. Et koordinert internasjonalt krafttak for å styrke forvaltningen er nødvendig for å unngå kollaps i marine økosystemer. Dette medlem mener at en slik ordning bør komme på plass i revidert budsjett.

Redusere antall oppdrettskonsesjoner

Dette medlem viser til at bevilgninger til tildeling av oppdrettstillatelser er økt til 2 366 mill. kroner. Hele denne summen unntatt 74,9 mill. kroner er resultatet av at nye oppdrettstillatelser planlegges utdelt i 2018. Dette medlem mener at regjeringens vedtak om å gi tillatelse til økt produksjon er fattet på sviktende grunnlag. Miljøkriteriene som ligger til grunn for vurderingen, tillater store belastninger på villaks og inkluderer ikke vesentlige miljøkonsekvenser av oppdrettsvirksomhet som rømming, utslipp av kjemikalier og organisk avfall.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake vedtaket om å tildele økt produksjonskapasitet i 2018.»

Økt inntektsgrense for rett til fri rettshjelp

Dette medlem viser til at regjeringen har redusert utgiftene til fri rettshjelp med 87 mill. kroner. Dette medlem har merket seg at inntektsgrensen for fri rettshjelp er nominelt uendret siden 2009. Reduserte utgifter til dette formålet i revidert budsjett skyldes ikke redusert behov for fri rettshjelp, men at færre får hjelp fordi de faller utenfor inntektsgrensen. Dette medlem mener derfor at vi heller bør heve inntektsgrensen enn å redusere utgiftene til rettshjelp. Basert på Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål 8, datert 16. mai 2018, anslås at det at en ekstrabevilgning på 182 mill. kroner kan dekke utgiftene ved en økning i inntektsgrensene for henholdsvis enslige og par på 50 000 kroner. Dette medlem foreslår at det bevilges 182 mill. kroner ekstra i revidert budsjett sammenliknet med regjeringens forslag.

Gratis kollektivreise for ungdom i skoleferien

Dette medlem mener at det bør innføres en ordning med gratis kollektivreiser for ungdom i skoleferien. Ordningen bør finansieres ved at det etableres en ny post 72 «Gratis kollektivtransport for barn og unge». Dette medlem mener at det er viktig å gi ungdom lik tilgang på fritidsaktiviteter, reiser til sommerjobb og andre aktiviteter i ferien, uavhengig av familiens økonomi. Dette medlem viser til at en tilsvarende ordning er vedtatt i Sverige med en budsjettramme på 320 mill. kroner.

Elsykler

Dette medlem mener at elsykkel er et fremkomstmiddel som kan bidra til økt mobilitet, mer aktivitet og redusert bilavhengighet i byer og tettsteder over hele landet. Dette medlem viser til at Oslo kommune har gjennomført vellykkede ordninger med støtte til både elsykkel og el-lastesykkel. Dette medlem viser videre til at den svenske regjeringen har innført en nasjonal støtteordning for kjøp av elsykler. Fra første februar i år har svenskene kunnet søke om fritak på 25 pst. av kjøpesummen når de kjøper elsykkel, begrenset oppad til 10 000 svenske kroner. Den svenske ordningen har et tak på 350 mill. svenske kroner årlig og gjelder foreløpig fram til 2020. Syklistenes landsforbund foreslår at den norske regjeringen skal følge svenskenes eksempel og at det settes av 85 mill. kroner til en slik støtteordning på en ny post 73 «Nasjonal tilskuddsordning til kjøp av elsykler» under kapittel 1330 «Særskilte transporttiltak».

Dette medlem foreslår derfor å innføre en nasjonal støtteordning for kjøp av elsykler etter modell fra ordningen som er innført i Sverige.

Svartelistede arter

Dette medlem har merket seg at spredning av den svartelistede arten stillehavsøsters skaper problemer for både friluftsliv og biologisk mangfold, blant annet i Oslofjorden. Stillehavsøsters er skarpe og kan lett føre til kuttskader for barn og voksne som tråkker på dem. Samtidig fortrenger stillehavsøsters andre arter som hører hjemme i de samme områdene. Dette medlem mener staten bør bidra i arbeidet med å bekjempe stillehavsøsters, og foreslår derfor at det settes av 5 mill. kroner til en tilskuddsordning for tiltak mot stillehavsøsters. Både kommuner, sivilsamfunn og privatpersoner skal kunne søke på tilskuddsordningen.

Fellesgriller erstatter engangsgriller

Dette medlem viser til at engangsgriller har blitt et alvorlig forsøplingsproblem mange steder, i tillegg til at engangsgriller bidrar til brannfare i tørre perioder. Dette medlem mener det bør legges til rette for alternativer til engangsgriller. Dette medlem foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning for etablering av fellesgriller i parker og viktige friluftsområder som kommuner og andre aktører kan søke på.

Biodrivstoff

Dette medlem har merket seg at den blåblå regjeringens biodrivstoffpolitikk har fått alvorlige miljøkonsekvenser og risikerer å sette norsk miljøpolitikk i vanry både i det internasjonale samfunnet og blant norske forbrukere. Hele 46 pst. av omsatt biodrivstoff var palmeolje i 2017. Bruken av palmeolje i biodrivstoff er 30 ganger større enn reduksjonen i palmeoljebruk i matvarer i Norge de siste årene. Hvis resten av verden hadde fulgt Norges eksempel i biodrivstoffpolitikken, ville konsekvensene for verdens regnskog, matsikkerhet og gjenværende naturområder blitt høydramatiske som følge av de enorme arealene som ville blitt beslaglagt til drivstofformål.

Dette medlem viser til at den sterke økningen av forbruket av palmeolje er et direkte resultat av at det er innført et avgiftsfritak for biodrivstoff som ikke omfattes av omsetningskravet. Dette medlem mener at det er uforsvarlig å fortsette å subsidiere palmeoljebasert biodrivstoff, og foreslår derfor å fjerne avgiftsfritaket for alt biodrivstoff som inneholder palmeolje. Dette medlem har merket seg at flere aktører har lyktes i å levere biodrivstoff uten palmeolje i året som har gått. Denne praksisen bør gjelde hele markedet for biodrivstoff. Dette medlem vil understreke at det også er nødvendig med en kritisk gjennomgang av konsekvensene av andre typer biodrivstoff som utgjør en vesentlig andel av omsetningen i Norge, herunder raps, som i 2017 utgjorde 21 pst. av omsatt biodrivstoff ifølge Miljødirektoratet.

Dette medlem viser til at Stortinget i fjor vedtok i fjor at det ikke skal være biodrivstoff laget av palmeolje i offentlige innkjøp. Dette medlem har merket seg at regjeringen så langt ikke har gjennomført tiltaket. Dette medlem har også merket seg at regjeringen ved fiskeriminister Per Sandberg ifølge The Jakarta Post (18. april 2018) har avvist å gjennomføre vedtaket. Dette medlem vil minne om at regjeringen ikke kan overprøve vedtak som er gjort av Stortinget, og forventer at forslaget iverksettes raskest mulig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2018 gjøres følgende endringer: Avgiftsfritaket for biodrivstoff avvikles fra 1. juli 2018 for alt biodrivstoff som inneholder palmeolje.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2019 legge frem endringer i biodrivstoffpolitikken som sikrer at norsk biodrivstoffpolitikk ikke bidrar til ødeleggelse av regnskog eller økte matvarepriser på verdensmarkedet.»

Karbonfangst og -lagring

Dette medlem viser til at skal Norge og verden kunne nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO2 fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Norge har noen av de beste lagringsmulighetene for CO2 i Europa. Dette medlem viser til at den norske delen av Nordsjøen har lagringsplass til å dekke store deler av EUs lagringsbehov. De tre utvalgte CCS-prosjektene er knyttet til industrien hvor det er store utslipp knyttet til prosessene. Dette medlem viser til at det er viktig å sikre videreføring av Klemetsrud, i tillegg til Norcem Cement sitt anlegg, og at det settes av tilstrekkelig midler til dette formålet i revidert budsjett.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»

Avgiftsfritak elbåter og elfly

Dette medlem viser til at dagens fritidsbåter har CO2-utslipp på 700 000 tonn per år. De tekniske løsningene som nå er under utvikling for nullutslipp i landtransport og profesjonell kysttrafikk, er relevante også for fritidsbåtene, men dette markedet er i dag ikke prioritert blant produsenter og leverandører. Fritak for merverdiavgift har vist seg å være et viktig virkemiddel for å fremme det norske elbilmarkedet. Det samme virkemiddelet bør derfor innføres også for fritidsbåtsegmentet. Det er ingen grunn til å prøve ut nye virkemidler når vi har et virkemiddel som allerede er godt utprøvd. Dette medlem foreslår derfor å frita fritidsbåter med nullutslippsmotorer fra mva.

Dette medlem viser til at utslippene fra internasjonal luftfart har økt med over 200 pst. siden 1990. Frem til 2050 kan utslippene øke med ytterligere 300–700 pst. Utslippene kan reduseres enten ved at vi reduserer antall flyvninger eller ved at vi greier å redusere utslippene fra flyvningene. Elektrifisering av luftfarten er derfor viktig skal vi greie å nå klimamålene. Avinor har som mål at all norsk luftfart skal være elektrisk innen 2040. Dette medlem viser til at skal Avinor ha mulighet til å nå dette målet, må virkemidler iverksettes. Også for luftfarten bør vi ta i bruk et vellykket virkemiddel, nemlig fritak for mva. ved kjøp av elektriske småfly. Dette medlem fremmer derfor forslag om å frita elektriske småfly fra merverdiavgift.

Verdens miljødag innføres som offentlig fridag

Dette medlem viser til at verdens miljødag ble opprettet i 1972. Miljødagen ble etablert for å skape større bevissthet rundt miljøspørsmål. 1. mai har vært en viktig dag for arbeiderbevegelsen i mange land. Det at dagen er en egen fridag, gjør at dette blir en årlig merkedag. For å sikre større oppmerksomhet rundt miljø- og klimautfordringer bør 5. juni, verdens miljødag, bli en offentlig fridag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en offentlig fridag 5. juni for å markere verdens miljødag.»

Forsvarlig beredskap skogbrann

Dette medlem viser til at midlene til brannberedskap allerede er brukt opp. Klimaendringene fremover vil gjøre en sterkere brannberedskap stadig mer kritisk. Derfor foreslås det avsatt økte midler for å stanse en potensiell krise i brannberedskapen denne sommeren og for å bygge opp en varig beredskap med faste bevilgninger så det ikke skjer igjen.

Omsorgslønn

Dette medlem viser til at manglende rett til omsorgslønn etter at barn har fylt 18 år, kan få urimelige utslag for enkelte som allerede er svært hardt rammet. Dette medlem foreslår at det vurderes å etablere en sentral bevilgning som kommunene kan søke om midler fra som kompensasjon for ekstra kostnader knyttet til denne gruppen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag i statsbudsjettet for 2019 som bidrar til å finansiere kommunenes utgifter ved utbetaling av omsorgslønn for foreldre med alvorlig syke barn over 18 år.»

Tiltaksplasser

Dette medlem viser til at regjeringen har valgt å redusere antall tiltaksplasser for arbeidsledige. Dette medlem mener det er for tidlig med en slik reduksjon, og foreslår 1 000 ekstra tiltaksplasser for arbeidsledige.

Garantifullmakt skipsindustrien

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke tilsagnsrammen for byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Dette medlem viser til at det er viktig at Norge fremover satser på utvikling av nullutslippsløsninger for skipsbyggingsindustrien. Dette medlem fremmer derfor forslag om at den økte byggelånsgarantirammen forbeholdes bygging av nullutslippsfartøy:

«Stortinget ber regjeringen begrense den økte byggelånsgarantiordningen til bygging av nullutslippsfartøy.»

Satsinger

Finansiering

Forskjells-Norge

Dette medlem er svært bekymret for de økende økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i Norge.

Dette medlem viser til oppdaterte tall som i januar i år fortalte at 10,3 pst. av norske barn vokser opp i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Denne andelen, slik den rapporteres av Statistisk sentralbyrå, har økt hvert eneste år siden 2007 og utgjør i dag over 100 000 barn og deres familier. Dette medlem mener at forskjeller må bekjempes på mange ulike måter, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor flere tiltak ble foreslått, blant annet å øke barnetrygden og få flere i arbeid. Dette medlem mener imidlertid situasjonen er så akutt at tiltak ikke kan utsettes til neste helhetlige budsjettbehandling. Regjeringen nedjusterer bevilgningen til barnetrygd med 140 mill. kroner på grunn av færre mottakere enn anslått. Dette medlem foreslår å bruke disse midlene til å øke den nasjonale tilskuddsposten mot barnefattigdom, for å sørge for flere lavterskeltilbud som kan gjøre sommerferien og hverdagen bedre for disse familiene.

Dette medlem viser til at arbeidsledighet er en av årsakene til økonomiske forskjeller, og at å få flere i arbeid derfor er en viktig del av kampen mot Forskjells-Norge. Regjeringen har i sitt forslag kuttet bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med en sum som tilsvarer 1 000 ordinære tiltaksplasser for arbeidsledige. Med over 100 000 arbeidsledige som ønsker å komme i arbeid, mener dette medlem at det er uansvarlig å kutte i ett av få tilbud som finnes for denne gruppa. Dette medlem vil minne om at kostnadene ved arbeidsmarkedstiltak er langt lavere enn kostnadene det har for samfunnet og den enkelte at produktiv arbeidskraft ikke blir benyttet. Dette medlem vil derfor foreslå å beholde de 1 000 tiltaksplassene under «tiltak for arbeidssøkere» og øker derfor bevilgningen med 69,9 mill. kroner. I tillegg reverseres kuttet i administrasjonen av disse tiltaksplassene, til en kostnad av 7,7 mill. kroner.

Dette medlem viser til at jobben for å få flere i arbeid også handler om næringspolitikk som skaper arbeidsplasser. Dette medlem er i den forbindelse bekymret over utviklingen i norsk næringsmiddelindustri og varehandel som følge av de økte særavgiftene for sukkervarer, sjokolade og alkoholfrie drikkevarer fra og med 1. januar i år. Dette medlem mener avgiftsøkningene, kombinert med den avgiftsfrie grensa for privat import på 350 kroner, legger til rette for økt grensehandel og økt netthandel som går på bekostning av arbeidsplasser i de berørte næringene. Dette medlem viser til at Rødt under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av den økte avgiften på sjokolade- og sukkervarer mv. før avgiftsvedtak for budsjettåret 2019, med sikte på endring fra og med 2019. Utredningen skal innbefatte konsekvensene av avgiftsøkningen for norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri, for den avgiftsfrie importen av denne typen varer (kjøp under 350 kroners-grensen) og for grensehandelen.»

Dette medlem mener at situasjonen det siste halve året viser hvorfor slike avgiftsendringer ikke bør gjennomføres uten at konsekvensene for industrien utredes. Dette medlem har fått bekymringsmeldinger fra spesielt næringsmiddelindustrien om at situasjonen er prekær, og at viktige nyinvesteringer er satt på hold. Dette medlem mener derfor avgiftsøkningen bør reverseres, kombinert med at 350-kronersgrensen for avgiftsfri privat import fjernes. Dette medlem viser til Finansdepartementets svar på Rødts spørsmål nummer ti og elleve til revidert nasjonalbudsjett, hvor departementet anslår en påløpt provenyeffekt på til sammen 675 mill. kroner i redusert inntekt ved å reversere avgiftsøkningene fra og med 1. august. Dette medlem viser til at Finansdepartementet ikke kan svare på provenyeffekten av å fjerne 350-kronersgrensen fra samme dato, og ser seg derfor nødt til å bruke andre talloverslag. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslo å fjerne den omtalte 350-kronersgrensen med virkning fra og med 1. april 2018, og at provenyeffekten ble anslått til 900 mill. kroner. Basert på oppdatert anslag fra Finansdepartementet anslår dette medlem en provenyeffekt på 333,3 mill. kroner i økte inntekter ved en gjeninnføring fra 1. august 2018. Den totale provenyeffekten av disse to endringene blir reduserte inntekter på 341,7 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 86 LS (2017–2018) legger fram et forslag om å innføre kildeskatt for utenlandske arbeidstakere med en flat skattesats på 25 pst. Denne endringen vil ikke tre i kraft før 2019 og får derfor ikke budsjettmessige konsekvenser for inneværende år. Dette medlem er enig i at det trengs en forenkling av skatteordningen for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold. Men dette medlem ser ikke hvorfor en slik forenkling må innebære et skattekutt. Regjeringens forslag er beregnet å gi 50 mill. kroner i redusert proveny fra den aktuelle gruppa arbeidstakere. Dette medlem mener et slikt skattekutt fører til en skattekonkurranse mellom arbeidstakere på midlertidig oppdrag og arbeidstakere som bor fast i landet. Dette medlem viser til at LO i sin høringsuttalelse advarte mot at den flate skattesatsen ikke måtte settes så lavt at det medførte et skattekutt. Dette medlem mener det er akkurat dette som har skjedd når endringen som nå foreslås, er beregnet til å gi 50 mill. kroner i provenytap. Dette medlem er svært bekymret for forskjellsbehandling mellom arbeidstakere som bor i Norge, og arbeidstakere på midlertidig opphold, og mener skattekuttet åpner for et lønnspress nedover som vil øke forskjellene. Dette medlem foreslår derfor at skattesatsen settes til 26 pst., noe som ifølge beregninger fra Finansdepartementet gir en provenynøytral endring fra gjeldende regelverk.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett kutter bevilgningen til fri rettshjelp, med begrunnelsen at færre personer faller inn under den nedre inntektsgrensen som gir rett til fri rettshjelp. Dette medlem mener dette er et smålig kutt som går ut over dem som har minst, og øker forskjellene mellom folk. Dette medlem viser til at inntektsgrensen for fri rettshjelp ikke har vært økt på flere år, og at store grupper har falt ut av ordningen. Dette medlem er klar over at regjeringen skal sette ned et utvalg som skal gjennomgå rettshjelpsordningen, men mener likevel det bør tas grep allerede i revidert budsjett. Dette medlem mener at innsparingene som regjeringen har beregnet av at færre har rett på fri rettshjelp, heller burde brukes til å øke inntektsgrensen slik at flere får hjelp. Svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Rødt viser at den reduserte bevilgningen på 87,1 mill. kroner kunne gitt rom for å øke inntektsgrensa med 25 000 kroner for henholdsvis enslige og par. En slik økning ville gitt 64 000 flere rett på fri rettshjelp. Dette medlem mener en slik utvidelse er viktig for å motvirke et klasseskille i rettssikkerheten.

Flom og skredforebygging

Dette medlem er bekymret for at regjeringen ikke tar inn over seg faglige råd om at det trengs en storstilt satsning på flom- og skredforebygging i store deler av landet. Med klimaendringer har været allerede blitt våtere og mer ekstremt, og klimamodeller for Norge viser at denne utviklingen vil fortsette. Dette medlem mener derfor det haster å få gjort flere konkrete tiltak for å hindre skader på mennesker, infrastruktur, matjord og biologisk mangfold. Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningen til NVEs arbeid med flom- og skredsikring med 200 mill. kroner, slik at flere tiltak kan planlegges og iverksettes allerede i inneværende år. Den økte bevilgningen kommer i tillegg til 261 mill. kroner som ligger inne i saldert statsbudsjett for 2018.

Kompensasjon til kommunene for økte vinterutgifter

Dette medlem viser til at det har vært en spesielt lang og snørik vinter. Flere kommuner har allerede brukt over dobbelt så mye på snørydding, flom og skredsikring som de hadde budsjettert med. Dette medlem er bekymret for at de økte vinterutgiftene i kommunene vil gå ut over andre velferdsoppgaver, som eldreomsorg og skoledrift. Dette medlem viser til at ekstremt vær kommer brått på, og at kommunene ikke kunne planlegge for det økte kostnadsbehovet. Dette medlem mener derfor det bør settes av en pott på 400 mill. kroner som kommuner kan søke på for å få dekket dokumenterte merutgifter ved snørydding og flom- og skredsikring. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslo en økt overføring på 12 000 mill. kroner til kommunene, fordi mange av de viktigste tiltakene mot økt ulikhet må gjennomføres i kommunene. Dette medlem understreker at forslaget om kompensasjon for vinterutgifter kun er et krisetiltak for å avhjelpe situasjonen i de berørte kommunene, og at de helhetlige budsjettprioriteringene til Rødt framkommer i de ordinære budsjettprosessene.

Økt beredskap for skogbrannhelikopter

Dette medlem viser til at høy temperatur og tørt vær over store deler av Sør-Norge har medført at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) allerede har brukt opp årets budsjett for beredskap med brannhelikopter og risikerer å måtte kutte i beredskapen. Dette medlem foreslår derfor å øke denne bevilgningen med 5 mill. kroner.

Bemanningsnorm i barnehagene

Dette medlem viser til den vedtatte bemanningsnormen for barnehagene som skal tre i kraft denne høsten. Dette medlem viser til at Rødt i Stortingets behandling av Innst. 327 L (2017–2018) fremmet forslag som følger:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjett for 2019 legge fram en finansieringsplan for hvordan bemanningsnormen kan utvides til å gjelde i hele barnehagens åpningstid, og som sikrer at kommunene kompenseres for merkostnader.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle forslag om ekstrabevilgninger til å finansiere bemanningsnormen forbeholdes ideelle og kommunale barnehager, eller på annet vis sikrer at barnehager og barnehagekjeder med lavere bemanning og store overskudd ikke får ekstra bevilgning.»

Dette medlem mener det er viktig å sikre at kommunene kompenseres for den økte utgiften som følge av økt bemanning i barnehagene, og foreslår derfor 300 mill. kroner i økte bevilgninger til kommunene i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem vil understreke at det er viktig at penger som bevilges til barnehage, går til barnehage og ikke til privat profitt. Dette medlem vil derfor gjenta at det i Rødts forslag til revidert budsjett ligger til grunn de samme føringene som i forslaget som ble fremmet i behandlingen av bemanningsnormen, om at økte bevilgninger skal gå til kommunale og ideelle barnehager, slik at vi sikrer at pengene går til barnas beste, ikke privat profitt.

Stortingets byggeprosjekt

Dette medlem mener det er sterkt kritikkverdig at Stortinget ikke ble orientert om den voldsomme kostnadsutviklingen i byggeprosjektet før behandlingen av statsbudsjettet for 2018. Det fantes informasjon som kunne ha blitt forelagt Stortinget i tide, men presidentskapet hadde ikke tatt de grep som var nødvendige for korrekt og rettidig informasjonsflyt om byggeprosjektet, på tross av et enstemmig stortingsvedtak som påla dem å sørge for dette.

Dette medlem viser til daværende stortingspresident Olemic Thommessen, som uttalte til NTB 27. februar 2018 at han var enig med dem som mener at Stortinget selv må dekke deler av kostnadssprekken over eget budsjett. I tillegg sa daværende stortingspresident at han ville be om at Stortingets administrasjon forbereder og legger fram en plan med sikte på «betydelige administrative besparelser». Høyres leder av Finanskomiteen sa til Dagbladet 28. februar 2018 at det var «viktig at Stortinget viser velgerne og skattebetalerne at vi kan ta noe av denne regningen selv».

Dette medlem viser til Innst. 231 S (2017–2018) Innstilling fra finanskomiteen om Redegjørelse fra stortingspresidenten om Stortingets byggeprosjekter fra finanskomiteen, og til forslaget fra Rødt:

«Stortinget ber presidentskapet innen utgangen av inneværende stortingssesjon gjennomføre en kritisk gjennomgang av Stortingets pengebruk og utarbeide en plan for betydelige administrative besparelser innenfor Stortingets eget budsjett. Dette skal også gjelde for inneværende budsjettår.»

Den tilhørende merknaden fra Rødt understreket:

«[…] viktigheten av at innsparingene som foreslås, rammer rettferdig, slik at arbeidsforholdene til ordinært ansatte ikke blir unødvendig skadelidende på grunn av presidentskapets mangelfulle prosjektstyring. Kutt i politikernes godtgjørelser og frynsegoder må etter dette medlems mening vurderes, og Rødt vil fremme forslag om dette i den kommende behandlingen av godtgjørelsen for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer».

Dette medlem viser til at det i den påfølgende stortingsdebatten ble uttalt fra finanskomiteens leder fra Høyre at «en samlet komité viser til stortingspresidenten og presidentskapets tydelige signaler om at deler av denne kostnaden skal tas på Stortingets eget budsjett» og at «vi i RNB skal behandle alle kostnadsrammene og også da diskutere hvor mye av dette som Stortingets administrasjon kan ta». Det framgår av regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 at Stortingets presidentskap har bedt om en økning i Stortingets driftsbudsjett.

Dette medlem registrerer at det ikke har kommet noen reduksjoner i bevilgningene til Stortinget for å kompensere for økte bevilgninger og vesentlig økt kostnadsramme for byggeprosjektet. Derimot har det kommet ytterligere økninger av bevilgningene til Stortingets eget budsjett ut over midlene satt av til byggeprosjektet.

Dette medlem viser til informasjon fra Stortingets presidentskap til finanskomiteen hvor det framgår at interne omprioriteringer til byggeprosjektet har gitt lavere bevilgningsbehov, og at det arbeides med interne omprioriteringer for å begrense bevilgningsbehovet. Dette medlem oppfatter foreløpig ikke dette som en kompensasjon for den mye omtalte kostnadssprekken, men som en måte å dekke inn ytterligere kostnader i prosjektet på ut over det som allerede er kjent og som inngår i prosjektet kostnadsramme. Ytterligere kostnader med nær tilknytning til prosjektet er anslått til 44,8 mill. i perioden 2014–2018 og 24,9 mill. for året 2019.

Dette medlem viser til sitt innlegg i debatten om Innst. 231 S (2017–2018) om byggeprosjektet:

«Vi risikerer at Stortinget også i framtiden blir nødt til å øke bevilgningene uten at nødvendige innsparingsgrep er tatt.»

I behandlingen vedtok Stortinget å øke rammen for byggeprosjektet med 90 mill. Nå økes prosjektets kostnadsramme og bevilgninger ytterligere.

Dette medlem beklager at stortingsflertallet på det tidspunktet ikke var villig til å gjøre vedtak som sikret at det ville bli tatt tak under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett som førte til innsparinger i Stortingets bevilgninger til seg selv som kompensasjon for overskridelsene i byggeprosjektet, og at det derfor ikke foreligger et grunnlagsmateriale som gir Stortinget forutsetninger for å begrense bevilgningene til eget budsjett på ansvarlig vis.

Dette medlem frykter at Stortingets byggeskandale og påfølgende mangler i den politiske oppfølgingen svekker tilliten til demokratiet.

NATO-øvelsen Trident Juncture

Dette medlem viser til at Norge i år skal være vertsnasjon for NATO-øvelsen Trident Juncture. Rødt ønsker i utgangspunktet å avlyse øvelsen i sin helhet for å forhindre økt rivalisering og opprustning mellom stormaktene. Dette medlem registrerer at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett øker bevilgningen til Forsvarsdepartementets kommunikasjonsenhet med 0,5 mill. kroner med begrunnelse at det kreves økt kapasitet for å dekke NATO-øvelsen. Dette medlem er kritisk til at norske myndigheter skal drive informasjons- og pressekampanje for en NATO-øvelse. Dette medlem vil derfor foreslå å reversere den økte bevilgningen på 0,5 mill. kroner.

NIS-registrerte passasjerskip

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett understreker at forskriftsendringen for NIS-registrerte passasjerskip i utenriksfart skal gjennomføres. Dette medlem vil understreke sterk motstand mot denne forskriftsendringen, som vil ramme arbeidsplassene til flere hundre sjøfolk. Dette medlem registrerer at det ikke legges opp til budsjettmessige konsekvenser for inneværende år, og foreslår derfor ingen konkrete endringer i bevilgninger på posten.

Satsinger

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved en feil ble 3,6 mill. kroner til arbeidet med utvidet opptak, lagring og bruk av biometri rammeoverført fra Justis- og beredskapsdepartementet til kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter i Saldert budsjett 2018. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 3,6 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås økt tilsvarende.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 8,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder blant annet utgifter til internasjonale tvisteløsninger hvor Norge er part. Grunnet usikkerhet med hensyn til omfang av disse sakene i 2018 foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder pliktige bidrag til organisasjoner hvor Norge er medlem. Bevilgningen i saldert budsjett er 1 499,5 mill. kroner. De pliktige bidragene utbetales i ulike valutaer flere ganger årlig.

Det er behov for 138,7 mill. kroner mindre i 2018 til FNs fredsbevarende operasjoner. Dette knyttes til budsjettkuttene som ble gjennomført etter amerikansk påtrykk i 2017 og som også får effekt i 2018, avslutning av to fredsoperasjoner i 2017 og 2018 samt at andelen som kan rapporteres som ODA-godkjent bistand, økes fra 7 til 15 pst. for noen operasjoner. Det skal også forhandles om bidragsskalaen for de fredsbevarende operasjonene i desember 2018. FNs innbetalingssyklus er av praktiske årsaker lagt opp slik at landene betaler om lag 80 pst. av de årlige operasjonsutgiftene i år hvor det forhandles om bidragsskalaen, og innbetalingen i det påfølgende året økes tilsvarende.

Videre er mindreforbruket relatert til lavere valutakurs for allerede utbetalte bidrag til FNs regulære budsjett (30,5 mill. kroner), FAO (1,3 mill. kroner), ILO (1 mill. kroner) og WHO (0,4 mill. kroner). I tillegg ble det regulære budsjettet for FN, som ble vedtatt etter at Prop. 1 S (2017–2018) ble lagt frem, redusert for perioden 2018–2019 i forhold til forrige toårsperiode.

Ut over dette er det et merbehov på 3 mill. kroner knyttet til at NATOs råd i desember 2017 besluttet å øke sivilbudsjettet med 4,6 pst., samt mindre andre merbehov.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 150 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71

Sammendrag

Regjeringen har besluttet å opprette et internasjonalt panel for bærekraftig havøkonomi. Formålet til panelet er å skape internasjonal forståelse for at det gir økt verdiskaping å bruke havets ressurser bærekraftig og ivareta god miljøtilstand. Panelet vil ledes av statsministeren og en regjeringssjef fra et utviklingsland og skal bestå av regjeringssjefer fra havnasjoner i industrialiserte land og utviklingsland. Ansvaret for arbeidet med havpanelet er lagt til Utenriksdepartementet. Det er behov for midler til innledende møter mellom involverte land og en oppstartskonferanse for panelets arbeid i 2018. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 169 Global helse og utdanning, post 70 Global helse. Støtten vil tildeles helsetiltak i land i Afrika sør for Sahara, i tråd med formål og innretning under dette kapittelet. Blant tiltakene som vil bli vurdert for støtte, er organisasjonen Mercy Ships. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Bistand til Afghanistan, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen har satt et samlet mål på 700 mill. kroner i årlig støtte til Afghanistan. Bevilgningen er viktig for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser om bistand på områder som blant annet politisk stabilisering, sikkerhet og fattigdomsbekjempelse med konsentrasjon om sektorene utdanning, styresett, klima, næringsutvikling og menneskerettigheter. For å bidra til å nå dette målet i 2018 foreslås bevilgningen økt med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Regionbevilgning Asia

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen for Asia med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 78 Regionbevilgning Midtøsten og Nord-Afrika

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen for Midtøsten og Nord-Afrika med 7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 70 Overgangsbistand / sårbare stater og regioner, kan overføres

Sammendrag

Situasjonen for rohingyanene i Bangladesh vurderes stadig som alvorlig og langvarig. En retur til Rakhine, Myanmar, er lite sannsynlig i overskuelig fremtid som følge av fortsatte overgrep. Det er behov for tiltak som kan avhjelpe flyktningsituasjonen i Bangladesh. Tiltakene tar høyde for at krisen blir langvarig og ivaretar hensyn til lokalbefolkningen i områdene der flyktningene holder til. En økning under denne posten foreslås benyttet til å intensivere innsatsen for rohingyaflyktningene i Bangladesh.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen til overgangsbistand / sårbare stater og regioner med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Sammendrag

De humanitære behovene globalt er økende. Det foreslås å øke støtten under posten til primært å prioritere innsatsen i Jemen og Den demokratiske republikken Kongo. Det er store humanitære behov i Jemen, som ifølge FN er den verste humanitære krisen i verden for øyeblikket, og det forventes at behovene vil øke ytterligere gjennom året. I Den demokratiske republikken Kongo har behovene økt kraftig fra 2017 til 2018, og det antas ytterligere økning gjennom året grunnet politisk ustabilitet og økonomisk nedgang. Bevilgningen foreslås økt med 116,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til nødhjelp og humanitær bistand med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 166 202 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås økt støtte til sivilt samfunns internasjonale innsats for fremme av menneskerettigheter, med fokus på religionsfrihet og ytringsfrihet. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 13 mill. kroner til skatterelatert bistand i regi av Kunnskapsbanken i Norad. Skatterelatert bistand vil da utgjøre 150 mill. kroner i 2018. Dette er ett av flere virkemidler for å fremme langsiktig kapasitetsbygging og nasjonal ressursmobilisering. Regjeringen vil doble skatterelatert bistand innen 2020 – fra 134 mill. kroner i 2015 til 268 mill. kroner i 2020, jf. Meld. 24 (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 44 S (2017–2018). Det foreslås at 65 pst. av kostnadene i 2018 til utbedring av skader på Svalbard globale frøhvelv inngår som del av bistandsrammen for 2018 og bevilges under ny post 45. Dette utgjør 65 mill. kroner i 2018. Bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg, post 31 Videreføring av byggeprosjekter, reduseres tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Ymse tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen til ymse tilskudd med 5,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 72 Klima og miljø, kan overføres

Sammendrag

Marin forsøpling er et globalt miljøproblem. Det er imidlertid et relativt nytt område for utviklingssamarbeid. Norges tidlige innsats på dette området vil derfor kunne ha betydning for den globale innretningen av arbeidet mot marin forsøpling. Det foreslås å utvide bistandsprogrammet mot marin forsøpling slik at satsingen i 2018 utgjør 280 mill. kroner. Størsteparten av økningen vil gå til å støtte opp om nullvisjonen om stans av utslipp av landbasert avfall til havet, jf. resolusjonen om marin forsøpling og mikroplast under FNs tredje miljøforsamling i 2017. Bistandsprogrammets endelige innretning vil utformes i løpet av 2018, men sentrale elementer vil være avfallshåndtering, offentlig-privat samarbeid, partnerskap med multilaterale utviklingsbanker, opprydding i elver, innsjøer og kystsone samt fremme prinsipper for sirkulær økonomi. Regjeringen vil ta globalt initiativ for å styrke innsatsen rettet mot avfallshåndtering i utviklingsland.

I tillegg foreslås en mindre økning til Norges bidrag til internasjonale konferanser om havrelaterte innsatser i utviklingssamarbeidet.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 133 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sine hovedmerknader under pkt. 3.1 2.6.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp (ODA) og belastes bistandsbudsjettet. Basert på oppdaterte anslag anslås de ODA-godkjente flyktningutgiftene i 2018 å bli 397,8 mill. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2018.

Det vises til nærmere omtale under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Kvinners rettigheter og likestilling, kan overføres

Sammendrag

Det er økt press mot kvinners rettigheter globalt. Regjeringen foreslår å øke støtten til UN Womens Fond mot vold, øremerket funksjonshemmede kvinner og kvinneorganisasjoner. Dette er i tråd med Stortingets ønske om å prioritere kvinnehelse og seksuelle og reproduktive rettigheter og styrke likestillingsarbeidet i land hvor kvinners rettigheter står svakt. Bevilgningen foreslås økt med 7,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Global helse, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner, jf. forslag om tilsvarende reduksjon under kap. 150 Bistand til Afrika, post 78 Regionbevilgning for Afrika ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Utdanning, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen annonserte 2. februar 2018 bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) for perioden 2018–2020 på til sammen 2 070 mill. kroner. Det foreslås derfor en tilsagnsfullmakt som gir mulighet til å inngå en flerårig avtale under kap. 169 Global helse og utdanning, post 73 Utdanning, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen til utdanning under kapittelet Global helse og utdanning med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 76 FN og globale utfordringer, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å styrke fellesfondet Joint Fund for the 2030 Agenda. 2030-agendaen for bærekraftig utvikling krever styrket innsats dersom bærekraftsmålene skal nås, også i form av samarbeid på tvers av sektorer. Fondet er en del av generalsekretærens reformpakke på utviklingsområdet og det gis stor prioritet. Fellesfondet kan bli et hovedinstrument for et mer integrert og effektivt FN i felt, blant annet gjennom å stimulere til felles politikkrådgivning på landnivå, inkludert råd til myndighetene for å engasjere privat sektor. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk, kan overføres

Sammendrag

I 2018 starter en opptrapping av arbeidet med matsikkerhet og klimatilpasset landbruk. Opptrappingsplanen omtales nærmere under kap. 3 Andre saker. Det foreslås å støtte Farm to Market Alliance som er et innovativt samarbeid mellom Verdens matvarefond, Alliance for a Green Revolution in Africa, International Finance Corporation og Yara International m.fl. Alliansen er en offentlig-privat sammenslutning som arbeider for å sikre effektive verdikjeder mellom småbønder og kjøpere i markedet. Bøndene i programmet får viktig veiledning og teknisk støtte for å bedre produksjonen. Resultater hittil viser stor økning i avling og inntekt for bøndene. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 83 Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke støtten til Verdens helseorganisasjons (WHO) nye satsing på helseeffekter av klimaendringer og miljøtrusler for SIDS (små utviklingsøystater). Norge har de siste årene belyst og løftet koblingen mellom helse og miljø, og har øremerket støtte til luftforurensing. Støtte til satsingen vil være i tråd med 2030-agendaen og Parisavtalen. Det vil være tett samarbeid mellom WHO og FNs miljøprogram UNEP i satsingen. WHOs nye handlingsplan som skal dekke pådriverarbeid, innsamling av kunnskap og overvåking, er under utvikling. Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen til Verdens helseorganisasjon (WHO) med 2,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Sammendrag

Grunnet valutakursendringer er det et mindrebehov på 3 mill. kroner knyttet til utbetaling til kapitaløkning i Afrikabanken.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Gjeldslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen til gjeldslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging med 1,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale banker og fond og endring av internasjonal avtaletekst – Verdensbanken (IBRD og IFC)

Sammendrag

Norge vil delta i utvidelse av innskudds- og garantikapitalen i Verdensbankgruppens ordinære utlånsvindu for mellominntektsland, International Bank for Reconstruction and Development (IBRD), og privatsektorarmen International Finance Corporation (IFC). Som medeier i banken bidrar Norge og andre land ved kapitalutvidelser med innskudd og garantikapital i IBRD, og med innskudd i IFC. Styret i Verdensbanken har siden 2016 diskutert hvordan utlånskapasiteten til IBRD og IFC kan styrkes, og går inn for både kapitaløkning, mer differensiert låneprising og interne kostnadsreduksjoner for å utnytte institusjonenes egne ressurser bedre. Hensikten er å unngå en utlånsreduksjon, for heller å øke utlånsevnen, i en tid der det skal leveres på bærekraftsmålene. Det har også foregått forhandlinger om justeringer i aksjeandeler og medfølgende stemmevekt, som gir mindre endringer. Norges eierandel i IBRD endres fra 0,589 pst. til 0,603 pst. Etter langtrukne forhandlinger ble det enighet om størrelse og innretning på kapitalutvidelsen under vårmøtet i Verdensbanken 20. april 2018. Første utbetaling er ikke ventet å finne sted før i 2020, men resultatet av forhandlingene skal formaliseres i løpet av sommeren og høsten 2018. Norge vil da, som de andre medlemslandene, inngå formelle forpliktelser overfor Verdensbanken på vår del av kapitaløkningen. Frist for å avlegge stemme er senest 1. oktober. Når det gjelder IFC, er det enighet om størrelsen på kapitaløkningen, men ikke endelig enighet om justeringene i aksjeandeler, noe som har betydning for den endelige fordelingen av de enkelte lands innbetalte beløp. USA legger ikke opp til å delta i kapitaløkningen i IFC og ligger derfor an til å få en redusert eierandel. USA insisterer imidlertid på å beholde sitt veto i IFC. Dette kan nødvendiggjøre en nedjustering av vetogrensen fra 20 pst. ned mot 15 pst. av stemmene. Dette vil i så fall kreve en endring i IFCs charter (Articles of Agreement). Norge bør støtte en slik endring. Regjeringen fremmer forslag for Stortinget om deltakelse i disse kapitaløkningene og endring av avtaletekst, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXV.

Det internasjonale fond for jordbruksutvikling

Sammendrag

I Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2017–2018) ble det foreslått at Utenriksdepartementet gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger til fond forvaltet av Verdensbanken, Afrikabanken, Asiabanken og Den interamerikanske utviklingsbanken. Ved en feil ble ikke Det internasjonale fond for jordbruksutvikling omtalt. Det fremmes på denne bakgrunn forslag om fullmakt til også å foreta utbetalinger til Det internasjonale fond for jordbruksutvikling i henhold til fondets regelverk, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXVI.

Deltakelse i kapitalpåfylling i internasjonale banker og fond – Det internasjonale fond for jordbruksutvikling

Sammendrag

Forhandlingene om kapitalpåfylling til Det internasjonale fond for jordbruksutvikling ble avsluttet etter at Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2017–2018) var lagt frem. Regjeringen ber derfor om Stortingets samtykke til at Norge deltar i den 11. kapitalpåfylling i Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD-11) med et bidrag på til sammen 360 mill. kroner for perioden 2019–2021, innbetalt i tre årlige bidrag på 120 mill. kroner per år i 2019 til 2021, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXIV.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Sammendrag

Nedgang i antall elever som utløser tilskudd sammenlignet med forutsetningene som ligger til grunn for saldert budsjett 2018 gir et lavere bevilgningsbehov. Samtidig er det et etterslep av påførte utgifter i 2017, som må utbetales i 2018. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Sammendrag

Oppdaterte renteforutsetninger medfører at renten som legges til grunn for bevilgningen på posten, øker fra 1,0 pst. i Saldert budsjett 2018 til 1,5 pst. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 98,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Sammendrag

Det vises til omtale av kap. 430 post 1 under Justis- og beredskapsdepartementet. Avtalen med Nederland om leie av plasser i Norgerhaven fengsel utløper 31. august 2018 og blir ikke forlenget. Behov for ekstra fengselsplasser er foreslått ivaretatt ved midlertidig bruk av dublering. Dette medfører økte opplæringskostnader. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 11,6 mill. kroner. Endringen skyldes nedgang i antall elever som utløser tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, jf. omtale under kap. 225 post 64, og endringer i forutsetningene for beregningen av ODA-andelen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Som følge av mindreforbruk på posten foreslår regjeringen å omdisponere 19,5 mill. kroner innenfor bevilgningen på kap. 226 post 21, 8 mill. kroner til tiltak for å styrke håndhevingsordningen i skolemiljøsaker, 10 mill. kroner til rekruttering til lærerutdanningene og 1,5 mill. kroner til styrket opplæringstilbud om 22. juli (22. juli-senteret og Utøya AS). I tillegg foreslås det å omdisponere 32,8 mill. kroner fra posten til andre formål på andre kapitler. Som følge av overføring av ubrukte midler fra 2017 vil ikke omdisponeringen ha konsekvenser for planlagt aktivitetsnivå for prosjektene under denne posten.

Styrking av håndhevingsordningen i skolemiljøsaker

Stortinget har ved behandlingen av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringsloven og friskolelova (skolemiljø) vedtatt endringer av kapittelet om skolemiljø i opplæringsloven, jf. Innst. 302 L (2016–2017) og Lovvedtak 82 (2016–2017). Lovendringen trådte i kraft 1. august 2017. Det nye lovverket skal sikre en trygg og god skole.

Fylkesmannen ble i 2017 tilført 17 mill. kroner i forbindelse med ansvaret for håndhevingsordningen i skolemiljøsaker. Fylkesmannen har meldt om behov for ytterligere midler for å kunne ivareta dette ansvaret. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 9 mill. kroner. I tillegg foreslås det en ettårig omdisponering på 8 mill. kroner til håndhevingsordningen innenfor bevilgningen på kap. 226 post 21. Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til håndhevingsordningen med 17 mill. kroner i 2018.

Nasjonal ordning for digitale læremidler

I forbindelse med stortingsforhandlingene om 2018-budsjettet ble det bevilget 50 mill. kroner til IKT-tiltak i grunnopplæringen under kap. 571 post 60. Det vises til anmodningsvedtak nr. 350 (2017–2018) av 18. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak i revidert nasjonalbudsjett for 2018 med en modell for hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes, og på hvilken post midlene skal plasseres.»

Anmodningsvedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 16 S (2017–2018).

Videre viser Kunnskapsdepartementet til følgende merknad fra kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. 16 S (2017–2018):

«Flertallet legger til grunn at midlene til IKT-tiltak i grunnopplæringen ikke utbetales som rammetilskudd i 2018.»

Regjeringen vil etablere en femårig satsing, Den teknologiske skolesekken, for å bidra til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning og programmering og tilgang til gode digitale læremidler. Som en del av den teknologiske skolesekken vil det inngå en nasjonal ordning for digitale læremidler i grunnopplæringen og tiltak for kvalitet i læremidler. Den teknologiske skolesekken vil også inkludere flere tiltak for programmering i grunnopplæringen, blant annet tilskudd til vitensentrenes arbeid med programmering for elever og lærere.

I 2018 vil det etableres en tilskuddsordning for utvikling av digitale læremidler. Midlene vil gå til utvikling av smarte digitale læremidler til fagfornyelsen, med vekt på kvalitet, innovasjon, tilpasset opplæring og universell utforming. Tilskuddet skal også bidra til et bredere tilfang av digitale læremidler på nynorsk. Tilskuddsordningen skal bidra til mangfold og konkurranse i markedet for digitale læremidler.

Fra 2019 vil det etableres en tilskuddsordning for støtte til innkjøp av digitale læremidler. Kommuner og fylkeskommuner kan få refundert en andel av sine utgifter til digitale læremidler innenfor en årlig ramme. Det vil bli utviklet kriterier for hvilke digitale læremidler som kan inngå i tilskuddsordningen. Ordningen vil også bidra til at elevenes rett til læremidler på egen målform blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 9-4. Videre skal det etableres en nettløsning for synliggjøring av disse digitale læremidlene.

Regjeringen ser Feide 2.0 (Dataporten) som en forutsetning for god bruk av moderne digitale læremidler, der elevenes og lærernes personvern og informasjonssikkerhet ivaretas på en god måte. Regjeringen foreslår derfor at kommunenes brukerbetaling til Feide 2.0 (Dataporten) reduseres i en innføringsfase, og at drift, utvikling og utrulling av Feide 2.0 dekkes innenfor ordningen for digitale læremidler.

Midlene til IKT-grunnopplæring foreslås plassert under kap. 226 post 21, slik at midlene kan sees i sammenheng med tiltakene i Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under kap. 226 post 21 med 50 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 571 post 60 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det vises også til omtale under kap. 571 post 60.

Kunnskapsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

22. juli-senteret

22.-juli-senteret og Utøya AS har sammen med Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) utviklet et opplæringstilbud om 22. juli og demokratisk medborgerskap tilknyttet minne- og læringsstedene i Regjeringskvartalet og på Utøya. Det er under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 500 post 21 i 2018 tildelt 1 mill. kroner til 22. juli-senterets bidrag til det omtalte prosjektet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til formålet med ytterligere 1,5 mill. kroner innenfor bevilgningen på posten. Det vises også til omtale under kap. 255 post 75.

Lærerrekruttering

Flere kvalifiserte lærere er nødvendig for å sikre god kvalitet i skolen, for å lykkes med tidlig innsats og for å bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningen med 10 mill. kroner innenfor bevilgningen på posten.

Oppsummering

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 226 post 21 med 26,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til prosjektmidler øremerket til pilotprosjekt for samarbeid mellom næringsliv og Rubbestadneset yrkesskule og Bømlo vidaregåande skule med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 27 245 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.–10. trinn

Sammendrag

Norm for lærertetthet

Fra og med høsten 2018 innføres det en nasjonal norm for lærertetthet på skolenivå for 1.–10. trinn. Skoleåret 2018–2019 skal gruppestørrelse 2 (dvs. i ordinær undervisning) være maksimalt 16 på 1.–4. trinn og maksimalt 21 på 5.–10. trinn. Fra og med høsten 2019 er målet at gruppestørrelse 2 skal være 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.–10. trinn. Normen gjelder på hvert hovedtrinn, på skolenivå. Normen regulerer ikke skolens klassestørrelse eller størrelsen på undervisningsgrupper.

Kommunene har siden 2015 mottatt et øremerket tilskudd til økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Tilskuddet har vært øremerket lærerstillinger til undervisning og er fordelt etter delkostnadsnøkkelen for grunnskolen. Regjeringen foreslår at det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet inngår i kompensasjonen til kommunesektoren for innføring av lærernormen. Alle kommunene beholder imidlertid det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet ut kalenderåret 2018.

Delkostnadsnøkkelen for grunnskole revideres for å ta høyde for de nye forskriftene om lærertetthet. Bevilgningen til lærernormen innlemmes i rammetilskuddet til kommunene og fordeles etter ordinære kriterier i inntektssystemet når ny kostnadsnøkkel foreligger, etter planen i 2020. Frem til innlemming i rammetilskuddet gis kompensasjonen til kommunesektoren for innføring av lærernormen som et øremerket tilskudd. Over tid vil det være større fleksibilitet til å flytte årsverk mellom hovedtrinn og mellom skoler for å oppfylle kravene.

En konsekvens av lærernormen er at enkelte skoler vil behøve flere lærere på ett eller flere hovedtrinn. Dette vil skolene og kommunene kunne løse enten gjennom nyansettelser eller ved å flytte lærerårsverk mellom hovedtrinn innad på en enkelt skole eller mellom skoler innad i hver enkelt kommune. Høsten 2018 er det bevilget 200 mill. kroner ut over det eksisterende tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn for innføringen av lærernormen. Samlet bevilgning høsten 2018 er 700 mill. kroner. Det legges til grunn for beregningen at kommunene har brukt det øremerkede tilskuddet som ble bevilget i perioden 2015–2018 til flere lærerårsverk. I beregningen benyttes derfor GSI-tall fra skoleåret 2014–2015 for 1.–4. trinn, dvs. årsverkstall fra før innføringen av det øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn, og GSI-tall fra skoleåret 2017–2018 for 5.–10. trinn.

På kort sikt kan det argumenteres for at kommunene ikke har full fleksibilitet til å flytte eksisterende årsverk. Frem til innlemming i rammetilskuddet legges det derfor til grunn for beregning av kompensasjon at eksisterende årsverk kun kan flyttes mellom hovedtrinn, og ikke mellom skoler i den enkelte kommune. Mindre fleksibilitet til å flytte årsverk innebærer isolert sett et høyere bevilgningsnivå. For å ta hensyn til situasjonen i enkeltkommuner tildeles det i tillegg særskilte stimuleringsmidler i 2018. Samlet sett kompenseres kommunesektoren mer enn fullt ut for innføring av lærernormen i 2018.

Frem til innlemming i rammetilskuddet fordeles bevilgningen til dels etter den eksisterende delkostnadsnøkkelen for grunnskolen og til dels etter objektive kriterier, med utgangspunkt i behov per innbygger, for å ivareta både kommuner med et relativt og absolutt behov.

Stortingets vedtak sier at det skal utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Dette følges opp blant annet gjennom særskilte stimuleringsmidler til lærerrekruttering i 2018 og forskrift for lærernormen som er på høring.

LÆREEFFEKT

Fra 2015 har regjeringen bevilget betydelige midler til økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Av disse midlene har det vært satt av inntil 120 mill. kroner årlig til LÆREEFFEKT, et forskningsoppdrag om effektene av økt lærertetthet. LÆREEFFEKT skal vare til og med 2021. Innføringen av en lærernorm høsten 2018 har konsekvenser for forskningsprosjektene i LÆREEFFEKT. Forskningsprosjektet ved NIFU 1+1: Smågruppeundervisning i matematikk på barnetrinnet fortsetter som planlagt, med noen nødvendige tilpasninger som følge av lærernormen. Forskningsprosjektet ved Universitetet i Stavanger (UiS), Two Teachers: økt handlingsrom for tilpasset leseopplæring fortsetter, men intervensjonene på skoler som deltar i prosjektet, avsluttes ved utgangen av skoleåret 2017–2018. Samlet medfører disse endringene et redusert bevilgningsbehov. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 11,5 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 226 post 63 redusert med 11,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til Den tyske skolen i Oslo med 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 60 (Ny) Bemanningsnorm barnehage

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til Bemanningsnorm i barnehage.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 60 Tilskudd til fagskoler

Sammendrag

Fra 2018 har fylkeskommunene ansvar for fordelingen av statlig tilskudd til fylkeskommunale og private fagskoler i sitt fylke, hvor de blant annet kan legge vekt på regionale kompetansebehov. Blant fagskolene som er omfattet av tilskuddsordningen, er det 14 fagskoler som tidligere fikk tilskudd under kap. 276 post 72. Dette er skoler som er i en særstilling, blant annet fordi de har et nasjonalt nedslagsfelt. I en overgangsperiode til og med 2020 vil Kunnskapsdepartementet skjerme tilskuddet til disse fagskolene for å sikre en god overgang til det nye finansieringssystemet. En del av tilskuddet til de 14 fagskolene vil være resultatbasert fra 2019, i tråd med det som tidligere er varslet.

En feil i grunnlagsdataene for beregning av det resultatbaserte tilskuddet til fylkeskommunene i 2018 fører til at noen fylkeskommuner har fått for lite tilskudd. For at opprettingen av dette ikke skal føre til at noen fylkeskommuner får redusert tilskudd i 2018, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner. Videre foreslås det å øke bevilgningen som en følge av at det ble overført 2,6 mill. kroner for lite fra Helse- og omsorgsdepartementet da tilskuddsordningen ble opprettet.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 7,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

For å dekke inn den foreslåtte bevilgningsøkningen på kap. 240 post 60 foreslås det å redusere bevilgningen med 7,1 mill. kroner. Forslaget medfører at enkelte tiltak som finansieres under posten, utsettes til 2019.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 70 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Sammendrag

Regjeringen foreslår å etablere to faste stillinger ved HL-senteret for å styrke forskning, undervisning og formidling innenfor rasisme, diskriminering og inkludering i barnehage og skole. Stillingene skal blant annet gi økt kunnskap om bakgrunnen for økt rasisme, diskriminering og intoleranse, særlig mot minoritetsgrupper i samfunnet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 257 post 70 i 2018.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Falstadsenteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen med 0,415 mill. kroner til én ny stilling på Falstadsenteret, tilsvarende en økning på 415 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til utstyr og drift ved Stiftelsen Arkivet med 3,405 mill. kroner, samt 0,415 mill. kroner til én ny stilling ved Stiftelsen Arkivet, tilsvarende en økning på 3 820 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 73 Nansen Fredssenter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til Nansen Fredssenter med 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 74 Narviksenteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen med 0,415 mill. kroner til én ny stilling på Narviksenteret, tilsvarende en økning på 415 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret

Sammendrag

Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) har et samarbeid med 22. juli-senteret og Utøya AS, der EWC utvikler mye av det pedagogiske materiellet som benyttes i opplæring om 22. juli. Regjeringen foreslår en ettårig omdisponering på 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 226 post 21 i 2018.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 0,8 mill. kroner som følge av et mindreforbruk mot tilsvarende økning under kap. 255 post 70 i 2018.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Regjeringen skal gjennomføre kompetansereformen «Lære hele livet». Målet er at flere skal kunne stå lenger i jobb i en tid som preges av stor omstilling og økt digitalisering og automatisering. Reformen vil kreve ulike tiltak og et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse og tilbud som støtter digitalisering. Tilbudene skal utvikles i nært samarbeid med næringslivet for å dekke reelle behov, og bør utformes slik at de kan kombineres med tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom inndeling i moduler, nettbasert opplæring og samlinger. Midlene skal lyses ut til samarbeidsprosjekter mellom høyere utdanningsinstitusjoner/fagskoler og bedrifter/næringsmiljøer. Etter utviklingsperioden skal drift av tilbudet skje gjennom vanlige mekanismer for brukerbetaling og de ordinære finansieringsordningene i fagskoler og høyere utdanning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

Styrket kompetanse i IKT-sikkerhet/kryptologi

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) til flere rekrutteringsstillinger for å styrke kompetanse i IKT-sikkerhet/kryptologi. NTNU må samarbeide med blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og andre relevante aktører for å legge til rette for tiltak som særlig kan bidra til flere kandidater med høy kompetanse i kryptologi som kan sikkerhetsklareres. Se også omtale under kap. 281 post 70.

Utdanningstilbud for jødiske veivisere

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner under kap. 260 post 50 for å finansiere et videreutdanningstilbud for jødiske veivisere ved OsloMet – storbyuniversitetet. Tiltaket er en oppfølging av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme og innebærer finansiering av et fast videreutdanningstilbud for jødiske veivisere.

Etablering av Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur

Det foreslås å bevilge 17,5 mill. kroner under kap. 260 post 50 som bidrag til etablering av Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur ved Campus Ås. Det ble bevilget 2,5 mill. kroner til formålet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017. Midlene er engangsmidler i 2018 og vil tildeles Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som er en av aktørene bak prosjektet. De andre aktørene er både fra offentlig og privat sektor.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger

Det er for 2018 bevilget 125 mill. kroner under kap. 260 post 50 til arbeidet med strukturtiltak i universitets- og høyskolesektoren, jf. Innst. 12 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018). Av disse midlene tildeler Kunnskapsdepartementet 105 mill. kroner til strukturendringer ved statlige institusjoner. Det foreslås å flytte 10 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til Kunnskapsdepartementets nyopprettede tjenesteorgan, kap. 280 post 51 for å finansiere felles IKT-løsninger for hele sektoren. Videre foreslås det å flytte 1 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 270 post 74 for å finansiere et samarbeidsprosjekt mellom samskipnader. For å støtte sammenslåinger i den private delen av universitets- og høyskolesektoren foreslås det å flytte 9 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 281 post 70.

Vitenskapelig utstyr til Universitetet i Stavanger

Det foreslås en ettårig omdisponering på 4 mill. kroner til Universitetet i Stavanger i 2018, for oppgradering av vitenskapelig utstyr knyttet til laboratoriefasiliteter for teknologiske fag og magasinene ved Arkeologisk museum.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 260 post 50 med 7,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til rekrutteringsstillinger ved UiA, UiS og Nord, samt å øke bevilgningen til 100 studieplasser innen sykepleie ved statlige universiteter og høyskoler med totalt 12,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 19 322 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 70 Private høyskoler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018, og foreslår å øke bevilgningen til private høyskoler med 548 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner under kap. 270 post 74, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50. Formålet er å finansiere en utredning av tettere samarbeid mellom Norges arktiske studentsamskipnad og Studentsamskipnaden i Indre Finnmark. Se omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver

Sammendrag

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan har blant annet ansvar for felles IKT-tjenester for hele sektoren. Tjenesteorganet ble opprettet 1. januar 2018 og er i denne fasen avhengig av en avtale med Universitetet i Oslo (UiO) om drift av systemer. For å styrke tjenesteorganets forutsetninger for å ivareta ansvaret for felles IKT-tjenester og dekke kostnadene til tjenestene UiO leverer, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 10 mill. kroner under kap. 280 post 51 mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50. Se omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til UNIS

Sammendrag

Det foreslås en ettårig omdisponering på 6 mill. kroner under kap. 280 post 71 til oppgradering av vitenskapelig utstyr ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Utstyrsparken ved UNIS ble fornyet ved etableringen av Forskningsparken i perioden 2005–2007. Selv om UNIS i de påfølgende årene har satt av midler til oppgradering og vedlikehold, er nå vesentlige deler av materiellparken nedslitt og må skiftes ut.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner under kap. 281 post 1 mot en tilsvarende reduksjon på kap. 281 post 70. I statsbudsjettet for 2018 bevilget Stortinget 15 mill. kroner under kap. 281 post 70 til en felles nasjonal nettskytjeneste og til tiltak for å forbedre administrative tjenester for universitets- og høyskolesektoren. Siden ansvaret for dette nå ligger hos Kunnskapsdepartementets nye tjenesteorgan og ikke UNINETT AS, er det behov for å flytte midlene til riktig kapittel og post.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Felles nasjonal nettsky

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner under kap. 281 post 70 mot en tilsvarende økning på kap. 281 post 1 for å finansiere en felles nasjonal nettsky og tiltak for å forbedre administrative tjenester for universitets- og høyskolesektoren. Se omtale under kap. 281 post 1.

IKT-sikkerhet i teknologiutdanningene

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner under kap. 281 post 70 for å stimulere høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr ingeniør- og IKT-utdanning, til å legge mer vekt på IKT-sikkerhet i utdanningen. Kunnskapsdepartementet vil fordele midlene til Universitets- og høgskolerådet som skal koordinere et samarbeid mellom institusjonene. Samarbeidet skal bidra til å legge til rette for tiltak som kan øke kvaliteten på og omfanget av IKT-sikkerhet i utdanningene.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50 for å kunne støtte større strukturprosesser under oppstart ved de private høyskolene. Se omtale under kap. 260 post 50.

Styrket kompetanse i IKT-sikkerhet/kryptologi

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Simula AS til flere rekrutteringsstillinger for å styrke kompetansen i IKT-sikkerhet/kryptologi ved Simula@UIB. Simula@UiB må samarbeide med blant andre Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og andre relevante aktører for å legge til rette for tiltak som særlig kan bidra til flere kandidater med høy kompetanse i kryptologi som kan sikkerhetsklareres. Se også omtale under kap. 260 post 50 og kap. 400 post 23.

Oppsummering

I sum innebærer ovennevnte at bevilgningen for 2018 ikke foreslås endret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner for å dekke Norges andel av den nordiske avtalen om adgang til høyere utdanning. Stortinget bevilget i 2018 64,5 mill. kroner til å dekke Norges andel av kontingenten, som var basert på kontingenten for 2017. Endelig faktura viser at kontingenten for 2018 utgjør 65,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 53 Strategiske satsinger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å redusere bevilgningen til strategiske satsinger ved Norges forskningsråd med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 55 Virksomhetskostnader

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner under kap. 285 post 55 mot en tilsvarende reduksjon på Samferdselsdepartementets kap. 1301 post 50. Fra 2018 ble alle bevilgninger til drift av Norges forskningsråd samlet på Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285 post 55. Da Prop. 1 S (2017–2018) ble lagt frem, var det usikkert om Samferdselsdepartementets bevilgning til satsingen Pilot-T ville medføre endrede virksomhetskostnader. Det ble derfor omtalt i proposisjonen at midlene ville bli rammeoverført dersom det viste seg at satsingen medfører virksomhetskostnader for Forskningsrådet. Siden satsingen medfører virksomhetskostnader på 2 mill. kroner, er det behov for å flytte midlene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 53 NUPI

Sammendrag

Regjeringen foreslår en ettårig omdisponering på 0,5 mill. kroner under kap. 287 post 53 for å finansiere sikringstiltak ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). NUPI ble høsten 2017 utsatt for et angrep på egne IKT-systemer. Sikkerhetshendelsen ble håndtert i samarbeid med blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Sikkerhetshendelsen i 2017 kan ikke sees som en isolert hendelse, men er en del av en trend med økt trussel mot virksomheten. Som følge av gjennomgangen av hendelsen i 2017 har NUPI gjennomført både kortsiktige og langsiktige tiltak. Det er imidlertid noen tiltak ut over normale sikringstiltak som bør gjennomføres på grunn av trusselsituasjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 96 (Ny) Aksjekapital - CESSDA AS

Sammendrag

CESSDA er et samarbeid mellom ulike europeiske land for å styrke samarbeidet om data til bruk i samfunnsvitenskapelig forskning. Ved behandlingen av Innst. 111 S (2012–2013) vedtok Stortinget regjeringens forslag i Prop. 37 S (2012–2013) om å bevilge 50 000 kroner til aksjekapital i forbindelse med opprettelsen av et aksjeselskap for forskningsinfrastrukturen CESSDA. CESSDA ERIC ble etablert i juni 2017 og har overtatt virksomheten i CESSDA AS. CESSDA AS ble avviklet i desember 2017, og aksjekapitalen på 50 000 kroner foreslås derfor tilbakeført til statskassen i 2018.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 27,8 mill. kroner grunnet endrede kontingentkrav. Mindrebehovet skyldes i hovedsak lavere kontingent til Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning (CERN) og en styrket norsk krone mot sveitsiske franc.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 8,8 mill. kroner. Den samlede kontingenten til rammeprogrammene er lavere enn påregnet i saldert budsjett. Likevel fører en svekket norsk krone mot euro til et merbehov.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 UNESCO-kontingent

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner som følge av endringer i valutakurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 290 post 1 med 3 mill. kroner til utvikling av en nettside om negativ sosial kontroll. Nettsiden skal fungere som en informasjonsportal og gjøre det enklere å finne informasjon, få veiledning mv. om negativ sosial kontroll. Siden kan inneholde blant annet informasjon, kunnskap og forskning, tilby opplæring gjennom digitale moduler, bidra til at det er kontakt mellom ulike aktører, samt være et sted hvor ungdom og foreldre kan henvende seg.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på kap. 290 post 1 med 3,8 mill. kroner til å utvide ordningen med minoritetsrådgivere. Det er i dag 25 minoritetsrådgivere i åtte fylker. Det foreslås å utvide ordningen med 13 minoritetsrådgivere slik at flere fylker dekkes av ordningen. Dette innebærer også et behov for to administrative stillinger i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 290 post 1 med 6,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 291 post 71, jf. omtale under kap. 291 post 71.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Sammendrag

I saldert budsjett for 2018 ble det bevilget 2 mill. kroner til en mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap på kap. 291 post 71. For å sikre korrekt postbruk i forbindelse med utviklingen av mentorordningen foreslås det å øke bevilgningen på kap. 291 post 21 med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 291 post 71, jf. omtale under kap. 291 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

Endringen på posten skyldes i hovedsak en økning i utbetaling av integreringstilskudd år 1 for personer bosatt i 2017. Det er lagt til grunn at integreringstilskudd for 33 pst. av personer bosatt i 2017 blir utbetalt i 2018. I saldert budsjett 2018 var denne andelen 20 pst. I motsatt retning bidrar en reduksjon i antall personer som utløser år 2–5 tilskudd, isolert sett til å redusere utgiftene.

Regjeringen foreslår videre at barnefamilier med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert identitet skal bosettes i en kommune etter førstegangs fornyelse av tillatelsen. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 34 mill. kroner til dette tiltaket.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 291 post 60 med 144,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Endringen på posten skyldes en reduksjon i antallet enslige mindreårige bosatt før 2018 som utløser særskilt tilskudd i 2018. I tillegg er det flere, både bosatte i 2017 og tidligere bosatte, som har gått ut av målgruppen for tilskuddet fordi mor og/eller far har ankommet landet og blitt bosatt med den enslige mindreårige. Bevilgningsbehovet reduseres ytterligere som følge av at en noe større andel av de enslige mindreårige utløser lav sats i tilskuddet. Samlet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på kap. 291 post 61 med 456,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Sammendrag

Mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap

I Saldert budsjett for 2018 er det bevilget 2 mill. kroner til å innføre en mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap mv. på kap. 291 post 71. Ordningen utvikles av Bufdir i tråd med tiltak 9 i handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse «Retten til å bestemme over eget liv» (2017–2020). Av dette tildeles Oslo Røde Kors 0,5 mill. kroner til arbeidet med en mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap. For å sikre korrekt postbruk i forbindelse med utviklingen av mentorordningen foreslås det å øke kap. 291 post 21 med 1,5 mill. kroner med tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 291 post 71.

Frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige inngrep i unges frihet

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 291 post 71 med 10 mill. kroner til en styrking av tilskuddsordningen for frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige inngrep i unges frihet for 2018.

Omprioritering av mindreforbruk kap. 291 post 71

Det forventes et mindreforbruk på 12 mill. kroner i 2018 knyttet til tilskuddsordningen Integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner. Årsaken er færre beboere i mottak. Det foreslås derfor å omdisponere 11,8 mill. kroner til følgende tiltak:

• Informasjonsportal om negativ sosial kontroll: Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 290 post 1 med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 291 post 71 til utvikling av en nettside om negativ sosial kontroll, jf. omtale under kap. 290 post 1. Videre foreslås det at 0,5 mill. kroner av midlene på kap. 291 post 71 benyttes til å styrke Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), slik at de kan oppdatere informasjonsmateriell og oversette dette til flere språk samt oppdatere den digitale veiviseren om kjønnslemlestelse.

• Minoritetsrådgivere: Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 290 post 1 med 3,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 291 post 71 til å styrke ordningen med minoritetsrådgivere, jf. omtale under kap. 290 post 1.

• Informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere: Det er bevilget 7,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2018 til ordningen. Det foreslås å styrke tilskuddsordningen Informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere med 4 mill. kroner.

• Midler til prosjektet Søster til Søster: I saldert budsjett for 2018 ble det blant annet bevilget 1 mill. kroner til stiftelsen PeacePainting, jf. Innst. 16. S (2017–2018). En uklar formulering i innstillingen har ført til at det ikke var bevilget tilstrekkelig med midler på posten til prosjektet Søster til Søster. I tråd med innstillingen om at prosjektet Søster til Søster skal tildeles midler, foreslås det å omprioritere 0,5 mill. kroner på kap. 291 post 71 til dette.

Nedjustering av posten

Det foreslås å nedjustere kap. 291 post 71 med 0,2 mill. kroner som følge av forventet mindreforbruk knyttet til tilskuddsordningen Integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner.

Oppsummering

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 291 post 71 med 1,5 mill. kroner i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet med 1,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 842 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, herunder 1 mill. kroner til Kirkens Bymisjons prosjekt «Søster til Søster» i Trondheim, samt 0,3 mill. kroner til utvikling av kulturtilbud, Kirkens Bymisjon i Bodø og Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Sammendrag

Hovedårsaken til endringen på posten skyldes en økning i utbetaling av persontilskudd år tre, som følge av at det kom flere personer inn i målgruppen for persontilskudd i 2016 enn det som lå til grunn i saldert budsjett 2018.

Regjeringen foreslår at barnefamilier med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert identitet skal bosettes i en kommune etter førstegangs fornyelse av tillatelsen, jf. omtale under kap. 291 post 60. Enslige mindreårige flyktninger med denne typen tillatelse kan bosettes etter førstegangs vedtak om opphold. Det foreslås at medlemmer av barnefamilier og enslige mindreårige over 16 år som får innvilget begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, tas inn i personkretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Utvidelsen av målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap fører til en økning i bevilgningsbehovet på posten med 3,9 mill. kroner.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 292 post 60 med 15,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter til bosetting av overføringsflyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektene under kap. 3291 post 1 motsvares av utgifter under Utenriksdepartementets kap. 167 post 21. Det er anslått en økning i antall bosatte overføringsflyktninger sammenlignet med det som lå til grunn i saldert budsjett for 2018. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3291 post 1 med 23 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektene under kap. 3291 post 2 motsvares av utgifter under Utenriksdepartementets kap. 167 post 21. Det er anslått en reduksjon i antall bosatte enslige mindreårige flyktninger sammenlignet med det som lå til grunn i saldert budsjett for 2018. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3291 post 2 med 62,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). inntektene under kap. 3292 post 1 motsvares av utgifter under Utenriksdepartementets kap. 167 post 21. Det er anslått en reduksjon i prognosen for asylankomster sammenlignet med det som lå til grunn for Saldert budsjett 2018. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på kap. 3292 post 1 med 29,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 13,1 mill. kroner til IKT-utvikling i Lånekassen for å forberede omlegging av konverteringsordningen for studielån fra studieåret 2019–2020, jf. Innst. 12 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet. Gjennom planfasen for IKT-utviklingsprosjektet har det kommet frem at kompleksiteten i systemløsningen for ny konverteringsordning vil bli større enn opprinnelig lagt til grunn. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til konkret innretning av konverteringsordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 125 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økt anslag for antall støttemottakere samt justert prognose for hvor stor andel av tildelte omgjøringslån som faktisk blir omgjort til stipend.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke avsetningen til utdanningsstipend med 1,485 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 126 500 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Økt anslag for antall mottakere av flyktningstipend øker bevilgningsbehovet med 109,9 mill. kroner. Anslaget for mottakere av forsørgerstipend er også økt og trekker bevilgningsbehovet opp med 48,2 mill. kroner. Nye anslag for stipender til personer med nedsatt funksjonsevne øker bevilgningsbehovet med 39,8 mill. kroner. Samtidig gir anslagsendringer for behovsprøvingen av enkelte av stipendene grunnlag for å redusere bevilgningen med 32,6 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten reduserer bevilgningsbehovet med 13,8 mill. kroner. Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 151,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslagsendringer relatert til skolepengestipendordningene for studenter og elever i utlandet gir grunnlag for å redusere bevilgningen med 50,3 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten reduserer bevilgningsbehovet med 4,3 mill. kroner. Samlet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 54,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Regjeringen forslår å øke bevilgningen på posten med 192,8 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak endret prognose for rentenivået i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke bevilgningen for rentestøtte under Statens lånekasse for utdanning med 0,026 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 192 851 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslagsendringer knyttet til gjeldsavskrivning for låntakere som har blitt uføre, øker bevilgningsbehovet med 11,4 mill. kroner. Samtidig gir lavere anslag for gjeldsavskrivning for personer som bor og arbeider i tiltakssonen (Finnmark og syv kommuner i Nord-Troms), grunnlag for å redusere bevilgningen med 10,2 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten reduserer bevilgningsbehovet med 8,7 mill. kroner. Samlet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 7,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tap på utlån

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 9,4 mill. kroner. Hovedårsaken til dette er redusert anslag for lån som blir permanent overført til Statens innkrevingssentral.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 31,2 mill. kroner som følge av endrede anslag.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 0,8 mill. kroner på bakgrunn av regnskapstall for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 29 Termingebyr

Sammendrag

En noe større andel av låntakerne bruker avtalegiro enn tidligere anslått. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 1,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Purregebyrer

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner som følge av at færre låntakere mottar andre- og tredjegangs betalingsvarsel enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 64,9 mill. kroner. Hovedårsaken er økt anslag for innbetalinger av avdrag fra låntakerne.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 295,3 mill. kroner som følge av økt anslag for lån som blir omgjort til stipend.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 80 Renter

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 727,4 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak endret prognose for rentenivået i 2018.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2018 og foreslår å øke posten Renter fra Statens lånekasse for utdanning med 0,026 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 727 432 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Omorganisering av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet

Sammendrag

Regjeringen har omorganisert deler av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet. Departementet ønsker også å overføre enkelte oppgaver innen høyere utdanning til NOKUT, men dette vil kreve lovendringer. Prop. 64 L (2017–2018) Endringer i universitets- og høyskoleloven (NOKUTs oppgaver, eksamen og personvern mv.) er til behandling i Stortinget.

Virksomhetene som omorganiseres i denne prosessen, skal utarbeide forpliktende gevinstrealiseringsplaner. Driftsbevilgningene til Utdanningsdirektoratet, Kompetanse Norge, NOKUT, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) og Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (UNIT) skal reduseres med til sammen 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2020 og ytterligere 25 mill. kroner, til sammen 40 mill. kroner, i 2022. Dette tilsvarer hhv. om lag to og fem pst. av dagens samlede driftsbevilgning til de fem virksomhetene. Kunnskapsdepartementet vil ta stilling til fordelingen mellom virksomhetene før sommeren 2018. Virksomhetene skal ha utarbeidet planer for realisering av andre typer gevinster i løpet av høsten 2018.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Økte kostnadsrammer og tilskuddssatser til bygging av nye studentboliger i 2018

Sammendrag

Det vises til anmodningsvedtak nr. 382 (2017–2018) av 12. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2018 med en vurdering av om kostnadsrammene og tilskuddssatsene er hensiktsmessige for å realisere tilstrekkelig antall nye studentboliger.»

Anmodningsvedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 12. S (2017–2018).

Takten i byggingen av nye studentboliger har avtatt. Det bygges færre studentboliger enn det er gitt tilsagn om tilskudd til. Husbanken har observert at planlagte prosjekter i økende grad forsinkes, omprosjekteres eller settes på vent. En av årsakene til at bygging av nye boliger har avtatt, er ifølge Husbanken at entreprenører ikke klarer å bygge innenfor gjeldende kostnadsrammer. Kostnadsrammen er i dag 800 000 kroner per hybelenhet i pressområder (de største byene) og 700 000 kroner per hybelenhet i landet for øvrig. Kostnadsrammene og tilskuddssatsene har ikke blitt justert eller endret siden 2014.

Regjeringen foreslår å øke kostnadsrammen fra 800 000 kroner til 900 000 kroner i pressområder og fra 700 000 kroner til 850 000 kroner i landet for øvrig for de 2 200 hybelenhetene som det er planlagt å gi tilsagn om tilskudd til i 2018. Økningen er basert på anbefaling fra Husbanken. For at økt kostnadsramme ikke skal føre til for høy husleie for studentene, foreslås det videre at tilskuddssatsene økes. Det foreslås å øke tilskuddssatsen fra 300 000 kroner til 340 000 kroner i pressområdene og fra 240 000 kroner til 290 000 kroner i øvrige områder. Forslaget tar utgangspunkt i at det skal være samme forholdstall mellom kostnadsramme og tilskuddssats som i dag.

Regjeringen mener at økte kostnadsrammer og økt tilskuddssats vil være det mest treffsikre tiltaket for å realisere Stortingets vedtak om 2 200 tilsagn i 2018.

På grunn av forsinkelser i realisering av tidligere års tilsagn er det overført midler fra 2017 til 2018 på kap. 270 post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger. Det er derfor ikke behov for økt bevilgning på posten i 2018 for å kunne igangsette 2 200 tilsagn med økte tilskuddssatser. Kostnadene vil først komme i senere budsjettår. Samlet økt årlig kostnad vil være 93,5 mill. kroner, og det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten for 2018 med 93,5 mill. kroner, fra 472,8 mill. kroner til 566,3 mill. kroner. Økt tilsagnsfullmakt reflekterer dermed det varig økte bevilgningsbehovet som følge av økte tilskuddssatser og forpliktelser for kommende år som følge av forslaget.

Regjeringen har i tillegg til å vurdere kostnadsrammer og tilskuddssatser satt i gang en større gjennomgang av tilskuddsordningen for studentboliger i 2018. Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere bredere rammebetingelser for forvaltning av studentboligbygging. De skal blant annet vurdere regler og rutiner for tilskuddsordningen, behovet for kostnadsramme og skillet mellom pressområder og landet for øvrig. Arbeidsgruppens konklusjoner og forslag skal foreligge innen utgangen av 2018. Regjeringen vil vurdere om det er behov for ytterligere endringer i forvaltning av studentboligbygging etter at arbeidsgruppen har levert sin rapport.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Sammendrag

På posten er det i saldert budsjett 2018 videreført en bevilgning på 2,6 mill. kroner til dekning av utgifter til politi ved idrettsarrangementer for barn og unge. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, som viderefordeler tilskuddet til aktuelle arrangementer, disponerer ubenyttede midler fra tildelinger av tilskudd til dette formålet fra tidligere år. Kulturdepartementet legger til grunn at disse midlene vil dekke behovet for tiltak i 2018. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette redusert med 2,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 78, jf. omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Skiflyvningsbakken i Vikersund og bob- og akebanen på Lillehammer er anlegg som er helt unike i Nord-Europa. Kompleksiteten i anleggene er stor, noe som innebærer høye driftsutgifter for relativt små kommuner/eiermiljøer. Det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis. Det er viktig for idrettsnasjonen Norge at anleggene kan utvikles og driftes på en god og forsvarlig måte.

Vikersund Hoppsenter er et nasjonalanlegg. I motsetning til andre nasjonalanlegg har hoppsenteret ikke inntektspotensial ut over det årlige arrangementet. Utgiftene for bob- og akebanen må ses i sammenheng med at Lillehammer Olympiapark AS har driftsansvaret for flere store anlegg som ble bygget til OL i 1994.

Regjeringen foreslår at det gis et driftstilskudd på 2,5 mill. kroner til Vikersund Hoppsenter og 2 mill. kroner til Lillehammer bob- og akebane i 2018.

Det foreslåtte tilskuddet vil innebære en delvis dekning av driftsutgiftene. Regjeringen legger til grunn at det vil være en kostnadsdeling med de to aktuelle fylkeskommunene og kommunene.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjoner under postene 72 og 79, jf. omtale under de respektive postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 79 Til disposisjon