Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2018, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018, og om skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2018

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Solveig Schytz, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Komiteen viser til at avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2018 mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og Kristelig Folkeparti, følger under pkt. 1.2 nedenfor.

Meld. St. 2 (2017–2018) er behandlet under kapittel 2, Prop. 85 S (2017–2018) er behandlet under kapittel 3, og plenarvedtaksdelen av Prop. 86 LS (2017–2018) er behandlet under kapittel 4 i denne innstillingen. Kapittel 5 omhandler anmodningsvedtak som er fremkommet under komiteens behandling, og kapittel 6 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Partienes hovedprioriteringer står omtalt under pkt. 2.2 om revidert nasjonalbudsjett og pkt. 3.1 om forslag til endringer i statsbudsjettet for 2018. Kapittel 7 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 8 inneholder komiteens tilråding.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2017–2018) og i Prop. 85 S (2017–2018), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 86 LS (2017–2018). Komiteen viser til Innst. 399 L (2017–2018) når det gjelder behandlingen av disse.

1.1 Avtale mellom regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og Kristelig Folkeparti om revidert nasjonalbudsjett for 2018

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er enig om en helhetlig avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2018. Avtalen innebærer at Kristelig Folkeparti gir sin tilslutning til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018 med følgende endringer:

Satsinger

2018 (tall i mill. kroner)

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Bokført endring

KUD

325

79

Norsk Kulturforum, engangstilskudd

0,80

KUD

334

73

TVIBIT – filmveksthuset i Tromsø, engangstilskudd

1,00

UD

163

70

Økt nødhjelp

50,00

JD

430

1

Engangstilskudd kriminalomsorg for oppfylling av verbaler og til kvinnefengsel i Agder

10,00

JD

430

70

Røverradion

0,50

JD

3410

1

Reversering gebyr på skifte- og utskifteattest (helårseffekt 32 mill.)

16,00

KMD

541

70

Digihjelpen, IKT-opplæring for seniorer

3,00

KLD

1420

85

Forprosjektet Raet nasjonalparksenter

0,50

NFD

919

75

Føringstilskudd fiskeriene

4,00

KLD

1429

70

Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, engangstilskudd

2,50

HOD

732

70

Tilskudd til Eikholt ressurssenter, engangstilskudd

10,00

HOD

732

72

Kjøp av plasser innen rusomsorg

20,00

HOD

762

63

Rekruttering fastleger, grunntilskudd

10,00

HOD

765

71

Pårørendesenteret, Stavanger

1,00

HOD

765

72

No Limitation

1,00

HOD

714

70

Forskningsprosjekt, samarbeid mellom Rusfri Oppvekst, NLA og Høgskolen på Vestlandet

1,00

KD

226

21

Pilotprosjekt Hordaland fylkeskommune, samarbeid fylkes og næringsliv om videregående opplæring

1,00

KD

228

77

Den norsk-tyske skolen

4,00

KD

231

60

Bemanningsnorm barnehage

100,00

KD

255

71

Menneskerettighetssatsing Falstadsenteret 1 ny stilling

0,415

KD

255

72

Stiftelsen Arkivet

3,815

KD

255

74

Menneskerettighetssatsing Narviksenteret 1 ny stilling

0,415

KD

255

73

Dialogbyen Lillehammer

1,00

KD

260

50

100 Studieplasser, sykepleie

3,102

KD

260

70

100 Studieplasser, sykepleie

0,548

KD

2410

50

100 Studieplasser, sykepleie

1,485

KD

2410

72

100 Studieplasser, sykepleie

0,026

KD

260

50

Rekrutteringsstillinger UIA, UIS og Nord

9,00

KD

291

71

Kirkens bymisjon i Trondheim, «søster til søster»

1,00

KD

291

71

Utvikling av inkluderende kulturtilbud, Kirkens bymisjon Bodø og Tromsø, engangstilskudd

0,30

Sum

257,45

Reduserte utgifter

2018

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Bokført endring

UD

151

78

Regionbevilgning Asia

10,00

UD

152

78

Regionbevilgning Nord-Afrika og Midtøsten

7,00

UD

162

70

Overgangsbistand

3,00

UD

166

70

Ymse

5,50

UD

169

73

UNESCO

20,00

UD

170

83

WHO SIDS-initiativ

2,80

UD

172

70

Gjeldsslette

1,70

JD

440

25

Reduserte reiseutgifter ved tvangsreturer

52,80

KMD

530

33

Redusert likviditetsbehov for NMBU Campus Ås

100,00

ASD

601

70

Redusert kontingent til EU-programmer

5,00

OED

1800

21

Reduksjon i driftsutgifter

5,00

OED

1815

73

Redusert bevilgning til Petoro Iceland AS

10,00

OED

1800

70

Redusert tilskudd til internasjonale organisasjoner

5,00

OED

2309

1

Ymse

24,65

KD

285

53

Norges forskningsråd

5,00

Sum

257,45

Hovedinnretning

2018

Beskrivelse

Bokført endring

Satsinger

257,45

Hovedinnretning

2018

Beskrivelse

Bokført endring

Reduserte utgifter

257,45

Enighet om anmodningsforslag og merknader

  • 1. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at minst 90 pst. av innbyggerne i hvert politidistrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste passkontor, slik at servicetilbudet overfor publikum blir opprettholdt på en best mulig måte. Det kan gjøres unntak ved endelig beslutning knyttet til struktur og antall utstedelsessteder for pass der kvalitet og volum ikke tilfredsstiller internasjonale krav. Det må være et høyere antall utstedelsessteder enn i Politidirektoratet sitt forslag.

  • 2. Stortinget ber regjeringen foreta en samlet gjennomgang av forutsetningene som er blitt lagt til grunn for den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger, og presentere resultatene for Stortinget på en egnet måte før en eventuell endring blir foretatt.

  • 3. Stortinget ber regjeringen utrede en reduksjon av særavgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at avgiften differensieres ut fra sukkerinnhold, med utgangspunkt i modellene fra Storbritannia, Irland og Finland.

  • 4. Stortinget ber regjeringen bedre finanseringen av bemanningsnormen i barnehagene gjennom et øremerket tilskudd for 2018 og de to kommende budsjettårene på 100 mill. kroner. De øremerkede midlene fordeles med 60 mill. kroner til en overgangsordning for de private barnehagene som ligger i kommuner som hadde over 6,0 barn per voksen i kommunens egne barnehager per desember 2017. Overgangsordningen skal gjelde fra innføringstidspunktet 1. august 2018 og ut 2020 og må ta særlig hensyn til å bidra til en bærekraftig økonomi i små private barnehager. De resterende 40 mill. kroner fordeles til kommunene etter tilsvarende kriterier som de private.

  • 5. Stortinget ber regjeringen utrede nødvendige endringer i reglene om at en andel av kursreguleringsfondet kan holdes tilbake ved flytting av kommunale pensjonsordninger, slik at kommunene kan velge den pensjonsløsningen de ønsker.

  • 6. Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO2-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO2.

  • 7. Stortinget ber regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om kapasitetsbehov på ulike soningsformer etter åpning av økt bruk av elektronisk soning. Arendal fengsel, Kleivgrend avdeling legges ikke ned før en slik orientering er gitt.

  • 8. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med utleier ved Osterøy fengsel om mulig forlengelse av leieavtalen basert på dagens leiebetingelser frem til KVU for Vestlandet er vurdert.

  • 9. Stortinget ber regjeringen legge Dokument 8:123 S (2016–2017), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.

Oppfølging av landmaktforliket

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018), hvor et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enige om den videre utviklingen av hær og heimevern.

Flertallet viser til at Stortinget samtidig utsatte enkelte beslutninger i påvente av at regjeringen skulle komme tilbake med nærmere svar på anmodningsvedtakene 80–88 (2017–2018) av 5. desember 2017. Flertallet merker seg at regjeringen har gitt sine svar og anbefalinger på disse vedtakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Flertallet ber derfor regjeringen foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn for landmaktforliket og skissere hvordan disse kan gjennomføres innenfor den fastsatte rammen for langtidsplanen for forsvarssektoren, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet viser videre til økningen regjeringen legger opp til i revidert nasjonalbudsjett 2018 når det gjelder Heimevernet, på til sammen 36 mill. kroner. 11 mill. kroner er knyttet til økningen i områdestrukturen og til gjennomføring av kurs, trening og øving for å heve kompetansen hos befal og soldater. 25 mill. kroner er knyttet til anskaffelser av moderne bekledning og utrustning, som inkluderer moderne våpen til den enkelte soldat samt materiell til vakthold og sikring av objekter i kystsonen. Flertallet støtter en slik styrking av Heimevernet.

Lærernorm

Flertallet viser til budsjettavtalen om statsbudsjettet 2018, hvor det er enighet om innføring av en lærernorm som har som mål at det fra høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.–10. klasse, og fra høsten 2019 1 lærer per 15 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5.–10. klasse.

Flertallet viser til revidert nasjonalbudsjett 2018, hvor kommunenes kostnader med å innfri krav til lærertetthet som gjelder fra 1. august 2018, kompenseres fullt ut og kommunene beholder det eksisterende, øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4.trinn ut 2018.

Flertallet viser videre til at beregningene for kompensasjonen legger til grunn at eksisterende årsverk kan flyttes mellom hovedtrinn, men ikke kan flyttes mellom skoler i den enkelte kommune, at det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn videreføres som i 2018 og inngår i kompensasjonen til kommunesektoren, og at ingen kommuner skal tape på innføring av normen i 2018. Flertallet viser til at enigheten ligger fast.

Flertallet viser videre til at beregningene for kompensasjonen legger til grunn at eksisterende årsverk ikke kan flyttes mellom skoler i en kommune i 2018. Flertallet er enig om at prinsippene som ligger til grunn for finansiering av lærernormen i RNB 2018, skal videreføres i statsbudsjettet for 2019.

Maskinskatt

Flertallet viser til enigheten om å fjerne «maskinskatten» fra 1. januar 2019 og at det skal innføres en kompensasjonsordning for kommunene.

2. Revidert nasjonalbudsjett 2018

2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2017–2018)

Statsbudsjettet for 2018 ble vedtatt i Stortinget høsten 2017 etter at det ble inngått en budsjettavtale mellom de daværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Den 17. januar 2018 ble regjeringen Solberg utvidet ved at Venstre gikk inn i regjeringen. Den utvidede regjeringen Solberg baserer sin politikk på Jeløya-plattformen av 14. januar 2018.

Hovedlinjene i regjeringens økonomiske politikk ligger fast. Revidert nasjonalbudsjett 2018 bygger videre på det budsjettet som ble vedtatt av de fire partiene høsten 2017. Da la regjeringen frem et budsjett for økonomisk vekst, flere i jobb og et bærekraftig velferdssamfunn. Anslagene som nå legges frem i revidert budsjett, viser økende økonomisk vekst og lavere ledighet. Det vil påvirke bærekraften i vårt velferdssamfunn i positiv retning.

Regjeringens økonomiske politikk innebærer at den offentlige pengebruken årlig tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer, og at bruken av oljepenger vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser. Det bidrar til å styrke og sikre vår fremtidige velferd. I revidert nasjonalbudsjett 2018 videreføres den nøytrale finanspolitiske innretningen det ble lagt opp til i budsjettet som ble vedtatt i fjor høst.

Regjeringen vil fortsette sin langsiktige og ansvarlige økonomiske politikk – en politikk som legger til rette for omstilling og grønt skifte, en politikk som har bidratt til å få landet trygt gjennom utfordrende tider, ivaretatt og forbedret norsk næringslivs konkurransekraft og bidratt til at vi nå ser vekst over trend og nedgang i arbeidsledigheten.

Regjeringen styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.

Solid oppgang i norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi. Veksten er solid, stadig flere får jobb, og arbeidsledigheten har falt mer enn anslått i fjor høst. Konjunkturnedgangen som preget norsk økonomi etter oljeprisfallet i 2014, ligger bak oss. I møte med oljeprisfallet brukte regjeringen finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet og lette nødvendige omstillinger. Sammen med lave renter, en markert svekkelse av kronen og ansvarlige lønnsoppgjør har det gitt oppgangen styrke. Norske bedrifters konkurranseevne er blitt betydelig bedret de siste årene. Stemningsindikatorer vitner om økt optimisme i næringslivet.

I arbeidsmarkedet har det gått bedre enn ventet. Ledigheten går ned over hele landet, og sysselsettingen øker markert etter svak utvikling i 2015 og 2016. Sysselsettingsandelen tok seg opp i 1. kvartal etter å ha holdt seg stabil gjennom fjoråret.

Bedringen i arbeidsmarkedet er ventet å fortsette. BNP for Fastlands-Norge anslås å vokse med 2,5 pst. i år og 2,6 pst. neste år, som er høyere enn den langsiktige trenden. Kapasitetsutnyttelsen vil dermed øke og komme nær et normalt nivå.

Veksten i norsk økonomi understøttes av bedre tider ute, med markerte oppjusteringer av vekstanslagene siden i fjor høst. Det er særlig god vekst i USA, men oppjusteringen er størst for euroområdet. Hos våre viktigste handelspartnere er den anslåtte veksten for i år godt over gjennomsnittet for de siste ti årene.

Oljeprisen har også steget kraftig siden i fjor høst, drevet av høyere økonomisk vekst, geopolitisk uro og forlengelse av produksjonskuttene i OPEC. Prisene for fremtidige leveranser tyder på en viss nedgang i oljeprisen i løpet av i år og neste år, men prisforventningene er likevel markert høyere enn i nasjonalbudsjettet. Det bidrar til høyere oljeinvesteringer.

Høyere vekst ute og høyere oljepris bidrar sammen med bedret konkurranseevne for norske bedrifter til oppgang i eksport og investeringer. Eksporten tok seg opp i fjor, og veksten er ventet å fortsette fremover. Spørreundersøkelser viser at bedrifter over hele landet planlegger å øke investeringene.

Et strammere arbeidsmarked vil trolig føre til noe høyere lønnsvekst fremover både internasjonalt og i Norge. Hvor sterkt kostnadspresset blir her hjemme, vil blant annet avhenge av tilgangen på arbeidskraft fra personer utenfor arbeidsstyrken, men også av omfanget av arbeidsinnvandring. Lønnsveksten anslås å ta seg opp fra 2,3 pst. i 2017 til 2,8 pst. i år.

Større kjøpekraft og et mer optimistisk syn på fremtiden ventes å gi økt vekst i husholdningenes konsum fremover, selv om høyere konsumprisvekst kan bremse oppgangen noe. Samtidig vil boliginvesteringene trolig gå litt ned, blant annet som følge av lavere befolkningsvekst og at boligprisene falt gjennom fjoråret etter kraftig oppgang i 2016. Nivået på boliginvesteringene vil likevel holde seg høyt. De siste månedene har boligprisene steget igjen. Oppgangen har vært særlig markert i Oslo.

Høy gjeldsbelastning i husholdningene innebærer en viss usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover og kan medføre at husholdningene vil stramme inn på forbruket ved høyere rente eller dersom boligprisene skulle falle markert.

Ute kan usikkerhet om britisk uttreden av EU og den amerikanske administrasjonens handelspolitikk trekke ned veksten fremover. Hvis tendensen til økt proteksjonisme skulle føre til vesentlig høyere handelshindre, kan norsk økonomi bli stilt overfor betydelige utfordringer. Som en liten, åpen økonomi er Norge særlig avhengig av åpne og velfungerende internasjonale markeder. På den annen side kan tiltakende vekst hos våre handelspartnere og høyere oljepris bidra til at etterspørselen etter norske varer og tjenester øker mer, og at oppgangen i investeringene blir høyere enn lagt til grunn i denne meldingen.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Jeløya-plattformen understreker at bruken av oljeinntekter skal tilpasses situasjonen i økonomien i tråd med handlingsregelen. Etter hvert som arbeidsledigheten går ned og kapasitetsutnyttelsen i økonomien nærmer seg et normalt nivå, avtar behovet for drahjelp fra den økonomiske politikken.

Skulle en for sterk vekst i pengebruken over statsbudsjettet føre til at pengepolitikken strammes til tidligere enn det som ellers ville vært tilfellet, øker risikoen for at kronen styrker seg. Det vil kunne bremse tilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå og flytte arbeidskraft fra konkurranseutsatt til skjermet sektor. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor. Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten om noen år krever at vi lykkes med omstillingen av norsk økonomi.

Budsjettet for 2018 svarer på utfordringene på kort og lang sikt:

I lys av bedrede utsikter for norsk økonomi la regjeringen i fjor høst opp til en normalisering av finanspolitikken i 2018, etter flere år med økt bruk av oljeinntekter etter oljeprisfallet. Den økonomiske utviklingen har siden da vært god. Anslagene for den økonomiske veksten har truffet godt, og arbeidsmarkedet har bedret seg raskere enn ventet. Regjeringen har derfor funnet det riktig å videreføre den nøytrale innretningen av finanspolitikken som det ble lagt opp til i statsbudsjettet sist høst.

Budsjettets virkning på samlet etterspørsel i økonomien kan måles ved endringen i bruken av oljeinntekter fra ett år til det neste. Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2018 innebærer en bruk av oljeinntekter på 225,5 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Anslaget er satt ned med 5,6 mrd. kroner siden i høst, i hovedsak som følge av lavere utgifter i folketrygden og økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten har en eierandel. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er satt ned også for 2017, og den reelle økningen i bruk av oljeinntekter er om lag uendret fra nasjonalbudsjettet, på i overkant av 6 mrd. 2018-kroner. Den finanspolitiske impulsen anslås dermed fortsatt til under 0,1 pst. av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Det innebærer at finanspolitikken virker nøytralt på økonomien i 2018.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås nå å utgjøre 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Det er lavere enn anslaget fra i høst på 2,9 pst., noe som må ses i sammenheng med en markert kursoppgang i verdens finansmarkeder og dermed i fondets eiendeler mot slutten av fjoråret. Forventet realavkastning av fondet ble i Perspektivmeldingen 2017 anslått til 3 pst.

Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,7 pst., som er under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Samlet innebærer budsjettet for 2018 at flere år med aktiv bruk av statsbudsjettet for å løfte norsk økonomi gjennom en krevende periode avløses av en nøytral finanspolitikk. Den økonomiske politikken har i denne perioden bidratt til å holde sysselsettingen og inntektene oppe i de næringer og regioner som ble hardest truffet av tilbakeslaget, i tråd med intensjonen i handlingsregelen.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljeinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. En aktiv finanspolitikk og en bærekraftig bruk av statens oljeinntekter har lagt til rette for at den positive utviklingen i norsk næringsliv kan fortsette. I budsjettet for 2018 fortsetter regjeringen gjennomføringen av skattereformen i tråd med enigheten i Stortinget. Endringene i skattesystemet som ble vedtatt i fjor høst, fremmer investeringer i norsk næringsliv, legger grunnlaget for økt sysselsetting og gir bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget. Budsjettet for 2018 innebærer også at satsingen på helse, samferdsel, utdanning og kommunale tjenester fortsetter. Det styrker Norges vekstevne på sikt samtidig som regjeringen prioriterer de velferdsordningene folk er avhengige av. Budsjettet innebærer også en fortsatt innsats for å bedre tryggheten og beredskapen, blant annet gjennom investeringer i infrastruktur for politiet og Forsvaret.

På enkelte områder har regjeringen funnet det riktig å styrke innsatsen i revidert budsjett. For å bidra til økt kapasitet i helse- og omsorgssektoren foreslår regjeringen at det kan gis tilsagn om tilskudd til 700 flere heldøgns omsorgsplasser. Skredfaren på Svalbard gjør det nødvendig å bygge flere boliger i områder som ikke er skredutsatt. For å kunne komme i gang med byggingen i 2018 foreslår regjeringen midler til både boligbygging og infrastrukturtiltak på Svalbard. Ordningen med kompensasjon for merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg er mye brukt, og volumet av søknader overstiger rammen som er bevilget. For å stimulere til fortsatt satsing på idrettsanlegg legger regjeringen til rette for at alle godkjente søknader kan innvilges i 2018. Regjeringen legger også til rette for et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene og finansnæringen for å oppnå at informasjon til det offentlige kun skal leveres én gang. Satsingen skal også bidra til helhetlige sluttbrukertjenester og verdiskaping for næringsliv, privatpersoner og offentlig sektor.

Strammere offentlige budsjetter fremover

Store avsetninger til Statens pensjonsfond utland og god avkastning i fondet har gjort det mulig å øke bruken av oljeinntekter markert i årene etter at handlingsregelen ble innført. I 2018 anslås bruken å tilsvare 7,6 pst. av BNP for Fastlands-Norge, mot 1,4 pst. i 2001. Nå går vi inn i en ny fase, med mindre rom for økning i bruken av oljeinntekter.

Lavere petroleumsinntekter gir mindre tilførsel av nye midler til fondet enn før, og anslaget på forventet realavkastning ble i fjor nedjustert fra 4 til 3 pst.

Da handlingsregelen ble innført, var det ventet at nye tilførsler av kapital til fondet en dag ville avta, og at inntektene fra investeringene i pensjonsfondet ville bli viktigere. Fondets størrelse gjør at usikkerhet om markedsverdien av fondets investeringer nå betyr mye for statens inntekter. En fleksibel praktisering av handlingsregelen, tilpasset situasjonen i norsk økonomi, vil også fremover være nødvendig for å unngå at svingninger i verdien av fondet blir en kilde til ustabilitet. Retningslinjene for bruk av oljeinntekter er fleksible nettopp for at finanspolitikken skal kunne støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi. Konsekvensene for oljepengebruken av store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle underskuddet skal jevnes ut over flere år – og det gjelder ved svingninger både opp og ned.

Samtidig som rommet for økt bruk av oljeinntekter blir mindre fremover, vil aldring av befolkningen etter hvert gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Pensjonsreformen bidrar riktignok nå til at disse utgiftene øker mindre enn de ellers ville ha gjort fordi flere står lenger i arbeid. Pensjonsavtalen for offentlig ansatte er i denne sammenheng et viktig skritt i riktig retning. Likevel gir de store årskullene fra etterkrigstiden en kraftig økning i antall pensjonister, og dermed øker også de samlede pensjonsutgiftene som andel av verdiskapingen. Dersom vi i årene fremover skal kunne videreføre og bedre vår velferdsmodell med gode fellesfinansierte løsninger, må finansieringen styrkes og utgiftsveksten i ordningene dempes. I perspektivmeldingen pekte regjeringen på to hovedstrategier for å trygge velferdssamfunnet. Vi må øke arbeidsinnsatsen og få mer effektiv offentlig ressursbruk.

Høy arbeidsinnsats er viktig både for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. I Norge deltar mange i arbeidslivet, men den gjennomsnittlige arbeidstiden per sysselsatt er nesten lavest i Europa. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i de fleste andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig. Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere tiltak for å øke sysselsettingen, og vil iverksette en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.

Høy produktivitet er også et viktig grunnlag for høy verdiskaping. Regjeringen baserer sin økonomiske politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Regjeringen følger opp Produktivitetskommisjonen, som leverte sine anbefalinger i 2015 og 2016.

Bærekraftige offentlige finanser krever at vi får mer ut av fellesskapets ressurser, og da er det nødvendig med fortsatte reformer i offentlig forvaltning. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og målrettede tiltak på enkeltområder.

Kommunenes økonomi

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i fjor betydelig høyere enn ventet, blant annet som følge av høye skatteinntekter etter tilpasninger til skattereformen blant private skattytere. Samtidig ble kommunenes kostnader knyttet til den demografiske utviklingen og pensjoner lavere enn anslått.

Samlet anslås nivået på både samlede og frie inntekter i 2018 høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Som følge av at nivået på de frie inntektene er justert mer opp for 2017 enn for 2018, anslås likevel realveksten i frie inntekter lavere enn i saldert budsjett. Kommunesektorens frie inntekter ventes å avta reelt med 2,6 mrd. kroner i 2018. For kommunesektorens samlede inntekter er derimot realveksten justert opp med 0,6 mrd. kroner fra saldert budsjett, og anslås nå til 1,9 mrd. kroner. Oppjusteringen skyldes at overføringen av øremerkede tilskudd i 2018 øker med 2,8 mrd. kroner, i hovedsak som følge av fordeling av inntekter fra salg av oppdrettstillatelser.

I Kommuneproposisjonen 2019 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på mellom 1 og 2 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner. Innenfor denne veksten er 0,2 mrd. kroner begrunnet med satsing på rusfeltet og 0,1 mrd. kroner med satsing på habilitering og rehabilitering. Lavere vekst i kommunesektorens samlede inntekter enn i frie inntekter må ses i sammenheng med store øremerkede tilskudd i 2018 fra salg av oppdrettstillatelser.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for mer effektiv ressursbruk. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2019.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår i forbindelse med revidert budsjett enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Forslagene anslås samlet å være om lag provenynøytrale i 2018.

Regjeringen foreslår å innføre en forenklet beskatningsordning (kildeskatt) for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold fra 2019. Formålet med ordningen er å gi enklere regler for denne gruppen (bruttoskatt uten fradrag) og samtidig bidra til riktigere beskatning etter reglene.

Reglene for skattlegging av naturalytelser har klare svakheter. Det er bred enighet om at disse svakhetene gjør det krevende å etterleve og håndheve regelverket, både for arbeidsgivere, arbeidstakere og skattemyndighetene. Forslag til forbedringer av reglene for den skattemessige behandlingen av naturalytelser har vært på høring, og regjeringen legger nå frem forslag til forbedringer av disse. Reglene gis virkning fra 2019.

Regjeringen foreslår også redusert alkoholavgift på øl med over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol fra småbryggerier. Avgiftsreduksjon gis trinnvis med ulike satser for årsvolumer inntil 200 000 liter.

Varslede lettelser i avgiftslegging av driftsmidler som benyttes i reindriftsnæringen, følges opp. Det arbeides med regelendringer for å innføre fritak i engangsavgiften og fradragsrett for merverdiavgiften for anskaffelser, drift og vedlikehold av snøscootere mv. som blir benyttet i reindriften.

Regjeringen foreslår også enkelte andre regelendringer, blant annet en endring av overgangsreglene for aksjesparekonto og overføring av enkelte oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet.

I denne meldingen gis det en omtale av at regjeringen vil utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk som vil omfatte laks, ørret og regnbueørret, med innføring i 2020.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen.

Pengepolitikken

Den 2. mars i år ble en ny, modernisert forskrift for pengepolitikken fastsatt. I løpet av årene med inflasjonsstyring har det vært en utvikling i både tenkingen om og praktiseringen av pengepolitikken. Utgangspunktet for å modernisere forskriften var å bringe den i tråd med hvordan pengepolitikken blir utøvd, og hva som i dag anses som god pengepolitikk.

Den nye forskriften fastsetter at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt bidra til å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser. Ofte er det ingen motsetninger mellom hensynet til lav og stabil inflasjon og de øvrige hensynene. Dersom de ulike hensynene trekker i ulik retning når renten skal fastsettes, må Norges Bank utøve skjønn og veie hensynene mot hverandre. Det operative målet for pengepolitikken er fastsatt til en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. I den tidligere forskriften var målet 2,5 pst.

Norges Bank har uttalt at den nye forskriften klargjør mandatet for pengepolitikken og underbygger den fleksible praktiseringen av inflasjonsstyringen. Sentralbanken mener endringen vil ha liten betydning for rentesettingen på kort sikt, og at den på lengre sikt vil føre til lavere nominelle renter.

Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel, og renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier det. Siden mars 2016 har styringsrenten vært på rekordlave 0,5 pst. Ifølge Norges Banks siste renteprognose fra mars vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp etter sommeren i år, for deretter å heves gradvis til om lag 2 pst. i 2021. Norges Bank anslår at den underliggende konsumprisveksten vil stige til litt over 2 pst. i 2021, mens kapasitetsutnyttingen vil øke og nå et normalnivå tidlig i 2019.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Norske husholdninger har nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger deres disponible inntekt. Det er høyt både historisk og sammenlignet med andre land. Vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp og utgjør en alvorlig sårbarhet i norsk økonomi.

Regjeringen har de siste årene satt inn en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre finanssystemet robust overfor boligprisfall. Boliglånsforskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Den ble videreført og strammet noe inn fra januar 2017 og gjelder frem til 30. juni i år. Finansdepartementet har nylig hatt på høring et forslag fra Finanstilsynet om å videreføre forskriften med enkelte endringer. Regjeringen vil ta stilling til om boliglånsforskriften skal videreføres, og i så fall i hvilken form, før gjeldende forskrift utløper.

Tiltak for å redusere risiko i husholdningssektoren er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Sysselsettingspolitikken skal støtte opp under høy verdiskaping og høy deltakelse i arbeidslivet. Det er viktig med et fleksibelt arbeidsmarked som tilpasser seg endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Gode arbeidsinsentiver er avgjørende for å sikre høy sysselsetting. Det er mange som deltar i arbeidslivet i Norge sammenlignet med andre land i Europa, spesielt blant kvinner og eldre personer. Det er likevel noen trekk ved arbeidsmarkedet som vekker bekymring. Andelen sysselsatte menn i de mest arbeidsføre aldersgruppene har avtatt de siste ti årene, mens utviklingen i flere andre land har gått i motsatt retning. Samtidig har Norge en høyere andel som mottar helserelaterte trygdeordninger enn mange andre land.

Regjeringen vil nå ha særlig oppmerksomhet på å bruke oppgangstid og forbedrede konjunkturer til å få inkludert flest mulig i ordinært arbeidsliv fra de gruppene som over tid har stått svakest på arbeidsmarkedet. Vi har ikke greid å redusere utenforskapet nok i tidligere oppgangstider, og det står fortsatt altfor mange mennesker utenfor ordinært arbeidsliv i Norge. Regjeringen har derfor i regjeringsplattformen invitert til en inkluderingsdugnad i offentlig og privat sektor, en felles innsats fra næringsliv, kommuner, partene i arbeidslivet og fra dem som selv står på utsiden, for at flere kommer i jobb, og hvor regjeringen har som mål at fem pst. av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».

Det er viktig å yte bistand til personer som ikke klarer å skaffe seg arbeid på egen hånd. Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere over i arbeid. Tiltakene kan bidra til å gjøre personer som står utenfor arbeidslivet, bedre kvalifisert og forhindre at svake grupper varig faller ut av arbeidsmarkedet. Blant ungdom og blant innvandrere fra land utenfor EØS-området er det grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet. Disse gruppene blir særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Det samme gjelder personer som har stått lenge uten arbeid.

I lys av bedringen i arbeidsmarkedet ble det i saldert budsjett for 2018 lagt opp til å redusere tiltaksnivået for inneværende år til om lag 14 000 plasser rettet mot arbeidsledige. Utsiktene for arbeidsmarkedet fremstår nå som bedre enn i fjor høst. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak svarende til om lag 550 tiltaksplasser for 2018 sett under ett fra saldert budsjett. Det tilsier at tiltaksnivået rettet mot ledige reduseres videre i andre halvår i år. Den særskilte innsatsen mot ungdom og langtidsledige som ble igangsatt i fjor, videreføres.

Regjeringen holder et høyt nivå på tiltaksplasser rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er tiltak for personer som mottar uføretrygd eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. Regjeringen foreslår å styrke innsatsen overfor denne gruppen ved å øke antallet tiltak med 100 plasser i andre halvår 2018.

Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføring av lønnsoppgjørene. Lønnsoppgjør der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, bidrar til å holde den samlede lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene, arbeidstakere og arbeidsgivere har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Regjeringens kontaktutvalg og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) er viktige møtepunkter for å bygge en slik felles forståelse. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. På bakgrunn av oppgjørene som foreligger så langt i år, og vurderinger av den økonomiske utviklingen fremover, anslås årslønnsveksten i 2018 til 2,8 pst. Det er 0,2 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i fjor høst.

Pensjonsavtalen som er inngått mellom staten og organisasjonene i offentlig sektor, innebærer et viktig skritt i retning av å fullføre pensjonsreformen også for offentlig ansatte. Systemet for offentlig ansatte vil få de samme gode arbeidsinsentiver som i folketrygden og i pensjonsordningene i privat sektor. Organisasjonene har fått frist til 1. juli for å gi endelig tilbakemelding på om de slutter seg til avtalen. Avtalen er anbefalt av alle hovedorganisasjonene.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker at det er en av regjeringens fremste oppgaver å sikre finansiell stabilitet gjennom en ansvarlig finanspolitikk. Den økonomiske politikken regjeringen har ført, har vært en viktig drivkraft bak omslaget i norsk økonomi. Disse medlemmer ser det som avgjørende at vi nå ikke undergraver det vi har oppnådd.

Disse medlemmer er opptatt av at finansiell stabilitet er avgjørende for individers og familiers privatøkonomi, og at finansiell usikkerhet har reelle negative innvirkninger på næringslivet og på folks privatøkonomi.

Disse medlemmer mener derfor det hviler et tungt ansvar på regjeringen for å bruke finanspolitikken til å innrette økonomien slik at den kan håndtere framtidige sykliske endringer. Disse medlemmer ser det derfor som regjeringens ansvar å føre en stram finanspolitikk i dagens gode økonomiske klima, for å sikre at Norge er forberedt på framtidige økonomiske svingninger. I en oppgangskonjunktur kan en for høy oljepengebruk bidra til kostnadspress og til at renten settes opp og kronen styrker seg. For næringslivet er det avgjørende at den bedringen vi har hatt i konkurranseevnen bevares.

Disse medlemmer slår fast at statsbudsjettet for 2018 er et slikt stramt budsjett, preget av at Norge har lagt bak seg en økonomisk nedtur som en følge av fallet i oljeprisen. Disse medlemmer understreker at det nå er viktig å videreføre innretningen av statsbudsjettet for 2018 i revidert nasjonalbudsjett for 2018 og på den måten sikre at revidert budsjett er et positivt bidrag til finansiell stabilitet.

Disse medlemmer viser til at Norge er en eksportorientert og åpen økonomi, tett integrert i et globalt system som er sårbart for svingninger som ligger langt utenfor påvirkningsrammene av norsk finanspolitikk. Disse medlemmer mener derfor det er særlig viktig å føre en ansvarlig finanspolitikk som gjør at landets økonomi har de forutsetningene som trengs for å håndtere framtidige økonomiske utfordringer.

Disse medlemmer understreker at den norske økonomien er i god stand, og at arbeidsledigheten synker mens sysselsettingsgraden øker. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at den norske økonomien fremdeles er dominert av enkelte store eksportprodukter og en stor statlig sektor. Disse medlemmer mener også at gjeldsvekst blant nordmenn flest er en utfordring for landets langsiktige finansielle stabilitet.

Disse medlemmer visere videre til at Norge de siste årene har opplevd en gradvis innfasing av oljepenger som nå har nådd sitt høydepunkt. Disse medlemmer vektlegger at dette vil bety at behovet for en mindre ekspansiv finanspolitikk med klarere prioriteringer øker, spesielt med et styrket fokus på å legge til rette for økonomisk vekst og økt produktivitet.

Disse medlemmer mener at det legger føringer for framtidige statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett. Konsekvensen av dette, merker disse medlemmer seg, er at regjeringen må satse målrettet, og at regjeringen fremover må oppnå mer med færre ressurser. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor har prioritert forenkling og avbyråkratisering, digitalisering og ikke minst satsing på vekstfremmende tiltak. Disse medlemmer ser dette som en mulighet til å øke norsk internasjonal konkurransedyktighet.

Disse medlemmer vil understreke at en av regjeringens fremste målsetninger i denne stortingsperioden er å gjennomføre en inkluderingsdugnad. Disse medlemmer påpeker at en stor del av inkluderingsdugnaden handler om å i større grad bringe marginaliserte grupper inn i arbeidslivet og å gjøre det enklere og mer fleksibelt å bidra etter egen evne. Disse medlemmer mener inkluderingsdugnaden er avgjørende for å sikre at flere innbyggere tar del i norsk verdiskapning. Økt verdiskapning er en av de viktigste politiske målsetningene bak regjeringens finanspolitikk, som også kommer til uttrykk i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

2.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av perspektivmeldingen i 2017, hvor disse medlemmer trakk opp behovet for en politikk som kan snu utviklingstrekk som nå trekker i feil retning, for å sikre en bærekraftig utvikling i vårt samfunn:

  • Flere i arbeid fordi det er grunnlaget for den enkeltes frihet og samfunnets vekstgrunnlag.

  • Mindre forskjeller fordi det fremmer tillit, produktivitet og letter omstillingen i næringsliv og samfunn.

  • Sterkere produktivitetsvekst fordi det legger grunnlag for konkurranseevne, inntektsutvikling og utviklingen av vår felles velferd.

  • Bærekraftig og konkurransedyktig offentlig sektor fordi vi alle må oppleve at de offentlige tjenester leverer det de skal.

Disse medlemmer er bekymret for at det over flere år er skapt for få nye arbeidsplasser i privat sektor, at sysselsettingsandelen er blitt lav, og at forskjellene øker. Regjeringens politikk bidrar til å forsterke disse negative utviklingstrekkene.

I lys av denne utviklingen mener disse medlemmer at revidert nasjonalbudsjett er et usedvanlig passivt dokument. Det foreslås ingen politiske tiltak av betydning. De fleste budsjettendringene i Prop. 85 S (2017–2018) har en teknisk karakter, der anslag endres som følge av nye opplysninger. Når regjeringen stadig fremhever behovet for omstilling, kunne man forventet en mer fremoverlent holdning.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til endringer i budsjettet ikke i tilstrekkelig grad støtter opp under arbeid, nødvendig omstilling og velferd til tross for at inntektene økes med 7,1 mrd. kroner. Regjeringen betaler ikke for bemanningsnormen i barnehagene og kompenserer ikke for en svakere aktivitetsvekst i sykehusene, fra planlagt 2,1 pst. til 1 pst. i 2017, og løper fra løftene om helikopterberedskap i nord ved å kutte antall helikoptre hos hæren i Troms fra ni til tre.

Revidert nasjonalbudsjett tegner et nokså positivt bilde av de økonomiske utsiktene både internasjonalt og nasjonalt og at mange ting går mye bedre, ikke minst knyttet til oljepris og oljevirksomhet. Disse medlemmer viser til at ansvarlige lønnsoppgjør, en svak krone og lave renter sammen med en høy bruk av oljepenger har lagt grunnlag for et omslag i norsk økonomi etter nedgangen i oljeprisen.

Disse medlemmer vil peke på at det samtidig er betydelig risiko for en svakere økonomisk utvikling internasjonalt, ikke minst knyttet til amerikansk politikk. Trusler om handelskrig, proteksjonistiske tiltak og sanksjoner mot Iran kan også ramme norske og europeiske bedrifter. Dette kan skape grunnlag for uventede tilbakeslag i handel og økonomisk virksomhet som kan svekke veksten også i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at når det oljekorrigerte underskuddet reduseres med 5,6 mrd. kroner i forhold til anslaget i statsbudsjettet, skyldes det lavere utgifter under folketrygden og høyere utbytteinntekter. Men bruken av oljeinntekter flater ut på et høyt nivå. Under regjeringen Stoltenberg økte det strukturelle underskuddet fra 3,0 pst. i 2005 til 5,2 pst. i 2013, dvs. under 0,3 prosentenheter pr. år. De første fire årene med regjeringen Solberg økte bruken av oljeinntekter fra 5,2 pst. i 2013 til 7,5 pst. i 2017, dvs. med om lag 0,6 pst. årlig i fire år.

Disse medlemmer vil peke på at det ikke er noen signaler i revidert budsjett som tyder på at denne regjeringen vil evne å redusere bruken av oljeinntekter fra det høye nivå som nå er etablert. Det er viktig å ikke øke bruken ytterligere, slik at handlefriheten ikke reduseres enda mer. Med mindre handlingsrom i finanspolitikken framover må regjeringen i større grad evne å prioritere og ikke belage seg på hjelp fra anslagsendringer og utbytter.

Disse medlemmer vil understreke at til tross for lysere utsikter er bedringen i arbeidsmarkedet svak og sysselsettingsandelen fortsatt lav. Selv om den registrerte arbeidsledigheten og AKU-ledigheten har gått noe ned, er situasjonen på arbeidsmarkedet fortsatt preget av at sysselsettingsandelen er redusert til om lag 67 pst., mot 68,5 pst. i 2013. Norge var for noen år siden blant de beste landene når det gjelder høy sysselsettingsandel, nå faller vi markant på statistikken.

Disse medlemmer vil vise til at det er merkbart redusert sysselsettingsandel for flere aldersgrupper. Det er helt urimelig at regjeringen i denne situasjonen foreslår å redusere antall arbeidsmarkedstiltaksplasser med 1 100 i annet halvår. Det vil innebære at det da vil være 4,5 ledige per tiltaksplass, en nedgang fra 3,8. Disse medlemmer vil foreslå at tallet på tiltaksplasser opprettholdes i annet halvår.

Disse medlemmer viser til at regjeringen endret forskriften for pengepolitikken og endret måltallet Sentralbanken skal styre etter på mellomlang og lang sikt, til 2 pst. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 229 S (2017–2018) Ny forskrift for pengepolitikken, hvor disse medlemmer ikke stilte seg bak denne endringen, og vil igjen understreke at det fortsatt er behov for å utvise fleksibilitet i styringen av økonomien på kort sikt mot inflasjonsmålet, med et særlig hensyn til utviklingen i produksjon og sysselsetting.

Disse medlemmer vil også peke på at det fortsatt er risiko knyttet til høy og økende gjeld i norske husholdninger. Både høyere renter og internasjonale tilbakeslag kan påvirke atferden i boligmarkedet og skape en nedadgående utvikling. Det er viktig å videreføre en boliglånsforskrift som sikrer nøkterne utlån i bankene og å ha god beredskap for å sikre finansiell stabilitet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens opplegg for kommunene neste år i realiteten innebærer en 0-vekst i kommunesektoren. I 2016 og 2017 ble kommuneøkonomien reddet av engangsinntekter fra ekstraordinære skatteinntekter og av at inntektene fra eiendomsskatt og gebyrer også ble høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2017. Når regjeringen i revidert nasjonalbudsjett nedjusterer anslagene på sektorens skatteinntekter for 2018, innebærer dette en reell nedgang i de frie inntektene i 2018 på 2,6 mrd. Kommunene får altså mindre å rutte med i 2018 enn i 2017 til viktige oppgaver som barnehage, skole, helse og eldreomsorg.

Disse medlemmer vil i innstillingen til Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 foreslå høyere bevilgninger til kommunesektoren.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke kommer med noen forslag som kan dempe grensehandelen og hindre nedleggelse av norske arbeidsplasser, verken gjennom endringer i sukker- og produktavgiftene som ble innført fra nyttår, eller fjerning av 350-kronersgrensen for toll- og avgiftsfri innførsel via netthandel. Disse medlemmene er kritiske til manglende utredning i forkant av regjeringens avgiftsendringer fordi det svekker forutsigbarheten for næringslivet.

Disse medlemmer viser til Innst. 399 L (2017–2018), hvor forslag om å fjerne fritaket for toll- og avgifter på netthandel under 350 kroner fremmes.

2.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er glad for og deler oppfatningen om at det kortsiktige bildet viser at det går bedre i norsk økonomi. Disse medlemmer er imidlertid samtidig urolig for at regjeringen ikke synes tilstrekkelig oppmerksom på at det samtidig skjer en utvikling som er svært bekymringsfull med tanke på velferdsstaten og nasjonens velstand på mellomlang og lang sikt.

Disse medlemmer ser særlig fire forhold som er utfordrende i så måte: svært lave og synkende fødselstall, stadig lavere sysselsettingsandel, høy gjeldsbelastning og økt oljepengebruk.

Disse medlemmer minner om at det viktigste målet på et lands og en økonomis vellykkethet er om man er i stand til å ta vare på egen befolkning på lang sikt. Disse medlemmer viser til at det i 2017 kun ble født 56 600 barn i Norge. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på bare 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang. Med så lave fødselstall vil man på mellomlang og lang sikt kunne få betydelige utfordringer med å finansiere dagens velferdsmodell. Fallet fra 2016 til 2017 er også blant de aller største man har registrert. Under dagens regjering har fruktbarhetstallet falt år for år og er nå altså nede på rekordlave 1,62. I den rødgrønne perioden lå fruktbarhetstallene i intervallet 1,8–2,0, noe som også er for lavt til å opprettholde befolkningen på lengre sikt, men likevel betydelig høyere enn dagens tall. Disse medlemmer erkjenner at det selvsagt ikke er slik at politikere hverken kan eller bør finstyre dette tallet, men gitt den svært negative utviklingen de siste årene er det forstemmende at regjeringen ikke er på banen og iverksetter tiltak som kan øke fødselstallet. Disse medlemmer finner det påtakelig at man heller ikke i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti finner rom for tiltak for å møte denne meget alvorlige utviklingen. Disse medlemmer viser til egne merknader under avsnitt 3.1.2.3, der det blant annet redegjøres for Senterpartiets tiltak i vårt alternative reviderte nasjonalbudsjett i denne anledning.

Disse medlemmer er også bekymret for sysselsettingsandelen. Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse, og det er i fellesskapets og den enkeltes interesse at det legges til rette for at flest mulig deltar i arbeidslivet. Til tross for dette har yrkesdeltakelsen falt samtlige av de siste ni år. SSBs tall viser en nedgang i sysselsettingsandel fra 74,8 pst. i 2008 til 69,9 pst. i 2017 for aldersgruppen 20–74 år. Utviklingen kan vanskelig karakteriseres som annet enn en stille katastrofe for bærekraften i velferdssamfunnet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i sin fremstilling i revidert nasjonalbudsjett trekker frem synkende arbeidsledighet som et positivt tegn i norsk økonomi. Selv om arbeidsledigheten har vært på vei ned lenge, har imidlertid andelen sysselsatte fortsatt å gå ned. SSB skriver i sin rapport «Åtte år med nedgang i sysselsettingen» fra august 2017 at «nedgangen i ledigheten […] altså ikke først og fremst [er] drevet av at flere ledige begynte å jobbe, men av at flere gikk ut av arbeidsstyrken». De «gode» arbeidsledighetstallene regjeringen presenterer, er således ikke først og fremst gode, men derimot urovekkende da de viser at stadig flere faller ut av arbeidsstyrken. For bærekraften i norsk økonomi er det sysselsettingsandelen og ikke arbeidsledigheten som er den relevante størrelsen. Disse medlemmer viser til at årsaken til det dramatiske fallet i sysselsettingsandelen ikke er fullstendig klarlagt. Oljeprisfallet og finanskrisen er ikke alene årsaken til den negative utviklingen, noe det faktum at sysselsettingsandelen fortsetter å synke også i gode tider, vitner om. Heller ikke endring i alderssammensetningen kan forklare hele fallet i sysselsettingsandel: Også i den såkalte kjernegruppen (personer i alderen 25–54 år) har sysselsettingsandelen falt dramatisk i perioden 2008–2016 (med 3,2 og 5,0 prosentpoeng for hhv. kvinner og menn). En annen betydelig endring i demografien, innvandring, synes å ha større innvirkning enn man har trodd tidligere. Innvandrere fra Asia og Afrika har ofte lav sysselsettingsandel. Tall Senterpartiet hentet inn i forbindelse statsbudsjettet for 2018 viste at mens sysselsettingen i kjernegruppen (25–54 år) for nordmenn uten innvandrerbakgrunn var 83,5 pst. i 2016, var den bare 56,4 pst. for nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn i samme aldersgruppe. Blant nordmenn med bakgrunn fra Afrika var sysselsettingsandelen kun 48,6 pst. I tillegg til at sysselsettingsandelen er lavere, er antall timer arbeidet og verdiskapning per timever, også betydelig lavere for disse gruppene, slik at forskjellen i verdiskapning og statsfinansielt bidrag er enda større enn tallene antyder. «Vekst i antall innvandrere fra disse landene, som vi har hatt i hele denne åtteårsperioden, har dermed isolert sett bidratt til lavere sysselsettingsprosent», skriver SSB i sin rapport «Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten». Nettoinnvandringen fra disse landene har ligget relativt stabilt på stort sett i overkant av ca. 20 000 personer årlig i regjeringsperioden og vil fortsette å trekke sysselsettingsandelen ned om det ikke gjøres politiske endringer (SSB tabell 07822). Samtidig meldes det at mange opplever at arbeidslivet blir stadig hardere. Regjeringens arbeidslivspolitikk har ikke bidratt til å senke terskelen for inntreden i arbeidslivet for utsatte grupper. Det samme er tilfellet med regjeringens politikk med fri flyt av arbeidskraft fra EØS, som så godt som har utradert nordmenn fra enkelte yrker, bl.a. på grunn av konkurranse fra arbeidere med et annet kostnadsbilde enn nordmenn. Samfunnsøkonomisk analyse påviste i en rapport fra 2016 at nordmenn skiftes ut med utenlandsk arbeidskraft i mange bransjer og at det særlig er nordmenn med lav utdanning som presses ut av arbeidsstyrken. Disse medlemmer viser til at den negative utviklingen har pågått i hele den blåblå regjeringens levetid, og at man øyensynlig ikke klarer å håndtere problemet. Disse medlemmer påpeker for øvrig at regjeringens forslag i årets reviderte nasjonalbudsjett om å gi skatterabatt til utenlandske arbeidstakere ytterligere vil gi press nedover for sysselsettingsandelen i den norske befolkningen. Regjeringens forslag om å kutte 1 100 tiltaksplasser er ufornuftig gitt den lave sysselsettingsandelen, og disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår å bevilge 77,3 mill. kroner for å opprettholde disse plassene. Det vises for øvrig til egne merknader under avsnitt 3.1.2.3 for en nærmere omtale av dette og andre tiltak.

Disse medlemmer vil videre trekke frem en annen utfordring for bærekraften i norsk økonomi: stadig økende gjeld hos husholdningene. Mange husholdninger er nå svært sårbare både for boligprisfall og renteoppgang gitt den betydelige utlånsveksten som har funnet sted gjennom Solberg-regjeringens periode. Dette er en stor utfordring som ikke må undervurderes. Disse medlemmer mener derfor det er maktpåliggende at boligmarkedet følges kontinuerlig, og at regjeringen er villig til å gripe inn når det er nødvendig. Disse medlemmer påpeker at mange nå mener at temperaturen i boligmarkedet er i ferd med å bli vel høy igjen. Disse medlemmer forventer at regjeringen ikke foretar seg noe som vil gi ytterligere press oppover for boligprisene, men at man legger vekt på å oppnå en meget nøktern prisutvikling. En videre økning i boligprisene vil erfaringsmessig også resultere i ytterligere økning i gjeldsbelastningen, med fare for ytterligere risikooppbygning. Disse medlemmer påpeker at brå endringer i boligprisene ikke er ønskelig, og for øvrig at norske innbyggeres velstand alt annet likt er større ved relativt lave enn ved relativt høye boligpriser sammenlignet med inntekt. Disse medlemmer bemerker at de høye boligprisene og det høye gjeldsnivået ikke bare er en utfordring for finansiell stabilitet, men at det også kan ha innvirkning på det ekstremt lave fødselstallet Norge opplever under Solberg-regjeringen.

Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen mener at det bør brukes mindre oljepenger i gode tider. Imidlertid synes det i liten grad å være slik at man klarer å gjennomføre dette i praksis. Oljepengebruken er nå på hele 7,6 pst. av BNP mot 5,2 pst. da regjeringen overtok. Det som er spesielt, er at oljepengebruken har økt hvert år under den blåblå regjeringen og fortsetter å øke selv om det nå er gode tider. Under tidligere regjeringer har oljepengebruken blitt redusert i høykonjunkturer. Disse medlemmer mener regjeringen bør utvise ansvarlighet i bruk av oljepenger og ha oppmerksomhet både på konjunkturstabilisering og solidaritet med fremtidige generasjoner i den forbindelse.

For konkrete endringer i statsbudsjettet viser disse medlemmer til egne merknader under avsnitt 3.1.2.3 i denne innstillingen.

2.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at revidert nasjonalbudsjett skal være en justering av inneværende års budsjett, ikke en fullstendig budsjettprosess. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for en oversikt over hvilke prioriteringer partiet har foreslått for 2018.

Dette medlem viser til at økonomiske forskjeller og klimaendringene er vår tids aller største utfordringer. Forskjellene øker både internasjonalt og nasjonalt, og dette budsjettet behandles i en tid hvor over 100 000 norske barn vokser opp i fattige familier. Samtidig har vi opplevd den varmeste maimåneden noensinne, en rekord som nok en gang viser at klimaendringene er i gang. Dette medlem foreslår derfor her grep for å redusere forskjellene og ta vare på miljøet.

Dette medlem viser til at selv om Norge har mindre økonomiske forskjeller enn de fleste andre land, har ulikheten likevel vokst de siste tiårene. Hovedregelen er at de som tjener mest, får en stadig større del av inntektene for hvert år som går. De med lavest inntekt får derimot en stadig mindre andel. Dette medlem viser til at de med inntekt over 10 mill. kroner har fått hundre ganger mer i skattelette enn de med lav inntekt. Også rangert etter formue er det de med mest fra før som har fått de største skattelettene.

Dette medlem understreker at skattepolitikken er viktig for fordelingen av ressursene i samfunnet. Når de med mest fra før får de største skattekuttene, bidrar dette til økte forskjeller. Når dette følges opp med uthuling av arbeidsmiljøloven, usosiale kutt til grupper med lav inntekt fra før og svekkelse av kjøpekraften til landets pensjonister fire år på rad, bidrar regjeringen til at forskjellene øker enda mer.

Dette medlem viser til at nesten 100 000 unger lever i familier som er fattige. Samtidig har trygden til uføre foreldre blitt kuttet. Økonomien i sykehusene blir stadig tøffere, og viktige velferdskroner sløses bort på profitt til de som vil tjene seg rike på velferden.

Dette medlem viser til at vilje til å investere i arbeidsplasser er avgjørende for Norge nå. Landet trenger umiddelbare investeringer for å sikre arbeidsplasser og omstilling. For å sikre god langsiktig utvikling trenger vi programmer for teknologioverføring fra fossilindustrien, investeringsprogram for klimatilpasning i kommunene, tiltak for en ny bærekraftig og industriell utvikling av Norges havområder og tilskudd for næringsutvikling i distriktene. Slik får vi nye arbeidsplasser og næringsvirksomhet i hele landet.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg hvert år foreslår omfattende kutt i velferd og offentlig sektor, gjennom det regjeringen selv omtaler som avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Dette medlem mener en mer forståelig beskrivelse er uprioriterte, ansvarsfraskrivende ostehøvelkutt i offentlig sektor. Regjeringen Solbergs årlige kutt på 0,5 pst. i statlige virksomheter i forslag til statsbudsjett for 2018 ble økt til 0,7 pst. i budsjettforliket.

Dette medlem viser til at Dagsavisen den 29. januar 2018 har en gjennomgang av statlige virksomheter som har fått budsjettkutt som følge av den såkalte ABE-reformen. Mange av virksomhetene oppgir at de kan bli nødt til å gjøre en dårligere jobb hvis kuttene videreføres og vedvarer. Blant annet sier direktøren i Statens helsetilsyn at ytterligere budsjettkutt kan innebære at tilsynsoppgaver må nedprioriteres, noe som igjen gjør at pasienter og brukere ikke får de tjenestene de har krav på, eller at tjenestene ikke er så gode som de burde være. Andre virksomheter slår fast at budsjettkuttene ikke har ført til mer effektivisering, men snarere det motsatte, som mer byråkrati og administrasjon.

Dette medlem viser til at klimaendringene blir stadig synligere, og konsekvensene stadig tydeligere. Når de positive økonomiske og sosiale konsekvensene av omstillingen til nullutslippssamfunnet blir tydeligere, vil det også bli stadig tydeligere at det ikke lønner seg for enkeltland å somle med arbeidet. For Norges del kan store milliardinvesteringer i oljesektoren ende opp som nærmest verdiløse, såkalte «stranded assets», når klimavennlig energiproduksjon blir stadig billigere og brer om seg. Dette medlem påpeker at det haster å sette i gang kraftfulle tiltak for å få fortgang i klimaarbeidet og bidra til at næringslivet omstiller seg raskere. Klimaendringene er allerede i gang, og de vil ha enorme kostnader for samfunnet. Særlig er det kritisk å få fortgang i arbeidet med klimatilpasning. På denne bakgrunnen foreslås det her å øke CO2-avgiften med 10 pst. og å øke bevilgningene til flomtiltak.

Dette medlem understreker at flere lærere per elev er et viktig tiltak for å sikre skolens og lærernes mulighet til å tilpasse opplæringen ut ifra elevenes behov, bidra til mer praktisk og variert undervisning og skape et inkluderende og trygt læringsmiljø. Dette medlem er derfor svært fornøyd med at Stortinget nå har vedtatt å innføre en nasjonal norm for økt lærertetthet, i tråd med Sosialistisk Venstreparti sin politikk, men dette medlem er kritisk til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ikke foreslår å kompensere kommunene for de økte utgiftene dette utløser. At regjeringen gir allerede bevilgede midler tilbakevirkende kraft, vil kunne føre til at andre kommunale velferdsoppgaver svekkes. Det er regjeringen selv som må ta ansvar for at de ikke har innført normen tidligere. Dette medlem viser for øvrig til enigheten mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om at allerede tildelte øremerkede midler for økt lærertetthet på 1.–4. trinn skal beholdes i kommunene ut 2018, men det tas ikke høyde for at lærernormen også omfatter grunnskolens 5.–10. trinn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2018, der det forslås å øke bevilgningen til økt lærertetthet med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag, og som er 200 mill. kroner mer enn det som blei resultatet av budsjettforliket for statsbudsjettet 2018. Når lærernormen ytterligere trappes opp fra og med skoleåret 2019/20, forutsetter dette medlem at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 kommer tilbake til Stortinget med forslag som kompenserer kommunene fullt ut for en lærernorm der hver skole har ressurser til å ha maks 15 elever pr. lærer på 1.–4. trinn og maks 20 elever pr. lærer på 5.–10. trinn i ordinær undervisning.

Dette medlem viser til Representantforslag 8:87 (2016–2017), der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om, og fikk flertall for, å innføre en nasjonal og likeverdig veiledningsordning for nyutdannede lærere i skole og barnehage. Dette medlem er kritisk til at regjeringen ikke har fulgt opp med ressurser verken i revidert nasjonalbudsjett eller i kommuneøkonomiforslaget for 2018. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2018, der det foreslås bevilget 200 mill. kroner for økt tidsressurs til samarbeidet mellom veileder og den nyutdannede.

Dette medlem mener en nasjonal norm for økt lærertetthet og en styrket veiledningsordning for nyutdannede lærere er viktige tiltak for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere. Dette medlem vil vise til rapporten om «Reservestyrken», som ble lagt fram av TNS Gallup og Kunnskapsdepartementet i 2011, der lærere som har sluttet i skolen, mener mer tid til den enkelte elev, mindre byråkrati og rapportering og et økt profesjonelt handlingsrom kunne bringe dem tilbake til læreryrket. Dette medlem viser til at de første årene i yrket er spesielt viktige ettersom dette er en kritisk fase der mange lærere faller fra. Tillitsbasert ledelse og styring av skolen, konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, en attraktiv lærerutdanning og god oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere er viktige virkemidler for å rekruttere og beholde lærere og etter dette medlems syn en forutsetning for å ivareta en sterk offentlig fellesskole. Dette medlem mener regjeringens omdisponering på kap. 226 post 21, der 10 mill. kroner foreslås til rekrutteringstiltak til lærerutdanningene, ikke er tilstrekkelig for å møte lærermangelen i skolen. Dette medlem foreslår derfor at summen økes til det dobbelte for å gi rom for flere og mer omfattende tiltak for å rekruttere lærere til skolen.

Dette medlem vil vise til at andelen som underviste i norsk skole uten godkjent lærerutdannelse, gikk ned fra 4,13 pst. i 2009/2010 til 3,24 pst. i 2013/2014, og dette viser at den rødgrønne regjeringen lyktes med å snu en negativ trend i løpet av få år. Etter at Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene, så har antallet ukvalifiserte lærere økt til 5,6 pst. i 2017/2018. Fra 2013/2014 og fram til i dag så tilsvarer dette en økning på 40 pst. Dette medfører at barna våre i 1,5 millioner skoletimer blir undervist av personer som ikke er utdannet lærer. Dette medlem er kritisk til at regjeringen ikke har forstått alvoret i situasjonen, ved at det kun foreslås bevilget 10 mill. kroner til dette formålet i forbindelse med RNB, at det ikke foreslås å fjerne ufornuftige karakterkrav for opptak til lærerutdanningen samt ved avskiltingen av 33 000 erfarne lærere ved å gi kompetansekrav for undervisning tilbakevirkende kraft. Dette medlem forventer at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 kommer tilbake til Stortinget med en helhetlig tiltaksplan for å motvirke lærermangelen i norsk skole. I den forbindelse vil dette medlem vise til merknader og forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. 243 S (2017–2018) og partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 630 mill. kroner ut over regjeringens forslag til tiltak for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere, samt en styrking av det økonomiske handlingsrommet til universiteter og høgskoler med 300 mill. kroner for bedre studentoppfølging, økt studiekvalitet og gjennomføring.

Dette medlem viser til at Stortinget den 19. juni 2015 vedtok å bevilge 5 mill. kroner til prosjektering av et nybygg for helse- og sosialfagene ved daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag i Elgesetergate 10, en tomt kjøpt av Statsbygg allerede i 2011. Dette medlem viser videre til at også Studentskipnaden i Trondheim (SiT) i 2016 ble inkludert i byggeprosjektet da regjeringen sa ja til et kombinert bygg for NTNU og SiT på regjeringskonferansen i juni. Dette medlem ber regjeringen komme med en oppstartsbevilgning til prosjektet Elgestergate 10 i statsbudsjettet for 2019. Dette for å sikre nødvendig fremdrift av prosjektet og oppfølging av fusjonsvedtaket for NTNU og HiST i Meld. St. 18 (2014–2015), Innst. 348 S (2014–2015) og i kgl.res. av 19. juni 2015.

Dette medlem mener det er stort behov for å øke voksentettheten og kompetansen i barnehagene, noe som krever at kommunene har økonomisk mulighet til å ansette flere barnehagelærere og faglærte personer. Dette medlem vil vise til at det er tverrpolitisk enighet om å innføre en nasjonal bemanningsnorm i barnehagene, men dette medlem mener regjeringens forslag ikke går langt nok, og er særlig kritisk til at regjeringen ikke legger penger på bordet for å kompensere kommunene for de økte utgiftene denne normen utløser. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2018, der det foreslås bevilget 328 mill. kroner til en opptrapping av nasjonal bemanningsnorm, inklusiv at minst 50 pst. av de ansatte er barnehagelærere og 25 pst. er fagarbeidere. Dette medlem viser til budsjettforliket og enigheten mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti om å bevilge 100 mill. kroner som en overgangsordning, og registrerer at det er langt unna de om lag 650 mill. kroner som KS mener en fullfinansiert norm koster. Dette medlem forutsetter at regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 kommer tilbake til Stortinget med forslag som kompenserer kommunenes utgifter, som ivaretar små og ideelle barnehager som på grunn av nye krav står i fare for å måtte legge ned, samt legger fram forslag til hvordan normen kan styrkes. I den forbindelse vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstreparti sine merknader og forslag i Innst. 319 L (2017–2018).

Dette medlem viser til at eldreomsorgen står overfor store utfordringer. I årene som kommer, vil vi se en vekst i antall eldre, og ulikheten blant de eldre vil ifølge SSB øke. I dagens eldreomsorg er det for få ansatte, for lite valgfrihet og ikke tilrettelagt for at eldre skal leve aktive liv. Reformen Leve hele livet skulle være regjeringens svar på eksisterende og kommende utfordringer i eldreomsorgen, men viste seg å være et tankekart uten hverken forpliktelser eller krav. De få midlene som følger med reformen, går til sentralt ansatte koordinatorer, og er langt unna å bøte på de reelle behovene i kommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der rammen til kommunene er økt med 4 mrd. kroner i frie midler, noe som ville gitt kommunene reell mulighet til å sette i gang gode, konkrete tiltak for en eldrepolitikk i årene som kommer.

Dette medlem viser til at fedre ikke har selvstendig uttaksrett for foreldrepermisjon. Dette medlem merker seg at ESA har åpnet sak mot Norge fordi de mener fedre derfor blir diskriminert. Dette medlem mener det er svært uheldig at Norge har blitt satt i en situasjon hvor vi kan bli påtvunget en løsning som ikke er ideell, fra ESA. Derfor vil dette medlem be regjeringen om å innføre selvstendig uttaksrett for fedre/medmødre til permisjon tilsvarende fedrekvoten.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre selvstendig uttaksrett for fedre til permisjon tilsvarende fedrekvoten i statsbudsjett for 2019.»

Dette medlem viser til at revidert nasjonalbudsjett ikke gjør noe for å reversere kuttene til kommunene for ressurskrevende tjenester. Dette fører til at mange kommuner kan få reelle kutt i budsjettene. Dette medlem vil derfor foreslå å øke dette med 200 mill. kroner. Det er i kommunene store deler av velferden vår drives. De må ha god nok økonomi til å gjøre lovpålagte oppgaver, sørge for at de som trenger det, får sykehjemsplasser, men også mulighet til å utvikle kommunene. De må legge til rette for næringsutvikling og bygge bomiljøer og sentrum som folk ønsker å bo i. Derfor fremmet Sosialistisk Venstreparti i alternativt budsjett forslag om å øke kommunerammen med ca. 4,5 mrd. ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er positivt med en økning til minoritetsrådgivere, men viser til at det er en omdisponering og ingen økning i satsingen. Dette medlem viser for øvrig til egne forslag om økninger til formålet i budsjett 2018 om dette.

Dette medlem viser til at det er et stort behov for at utlendingsmyndighetene trapper opp arbeidet og får ned ventetiden i familiegjenforeningssaker. Samtidig er det ingen grunn for utlendingsmyndighetene til å bruke store ressurser på å lete i gamle saker med henblikk på å finne noen feil som kan gjøre at flere familier og enkeltmennesker som har vært i landet lenge, skal kastes ut. Dette medlem påpeker at dette er feilaktig prioritering, det skaper utrygghet og ødelegger integreringsarbeidet som er i gang. Dette medlem viser til at det kan være grunn til å redusere UNEs budsjett ytterligere som følge av dette, og foreslår derfor at posten reduseres ytterligere med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen flytte administrative ressurser i UDI og UNE over til raskere saksbehandling av familiegjenforeningssaker og prioritere ned arbeid med tilbakekall i gamle saker.»

Dette medlem viser til at en stor nedgang i antall asylsøkere fører til sterkt reduserte utgifter også for bosetting av enslige mindreårige over 15 år. Dette medlem viser til at det er et sterkt behov for å heve standarden for mottak av mindreårige slik at de ivaretas på lik linje med norske barn uten foreldre og foresatte, og viser til at FNs barnekomite har kritisert Norge nettopp for å ikke gjøre dette. Dette medlem mener regjeringen burde ha benyttet muligheten nå med frigjorte midler til å bedre ivaretakelsen av disse mindreårige i tråd med FNs og Barneombudets anbefalinger. Dette medlem vil derfor øke støtten til bo- og omsorgsløsninger for enslige mindreårige asylsøkere med 22,2 mill. kroner.

Dette medlem viser til det store behovet for å heve livsoppholdssatsen for beboere i mottak. Frivillige organisasjoner melder om at de må trå til med utdeling av mat for å hindre nød. Dette medlem viser til eget forslag i budsjett for 2018 om å øke satsene, og øker i dette budsjettet posten med 5 mill. kroner.

Dette medlem mener utviklingen av det nye regjeringskvartalet er et av de viktigste prosjektene for framtidig byutvikling i hovedstaden. Derfor har også Kristelig Folkeparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet i Oslo samlet seg om et knippe krav til regjeringa om utformingen av det nye regjeringskvartalet. Sentralt i innspillene og kravene er det at regjeringskvartalet må utformes slik at det blir en integrert del av byen og bidrar til bylivet. God byutvikling fordrer at vi skaper gode byrom med aktivitet og unngår tomme lommer. For å sikre dette må R5, R6 og Victoria terrasse fortsatt brukes i nytt regjeringskvartal.

Dette medlem viser også til egne forslag om bygg i tre. Dette medlem viser videre til at det arealmessige presset får svært uheldige konsekvenser for arbeidsmiljøet for ansatte, noe Sosialistisk Venstreparti har vært kritisk til. Dette medlem viser til kritiske merknader til valgte arealnorm og arbeidsplasskonsept og forslag i blant annet Innst. S 16 (2018–2019), samme fra 2016–2017 og tilsvarende for 2015–2016.

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett øker bevilgningene til å bekjempe internasjonal plastforsøpling. Dette medlem mener økt internasjonal innsats trengs, men vil minne om at Norge også må gjøre sitt for å fjerne de nasjonale kildene til plastforsøpling. Dette medlem mener det er grunn til å være alvorlig bekymret når man finner plast i magen på fisk, og når sjøfugl bygger reir av plast. Naturen er ingen søppelplass. Om vi ikke handler nå, kan det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Dette medlem viser til at Miljødirektoratet vurderer at følgende er store kilder og skader til marin forsøpling: Fiskeri- og oppdrettsrelatert avfall, forbruksrelatert avfall, bygg- og anleggsavfall, langtransportert avfall og avfall fra skipsfart. Noen vesentlige kilder til mikroplast er slitasje av bildekk, maling og vedlikehold av båter, maling og vedlikehold av bygg og veger, granulat fra kunstgrasbaner, vask av tekstiler og annet som havner i avløpssystemet, og plastavfall kastet i naturen.

Dette medlem viser til at hvert år tapes betydelige mengder fiskeredskaper i norske farvann. Dette medlem viser til at det finnes fullgode innrapporteringssystemer for både kommersielle og ikke-kommersielle aktører, via skjema hos Fiskeridirektoratet. For å få oversikt over hvor stort problemet med tapte fiskeredskaper er, hvor utstyret mistes og for å øke sjansene for å hente opp igjen tapt utstyr, bør det innføres en obligatorisk registrering for tap av fiskeredskaper.

Dette medlem viser til at produsentansvarsordninger er et viktig virkemiddel i avfallspolitikken. Regjeringen har varslet at de vurderer utvidet produsentansvar for emballasje til å omfatte medansvar for forsøpling, og vurderer forskriftsfesting. Regjeringen vurderer også en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsutstyr. Dette medlem mener dette arbeidet må få fortgang.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere produsentansvarsordningen for fiskeri- og oppdrettsutstyr innen 1. januar 2019. Ordningen skal pålegge produsenter og importører av utstyr som brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen, et ansvar for produktene gjennom hele livsløpet, også når de har blitt avfall.»

«Stortinget ber regjeringen om å innføre obligatorisk rapportering for tapte fiskeredskaper ved både kommersielt og ikke-kommersielt fiske.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle produsenter og importører av plast er ansvarlige for å opplyse om hva slags type plast som er produsert, hva som er riktig bruk av plasten, hvordan plasten skal avfallshåndteres og hva konsekvensene blir for naturen og samfunnet dersom plasten kommer på avveie. Dette må forskriftsfestes.»

Dette medlem viser videre til at Hold Norge Rent årlig arrangerer Strandryddedagen, der de registrerer hva som er vanligst å finne. Personlig forbruk antas å være kilden til 45 pst. av det marine avfallet som ble er samlet inn i fjor. Isopor har i flere år vært den nest vanligste gjenstanden (etter udefinerbare plastbiter), og mye av dette antas å komme fra byggeplasser. Andre gjengangere er tau, drikkeflasker, korker, bomullspinner, pakkebånd og strips. Dette medlem viser videre til at i 2016 ble under 40 pst. av plastemballasjen fra norske husholdninger og næringsliv materialgjenvunnet, ifølge returselskapene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud av salg av enkelte engangsartikler i plast, og særlig prioritere plastartikler som engangstallerkener, engangsbestikk, engangskopper, q-tips og sugerør, der gode alternativer finnes.»

«Stortinget ber regjeringen fase ut alle unødvendige engangsartikler av plast i statlige virksomheter.»

«Stortinget ber regjeringen innføre pant på all plastdrikkeemballasje.»

Dette medlem mener det trengs mer penger til forskning på plastforsøpling, effekter av plastforsøplingen på naturen og alternativer til plast. De norske forskningsmiljøene har stor kompetanse og kapasitet rundt problemstillingen knyttet til plast og forsøpling. Dette medlem viser til at Forskningsrådet selv mener at innsatsen kan økes med minst 5–6 ganger gjennom Forskningsrådets virkemiddel MARINFORSK. Dette medlem viser til at MARINFORSK i dag har et årlig budsjett på om lag 5 mill. kroner til denne tematikken.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med økte midler til forskning på effektene plastforsøpling har på naturen, og alternativer til plast, i statsbudsjettet for 2019.»

Dette medlem viser til at i beregningsgrunnlaget for returandel av pantbar drikkevareemballasje inngår drikkevareemballasje som er kastet i restavfallet. Dette medlem viser til at Miljødirektoratet allerede i 2014 foreslo å endre dette og holde drikkevareemballasjen som kastes i restavfallet, utenfor beregningsgrunnlaget. Dette medlem viser videre til at pantesatsene har stått stille i en rekke år og at den foreslåtte økningen fra regjeringen er for lav. Dette medlem mener det trengs en større økning i pantesatsene for å få øke innsamlingen av drikkevareemballasje ytterligere.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre avfallsforskriften slik at drikkevareemballasje med pant som går i restavfallet, ikke tas med i beregningen av returandel for drikkevareemballasje.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et pantesamarbeid mellom Norge og andre nordiske land.»

«Stortinget ber regjeringen øke panten på alle panteflasker og bokser til minst 5 kroner per enhet.»

Dette medlem vil understreke at klimaendringene allerede er merkbare i Norge. De fremste klimaforskerne i landet ga i 2015 ut en rapport om hva vi kan forvente for framtida. Før utgangen av dette århundret vil klimaet endre seg stort. Styrtregnet kommer til å bli kraftigere, og det vil komme oftere. Regnflommene vil bli større og komme oftere. Det blir økende fare for storflom over det meste av landet. Havnivået kommer til å øke. Dette medlem viser til at klimaendringene vil koste oss dyrt, blant annet fordi ekstremvær gjør mye skade. I oktober 2017 ble Sørlandet rammet av kraftig regnvær. Regnværet ledet til skader for over 250 mill. kroner. Forsikringsbransjen melder om at vannskader og skader der vann eller kloakk utenifra strømmer inn i folks hus og kjellere, har økt dramatisk de siste årene. Dette medlem viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat flere år på rad har kommet med anbefaling om økt satsing på å forebygge skred og flom, fordi dette er billigere enn å reparere skader i etterkant, og fordi det gjør folk og eiendom tryggere. Denne våren har flom blant annet rammet flere fylker på Østlandet. Det er liten tvil om at økte bevilgninger trengs. Dette medlem finner det derfor uheldig at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke øker bevilgningene sammenlignet med budsjettavtalen for 2018, slik at satsingen får det omfang som trengs. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der man foreslo 675 mill. kroner mer enn regjeringen til klimatilpasning, flom- og skredforebygging fordelt på flere sektorer for 2018, samt 50 mill. kroner i det reviderte budsjettet.

Dette medlem viser til at regnskogen i DR Kongo i stor grad består av intakte, sammenhengende skogområder, og dette gjør den svært verdifull. Den lagrer store mengder karbon, har høyt biologisk mangfold, og utgjør livsgrunnlaget for millioner av mennesker som bor i skogen og lever av de ressursene som finnes i den. Dette medlem mener at det er riktig at Norge engasjerer seg for å bevare regnskogen i DR Kongo og i øvrige land i Sentral-Afrika.

Dette medlem er likevel sterkt kritisk til ett av de sentrale tiltakene som vurderes støttet, nemlig industriell tømmerhogst i intakte regnskogsområder. Tømmerhogst i den skala dette tiltaket virker å legge opp til, kan øke klimagassutslippene, medføre negative miljøinngrep i intakt regnskog og øke risikoen for avskoging. Dette vil i så fall være i strid med målsettingene i klima- og skogsatsingen, som er å bidra til å redusere klimagassutslipp og bevare naturskogens evne til å binde karbon, og således kunne være i strid med det Stortinget har bevilget disse midlene til.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bevilgningene fra Norges klima- og skogsatsing er i tråd med målsettingene om å bidra til å redusere klimagassutslippene og å bevare naturskogens evne til å binde karbon. Det skal ikke brukes midler til å finansiere tiltak som vil øke klimagassutslippene og forringe naturskog, herunder tilrettelegge for og støtte industriell tømmerhogst i regnskog.»

Dette medlem viser til Innst. 331 S (2016–2017), der en samlet energi- og miljøkomite på Stortinget uttalte følgende:

«Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet. Årlig hogges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Etableringen av oljepalmeplantasjer er i dag den største trusselen mot regnskogen i Sørøst-Asia, spesielt i Indonesia og Malaysia.»

Dette medlem mener det er viktig at samtlige partier dermed erkjenner at palmeoljemarkedet slik det fungerer i dag, er en trussel mot regnskogen i Sørøst-Asia, og dermed svært dårlig miljøpolitikk. Regnskogen er viktig for verdens naturmangfold, og avskoging bidrar til de menneskeskapte klimaendringene. Derfor ba flertallet på Stortinget regjeringen om å kaste ut palmeolje fra offentlige anskaffelser. Flertallet på Stortinget ba også regjeringen om å vurdere handlingsrommet for ulike virkemidler, herunder avgifter og regelverk, for å fremme bruk av bærekraftig biodrivstoff. Stortinget ba også regjeringen undersøke om det var mulig å utvikle en bransjeavtale der palmeoljen kastes ut av drivstoffet. Det kan ikke være umulig, all den tid to av de fire store drivstoffkjedene i Norge ikke bruker palmeolje. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i samme sak også foreslo egen avgift på palmeolje, men dette fikk ikke flertall.

Dette medlem viser til at siden Stortinget i 2017 ba regjeringen finne tiltak for å fjerne palmeoljen i biodrivstoffet, så har det stikk motsatte skjedd: Det har vært en sterk økning av bruken av palmeolje i norsk drivstoff.

Dette medlem mener det er uholdbart at palmeolje er en del av regjeringens klimapolitikk, og mener palmeoljen må bort og at det haster.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme virkemidler som effektivt ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra både omsetningskravet og det avgiftsfrie biodrivstoffmarkedet. Disse rammebetingelsene skal legges fram i forbindelse med statsbudsjettet 2019 og tre i kraft fra 1. januar 2019.»

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett forslag til vedtak XXIII ber om å få pådra staten ekstra økonomiske forpliktelser på inntil 6 mrd. kroner som følge av statens deltakelse i endret plan for utbygging og drift for Snorre (Snorre Expansion Project). Dette medlem varsler at Sosialistisk Venstreparti vil stemme mot forslag til vedtak XXIII.

Dette medlem viser til at det i konsekvensutredningen for Snorre Expansion Project kommer fram at det årlige utslippet uten elektrifisering vil være på om lag 360 000 tonn CO2/år, fram til 2030 når Vigdis-feltet tas ut av produksjon. Dette medlem viser til at operatøren Equinor ikke legger opp til å elektrifisere feltet med kraft fra land. Dette medlem mener Snorre, dersom utbyggingen får flertall, er en god kandidat for kraft fra land og at en slik løsning vil spare store CO2-utslipp.

Dette medlem viser til at investeringene på Snorre er estimert til 19,3 mrd. kroner (2017-kroner), og at kostnadene i konsekvensutredningen opprinnelig ble estimert til over 20 mrd. kroner. Dette medlem mener at når utbyggingen har en kostnadsramme så nær grensen for hvilke utbygginger Stortinget behandler, og med den historikk norske petroleumsutbygginger har for overskridelser, er det naturlig at Snorre Expansion Project behandles av Stortinget. Dette gjelder særlig også fordi utslippskonsekvensene ved valg av utbyggingsløsning er betydelige for totalt nivå for klimagassutslipp i Norge.

Dette medlem viser videre til at Statoil samme dag som de leverte plan for utbygging og drift (PUD) av Snorre Expansion Project til myndighetene desember 2017, tildelte kontrakter med en samlet verdi på opp mot 9 mrd. kroner. Dette medlem mener kontraktsinngåelser før godkjenning av plan for utbygging og drift er en uheldig praksis som undergraver den demokratiske behandlingen og styringen av petroleumspolitikken.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen proposisjon om utbyggingen av Snorre Expansion Project for Stortinget. I proposisjonen ser man særlig på mulighetene for utslippsfri kraftgenerering. I påvente av denne behandlingen skal det ikke inngås kontrakter for prosjektet.»

Dette medlem viser for øvrig til merknader om CCS under 3.4 Andre saker .

Dette medlem viser til den skjeve fordelingen av makt og rikdom i verden. Dette medlem mener utviklingspolitikken må brukes strategisk på tiltak som motvirker global ulikhet og bekjemper de farlige klimaendringene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det fremmes en rekke forslag til tiltak mot global ulikhet inkludert Skatt for Utvikling, for å styrke klima- og miljøbistanden, styrke humanitær bistand og en tydelig satsing på kvinners rettigheter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2018, hvor det foreslås 450 mill. kroner ut over regjeringens forslag til utviklingsformål.

Dette medlem viser til den varslede reformen av bistandsforvaltningen. Dette medlem vil ønske velkommen en reform av bistandsforvaltningen, i likhet med et nærmest samlet fagmiljø. Dette medlem er likevel svært kritisk til den modellen som nå varsles fra utviklingsministeren. Dette medlem mener hovedmålet må være å sikre god bistand, og at måten det best gjøres på er å sikre faglighet og langsiktighet i Norad. Å redusere Norad til en tilskuddsforvalter vil redusere, ikke styrke, langsiktigheten og kompetansen i Norad. Langsiktighet i planlegging og fagkompetanse utviklet over tid er sentrale elementer for å sikre en god forvaltning av bistandspengene. UD skal og bør legge de overordnede føringene for bistanden, men innenfor de politiske rammene som gis, er det Norad som fagdirektorat som best vurderer hvordan en skal oppnå de politisk satte målene. Dette medlem viser til at en samlet opposisjon i Stortinget har uttalt seg kritisk til de endringene utviklingsministeren har varslet, og mener regjeringen bør merke seg at den nå har flertallet mot seg om de ønsker å gjennomføre de varslede endringene i bistandsforvaltningen.

Dette medlem viser til at norske sivilsamfunnsorganisasjoner frem til nå ikke har hatt noen egenandelsdekning på midler tildelt fra Utenriksdepartementet og Norad til prosjekter og arbeid knyttet til temaområdet kvinner, fred og sikkerhet. Dette er et prioritert norsk satsingsområde, hvor det ikke er noen grunn til ulikebehandling som nå kun oppstår fordi norske og utenlandske organisasjoner vil motta midler til samme type arbeid fra forskjellige budsjettposter ved at utenlandske mottakere slipper egenandel.

Dette medlem ønsker et sterkt nasjonalt forsvar med balanse mellom forsvarsgrenene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2018, hvor det blir foreslått å styrke landmakten ved å gjøre viktige investeringer i Hæren, investere i nødvendig utstyr for heimevernet i tillegg til å øke driftsmidler til hær og heimevern, og å styrke sjøforsvaret og kystvakten.

Dette medlem er bekymret for at investeringen i F-35 kampfly fortrenger mulighetene for viktige satsinger på andre forsvarsgrener og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett gikk inn for å fryse bestillingen på 40 fly. Dette medlem mener det norske forsvaret skal forsvare Norge, ikke delta i NATOs kriger i utlandet, og vil derfor hente norske soldater hjem fra flere oppdrag i utlandet og avslutte Norges deltakelse i Operation Inherent Resolve.

Dette medlem viser til at Norge i sikkerhetspolitikken har balansert behovet for avskrekking og beroligelse. Dette medlem mener denne politikken har tjent Norge godt i perioder med økt spenning. Dette medlem frykter at den planlagte NATO-øvelsen Trident Juncture er av en slik karakter at den bidrar til økt spenning heller enn det motsatte. Dette medlem mener forsvaret må ha gode forhold for trening og øving, men likevel at øving bør foregå på en måte som ikke bidrar til økt spenning. Derfor ønsker dette medlem å omdisponere de 12,8 mill. kroner som er satt av på kap. 44 post 1 og 0,5 mill. kroner fra kap. 1700 post 1, og flytte de til annen relevant øving og trening i forsvaret på kap. 1720.

Dette medlem viser til at Forsvarets Musikk må kutte dramatisk i sin stab, til tross for at Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen til statsbudsjett for 2018 skrev i merknad at den totale rammen for Forsvarets Musikk (FMUS) skal videreføres, og det er uttalt som regjeringens politikk. Det er også vedtatt i Langtidsplanen for forsvaret, Innst. 62 S (2016–2017), at FMUS skal opprettholdes med samme struktur og antall stillinger. Fra høsten skal så mye som åtte musikerstillinger og fire dirigenter bort fra korpset, noe dette medlem mener viser et klart løftebrudd fra regjeringens side. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2018, hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår økt bevilgning for å bevare fem fullverdige korps i forsvaret.

Dette medlem viser ellers til merknadene om landmaktproposisjonen under 3.4 Andre saker.

Dette medlem viser til at flere innsatte i norske fengsler lever i en isolasjon som er skadelig og påfører og forsterker psykisk sykdom. Dette er trolig i strid med menneskerettighetene og en del av en trend hvor regjeringen pålegger kriminalomsorgen stadige kutt og dermed mindre mulighet til å gi et tilbud. Dette medlem viser til at ifølge regjeringen finnes det per i dag ikke en oversikt over hvor mange innsatte det er snakk om.

Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 10 mill. kroner til å sikre flere plasser i sikkerhetsavdelingene i psykiatrien så fort som mulig i påvente av et nytt bygg, og prioriterer også 15 mill. kroner til en forsterket fellesskapsavdeling ved Ila forvarings- og fengselsanstalt for å unngå langtidsisolasjon av de innsatte som ikke kan være i en vanlig fellesskapsavdeling.

Dette medlem vil peke på at det i Oslo har blitt en større utfordring med ungdoms- og gjengkriminalitet, og at flere miljøer som har jobbet med dette, har blitt splittet på grunn av politireformen. Dette medlem mener at forebygging er avgjørende, og at det derfor er nødvendig med flere midler til Oslo Øst for å sikre dette, og at deler av dette bør gå til å opprette en permanent tilstedeværelse på Holmlia i Søndre Nordstrand. Dette medlem ønsker derfor å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å bygge ut 100 plasser ved å plassere to innsatte på en enkeltcelle. Dette medlem viser til at kriminalomsorgen har fått store kutt i driftsmidlene, og at det samtidig har vært en økning i voldshendelser og tvangstiltak som har gjort fengslene mer usikre for både de ansatte og innsatte. Å sette flere på samme rom vil kunne eskalere dette. Dette medlem er også redd for at innføringen av dobbeltrom i fengslene vil være et brudd på EMKs artikkel 8 om rett til privatliv, og vil derfor gå imot en slik utbygging før det har vært en nærmere utredning av konsekvensene ved bruk av dobbeltceller.

Dette medlem viser til regjeringens omtale av anmodningsvedtak nr. 581 (2017–2018). Regjeringen avviser her å følge anmodningen fra Stortingets flertall. Stortinget har bedt

«om at det ikke gjennomføres nedleggelser av soningsplasser eller soningstilbud på Vestlandet før Stortinget er forelagt konsekvensene ved en eventuell videreføring av driften, herunder avdeling Osterøy ved Bergen fengsel».

Likevel varsler regjeringen nå avvikling av Osterøy avdeling. Av proposisjonen framgår det ikke et eneste eksempel på at regjeringen har forsøkt å gjennomføre Stortingets vedtak. Dette medlem understreker at en slik behandling av en klar og konkret anmodning fra Stortinget er uakseptabel.

Dette medlem viser til at regjeringen i proposisjonen skriver:

«Gjeldende leiekontrakt utløper medio 2019, mens konseptvalgutredning for Vestlandet er forventet ferdigstilt og kvalitetssikret først mot slutten av 2019. En videreføring av driften etter leiekontraktens utløp forutsetter at staten kjøper eiendommen eller forhandler med eier om en ny leieavtale.»

Dette medlem viser til at regjeringspartiene i media har framsatt påstander om at stiftelsen som eier Ulvsnesøy, ikke er interessert i å forlenge leieavtalen. Dette blir avkreftet av Stiftelsen Ulvsnesøy skolehjem, som i Bygdanytt 22. mai 2018 understreker at de er «klar til å forhandle» om ny leieavtale.

Dette medlem ber regjeringen forholde seg til at et flertall på Stortinget står bak anmodningsvedtak 581 (2017–2018), og følge opp dette i tråd med vedtaket. Dette medlem vil vise til at det i budsjettforliket er foreslått et verbalforslag om at regjeringen bes gå i «dialog» med utleier om en forlengelse. Dette medlem peker på at regjeringen allerede er forpliktet til å forsøke å forlenge avtalen i tråd med vedtaket Stortinget har fattet. Det at regjeringen ennå ikke har vært i kontakt med utleier for en reforhandling, er en uakseptabel behandling av vedtaket.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger om en forlengelse av leieavtalen for Bergen fengsel Osterøy avdeling, slik at avdelingen kan inkluderes i den pågående KVU-en for Kriminalomsorgen Region Vest.»

Dette medlem viser til den korte redegjørelsen for omstrukturering i kriminalomsorgen. Dette medlem vil påpeke at det er nødvendig å se på hvilke tilbud i fengslene som fungerer og sørger for færrest tilbakefall. Agder fengsel avdeling Kleivgrend og Håvet har gode resultater, med et spesielt og tilpasset tilbud til de innsatte som blant annet gir arbeidstrening og har hatt mange gjennom skole og opplæring. Regjeringen har varslet at disse plassene skal legges ned høsten 2018, men det er ikke nevnt i proposisjonen til Stortinget. Dette medlem mener at det er nødvendig å beholde alternative steder i kriminalomsorgen og heller legge til rette og arbeide for at flere kan sone i åpne i stedet for i lukkede avdelinger dersom de kvalifiserer personlig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre avdelingene Kleivgrend og Håvet ved Arendal fengsel.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å legge ned første studieår ved bacheloravdelingen på politihøyskolens utdanningssenter i Kongsvinger. Dette medlem er uenig i dette og mener endringer som kan medføre at studiesteder bygges ned før en har foretatt en helhetlig vurdering, vil legge føringer for framtida som det ikke er grunnlag for å gjøre nå. Dette medlem viser til at det har vært bred enighet om at statlig virksomhet som ikke nødvendigvis må ligge i Oslo og andre pressområder, bør lokaliseres utenfor disse områdene. Dette medlem viser også til at Kongsvingerområdet trenger kompetansearbeidsplasser, og at alle partiene, inklusive regjeringspartiene, i valgkampen lovet å beholde og styrke denne utdanningen i Kongsvinger.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke gjør vesentlige endringer i budsjettet for samferdselssektoren. Det innebærer at regjeringen fortsetter sin prioritering av miljøfiendtlige motorveier fremfor kollektive løsninger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader i statsbudsjettet for 2018 (jf. innst. 13 S (2017–2018) og dette medlems kritikk av samferdselsbudsjettet for 2018. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at det skulle bevilges over 4 mrd. kroner mer enn i regjeringens budsjett for 2018 til miljøvennlig transport inkludert kollektivtransport i byene, jernbane og sykkel. Dette medlem viser til at store deler av disse økte midlene til kollektiv transportble hentet fra en nedprioritering av store, ulønnsomme veiprosjekter.

Dette medlem viser til at Jernbanedirektoratet har lagt frem sitt handlingsprogram for perioden 2018–2029 etter innspill fra Bane Nor. Dette medlem viser til at dette skjedde etter at regjeringens budsjett for 2018 ble vedtatt. Dette medlem viser til den etterfølgende debatten knyttet til utsettelsene av Inter-City og Ringeriksbanen. Dette medlem synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke tar noen grep knyttet til Inter- City eller Ringeriksbanen i dette reviderte statsbudsjettet. Dette medlem har merket seg at Bane Nor peker på blant annet for lite midler og et stort press i anleggsbransjen som viktige årsaker til at enkeltprosjekter bør utsettes.

Dette medlem mener regjeringen burde økt planleggingsmidlene for å sikre muligheten for fremdrift i tråd med Stortingets forutsetninger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilget 200 mill. kroner ekstra til planlegging av IC-utbyggingen. Dette medlem mener også at regjeringen burde omprioritere midlene i nasjonal transportplan fra vei til bane for å sikre fremdriften på IC-utbyggingen, inkludert Ringeriksbanen. Dette medlem mener et slikt grep både vil frigjøre nødvendig kapasitet i anleggssektoren for flere jernbaneutbygginger og sikre de ekstra midlene som Bane Nor nå estimerer er nødvendig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en omprioritering av midlene i nasjonal transportplan for å sikre at Inter-City-strekningene og Ringeriksbanen blir bygget ut innenfor den tidsrammen Stortinget vedtok i 2017».

Dette medlem viser til at Bane Nor omorganiserer. I den forbindelse foreslås det å avvikle trafikkstyringssentralen på Hamar og flytte dette til Oslo og Trondheim. Dette medlem understreker at i slike endringer må sikkerhetsvurderingen som er påpekt i tilsynsrapporten 2017 for Jernbanetilsynet, legges til grunn. Dette medlem påpeker at tilsynsmøtene har avdekket mangler både ved systematikken for interne revisjoner og etterlevelse av systemet.

Dette medlem viser til at ansattes organisasjoner er svært bekymret for hastigheten i nedleggelsen, og de frykter at dette går ut over trafikksikkerheten. Dette medlem peker også på at dersom en ønsker en politikk for å øke statlige arbeidsplasser i distriktene, må dette arbeidet styres slik at en beholder statlige arbeidsplasser som er lokalisert utenfor Oslo og bygger fagmiljø rundt dem.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse avviklingen av trafikkstyringssentralen på Hamar slik at de endringene Jernbanetilsynet påpeker er gjennomført og nødvendig kompetanse til trafikkstyringen på Rørosbanen beholdes inntil felles system for hele landet er på plass.»

Dette medlem viser til at planleggingen av såkalt «fergefri E39» pågår for fullt. Dette medlem viser til svar fra Finansdepartementet, som estimerer at det brukes om lag 200 mill. kroner på planleggingen av prosjektet i år. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har vært klare motstandere av fergefri E39-prosjektet siden starten. Prosjektet er, etter dette medlems syn, et eksempel på enorm pengebruk på lite lønnsomme og miljøfiendtlige prosjekter. Heller enn å bruke 340 mrd. kroner på å gjøre denne motorveien fergefri, bør det satses på nye automatiske ferger som kan øke kapasiteten over fjordene, samtidig som eksisterende veier mellom fergene rustes opp. Dette medlem vil derfor fjerne 20 mill. kroner av de midlene som er satt av til planlegging av fergefri E39 for resten av året.

Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i Nav og mener at det samlet sett blir gjort for lite for å få mennesker tilbake i jobb. Riksrevisjonen viser at ca. halvparten av alle arbeidssøkere, og tre av fire personer med nedsatt funksjonsevne, ikke er i arbeid et helt år etter avsluttet tiltak. Dette medlem mener at dårlig oppfølging og lang ventetid er årsaken. Når tiltaket ikke oppleves som meningsfylt, bidrar det til å demotivere mennesker, og dersom det går månedsvis uten hjelp, er det lett å bli låst utenfor arbeid. Så mange som 70 pst. av arbeidssøkere får ikke aktivitetsplan, og 40 pst. av tiltaksdeltakerne på tiltak får ikke individuell oppfølging. På spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti svarer departementet at gjennomsnittlig ventetid på tiltaksplass for personer med nedsatt arbeidsevne er om lag 390 dager. Dette medlem registrerer at regjeringen kutter tilsvarende 1 100 tiltaksplasser og begrunner dette med et mindre behov. Dette medlem tillater seg å kommentere at behovet for tiltaksplass for den enkelte blir ikke mindre av å vente i over et år på hjelp fra det offentlige.

Dette medlem viser til Representantforslag 8:17 LS (2017–2018) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen. Ordningen ble utvidet til å gi omsorgspersoner for barn under 18 år 100 pst. av tidligere inntekt og til å kunne ytes etter 1 300 stønadsdager, slik at ordningen blir en tidsbegrenset ytelse for foreldre med varig syke barn. Dette medlem registrerer departementets svar om at det i løpet av høsten 2018 vil legges frem en sak for Stortinget om utvidelse av ordningen, og undres over at regjeringen foreslår et nedtrekk på 276 mill. kroner når flere mennesker får rett til pleiepenger, og antar dette skyldes at mange ikke er klar over hvilke rettigheter de har. Dette medlem vil understreke viktigheten av at alle som har rett på pleiepenger, skal ha kjennskap til ordningen.

Dette medlem vil understreke viktigheten av hjelpemidler når man er i en sårbar eller utsatt posisjon. Tilskudd til gruppe 2 bil er nødvendig for dem med ingen eller sterkt nedsatt gangfunksjon. Ordningen er basert på skjønnsmessige kriterier hvor den enkeltes behov avgjør hvorvidt man har krav på støtte til innkjøp av varebil. I dag er ikke utviklingshemmede med sterkt utagerende adferd omfattet av bilstøtteordningen. Dette er mennesker som på grunn av sin utagerende adferd kan utgjøre en fare for seg selv eller andre i bilsituasjoner, hvor man trenger fysiske skiller mellom sjåfør og bruker og plass til at pleiere kan trekke seg vekk dersom den funksjonshemmede blir voldelig. Det offentlige anerkjenner behovet for spesialtilpassing av varebil, og derfor kan man i dag få innvilget støtte til å gjøre tilpassinger i egen bil. Dette medlem er kjent med flere eksempler på at pårørende ikke har råd til å kjøpe egen varebil og derfor ikke klarer å skape trygghet og stabilitet for sine nærmeste. Dette gjelder en liten gruppe mennesker, men behovet til hver enkelt er stort. Derfor mener dette medlem at utviklingshemmede med sterkt utagerende adferd skal omfattes av bilstøtteordningen, og øker posten med 8,5 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at regjeringen ikke klarer å følge opp Stortingets vedtak om å sikre at fosterforeldre ikke skal tape dagpenger og arbeidsavklaringspenger, fordi regjeringen ikke klarer å finne dem det gjelder. Dette medlem mener det er en for dårlig oppfølging av Stortingets vedtak, og forutsetter at regjeringen er i stand til å følge opp de vedtak som gjøres i Stortinget. Dette medlem vil derfor stemme imot vedtak XXX.

Dette medlem viser til at regjeringen og Kristelig Folkeparti ble enige om å utsette forskriftsendringen som gjør det mulig for Color Line å melde overgang til NIS. Dette gjelder arbeidsplassen til 700 sjøfolk som har levd med stor usikkerhet over lengre tid. Dette medlem mener at den beste løsningen hadde vært å stoppe forskriftsendringen. Når forskriftsendringen ikke stanses, men utsettes, og saken nå skal gjennomgås på ny, er det et skritt i riktig retning. Dette gjør at de Color Line-ansatte ikke mister jobben med det første. Når det nå blir en ny gjennomgang av saken, forutsetter dette medlem at regjeringen gjennomfører en grundig og uavhengig gjennomgang for å få ryddet opp i uklarhetene. Utredningen må legge stor vekt på hensynet til å sikre trygghet og norske lønns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk.

Dette medlem viser til at Studium Actoris er en svært viktig gruppe innen fri scenekunst som er av nasjonal betydning og internasjonalt kaliber. Gruppa har den siste tiden stått med kniven på strupen på grunn av manglende statlig støtte og utfasing fra Kulturrådet, og har derfor søkt om en løsning i revidert nasjonalbudsjett. Det mener dette medlem at de bør få, og har prioritert 2 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at et rikt kulturliv som når ut til hele befolkningen, er avhengig av at kunstnerne får anstendig betalt og forutsigbare ordninger. En enkel måte å sikre forutsigbarhet på ville være å sikre at kunstnerstipendene automatisk reguleres slik at de som et minimum får samme økning som rammen i lønnsoppgjøret i staten.

Dette medlem viser til at regjeringen og støttepartiene i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018 ble enige om å øke avgiftene på sukker og brus med virkning fra 1. januar 2018. Dette medlem mener at arbeidet med folkehelse skal ha høy prioritet, men at man samtidig bør ha høy terskel for å innføre avgifter for norske bedrifter på kort varsel som ikke er utredet. Sukkeravgiftene har så langt gjort en rekke arbeidsplasser over hele landet mer utrygge med en betydelig utgiftsvekst, samtidig som det ikke skilles mellom produkter med og uten sukker. Når vitaminbjørner og sukkerfrie pastiller blir avgiftsbelagte, mens sukkerholdig kjeks ikke blir avgiftsbelagt, er det et uttrykk for at man ikke har klart å avgrense avgiftene på en god måte som ivaretar målet om bedre folkehelse. Samtidig er det grunn til å være bekymret over at importen av godteri og sukkerholdige brus- og drikkevarer fra utlandet ser ut til å øke, noe som også utfordrer både folkehelse og arbeidsplasser i Norge. Dette medlem er skuffet over at avgiften ikke ble fjernet i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og KrF, og mener derfor at økningen i avgiftene bør reverseres i statsbudsjettet for 2019.

Dette medlem viser til Innst. 231 S (2017–2018), hvor en samlet komité slo fast at Stortinget har et særlig ansvar for å forvalte fellesskapets penger på en god og forsvarlig måte. Byggeprosjektet og de gjentatte kostnadsoverskridelsene har på sin side svekket tilliten til Stortinget. Videre skrev komiteen at det påhviler presidentskapet et særlig ansvar for å gjenoppbygge tilliten ved å fullføre byggeprosjektet på en forsvarlig måte.

Dette medlem viser til at komiteen i samme innstilling uttrykte at en i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 ville gjennomføre en grundig gjennomgang og behandle endelig kostnadsramme, og at

«Komiteen forutsetter at de tilleggene som nå etterspørres fra presidentskapet er tilstrekkelig til å dekke alle kostandene i prosjektet og at presidentskapet iverksetter de nødvendige tiltakene for å sørge for dette».

Dette medlem viser til at finanskomiteen har ansvar for bevilgninger til Stortinget på bakgrunn av forslag og tallgrunnlag fra presidentskapet og administrasjonen. Når det gjelder byggeprosjektet, er det presidentskapet i kraft av å være byggherre som har ansvaret for gjennomføring, framdrift og kostnadsramme, og det er på bakgrunn av dette finanskomiteen kan behandle og innstille på et budsjett. Dette medlem mener rapporten fra Dovre Group Consulting om kvalitetssikring og usikkerhetsestimat (av april 2018) synliggjør at det fortsatt er høy resterende usikkerhet ved byggeprosjektet. Dette medlem merker seg at rapporten ikke drøfter risikoen for forsinkelser og usikkerhet ved framdriften. Disse to faktorene er sentrale for å vurdere endelig kostnadsramme, og dette medlem imøteser en oppdatert gjennomgang av prosjektet og kostnadsrammen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 samt dersom det skjer vesentlige endringer i prosjektet.

Dette medlem viser til at Stortinget senest i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2018 vedtok en kostnadsramme for byggeprosjektet som kort tid etter viste seg ikke å være riktig. Dette medlem viser til at et samlet Storting ved behandlingen av Innst. 486 S (2016–2017) til saken «Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets byggeprosjekt; Prinsens gate 26, nytt post- og varemottak og innkjøringstunnel» understreket at presidentskapets plikt til å påse at konstitusjonelle regler overholdes, innebærer også å legge til rette for at Stortinget kan ta reelle avgjørelser på et forsvarlig grunnlag. I tillegg ble det slått fast at presidentskapet pålegges å rapportere til Stortinget om den videre utviklingen i økonomi og fremdrift i byggeprosjektene hver for seg og samlet.

Dette medlem viser til at den omtalte rapporten fra Dovre Group Consulting også viser at det har vært svært mangelfull rapportering og kontroll på framdrift i prosjektet, og det påpekes vesentlige mangler i styringssystemene. Dette medlem vil understreke at det er byggherre som er ansvarlig for å sikre at dette bedres og ivaretas. Dette medlem viser til at en sentral forklaring på forsinkelser og kostnadsoverskridelser har vært svakheter i kontrakter og dårlig prosjektering. Dette medlem mener det er vesentlig å understreke at dette er byggherrens ansvar, både å gjennomføre selvstendige vurderinger og bedre underlaget for prosjektet.

Dette medlem fremmer for øvrig følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, foreslå opptrapping av tilskudd til Internasjonalt samisk filminstitutt slik at instituttet blir gjort i stand til å finansiere samiske spillefilmer og serier, slik det ble varslet i filmmeldingen (Meld. St. 30 (2014-2015)), og slik Stortinget støttet i Innst. 83 S (2015–2016).»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 sikre finansiering for en nasjonal sjømatlinje, lagt til Vardø videregående skole.»

«Stortinget ber regjeringen instruere Statsbygg slik at prosjekteringen av Tromsø museum/Nordområdemuseet gjennomføres som en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et midlertidig forbud mot omsetning av fartøy med tillatelse til å fiske leppefisk, og ber om at spørsmålet om omsettelighet sendes på høring i næringen før beslutning om eventuelt forbud eller åpning.»

Revidert nasjonalbudsjett 2018 – forslag til endringer fra Sosialistisk Venstreparti

Forslag til utgiftsøkninger

Mill.kr

Kapittel

Post

Reversere deler av kuttene i ressurskrevende tjenester for kommunene

200

575

60

Øke flomberedskapen og forhindre skader av ekstremvær og klimatilpasning

50

571

60

Styrking av politi øremerket Oslo og gjeng- og ung krim

30

440

1

Få flere innsatte ut av langvarig isolasjon, bygge en forsterket felleskapsavdeling på Ila fengsel.

15

430

1

Flere sengeplasser til regional sikkerhetsavd. Helse Sørøst

10

732

72

Støtte til Studium Actoris i Østfold, fri scenekunst

2

323

71

Felleskapasiteter i Forsvaret, flyttet fra Trident Juncture

13,3

1720

1

Beholde politiutdanning i Kongsvinger

1,9

442

1

Økt støtte til rekrutteringstiltak til lærerutdanningene

10

226

21

Reversere kutt i bo- og omsorgsløsninger for mindreårige asylsøkere

22,2

490

60

Reversere kutt i stønader til beboere i asylmottak, heve livsoppholdssatsen

5

490

70

Øke støtteordningen for gruppe 2 bil til også å gjelde utviklingshemmede personer med sterkt utagerende adferd

8,5

2661

74

SUM utgifter

367,9

Forslag til inndekning

Bokført

Påløpt

Kapittel

Post

Økt CO2-avgift med 10 pst.

300

370

5543

70

Reversering av redusert alkoholavgift for små bryggeri

7

8

5526

70

Kutt i planlegging av fergefri E39

20

20

1321

70

Ikke bygge dubleringsplasser

46,5

46,5

430

1

Ikke bygge dubleringsplasser

3,2

3,2

430

45

Kutt i støtten til NATO-øvelsen Trident Juncture 2018

12,8

12,8

444

1

Kutt i bevilgning til kommunikasjon rundt Trident Juncture

0,5

0,5

1700

1

Reduksjon av budsjettet til UNE

5

5

491

21

SUM inndekning

395

466

Inndekning

395

Utgifter

367,9

Redusert bruk av oljeinntekter

27,1

2.2.5 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det faktum at klimakrisen er den største krisen menneskeheten står overfor, ikke reflekteres i regjeringens reviderte budsjett. Dette medlem viser til at dette er Erna Solbergs tiende forbigåtte mulighet til å sette ny kurs for norsk miljøpolitikk som sikrer en utvikling i tråd med Paris-avtalen og fremtidige generasjoners behov for en levende klode.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne høsten 2017 fremmet et omfattende forslag til statsbudsjett for 2018 med tiltak og forslag på alle saksområder. Dette medlem har gitt uttrykk for Miljøpartiet De Grønnes primærstandpunkter og hovedmål for budsjettpolitikken i dette dokumentet. Miljøpartiet De Grønne fremmer ikke alle disse forslagene nå, fordi dette er et revidert budsjett og ikke en ny, full budsjettgjennomgang. Dette medlem fremmer imidlertid forslag på noen utvalgte områder hvor forutsetningene er vesentlig endret, eller der det er ekstra viktig med rask implementering.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne av kapasitetshensyn ikke har gått inn i alle regjeringens konkrete forslag og foreslått endringer, som mange andre partier har gjort. Det vil derfor i teksten fremstå som om Miljøpartiet De Grønne er enig i regjeringens forslag. Dette vil ikke alltid være riktig. Det vises til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2018, hvor partiets primærstandpunkter går tydeligere frem.

Dette medlem viser til at regjeringens ambisjoner for karbonfangst og -lagring (CCS) ikke står i forhold til viktigheten av at disse prosjektene lykkes. Vi er helt nødt til å lykkes med CCS skal verden lykkes med å nå klimamålene om å komme ned mot 1,5 graders oppvarming. Da er det viktig ikke å så tvil om fremdriften av prosjektene.

Dette medlem viser videre til at regjeringen heller ikke har greid å ta inn over seg at mer ekstremvær kommer til å bli normalen fremover. Mer flom, men også varmere og tørrere vær, vil stille nye krav til beredskap både mot flom og mot skogbrann. At budsjettet for slukking av skogbranner er tomt før maimåned er over skyldes blant annet en ekstrem, tørr og varm mai. Men vi må være forberedt på at vi i årene fremover vil risikere å få store utgifter knyttet til forebygging og effekter av brann og flom, og vi må sikre budsjetter tilstrekkelig til å håndtere dette. Dette medlem er overrasket over at det ikke er lagt inn ytterligere midler til dette i årets reviderte budsjett, og fremmer derfor et eget forslag for å bedre kapasiteten i 2018.

Dette medlem viser til at regjeringens biodrivstoffpolitikk skaper flere miljøproblemer enn den løser, blant annet på grunn av det store innslaget av palmeolje i det biodrivstoffet som omsettes i Norge. Dette medlem vil derfor bl.a. foreslå å fjerne avgiftsfritak for biodrivstoff som inneholder palmeolje.

2.2.6 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det i Meld. St. 2 (2017–2018) legges fram flere gode nyheter for norsk økonomi, som samlet gir økt handlingsrom i den økonomiske politikken. Dette medlem mener derfor det er bekymringsfullt at en rekke alvorlige utfordringer ikke er tatt på alvor i den framlagte meldingen. For det første vil dette medlem vise til at arbeidsledigheten fortsatt er høy, og at sysselsettingen lav. Selv om utviklingen i arbeidsmarkedet har blitt bedre enn anslått i fjor høst, står altfor mange uten arbeid i Norge i dag. Dette medlem mener det bør være en prioritert oppgave for myndighetene å sikre at alle som ønsker det, kommer i fast og trygt arbeid. Når folk går ledige er det en stor kostnad både for samfunnet og den enkelte.

Dette medlem vil også vise til at de økende økonomiske Forskjellene i Norge ikke omtales i Meld. St. 2 (2017–2018). Etter dette medlems syn er framveksten av forskjells-Norge vår største utfordring som samfunn, og dette burde vært et selvsagt tema når hovedlinjene i den økonomiske politikken revideres. Dette medlem mener at denne regjeringen har ført en økonomisk politikk som øker forskjellene mellom folk, både økonomisk og geografisk. Dette medlem vil derfor prioritere å fremme forslag som kan motvirke de økende forskjellene ved enhver anledning, og viser til egne forslag under kapittel 3.1.2 i denne innstillingen.

Dette medlem registrerer at regjeringen har blitt nødt til å nedjustere anslagene for lønnsvekst for inneværende år, på bakgrunn av de gjennomførte tariffforhandlingene. Dette medlem vil understreke at vi har hatt flere år med svak og negativ reallønnsvekst, og at norske arbeidstakere har tatt en stor del av kostnaden ved de økonomiske nedgangstidene. Dette medlem er bekymret for at den lave lønnsveksten, kombinert med høye utbytter og voksende formuer, er en kraftig driver bak de økende forskjellene. Dette medlem vil også vise til at lønnsandelen i konkurranseutsatt industri har falt de siste årene, ifølge Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene.

Dette medlem viser til at regjeringen framholder at «den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god». Dette medlem vil påpeke at klimaendringer har gjort været mer ekstremt, både våtere og tørrere. Mange kommuner har i vinter hatt ekstraordinært store kostnader til blant annet snørydding, og i disse dager fører ekstrem tørke til behov for økt bevilgning til beredskap mot skogbrann. Dette medlem viser til at behovet for en forsterket satsing på flom- og skredsikring også er stort, og viser til egne forslag under kapittel 3.1.2 i denne innstillingen.

3. Statsbudsjettet 2018 – tilleggsbevilgninger og omprioriteringer

3.1 Rammer for finanspolitikken

3.1.1 Sammendrag

Norge er et land med store muligheter. Mange deltar i arbeidslivet, vi har store naturressurser, en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser. Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Vi produserer varer og tjenester effektivt og får godt betalt. Vår velstand er bygd på handel med utlandet og frie markeder. På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og høy produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi. Fremover vil petroleumsnæringen bidra mindre til økonomisk vekst, selv om den fortsatt vil være viktig for norsk økonomi i lang tid. Lavere petroleumsinntekter for staten innebærer også at pensjonsfondet ikke vil fortsette å vokse like raskt, og avkastningen anslås lavere enn før. Samtidig vil utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester øke, og med flere eldre vil færre være i arbeid og betale skatt. Når tidsperspektivet forlenges, blir presset på offentlige finanser enda sterkere.

I møte med oljeprisfallet brukte regjeringen finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet og lette nødvendige omstillinger. Sammen med lave renter, en markert svekkelse av kronen og ansvarlige lønnsoppgjør har det bidratt til omslaget i norsk økonomi. I lys av bedrede utsikter for norsk økonomi la regjeringen i fjor høst opp til en normalisering av finanspolitikken i 2018. Den økonomiske utviklingen har siden da vært god. Den økonomiske oppgangen fortsetter, og kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi nærmer seg et normalt nivå. Arbeidsmarkedet har bedret seg raskere enn ventet.

Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk, der den offentlige pengebruken årlig tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer, og der bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser.

I revidert nasjonalbudsjett 2018 videreføres den nøytrale finanspolitiske innretningen det ble lagt opp til i budsjettet som ble vedtatt i fjor høst. Regjeringens politikk støtter opp under arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.

Det vises til Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 86 LS (2017–2018) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge, ofte kalt budsjettimpulsen, er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.

I saldert budsjett 2018 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 231,1 mrd. kroner. Det ble lagt opp til et nøytralt budsjett for 2018, med en budsjettimpuls på under 0,1 prosentenheter. I regjeringens forslag til revisjon av 2018-budsjettet utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 225,5 mrd. kroner. Det er 5,6 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i fjor høst. Reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden og økte utbytteinntekter. I motsatt retning trekker lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter.

Budsjettimpulsen for 2018 anslås fortsatt til under 0,1 prosentenheter. Dette må sees i sammenheng med at også anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2017 er lavere enn lagt til grunn i fjor høst.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2018. Det er lavere enn forventet realavkastning av fondet på 3 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen fra Statens pensjonsfond utland, som sørger for at statsbudsjettet er i balanse.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 anslås nå til 245,4 mrd. kroner, mot 255,4 mrd. kroner i saldert budsjett. Reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet økte inntekter utenom skatter og avgifter på 8,2 mrd. kroner, hvorav økte utbytteinntekter utgjør 3,4 mrd. kroner. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 0,7 mrd. kroner. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet reduseres utgiftene med til sammen 2,5 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2017 til 2018 anslås til 1,7 pst., mot 1,2 pst. i saldert budsjett. Den nominelle utgiftsveksten anslås til 4,1 pst.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til den positive utviklingen som har funnet sted i norsk økonomi. De økonomiske trendene viser at regjeringens politikk med målrettede og vekstfremmende tiltak virker. Statsbudsjettet for 2018 legger godt til rette for videre økonomisk vekst og økt sysselsetting i hele landet. Regjeringen har bidratt til en nødvendig omstilling i norsk økonomi som også kommer til uttrykk i det økonomiske makrobildet av Norge. Forventet ledighetstall anslås til 3,8 pst., en bedring på 0,2 prosentpoeng siden prognosene ble lagt fram i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2018. Norsk fastlandsøkonomi fortsetter en historisk vekst, og regjeringen anslår en vekstøkning fra 2,5 pst. i 2018 til 2,6 pst. i 2019.

Disse medlemmer legger vekt på at gode tider i norsk økonomi gjør at det blir behov for å stramme inn bruken av oljepenger, slik at vi bevarer bedringen i konkurranseevnen. Blant annet derfor legger regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018 opp til en reduksjon i oljepengebruk på 5,6 mrd. kroner i forhold til vedtatt statsbudsjett for 2018.

Disse medlemmer vil påpeke at endringene i skatteopplegget knyttet til utenlandsk midlertidig arbeidskraft og naturalytelser er foreslått for å sikre en forenklet og forutsigbar hverdag for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Samtidig legger endringene opp til en forenklet behandlingsprosess for norske skattemyndigheter. Disse medlemmer er opptatt av at tiltakene skal redusere byråkrati gjennom å klargjøre ansvarsforhold, modernisere regelverk og legge opp til enklere rapporteringsløp. Forslagene skal også bidra til et mer rettferdig og etterlevelsesdyktig skattesystem.

Disse medlemmer ønsker å framheve regjeringens forslag om avgiftslettelse for små ølprodusenter som et tiltak for å øke verdiskapningen i en vekstnæring med stort potensial. I tillegg er disse medlemmer fornøyde med at reindriftsnæringen i forslaget likebehandles med landbruket gjennom et fritak for engangsavgift for bruk av snøscootere og ATV i næringsøyemed.

Disse medlemmer merker seg videre at det i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2018 vises til økte inntekter, blant annet som en følge av økte konsesjonstildelinger til oppdrettsnæringen og et nedjustert behov for arbeidsmarkedstiltak som et resultat av en arbeidsledighet som nå ligger på sitt laveste nivå på 20 år.

Disse medlemmer påpeker videre at det i forslag til revidert nasjonalbudsjett blir foreslått å øke bevilgninger til Svalbard, og spesielt boligtiltak i Longyearbyen. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak for å sikre langsiktig og trygg bosetting der.

Disse medlemmer er videre fornøyde med at regjeringen trapper opp satsingen for å bekjempe marin forsøpling. Disse medlemmer mener Norge har inntatt en lederrolle i kampen mot marin forsøpling, og viser til at satsingen har bidratt til å løfte problemstillingen internasjonalt.

Disse medlemmer viser også til en oppjustering av investeringstilskudd til omsorgsplasser for 2018 og midler til kvalitetsreformen for eldre, «Leve hele livet». Disse medlemmer vil understreke at regjeringen har en offensiv strategi for en god og verdig eldreomsorg og at dette også kommer til uttrykk i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer vil også understreke regjeringens satsing på digitalisering av offentlig sektor i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018, blant annet gjennom en engangssatsing på den offentlige portalen Altinn.

Disse medlemmer vil understreke at dette er en revidering av statsbudsjettet for 2018, og at det derfor ikke medfører noen store endringer. Den økonomiske kursen har heller ikke endret seg vesentlig, og derfor innebærer regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bare mindre justeringer.

3.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Satsinger (alle tall i mill. kr):

Familie og kultur

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

KUD

325

79

Norsk kulturforum

0,80

0,80

KUD

334

73

TVIBIT – filmveksthus i Tromsø

1,00

1,00

BLD

871

21

Tiltak mot seksuell trakassering

1,00

BLD

871

21

Tiltak mot aldersdiskriminering

1,00

BLD

860

51

Vidareføre arbeid med handverkarportal

0,90

Arbeid og sosial

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

ASD

634

76

Tilbakeføre kutt i arbeidsmarknadstiltak

69,60

ASD

605

1

Tilbakeføre kutt i arbeidsmarknadstiltak

7,70

ASD

605

1

Akrimsenter – Nav

3,75

ASD

640

1

Akrimsenter – Arbeidstilsynet

3,75

Justis

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

JD

440

1

Politiet

60,00

JD

440

1

Akrimsenter – Politiet

3,75

JD

442

1

Politihøgskulen

1,90

JD

430

1

Kriminalomsorga

10,00

30,00

JD

430

1

Røvarradion

0,50

0,50

JD

410

1

Auka kapasitet i domstolane

10,00

JD

3410

1

Reversering gebyr på skifte- og uskifteattest

16,00

16,00

Helse og omsorg

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

HOD

732

70

Tilskot til Eikholt ressurssenter

10,00

HOD

714

70

Forskingsprosjekt rusfri oppvekst

1,00

1,00

HOD

732

72

Kjøp av plassar innan rusomsorg

20,00

HOD

762

63

Rekruttering fastlegar, grunntilskot

10,00

20,00

HOD

765

71

Pårørandesenter, Stavanger

1,00

1,00

HOD

765

72

No Limitation

1,00

1,00

HOD

732

70

Regionale helseforetak

250,00

Kommunal

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

KMD

541

70

Digihjelpa, IKT-opplæring for seniorar

3,00

KMD

540

21

Pensjonistforbundet/Seniornett, IKT-opplæring for seniorar

3,00

KMD

587

4

Seriøsitetsregisteret

5,70

Utdanning og forsking

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

KD

226

21

Pilotprosjekt Hordaland om vidaregåande opplæring

1,00

1,00

KD

228

77

Den norsk-tyske skulen

4,00

4,00

KD

231

60

Bemanningsnorm i barnehagen

100,00

200,00

KD

241

21

Fagskulane – reversere kutt

7,13

KD

255

71

Falstadsenteret

0,415

0,415

KD

255

72

Stiftinga Arkivet

3,815

3,815

KD

255

73

Dialogbyen Lillehammer

1,00

1,00

KD

255

74

Narviksenteret

0,415

0,415

KD

260

50

Fleire studieplassar

5,20

20,00

KD

260

50

Rekrutteringsstillingar UIA, UIS og Nord

9,00

20,00

KD

291

71

Kirkens Bymisjon i Trondheim, «søster til søster»

1,00

1,00

KD

291

71

Utvikling av inkluderande kulturtilbod, Kirkens Bymisjon Tromsø og Bodø

0,30

0,30

Transport og kommunikasjon

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

SD

1320

62

Rassikring fylkesvegar

50,00

SD

1360

1

Omstillingspakke Andøya – prosjektering hamn

25,00

Utanriks og forsvar

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

FD

1734

1

Heimevernet

50,00

FD

1733

1

Luftforsvaret

50,00

UD

163

70

Naudhjelp

50,00

50,00

Energi og miljø

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

OED

1820

22

Flaum og ras – auka løyvingar til NVE

35,00

OED

1840

50

CCS

40,00

OED

1840

70

CCS

20,00

KLD

1420

71

Marin forsøpling – plast i havet

30,00

KLD

1420

85

Forprosjektet Raet nasjonalparksenter

0,50

0,50

KLD

1429

70

Kongsgårdprosjektet Avaldsnes

2,50

2,50

Næring

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

NFD

900

75

VM i orientering i Østfold

2,00

NFD

919

75

Føringstilskot

4,00

5,00

NFD

920

50

To nye forskingssenter for havrommet

12,50

NFD

920

50

Kartlegging av mineral til havs og forsking

10,00

NFD

920

50

Styrking av Maroff-programmet

12,50

NFD

922

50

Norsk Romsenter – Andøya

25,00

NFD

925

22

Bestandsforsking

5,00

LMD

1115

1

Mattilsynet

5,00

LMD

1161

75

Fjellstyra

2,50

Finans

Dep

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

FIN

1618

1

Akrimsenter – Skatteetaten

3,75

Reduserte utgifter (alle tall i mill. kr):

Kap

Post

Tiltak

Beløp forlik

Beløp AP

5521

70

Innføre mva på netthandel under 350 kr

770,00

1618

1

Ikkje innføre unntak for nytt kommunenr.

10,00

761

65

Kutt i prosjekt statleg eldreomsorg

50,00

2309

1

Ymseposten

24,65

32,15

2309

1

Redusere konsulentbruk i staten

90,00

3587

4

Seriøsitetsregisteret

5,70

172

70

Gjeldsslette

1,70

1,70

440

25

Reduserte reiseutgifter ved tvangsretur

52,80

52,80

530

33

Redusert likviditetsbehov NMBU campus Ås

100,00

100,00

601

70

Redusert kontingent til EU-program

5,00

5,00

1800

21

Reduksjon i driftsutgifter

5,00

5,00

1815

73

Reduserte løyvingar til Petoro Iceland AS

10,00

10,00

1830

70

Reduserte tilskot til internasjonale org.

5,00

5,00

151

78

Regionløyving Asia

10,00

10,00

152

78

Regionløyving Nord-Afrika og Midtausten

7,00

7,00

162

70

Overgangsbistand

3,00

3,00

169

73

UNESCO

20,00

20,00

170

83

WHO SIDS-initiativ

2,80

2,80

285

53

Noregs forskingsråd

5,00

166

70

Ymse

5,50

5,50

41

45

Stortinget – faseforskyving

113,00

41

1

Stortinget – planlegging av nye prosjekt

3,00

Forslag under det enkelte departement

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for å øke bevilgningene på viktige områder hvor det som foreslås i budsjettavtalen mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene, langt fra er tilstrekkelig. De viktigste områdene er:

  • Sykehusene, hvor disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag, samt bevilge 10 mill. kroner mer enn i forliket til rekruttering av fastleger.

  • Gjennomføring av bemanningsnormen i barnehagene, der disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag og med 100 mill. kroner ut over budsjettavtalen.

  • Studieplasser, hvor disse medlemmer foreslår 20 mill. kroner til flere studieplasser og 20 mill. kroner til rekrutteringsstillinger ved universitetene.

  • Arbeidsmarkedstiltak, hvor disse medlemmer foreslår å opprettholde bevilgningene til 1 100 tiltaksplasser, som regjeringen foreslår å kutte.

  • Opprettelse av et verdiskapningsprogram for hav, hvor disse medlemmer foreslår bevilgninger på til sammen 80 mill. kroner til ulike deler av et slikt program, inkludert tiltak mot marin forsøpling.

  • Økte bevilgninger på 60 mill. kroner til politiet og 30 mill. kroner til kriminalomsorgen ut over forslaget fra regjeringen.

  • Totalt 50 mill. kroner til å styrke omstillingen på Andøya, fordelt til Norsk Romsenter og prosjektering av fiskerihavn på Andøya.

  • 50 mill. kroner til Heimevernet og 50 mill. kroner til Luftforsvaret ut over forslaget fra regjeringen

Disse medlemmer støtter for øvrig alle bevilgningsforslagene i avtalen mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene, med unntak av kuttet i bevilgningen til Forskningsrådet.

Disse medlemmer omdisponerer 3 mill. kroner fra Digihjelpen i KS til tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som Pensjonistforbundet og Seniornett, til IKT-opplæring for seniorer.

Utenriksdepartementet

Disse medlemmer viser til det omfattende behov for humanitær nødhjelp til sivilbefolkningen i flere deler av verden – i Midtøsten vedvarer de brutale krigene i Syria og Jemen, i Sør-Asia sitter rohingya-flyktningene fremdeles fast i elendige kår i Bangladesh, og i Øst-Afrika lider fortsatt et helt folk i Sør-Sudan på grunn av svakt politisk lederskap. Disse medlemmer støtter derfor en omdisponering på utviklingsbudsjettet i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti for å øke bevilgningen til humanitær nødhjelp med 50 mill. kroner i forhold til regjeringsforslag i revidert budsjett.

Kunnskapsdepartementet

Barnehager

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens manglende finansiering av egne forslag og frykter dette vil gå ut over kvaliteten i barnehage og skole og andre viktig tilbud kommunene gir.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet lenge har kjempet for en bemanningsnorm i barnehagen, men er bekymret for regjeringens manglende bevilgninger til sitt eget lovforslag, noe som kan gi store utfordringer både for kommuner og private barnehager når normen innføres midt i et budsjettår.

Disse medlemmer vil påpeke at mange private barnehager ikke får finansiering for å oppfylle normen før to år etter innføringstidspunktet, og er særlig bekymret for konsekvensene for mange små og ideelle private barnehager, dersom manglende finansiering gjør at disse barnehagene må legges ned eller selges til kommersielle selskaper.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 200 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett til en overgangsordning for barnehagene og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke finansieringen av den vedtatte barnehagenormen gjennom et tilskudd på 200 mill. kroner fra 1. august 2018 til kommuner og private barnehager. Tilskuddet innrettes særlig mot små private og ideelle barnehager som ikke får tilskudd basert på at bemanningsnormen skal oppfylles av kommunene. Den delen av tilskuddet som særlig rettes mot små private og ideelle barnehager, videreføres etter 1. januar 2019 som et øremerket tilskudd inntil normen gjenspeiles i de beregningene som legges til grunn for de ordinære tilskuddsberegningene. Kommunale barnehager kompenseres fra og med 1. januar 2019 gjennom det kommunale inntektssystemet.»

Lærernorm

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke legger inn økte midler til innføringen av lærernorm fra skolestart 2018, og at endringene som kommer i proposisjonen, kun er en fordeling av penger som er bevilget i statsbudsjettet for 2018.

Disse medlemmer viser til regjeringspartienes merknad i Innst .12 S (2017–2018), der det signaliseres at justeringen av samlede kostnader for innføringen av normen skal framlegges i revidert nasjonalbudsjett for 2018, og merker seg at regjeringen mener normen er fullfinansiert.

Studieplasser og rekrutteringsstillinger

Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen ikke bevilger penger til flere studieplasser i revidert nasjonalbudsjett, til tross for rekordmange søkere til høyere utdanning og at rekordmange kvalifiserte søkere stod uten studieplass høsten 2017.

Disse medlemmer viser til at det er stort behov for flere med utdanning i IKT og teknologi, lærer- og sykepleierutdanning. Dette er fagområder som har opplevd økt søking, likevel bruker ikke regjeringen muligheten til å opprette flere studieplasser.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 20 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett til flere studieplasser.

Disse medlemmer ønsker videre en større satsing på rekrutteringsstillinger til flere institusjoner for å bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, sikre enda bedre fagmiljøer til innføring av 5-årig masterutdanning for lærere og utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Disse medlemmer foreslår derfor 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag, til opprettelse av flere rekrutteringsstillinger.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 20 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett til flere studieplasser.

Disse medlemmer vil påpeke at en utsettelse av ordningen til den planlagte fagfornyelsen ikke er nødvendig, og mener dette ikke vil være i tråd med Stortingets vedtak om å bevilge midler til en slik tilskuddsordning i 2018. Disse medlemmer mener tilskuddsordningen til støtte for kjøp av digitale læremidler fram mot fagfornyelsen bør iverksettes fra høsten 2018. Videre er disse medlemmer også opptatt av at tilskuddsordningen må innrettes slik at den først og fremst stimulerer til utvikling av nye læremidler utenfor kommunene- og fylkeskommunenes regi.

Fagskolene

Disse medlemmer viser til at det foreslås å kutte 7,1 mill. kroner til fagskolene i revidert nasjonalbudsjett, og viser til at disse midlene skal brukes til å følge opp flere av utviklingstiltakene i fagskolemeldinga, som blant annet felles vitnemålsportal, kompetansekartlegging og studiebarometer.

Disse medlemmer mener dette sender feil signal til fagskolesektoren, og frykter at viktige prosjekter kan bli skjøvet fram i en uklar framtid. Disse medlemmer bevilger 7,1 mill. kroner for å fjerne kuttet i bevilgningene til fagskolene i revidert nasjonalbudsjett, og vil sikre at midlene brukes til kvalitetsheving i fagskolesektoren.

Pilotprosjekt Hordaland

Disse medlemmer viser til pilotprosjektet som Hordaland fylkeskommune driver for å styrke fylkeskommunenes arbeid med å utvikle regionale kompetansepolitiske planer og tilhørende årlige handlingsprogram. Målet er å legge til rette for at fylkeskommunene kan styrke sitt planarbeid for å bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft i regionale arbeidsmarked.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

Freds- og menneskerettighetsarbeid

Disse medlemmer viser til det verdifulle forsknings- og formidlingsarbeid som drives ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Siden 2001 har over 40 000 skoleelever besøkt utstillingen i Gestapokjelleren og fått undervisning om hva vi kan lære av historien for å fremme verdier som demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd i dag.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 3,4 mill. kroner til ARKIVET og 1,25 mill. kroner som skal fordeles mellom Narviksenteret og Falstadsenteret ut over regjerings forslag i revidert budsjett.

Dialogbyen Lillehammer

Disse medlemmer viser til at det ble bevilget midler til et forprosjekt på Nansenskolen på Lillehammer til en markering av avslutningen av 1. verdenskrig i form av et dialogarrangement. Disse medlemmer mener det er riktig å følge opp dette med støtte også til selve arrangementet, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

Den norsk-tyske skole

For å forhindre at Den norsk-tyske skole skal måtte innføre inntaksstopp fra høsten av, vil disse medlemmer bevilge 4 mill. kroner til skolen i forhold til regjeringens forslag i revidert budsjett.

Den norsk-tyske skole har hatt en god utvikling etter avtalen mellom Norge og Tyskland i 2010 som førte til at skolen ble omgjort fra en tysk til en norsk-tysk bikulturell skole.

Kirkens Bymisjon

Disse medlemmer viser til Kirkens Bymisjon i Trondheim sitt prosjekt «søster til søster» rettet mot minoritetskvinner for å øke deres evne til å håndtere vold og overgrep på en kompetent måte, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett til dette prosjektet, samt 300 000 kroner til utvikling av inkluderende kulturtilbud i Bodø og Tromsø.

Disse medlemmer viser til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er foreslått en innsparing knyttet til mindre behov for likviditet i prosjektet NMBU Campus Ås, og forutsetter at dette ikke bidrar til forsinkelser i prosjektet. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner på kap.

Kulturdepartementet

Kulturtanken

Etableringen av Kulturtanken har medført flere bekymringsmeldinger fra kultursektoren. Disse medlemmer vil påpeke at etableringen av Kulturtanken ikke skal medføre en byråkratisering som går på bekostning av allerede velfungerende institusjoner i kulturlivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå Kulturtanken og gi en vurdering av organisering og oppgavefordeling for å sikre at denne er i samsvar med Stortingets intensjoner, i statsbudsjettet for 2019.»

Norsk Kulturforum

Disse medlemmer viser til at Norsk kulturforum samler de fleste kommuner og fylkeskommuner i Norge i et kulturnettverk der kompetente kulturarbeidere møtes og deler informasjon og kunnskap, og foreslår å bevilge 800 000 kroner mer enn regjeringens forslag i revidert budsjett.

TVIBIT – filmveksthuset i Tromsø

Disse medlemmer viser til at Filmveksthuset på Tvibit i Tromsø er et regionalt senter (Nord-Norge) for ungdomsfilm som ønsker å utvikle historiefortellere med nordnorsk bakgrunn som kan være med å bygge en sterkere film- og mediebransje i nord, og foreslår å bevilge 1 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til revidert budsjett.

Justis- og beredskapsdepartementet

Domstolene

Disse medlemmer viser til at det er lange restanser ved flere av domstolene, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til domstolene ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

Disse medlemmer støtter opprettelsen av en utrederenhet i Borgarting lagmannsrett, men vil peke på at dette ikke alene kan løse den krevende ressurssituasjonen i norske domstoler med lange saksbehandlingstider. Det er behov for ytterligere tiltak fra regjeringens side. Disse medlemmer er svært kritiske til de årlige ABE-kuttene regjeringen har påført norske domstoler. Kuttene har ikke ført til effektiviseringstiltak, men trangere budsjettrammer og lengere saksbehandlingstider som går på bekostning av folks mulighet til å få avgjort konflikter, enten det gjelder straffesaker eller sivile saker.

Disse medlemmer går imot å innføre gebyr på skifteattest. Dette vil ramme folk med lav inntekt som mister sine nære, og disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 16 mill. kroner over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer er svært bekymret over den kritiske situasjonen i kriminalomsorgen, med høy bruk av isolasjon, en uholdbar behandling av psykisk syke fanger, en svekking av innholdet i soningen som skal sikre rehabilitering og den økende graden av volds- og trusselhendelser i norske fengsler. Disse medlemmer er svært kritisk til at regjeringen ikke sørger for en trygg arbeidshverdag for de som jobber i fengslene, en opprydding i de uverdige forholdene for psykisk syke i fengslene eller straff som virker.

Det er behov for en styrking av kriminalomsorgen, og disse medlemmer foreslår å styrke bevilgningen til kriminalomsorgen med 30 mill. kroner utover forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer mener det er behov for en konkret og helhetlig plan for videreutviklingen av alle sider av kriminalomsorgen, som vurderer behovet for ulike former for soningskapasitet, herunder åpne og lukkede plasser, friomsorg og elektronisk kontroll (EK). Dette bør skje gjennom et bredt sammensatt utvalg som utarbeider en NOU.

Utvalget bør også vurdere behovet for å styrke innholdet i soningen for at straffen skal virke, og tiltak som vil redusere bruken av isolasjon. Dette for å sikre en politisk og demokratisk behandling av retningen og verdiene for fremtidens kriminalomsorg i Norge.

KVUene for sektoren som ligger til grunn for beslutningene, har åpenbart mangler i og med at soning ved elektronisk kontroll har fått en betydelig vekst de siste åra.

Disse medlemmer aksepterer ikke at regjeringen endrer verdiene som har ligget til grunn for norsk kriminalomsorg, og forventer at Stortinget blir en aktiv part i videreutviklingen av kriminalomsorgen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utarbeide en ny NOU for kriminalomsorgen. Utvalget, hvor også representanter fra de ansatte må delta, skal foreslå en konkret og helhetlig plan for videreutviklingen av alle sider av kriminalomsorgen, og som vurderer det fremtidige behovet for ulike former for soningskapasitet, herunder åpne og lukkede plasser, friomsorgen og alternative soningsformer som elektronisk kontroll (EK). Utvalget skal også vurdere behovet for å styrke innholdet i soningen for at straffen skal virke, og tiltak som vil redusere bruken av isolasjon.»

Disse medlemmer er fremdeles imot at den åpne soningsanstalten ved Kleivgrend i Fyresdal legges ned. Disse medlemmer stiller seg i tillegg undrende til at regjeringen nå velger å foreslå at avdelingen skal legges ned før nytt fengsel i Agder står klart, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre avdeling Kleivgrend fengsel ved Arendal fengsel i Fyresdal.»

Røverradion

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å videreføre Røverradion både av hensyn til innholdet i soningen og fordi den gir innsatte en stemme i offentligheten og muligheten til å ytre seg i samfunnsdebatten.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til Røverradion med 500 000 kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at regjeringen ikke tar inn over seg behovene for å styrke politi og påtalemyndighet, slik at politireformen kan gjennomføres i tråd med forliket om politireform gjort i Stortinget, med mer politikraft og bedre fagmiljøer i hele landet. Det er også oppsiktsvekkende at regjeringen ikke øker bevilgningen til Oslo politidistrikt, for å imøtekomme de ekstra utfordringene vi nå ser i Oslo og de åpenbare behovene for å styrke det forebyggende arbeidet rettet mot enkelte ungdomsmiljøer, uten at det går på bekostning av andre svært viktige oppgaver for å sikre innbyggerne trygghet, som etterforskning av alvorlige former for kriminalitet som vold i nære relasjoner, overgrep og nettrelatert kriminalitet.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til politi med 60 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Politihøgskolen

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å avvikle første studieår ved bachelorutdanningen i Kongsvinger og gjennomføre justeringer i Oslo, Stavern og Bodø. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen velger å kutte i antall studieplasser, basert på en ti år gammel rapport om politiet mot 2020, uten å foreta en ny gjennomgang av fremtidens behov for politikapasitet og kompetanse. Både beredskapsbehovet, behovet for styrket etterforskning og for en styrket innsats mot kriminalitet på nett er eksempler på områder hvor vi ser store endringer i tiden etter 2008.

Disse medlemmer vil opprettholde antall studieplasser ved bachelorutdanningen i Kongsvinger og foreslår å øke bevilgningen til Politihøgskolen med 1,9 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Fri rettshjelp

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til fri rettshjelp med 87,1 mill. kroner, fordi færre kommer under inntektsgrensen og dermed ikke har krav på fri rettshjelp. Disse medlemmer viser til at årsaken til denne utviklingen først og fremst er at grensen for fri rettshjelp ikke har vært justert siden 2009. Ikke engang unge uføre kommer lenger inn under ordningen fordi inntektsgrensen er blitt så lav. Dette er en fare for folks rettssikkerhet og mulighet til å få rett når de har rett.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet ønsker en endring i fri rettshjelp, jf. stortingsflertallets vedtak av 2. desember 2016, hvor flertallet ba regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen for å se om den burde utvides og endres.

Disse medlemmer viser til at regjeringen heller ikke legger til rette for at salærsatsen kan økes, noe som forsterker den negative utviklingen for rettssikkerheten for dem med lav inntekt. Denne utviklingen er med på å øke forskjellene i landet vårt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:152 S (2017–2018) for å styrke folks rettssikkerhet, som vil bli behandlet i Stortinget høsten 2018, heriblant et forslag om å endre modellen for fri rettshjelp.

Tilfluktsrom

På bakgrunn av «Konseptutredning 2016 Sivilforsvaret» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, hvor det beskrives en meget alarmerende situasjon når det gjelder tilfluktsrommene, og høringen om den i første halvår 2017, vil disse medlemmer legge fram dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan om hvordan man vil sørge for å oppdatere tilfluktsrommene for sivilbefolkningen i tråd med det nye trusselbildet innen utgangen av 2018.»

Disse medlemmer viser til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er foreslått en innsparing på reiseutgifter knyttet til politiets arbeid med tvangsreturer. Disse medlemmer antar at dette skyldes anslagsendringer, og støtter derfor at bevilgningen reduseres med 52,80 mill. kroner.

Kommunal og moderniseringsdepartementet

Digitalt utenforskap

Disse medlemmer viser til at stadig flere tjenester i samfunnet krever digital kompetanse. Flere eldre og innvandrere har utfordringer med å ta i bruk ny teknologi fordi de mangler digital kompetanse. Flere frivillige organisasjoner som Norsk Pensjonistforbund, Seniornett Norge og andre gjør en stor innsats med å lære opp mennesker for å forhindre digitalt utenforskap.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 3 mill. kroner til dette i revidert nasjonalbudsjett.

Kommunenes inntekter

Disse medlemmer viser til at avsetningene til Havbruksfondet på kr 2,34 mrd. kroner går inn som en andel av kommunenes samlede inntekter, jf. Prop. 88 S (2017–2018). Disse medlemmer vil peke på at en slik føring av disse midlene vil gi en skjevfordeling, da midlene kun gjelder de kommunene som stiller areal til disposisjon for oppdrettsanlegg, og en skjev fremstilling av veksten i kommunenes samlede inntekter.

Arbeids- og sosialdepartementet

Disse medlemmer viser til at regjeringen starter sin såkalte inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet med kraftige kutt i tiltakene for å hjelpe folk ut i arbeid. I en tid hvor svært mange, og i særdeleshet mange unge, sliter med å komme ut i arbeid, er dette feil prioritering. Det er etter disse medlemmers syn nok et eksempel på at regjeringens arbeidslivspolitikk ikke følger opp de mange medieutspill om at satsing på arbeid skal være prioritert, og viser i denne sammenheng til høringsinnspill fra LO:

«Med dette kuttet i tiltaksplasser legger Regjeringen nå opp til 4,5 arbeidsløse per tiltaksplass mot 3,8 tidligere. Dette svekker muligheten til å benytte oppgangen til å inkludere flere i arbeidslivet.»

Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag til kutt i arbeidsmarkedstiltak. Med disse medlemmers forslag vil det være 1 100 flere tiltaksplasser, en satsing på til sammen 7,7 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten og 69,6 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at det ikke foreslås noen tiltak i revidert nasjonalbudsjett for å bidra til et mer seriøst og bedre organisert arbeidsliv. Det er etter disse medlemmers syn underlig at regjeringen velger ikke å bygge opp under noe de selv hevder er et konkurransefortrinn for Norge, og viser til Arbeiderpartiets forslag i Representantforslag 148 S (2017–2018).

Disse medlemmers plan for forsterking av arbeidslivskriminalitetssentrene følges opp med en bevilgning på til sammen 15 mill. kroner til Nav, Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten til etablering av et arbeidslivskriminalitetssenter i innlandet.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen vil innstille arbeidet med seriøsitetsregister og håndverkerportal. Disse medlemmer vil etablere et seriøsitetsregister og foreslår økte utgifter og inntekter på 5,7 mill. kroner til dette på Kommunaldepartementets budsjett, samt bevilger 0,9 mill. kroner til håndverkerportal på BLDs budsjett.

Disse medlemmer viser til at pensjonistene i fire år på rad har tapt kjøpekraft i pensjonistoppgjøret. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i behandlingen av Meld. St. 4 (2017–2018) Regulering av pensjoner i 2017 og pensjonisters inntektsforhold om å endre regulering av pensjoner under utbetaling og gjeninnføre praksis med å legge frem trygdeoppgjøret som egen sak for Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge frem sak om endring av reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling fratrukket 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2018.»

Disse medlemmer viser til at det i Stortinget gjentatte ganger er tatt opp utfordringene med utilsiktede konsekvenser av uførereformen, men at dagens regjering har vært lite interesserte i å følge opp med reelle forbedringer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en kartlegging av den faktiske levekårssituasjonen for uføre før og etter uførereformen, herunder konsekvensene av økt brutto inntekt for muligheter for å få innvilget andre offentlige stønader, som for eksempel bostøtte, fri rettshjelp og konsekvensene for nivået på egenandeler for ulike offentlige tjenester.»

Kontingenter til EU-programmer

Disse medlemmer viser til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er foreslått en innsparing på posten som omhandler kontingenter til EU-programmer, og forutsetter at dette er anslagsendringer. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Helse- og omsorgsdepartementet

Disse medlemmer viser til at det er svært lav aktivitetsvekst i sykehusene. Tas det høyde for demografikostnader knyttet til befolkningsvekst og aldrende befolkning, synes veksten reelt sett å være negativ. Disse medlemmer er bekymret for at dette skyldes en vedvarende underfinansiering av våre felles sykehus, og viser til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett for 2018 foreslo å styrke sykehusene med 1 411 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til midler til økt pasientbehandling, styrket kompetanse, medisinsk teknisk utstyr og IKT-investeringer, i tillegg til bevilgninger til protonsentre i Oslo og Bergen.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår disse medlemmer å styrke sykehusenes økonomi inneværende år med 250 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Rusreformen

Skal rusreformen lykkes, vil disse medlemmer understreke behovet for en økt satsing innenfor rusfeltet. Det vises i den forbindelse til Stortingets vedtak i Dokument 8:157 S(2017–2018) om å rette opp mangler i rusbehandlingen (TSB) som anbudsrunden fra Helse Sør-Øst har ført til, der Stortinget vedtok en økning i behandlingskapasiteten på feltet. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at dette vedtaket oppfylles.

Disse medlemmer mener det er viktig at man styrker ettervernet innen rusbehandlingen, og ber regjeringen følge opp dette arbeidet, i tråd med signalene som gis i Dokument 8:179 S (2017–2018) om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling.

Omsorgstilbud

Disse medlemmer viser til at Stortinget 13. februar 2018 gjorde anmodningsvedtak om at kommunene fortsatt skal ha lik mulighet til både rehabilitering og bygging av nye heldøgns omsorgsplasser, og at tilskuddet til dagaktivitetsplasser for mennesker med demens skal økes fra 30 til 50 pst.

Fastlegeordningen

Disse medlemmer viser til at fastlegeordningen ikke fungerer godt nok i hele landet ,og at det er krevende å rekruttere til slike stillinger. Det er behov for en evaluering av ordningen, slik regjeringen er i gang med. Disse medlemmer viser til at fristen for evalueringen ifølge svar fra finansdepartementet ikke er før 1. september 2019.

Disse medlemmer mener dagens situasjon tilsier en raskere oppfølging, jf. tidligere anmodningsvedtak, enn det nå legges opp til, og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til dette ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett for å styrke arbeidet med å rekruttere flere fastleger.

Pårørendesenter Stavanger

Disse medlemmer viser til at Pårørendesenteret er et landsdekkende nettsted som gir råd og veiledning for pårørende uansett livssituasjon, alder eller hvor nær de står den de er pårørende for. Stiftelsen finansieres av offentlige tilskudd, og disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

No Limitation

Disse medlemmer viser til behovene innen ettervern og foreslår å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett til No Limitation, som er et ideelt selskap som hjelper mennesker som har eller står i fare for å få utfordringer knyttet til rus, psykiatri og/eller kriminalitet.

Eldreomsorg

Disse medlemmer støtter ikke forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. Disse medlemmer ser med bekymring på at kommunene som deltar i forsøket, ser ut til å få bedre økonomiske forutsetninger enn øvrige kommuner som må løse disse oppgavene innenfor en underfinansiert kommuneramme. Det er et misforhold mellom de 12 mill. kroner som er satt av til «Leve hele livet», en reform for hele kommunesektoren, og ytterligere 140 mill. kroner som regjeringen foreslår øremerket seks forsøkskommuner. Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål knyttet til dette, og synes ikke svaret gir en tilfredsstillende begrunnelse for en så stor påplussing, og disse medlemmer reduserer derfor bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i revidert budsjett.

Redd Barna

Disse medlemmer merker seg at det foreslås å flytte 3 mill. kroner fra kap. 765 post 72, som følge av at Redd Barna likevel ikke ser seg i stand til å organisere hjelpelinje for å forebygge overgrep mot barn. Organisasjonen har bedt om at midlene overføres til Helsedirektoratet. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med å etablere en hjelpelinje for å forebygge overgrep mot barn må holde fram med høy prioritet, med sikte på en rask etablering av et kvalitetsmessig godt hjelpetilbud, selv om organiseringen av hjelpelinjen må endres.

Forskning

Disse medlemmer viser til forskningsprosjektet mellom Rusfri oppvekst, NLA og Høgskulen på Vestlandet. Disse medlemmer bevilger 1 mill. kroner til prosjektet i forhold til regjeringens forslag i revidert budsjett.

Vinmonopolet

Disse medlemmer merker seg at bevilgningen knyttet til statens overskuddsandel av aksjer i AS Vinmonopolet foreslås redusert med 7,4 mill. kroner, som følge av at overskuddet i 2017 ble mindre enn budsjettert. Dette på grunn av lavere salgstall. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at man opprettholder Vinmonopolets viktige samfunnsrolle.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument 8:50 S (2017–2018) om å la Vinmonopolet overta taxfree-salget av alkoholholdig drikke ved Avinors luftfartsvirksomheter, der det bes om en egen sak til Stortinget i løpet av 2018. Med utgangspunkt i Vinmonopolets reduserte salgstall, vil disse medlemmer understreke betydningen av at en utredning vedrørende problemstillingene knyttet til lekkasje fra Vinmonopolet til taxfree-salg blir en del av beslutningsgrunnlaget i denne saken.

ELTE-utdannede

Disse medlemmer viser til at regjeringen etablerer et kvalifiseringsprogram for ELTE-utdannede som kun omfatter kandidater som fullførte eller startet masterstudier i psykologi før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen høsten 2016. Studenter som startet bachelorstudier i psykologi ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen, står derfor uten noen løsning.

Disse medlemmer viser til at saken har vært tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, og er kritiske til regjeringens håndtering av saken. Disse medlemmer mener studentene har blitt skadelidende av at endringen i godkjenningspraksisen ikke ble varslet og av påfølgende dårlige håndtering og informasjon.

Disse medlemmer mener regjeringen bør gjennomgå kvalifiseringsprogram for psykologistudenter som returnerer fra studieopphold i utlandet, og klargjøre hva som skal til for at alle norske ELTE-studenter, som under utdanningen ble berørt av praksisendringen, får mulighet for godkjent utdannelse og autorisasjon for praksis i Norge.

Barne- og familiedepartementet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Disse medlemmer viser til at Stortinget 12. april 2018 vedtok at veilednings- og hjelpetilbudet hos Likestillings- og diskrimineringsombudet til personer som utsettes for seksuell trakassering, skal styrkes. Disse medlemmer viser videre til at tillitsvalgte fra LDO har vært ute i media og advart om at budsjettkutt og nedbemanning vil føre til at diskriminering i arbeidslivet vil kunne fortsette uten at noen griper tak i det.

Disse medlemmer mener det ville vært naturlig å følge opp Stortingets vedtak om et styrket tilbud, og foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget 12. april 2018 vedtok at veilednings- og hjelpetilbudet hos Likestillings- og diskrimineringsombudet til personer som utsettes for seksuell trakassering, skal styrkes. Disse medlemmer viser videre til at tillitsvalgte fra LDO har advart om at budsjettkutt og nedbemanning vil svekke ombudets mulighet til å gripe inn overfor diskriminering i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil følge opp Stortingets vedtak om et styrket tilbud med en bevilgning på 1 mill. kroner i forhold til forslaget i revidert budsjett.

Næringsdepartementet

Havsatsing

Disse medlemmer mener Norge har store muligheter for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser basert på havet, og foreslår at det bevilges i alt 80 mill. kroner til ulike elementer i en slik satsing, inkludert tiltak mot marin forsøpling under KLDs budsjett.

Disse medlemmer mener derfor det må opprettes et verdiskapingsprogram for hav i Innovasjon Norge som skal mobilisere midler langs hele innovasjonskjeden, Forskningsrådet, ENOVA og SIVA. Målet er at bedrifter innen disse næringene skal få én dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger, og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig.

For å utnytte dem må vi satse strategisk, og det må samarbeides mer på tvers av sektorer – som olje og gass, fornybar energi, havbruk og fiskeri – slik at vår verdensledende kompetanse og teknologi kan tas i bruk på nye områder. Det må også skapes et tettere samarbeid mellom næringsliv, utdanning, forskning og myndighetene som gjør at vi kan gripe muligheter raskere.

Som en del av verdiskapingsprogrammet for hav foreslår disse medlemmer følgende tiltak i revidert nasjonalbudsjett:

To nye forskningssenter for havrommet i Norge, etter modell av FME-ordningen, for å styrke langsiktig samarbeid mellom forskning og næringsliv slik at vi tar i bruk nye muligheter som autonome skip, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter og høsting lengre ned i næringskjeden.

Styrket kartlegging av mineraler til havs og forskning på konsekvenser av utvinning. Det er flere miljøer som allerede gjennomfører slike prosjekter og ønsker å styrke satsingen og samarbeidet.

Disse medlemmer viser til at behovet for å sikre kunnskapsbasert forvaltning krever at vi må ha mer bestandsforskning, både i havet og fjordene, og foreslår derfor å øke tilskuddet til bestandsforskning med 5 mill. kroner ut over forlaget i revidert nasjonalbudsjett.

Styrking av Maroff, Forskningsrådets program for maritime næringer, med et særlig fokus på digitalisering av skipsfarten og av bestandsforskningen. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 40 mill. kroner til dette i forhold til regjeringens forslag i revidert budsjett.

Føringstilskudd

Disse medlemmer viser til at føringstilskuddet er et viktig bidrag for å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskemiljø. Disse medlemmer foreslår derfor å øke føringstilskuddet med 5 mill. kroner ut over regjeringen sitt forslag.

Mattilsynet

Disse medlemmer mener Mattilsynet bør styrkes for å oppfylle sitt viktige samfunnsoppdrag med bl.a. å sikre mattryggheten og dyre- og fiskevelferden. Aquakulturnæringen vokser, og dette medfører også økt krav til Mattilsynets kontroll av oppdrettsnæringen. Å bekjempe stadig nye dyre- og plantesykdommer fordrer også å være i forkant når det gjelder beredskap og kunnskap om hva som skjer utenfor landegrensene.

Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet til Mattilsynet med 5 mill. kroner i forhold til forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Norsk Romsenter, Andøya

Disse medlemmer viser til at Andøya står foran en krevende omstilling. Markedet for oppskyting av småsatellitter er i stor vekst. Norge har bedre naturgitte forutsetninger enn de fleste andre land i Europa til å ta en ledende posisjon. Det krever at vi satser riktig og raskt, for flere land i Europa satser nå stort på å ta en slik ledende posisjon. Gjennom mer enn 50 års romvirksomhet på Andøya er det bygget opp verdifull kompetanse. Derfor er det viktig å ha god fremdrift i det arbeidet Andøya Space Center gjør for å avklare grunnlaget for etablering på Andøya.

Disse medlemmer mener bevilgningen på 20 mill. kroner i ansvarlig lån til Andøya Space Center er for liten, legger all risiko på selskapet og bygger ikke opp under det nasjonale potensial som ligger i prosjektet. Dette prosjektet er ikke bare et prosjekt for Andøya Space Center, men vil også være en nasjonal infrastruktur som kan skape betydelige ringvirkninger for norsk romindustri. Det er derfor naturlig at statens strategiske, samordnede og utøvende organ for romvirksomhet, Norsk Romsenter, som også forvalter midler til infrastrukturutvikling, støtter en slik utredning.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til Norsk Romsenter for å bidra til Andøya Space Center utredning av fasiliteter for oppskyting av småsatellitter på Andøya.

Fjellstyrene

Disse medlemmer viser til statsallmenningenes store betydning for friluftsliv, folkehelse og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske. Fjellstyrene gjør en betydelig innsats for å stimulere til et aktivt friluftsliv, som ikke gjenspeiles i systemet for finansiering av fjellstyrene.

Disse medlemmer mener en grunnfinansiering vil bidra til at fjellstyrene kan opprettholde kompetansen som er nødvendig for å kunne videreføre høy aktivitet og kvalitet i sin tilrettelegging for friluftsliv, jakt og fiske med rimelige priser, og vil bevilge 2,5 mill. kroner til dette i denne innstilling.

VM i orientering

Det skal arrangeres VM i orientering i Østfold neste år. Arrangørene har et nøkternt budsjett på 15–16 mill. kroner og har søkt regjeringen om en støtte til arrangementet på 7 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner fra Næringsdepartementet. Av hensyn til planleggingen er det behov for en tidlig avklaring av budsjettrammene for arrangementet.

Disse medlemmer viser til at dette arrangementet gir flere positive ringvirkninger i likhet med andre internasjonale konkurranser, og foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner i denne innstillingen.

Opprydding Svalbard

Disse medlemmer viser til at regjeringen varsler en betydelig kostnadsøkning fra 700 mill. kroner anslått i statsbudsjettet til 2,5 mrd. kroner i forbindelse med opprydding av gruveaktiviteten på Svalbard. Disse medlemmer støtter oppryddingen, men mener det er viktig at regjeringen får tilstrekkelig kontroll over kostnadene og vurderer mulighetene for å redusere kostnadene i det videre arbeidet. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen holder Stortinget orientert om utviklingen på egnet måte.

ColorLine

Disse medlemmer mener at forskriftsendringen som tillater ColorLine å flagge sine Kiel-ferger fra NOR til NIS, ikke bør gjennomføres. Det vises til merknader og forslag i Innst. 8 S (2017–2018), i Dokument 8:175 S (2017–2018) og i Innst. 307 S (2017–2018). Disse medlemmer viser også til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst. 307 S (2017–2018):

«Ut fra en samlet vurdering mener flertallet derfor at det er naturlig at regjeringen foretar en samlet gjennomgang av forutsetningene som er blitt lagt til grunn for den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger, og legger frem resultatene for Stortinget på en egnet måte før en eventuell endring blir foretatt.»

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslag 2 fra budsjettavtalen, slik at Stortinget får en gjennomgang og anledning til å drøfte resultatene før en eventuell forskriftsendring kan gjennomføres.

Disse medlemmer viser videre til at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er foreslått innsparinger i driftsbevilgninger med 5 mill. kroner, redusert bevilgning til Petoro Iceland med 10 mill. kroner og tilskudd til internasjonale organisasjoner med 5 mill. kroner, og støtter dette.

Samferdselsdepartementet

Disse medlemmer viser til at klimaendringene vil gi høyere havnivå, mer nedbør og vind, og større fare for flom og skred. Fram mot år 2100 vil det bli flere dager med mye nedbør, og den gjennomsnittlige nedbørmengden vil øke. Økt nedbør og ekstremvær medfører mer flom og ras, skade på infrastruktur og bygninger. Mange byer og tettsteder opplever allerede oversvømmelser som medfører stor skade.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for tiltak og ordninger som kommunene trenger for å iverksette klimatilpasningstiltak og som ivaretar sikkerheten til kommunens innbyggere, samfunnsviktige bygg, energi og infrastruktur m.m. ved økt nedbør, økt havnivå, flom og ras. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til flom og ras over NVEs budsjett (kap. 1820 post 22) med 35 mill. kroner og til rassikring riksveier (kap. 1320 post 30) med 50 mill. kroner ut over forslagene i revidert nasjonalbudsjett.

Fiskerihavn Andøya

Disse medlemmer viser til at Andøya står foran en krevende omstilling. Disse medlemmer bevilget i sitt alternative budsjett for 2018 25 mill. kroner til planlegging av fiskerihavnprosjektet Andenes havn. Det er avgjørende for omstillingen at planleggingen kan sluttføres og prosjektet igangsettes så raskt som mulig, og foreslår å bevilge 25 mill. kroner også i denne innstillingen.

Klima- og miljødepartementet

Nasjonalparker

Disse medlemmer mener det er en grunnleggende forutsetning for å ta vare på naturmangfold at det er tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene, og at den kunnskap nasjonalparkene representerer, blir formidlet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 500 000 kroner mer enn foreslått i regjeringens reviderte budsjett til forprosjekt for Raet nasjonalparksenter i Aust-Agder.

Kongsgårdprosjektet

Disse medlemmer viser til Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, hvor formålet er å undersøke kongsgårdenes plass i det norske kongedømmets tidlige historie og forhistorie gjennom det første årtusen e.Kr. Nye funn krever mer omfattende utgravinger.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 2,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

Flom og rassikring

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til flom og ras over NVEs budsjett med 35 mill. kroner og til rassikring riksveier på Samferdselsdepartementets budsjett med 50 mill. kroner ut over forslagene i revidert nasjonalbudsjett.

Marin forsøpling

Disse medlemmer viser til at marin forsøpling og spredning av mikroplast er et raskt økende miljøproblem nasjonalt og globalt. Plastforsøpling er det som skaper noen av de største problemene for både dyreliv og leveområder i havet, langs kystområdene, i vassdrag og annen norsk natur. Å hindre plast i å komme på avveie er det viktigste for å minimere plastforsøplingen av havet.

Disse medlemmer ser det som nødvendig å forsterke tiltak som vil bidra til å redusere og minimere den nasjonale plastforsøplingen i et omfang som havet og naturen trenger, og foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag i revidert budsjett.

Disse medlemmer ser dette også som en del av forslaget om en havsatsing, som omtales nærmere under Næringsdepartementet.

Finansdepartementet

Stortinget

Disse medlemmer viser til brev fra Stortingets presidentskap datert 28. mai 2018 om at behovet for tilleggsbevilgning for 2018 kan reduseres fra 379,7 mill. kroner til 263 mill. kroner i 2018 på grunn av gjennomgang av kontantstrømmen for 2018. Disse medlemmer merker seg at dette kun er en faseforskyvning og ikke er en indikasjon på at kostnadsrammen totalt er endret.

Disse medlemmer er forundret over at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ikke følger opp presidentskapets anmodning om å redusere bevilgningen i 2018.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vedtatt at byggeprosjektet skal gjennomgås når det er ferdigstilt, slik at man kan trekke nødvendige lærdommer mht. styring og oppfølging av omfattende byggeprosjekter i fremtiden.

Disse medlemmer viser videre til at presidentskapet i kommende budsjetter søker å finne kostnadsreduserende tiltak som bidrar til å dekke inn deler av overskridelsene ved dette prosjektet, uten at grunnlaget for det parlamentariske arbeidet svekkes.

Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslaget om å øke bevilgningen til utredninger med 3 mill. kroner på post 1. Samlet foreslår disse medlemmer en økning av bevilgningen på 263,7 mill. kroner

Skatteetaten

Disse medlemmer viser til at de fire største kommunene som skal slå seg sammen, ikke skal få nytt kommunenummer, og at dette har en kostnad for Skatteetaten på 20 mill. kroner, fordelt på 2018 og 2019. Disse medlemmer foreslår at også de får nytt kommunenummer, og at posten derfor ikke økes med 10 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at da Stortinget i 2014 vedtok at Statens Innkrevingssentral (SI) skulle innlemmes i Skatteetaten, var det en forutsetning at arbeidsplassene i Mo i Rana skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Stortingets føringer fra 2014 tilsier at området innkreving i Skatteetaten må ledes fra Mo i Rana, som har landets største og ledende miljø innen innkreving. Ledelsesfunksjonen er viktig for utviklingen av kompetansemiljøer. Det er viktig å sikre statlige arbeidsplasser også utenfor de største byene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at divisjonen for innkreving i Skatteetaten legges til Mo i Rana.»

Merverdiavgift

Disse medlemmer foreslår å fjerne subsidiene på utenlands netthandel, som i dag gir norsk næringsliv en konkurranseulempe, og foreslår å fjerne fradragsmulighetene fra 1. august 2018. Bevilgningen på posten økes med 770 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Sukker- og produktavgift

Disse medlemmer viser til den overraskende og kraftige økningen av sukker- og produktavgift i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 og hvilke utslag dette har gitt med økt grensehandel og usikkerhet for næringsmiddelindustrien. Denne utviklingen kan gå på bekostning av norske arbeidsplasser. Det er også mye som tyder på at avgiften på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervareavgiften heller ikke gir ønsket folkehelseeffekt.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer legge fram følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av produkt- og sukkeravgiftene for norsk næringsmiddelindustri, hvordan disse er innrettet og virker sammen overfor industrien og hvordan de påvirker forbrukeratferd, helse, handelsvirkninger, investeringer, innovasjon m.m., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, herunder med en vurdering av en avgiftsfri kvote pr. år for bruk av sjokolade- og sukkervarer som brukes av bedriftene som råvare ved fremstilling av ferdigvarer.»

Forsvarsdepartementet

Heimevernets driftsbudsjett

Disse medlemmer mener det er behov for et kvalitetsløft i Heimevernet og går derfor inn for å øke Heimevernets driftsbudsjett med 50 mill. kroner for å finansiere mer øving og trening i Heimevernet ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Luftforsvarets driftsbudsjett

Disse medlemmer er opptatt av å videreføre en reell og dedikert helikopterstøtte for Hæren, med skvadron 339 basert på Bardufoss, og øker derfor Luftforsvarets driftsbudsjett med 50 mill. kroner ut over forslaget i revidert nasjonalbudsjett for å finansiere utdanning og opplæring av piloter og mannskap til Luftforsvarets Bell-helikoptre og forberede anskaffelsen av ytterligere seks Bell 412-maskiner.

Olje- og energidepartementet

Disse medlemmer understreker viktigheten av forutsigbarhet og langsiktighet i det norske arbeidet med karbonfangst, -transport og -lagring og ønsker å gi sikkerhet i lang nok tid til at de industrielle aktørene kan være trygge på gjennomføring.

Disse medlemmer vil påpeke at det er vanlig ved større industrielle prosjekter å sette av midler som reserve i de tilfeller der prosjektet ikke går som planlagt, og kan ikke se at det er lagt inn slike midler til de to CCS-prosjektene i RNB.

Disse medlemmer ønsker å styrke Gassnovas arbeid med gevinstrealisering og forretningsmuligheter, samt å styrke deres rolle i det internasjonale arbeidet, for å finne finansiering, allianser og samarbeid som vil sikre karbonfangst, -transport og -lagring i Norge. Disse medlemmer viser til at prosjektene nå både har vært forsinket og underfinansiert, og ønsker å styrke finansieringen for å opprettholde Norges lederrolle på området.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet vil sette av 60 mill. kroner til CO2-håndtering utover regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018, og viser til nærmere omtale under andre saker og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for investeringsbeslutning for gjennomføring av fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Disse medlemmer fremmer for øvrig følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utarbeide en ny NOU for kriminalomsorgen. Utvalget skal foreslå en konkret og helhetlig plan for videreutviklingen av alle sider av kriminalomsorgen, og som vurderer det fremtidige behovet for ulike former for soningskapasitet, herunder åpne og lukkede plasser, friomsorgen og alternative soningsformer som elektronisk kontroll (EK). Utvalget skal også vurdere behovet for å styrke innholdet i soningen for at straffen skal virke, og tiltak som vil redusere bruken av isolasjon.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre avdeling Kleivgrend fengsel ved Arendal fengsel i Fyresdal.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan om hvordan man vil sørge for å oppdatere tilfluktsrommene for sivilbefolkningen i tråd med det nye trusselbildet innen utgangen av 2018.»

«Stortinget ber regjeringen styrke finansieringen av den vedtatte barnehagenormen gjennom et tilskudd på 200 mill. kroner fra 1. august 2018, til kommuner og private barnehager. Tilskuddet innrettes særlig mot små private og ideelle barnehager som ikke får tilskudd basert på at bemanningsnormen skal oppfylles av kommunene. Den delen av tilskuddet som særlig rettes mot små private og ideelle barnehager videreføres etter 1. januar 2019 som et øremerket tilskudd inntil normen gjenspeiles i de beregningene som legges til grunn for de ordinære tilskuddsberegningene. Kommunale barnehager kompenseres fra og med 1. januar 2019 gjennom det kommunale inntektssystemet.»

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå Kulturtanken og gi en vurdering av organisering og oppgavefordeling for å sikre at denne er i samsvar med Stortingets intensjoner, i statsbudsjettet for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en kartlegging av den faktiske levekårssituasjonen for uføre før og etter uførereformen, herunder konsekvensene av økt brutto inntekt for muligheter for å få innvilget andre offentlige stønader, som for eksempel bostøtte, fri rettshjelp og konsekvensene for nivået på egenandeler for ulike offentlige tjenester.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for investeringsbeslutning for gjennomføring av fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av produkt- og sukkeravgiften for norsk næringsmiddelindustri, hvordan disse er innrettet og virker sammen overfor industrien og hvordan de påvirker forbrukeratferd, helse, handelsvirkninger, investeringer, innovasjon m.m., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, herunder med en vurdering av en avgiftsfri kvote pr. år for bruk av sjokolade- og sukkervarer som brukes av bedriftene som råvare ved fremstilling av ferdigvarer.»

«Stortinget ber regjeringen om å styrke landmakten gjennom følgende tiltak:

  • Å igangsette innkjøp av seks Bell 412-helikoptre. 339 skvadron videreføres på Bardufoss bestående av ni Bell 412-maskiner og med helikopterstøtte til Hæren som hovedoppgave. 720 skvadron bestående av 15 Bell 412-maskiner lokaliseres til Rygge med helikopterstøtte til Forsvarets spesialstyrker som hovedoppgave.

  • Å iverksette Stortingets vedtak i behandlingen av landmaktproposisjonen høsten 2017 om at Hæren skal ha en moderne stridsvognkapasitet, primært ved lån eller leie av stridsvogner tilgjengelige så snart som mulig, sekundært ved fra 2019 å oppnå en moderne stridsvognkapasitet gjennom en omfattende oppgradering av dagens stridsvogner.

  • Å videreføre Hærens 2. bataljon med høy oppsettingsgrad (anslagsvis 88 pst). Gjennomføring av omvæpning av bataljonen vurderes basert på samlet tilgjengelighet av mekanisert materiell.

  • Å styrke kvaliteten i Heimevernet gjennom reelle bevilgningsøkninger til trening, øving og utstyr i Heimevernet.

  • Å justere de økonomiske rammene for langtidsplanen for forsvarssektoren for å ivareta merkostnadene denne satsingen på landmakten vil medføre.»

«Stortinget ber regjeringen om at det opprettes et verdiskapingsprogram for hav i Innovasjon Norge med to nye forskningssenter for havrommet, etter modell av FME-ordningen, for å styrke langsiktig samarbeid mellom forskning og næringsliv slik at vi tar i bruk nye muligheter som autonome skip, bærekraftig fôrproduksjon, oppdrett av nye arter og høsting lengre ned i næringskjeden.»

«Stortinget ber regjeringen om at divisjon for innkreving i Skatteetaten legges til Mo i Rana.»

3.1.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet understreker at dette er en budsjettrevisjon, og at opplegget som presenteres under og i Senterpartiets alternative reviderte nasjonalbudsjett, ikke gjenspeiler Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. Disse medlemmer har valgt å prioritere enkelte områder der det er særlig påkrevd med kursendring sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiet har i forbindelse med årets reviderte budsjett særlig valgt å fokusere på tiltak som (1) vil sikre nasjonal beredskap, (2) vil gi bedre tjenester nær folk i hele landet og (3) vil sikre norske interesser og norske arbeidsplasser.

For en mer samlet fremstilling av Senterpartiets prioriteringer vises det til partiets alternative statsbudsjett for 2018 og disse medlemmers merknader i Innst. 2 S (2017–2018).

Nasjonal beredskap

Disse medlemmer mener regjeringen i for liten grad er opptatt av forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk. Et av de områdene der det svikter mest, er jordvern og matvaresikkerhet. Disse medlemmer mener at anmodningen i Innst. 8 S (2015–2016) om å «utarbeide en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse hvor matproduksjon, matforsyning og beredskap inngår som en del av samfunnssikkerhetsperspektivet», ikke er tilstrekkelig fulgt opp. Det påpekes at det også i DSBs rapport «Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning» fra 2017 foreslås en rekke tiltak som ikke er fulgt opp. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må ta beredskapsproblematikken med nasjonal matsikkerhet på alvor. I sitt alternative reviderte budsjett foreslår Senterpartiet blant annet å bevilge 4,5 mill. kroner til å etablere et nytt beredskapssenter for planter. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i innstillingens 3.4.3 om matvaresikkerhet i utviklingsland.

Disse medlemmer påpeker ellers at flom og ras har preget våren 2018 for mange familier og enkeltpersoner. Mange typer ras- og flomskader kan ikke repareres, men de kan forebygges. De mange flom- og rasskadene de siste årene viser at det er behov for en styrking av det forebyggende arbeidet med flom og ras. Det er behov for økt satsing for å sikre lokalsamfunn, veier og verdier. Disse medlemmer minner om at regjeringen likevel valgte å redusere bevilgningen til NVEs arbeid med sikring mot flom og skred med 43 pst. i statsbudsjettet for 2018. Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett for 2018 en betydelig satsing på flom- og skredforebygging og følger opp med å foreslå å bevilge til sammen 200 mill. kroner mer til ras- og flomsikring i revidert nasjonalbudsjett enn regjeringens forslag, hvorav halvparten over NVEs budsjett. Disse medlemmer minner om at flom- og rassikring ikke bare handler om å sikre liv og verdier, men også om å sikre trygghet for folk i hele Norge.

Disse medlemmer påpeker ellers at det for tiden er svært tørt i store deler av Norge etter en lengre heteperiode, samtidig som myndighetene oppgir at man har brukt opp de 5 mill. kronene som var satt av til beredskapshelikopter mot skogbranner. Beredskapshelikoptertjenesten er meget viktig for å få kontroll på skogbranner raskt og hindre spredning. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative reviderte budsjett å bevilge 5 mill. kroner ekstra til dette formålet og i tillegg styrke Sivilforsvaret med ytterligere 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at grensekontroll er et annet viktig tiltak for at folk skal føle trygghet i Norge. Finansministeren har tidligere slått fast at «regjeringen mener det er avgjørende for samfunnssikkerheten i Norge at Tolletaten har en sterk grensekontroll» (Dokument nr. 15:173 (2016–2017)). Tollernes fagforeninger og andre har imidlertid i lang tid varslet om at grensekontrollen ikke er tilstrekkelig. Til tross for forsikringer fra regjeringen om at den anser grensekontroll for viktig, synes situasjonen på grensen å bli stadig mer prekær. Man kan bli i stuss om regjeringen har kapitulert på et område den selv beskriver som avgjørende for samfunnssikkerheten. I en nyhetsartikkel hos NRK 16. mars 2018 rapporteres det om at bemanningen på norske grensestasjoner er kritisk lav utenom ordinær arbeidstid. I NRKs artikkel beskrives det en situasjon der yrkeskriminelle smuglere får passere grensen uhindret selv om Tollvesenet observerer dem, fordi det ikke er ressurser til å stoppe smuglerne. Det skildres en virkelighet der Norges største grenseovergang har en bemanning på to-tre personer nattestid, og der dette forholdet blir utnyttet av organiserte kriminelle. NTL Tolletaten rykket 23. juni i fjor ut og advarte om at den operative evnen i etaten er svekket. Det tegnes et bilde av en etat som kutter til beinet. Disse medlemmer viser til Senterpartiet i sitt alternativ til revidert budsjett foreslår å styrke Tolletatens grensekontroll som del av en pakke mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet på 50 mill. kroner. Senterpartiet prioriterte i sitt alternative statsbudsjett for 2018 200 mill. kroner til styrket grensekontroll, hvorav 100 mill. kroner til Tolletaten. Disse medlemmer mener det er ønskelig å legge til rette for et tettere samarbeid mellom politiet og Tolletaten for å sikre god kontroll av både person- og godstrafikk over Norges grenser.

Disse medlemmer viser videre til at Forsvaret utgjør nasjonens skarpeste beredskapsressurs. Senterpartiet har gjennom flere år foreslått en betydelig styrking av Forsvaret og står last og brast ved forpliktelsen om å bruke minst 2 pst. av BNP på Forsvaret innen 2024. Konkrete merknader knyttet til Forsvaret relatert til denne budsjettrevisjonen finnes i innstillingens del 3.4.1 om landmaktutredningen.

Disse medlemmer viser til at en annen viktig etat for norsk beredskap er politiet, som styrkes med 100 mill. kroner i frie midler i Senterpartiets alternative budsjett. Det vises til egne merknader i neste avsnitt om dette.

Kapittel/post

Tiltak

Endring i mill. kr

1734.01

Heimevernet. Opptrapping, øving og trening

50

1731.01

Hæren. Revidering og oppgradering av anskaffelsesprosjekt for moderniserte stridsvogner

10

1731.01

Hæren. Utredning av hurtiganskaffelse helikopter

10

1731.01

Hæren. Midler til økt øving og trening i Hæren

10

1820.22

Flom- og skredforebygging

100

1320.31

Skredsikring riksveg

50

1320.62

Skredsikring fylkesveg

50

451.01

Sivilforsvaret og brannhelikopter

10

440.01

Økning i frie midler til politidistriktene

100

440.01

Grensekontroll. Politiets samarbeid med Tolletaten

10

442.01

Reversere kutt ved Politihøgskolen på Kongsvinger

4,4

260.50

IKT-sikkerhet og kompetanse innen kryptologi (NTNU)

2,5

281.70

IKT-sikkerhet og kompetanse innen kryptologi (Simula)

2,5

170.81

Etablere nytt beredskapssenter for planter

4,5

SUM TILTAK NASJONAL BEREDSKAP

413,9

Tjenester nær folk i hele landet

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører en storstilt sentralisering av Norge. Gjennom fem år har arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse blitt flyttet mot store bysentra. Innen offentlig sektor har regjeringen foreslått og til dels fått gjennomslag for sentraliserende reformer i kommunesektoren, sykehussektoren, brannvesenet, høyskole- og universitetssektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet. En oversikt Finansdepartementet har laget for Senterpartiet, viser at mens antall statlig ansatte i storbyregionene (sentralitet 1) har økt med hele 8 036 personer i regjeringsperioden (2013–2017), har antallet statlig ansatte gått ned med flere hundre i småsenterregioner og i spredtbygde områder (sentralitet 4 og 5). Endringen er gjennomgående, slik at desto høyere sentralitet et område har, desto større har veksten i antall statsansatte vært. Endringen i statlig ansatte 2013–2016 er prosentvis henholdsvis 9,0 pst. (sentralitet 1), 4,3 pst. (sentralitet 2), 1,9 pst. (sentralitet 3), -3,1 pst. (sentralitet 4) og -9,2 pst. (sentralitet 5). Den politikken regjeringen har ført med hensyn til omfanget av statlig sysselsetting, er altså nesten vakkert symmetrisk – men desto mer drepende for Distrikts-Norge. Regjeringen har også gjort lov- og skattemessige endringer som har åpnet opp for mer privatisering og stordrift.

Disse medlemmer er bekymret for at denne utviklingen over tid vil skape store sosiale forskjeller. Disse sosiale forskjellene vil kunne få et klart geografisk preg, der ressurser flyttes til de store byområdene, mens distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere. Det er bekymringsfullt at mange av de skattegrepene som er tatt de siste årene, har vært innrettet på en måte som gir større forskjeller, men færre arbeidsplasser enn om pengene hadde vært prioritert annerledes.

Disse medlemmer viser til at det etter hvert er godt dokumenter at små forskjeller er korrelert med blant annet høy levealder, høy tillit mellom mennesker, mindre kriminalitet, bedre skoleprestasjoner og bedre helse. Det er mye som tyder på at samlet livskvalitet i et samfunn blir høyere når verdiene er likere fordelt – både sosialt og geografisk.

Disse medlemmer viser til at typiske distriktsnæringer som landbruket, transportnæringen, næringsmiddelindustrien og fiskerinæringen i regjeringsperioden har fått målrettede skatteskjerpelser, og mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen har foreslått en rekke skatteskjerpelser for landbruket, ettersom regjeringen selv i den første regjeringserklæringen skrev at den ville «bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling». Imidlertid registreres det at denne formuleringen forsvant da Venstre gikk inn i regjeringen, og at det i den nye regjeringserklæringen (Jeløyerklæringen) kun vises til at man skal ha «inntektsutvikling i jordbruket» uten engang at det presiseres om denne inntektsutviklingen skal være positiv eller negativ. I løpet av perioden har man sett at verdien av jordbruksfradraget er blitt mindre, at regjeringen har foreslått å skattlegge salg av gårdsbruk innen familien, og at regjeringen har lagt fram forslag om å skattlegge investeringer i distriktslandbruket hardere. Disse medlemmer er urolige for at regjeringen viser liten vilje til å følge opp Stortingets vedtak om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal minskes.

Disse medlemmer mener at velferdsstaten ikke skal være et gode forbeholdt dem som bor i by, men at også de som bor utenfor nasjonale og regionale bysentra, skal få tilgang på helsetjenester, et tilstedeværende politi, sykehjem, barnehager, høyskoler og offentlige kontorer i rimelig nærhet til sitt bosted. I enkelte tilfeller, som i kommunereformen og i politireformen, har regjeringen argumentert med at tjenestene til innbyggerne vil bli bedre dersom de flyttes lenger bort fra folk i distriktene og produseres i større enheter. I andre tilfeller, som i den lenge varslede fengselsreformen, argumenterer regjeringen ikke for at kvaliteten på tjenesten vil endre seg. Regjeringen nøyer seg her med å påpeke at «nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter må erstattes med færre og større enheter». I begge tilfeller vil likevel resultatet av regjeringens reformer være at offentlige arbeidsplasser og det offentlige tjenestetilbudet i Norge flyttes fra distriktene inn til region- eller bysentra, og at små og geografisk spredte enheter erstattes med store og sentraliserte enheter. Disse medlemmer frykter at dette skaper en samfunnsutvikling der det er vanskeligere å komme i kontakt med offentlige institusjoner, der de mest ressurssvake vil falle utenfor flere av velferdssystemene, og der Norge får en todelt velferdsstat som favoriserer dem som bor sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende for å opprettholde skatteviljen og den store støtten til velferdsstaten i hele Norge at alle får nyte godt av velferdstjenestene uavhengig av bosted.

Disse medlemmer anser ellers at naturressurser i Fastlands-Norge vil bli viktige i den omstillingen Norge må gjennomføre ettersom olje- og gassnæringens sysselsettingsbehov reduseres. Bosetting i hele landet er en forutsetning for utnyttelse av mange av disse ressursene. Avfolking i distriktene er således ikke noe som bare vedkommer de lokalsamfunn som rammes, men hele landet og vår mulighet til verdiskaping og næringsutvikling.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens mål om å skape færre og større kommuner i Norge. Kommunereformen har i det vesentligste vært en fiasko, og til slutt måtte stortingsflertallet med regjeringen i spissen tvinge flere kommuner sammen med tvang. Disse medlemmer synes det er merkverdig at flere av de nye kommunene som er skapt, ikke engang henger sammen geografisk. Samtidig er det skapt nye og kunstige fylkesgrenser som synes lite hensiktsmessige, og som i liten grad overlapper med eksisterende strukturer. Disse medlemmer har vanskelig for å skjønne at det kan være en forenkling når grensene for politidistrikter, helseforetak, kommuner, regioner, valgdistrikter og andre inndelinger nå er mer sprikende enn noen gang.

Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets merknader i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen 2019.

Disse medlemmer viser til at det også vil være en naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk å øke investeringene i moderne infrastruktur innenfor samferdsel. Særlig fylkesveiene har et betydelig vedlikeholdsetterslep som må innhentes. Denne typen infrastruktur er av stadig økende betydning for alle former for næringsaktivitet og for befolkningens tilgang til tjenester både fra private og offentlige tjenesteytere. Senterpartiet foreslår derfor å øke satsingen på fylkesveier med 300 mill. kroner for 2018 i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett også foreslår 200 mill. kroner ekstra til kommunene. Dette beløpet skal dekke bl.a. underfinansieringen av regjeringens barnehagelærernorm. Disse medlemmer har merket seg at man i budsjettforliket erkjenner at innføringen av bemanningsnormen for barnehagene ikke er finansiert, slik regjeringen har gitt uttrykk for tidligere. Imidlertid er ikke en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner, som Kristelig Folkeparti har fremforhandlet, tilstrekkelig, og Senterpartiet foreslår altså et dobbelt så høyt beløp for 2018. Når det gjelder perioden fremover, der regjeringen og Kristelig Folkeparti fortsatt har skissert et nivå på 100 mill. kroner, påpeker disse medlemmer at dette beløpet er altfor lite. KS har lagt fram dokumentasjon som viser at kommunene i 2019 må finansiere 450 mill. kroner gjennom omfordeling innenfor egne budsjettrammer. I 2021 er det et finansieringsbehov på 900 mill. kroner. Budsjettforliket gir altså et øremerket tilskudd på 100 mill. kroner for tre år. Dette er altfor lite til å dekke finansieringsbehovet og betyr at man i budsjettforliket pålegger kommunene å redusere i bevilgningene til eldreomsorg og andre kommunale oppgaver for å finansiere den lovpålagte bemanningsnormen for barnehagene. Disse medlemmer synes det er besynderlig at det er Senterpartiet som ender opp med å foreslå å finansiere regjeringens satsinger gitt at andre viktige kommunale tjenester ellers vil bli sterkt skadelidende.

Disse medlemmer viser videre til at når det gjelder momskompensasjon for idrettsanlegg, har regjeringen spekulert i at den godkjente søknadssummen vil være lavere enn samlet omsøkt beløp. Disse medlemmer vil påpeke at dersom bevilgningsøkningen ikke er tilstrekkelig til å innfri alle godkjente søknader fullt ut, vil idrettslagene oppleve en avkortning. Det vil påvirke økonomien i anleggsprosjektene svært negativt og føre til økonomiske konsekvenser for de søkerne som har regnet med momskompensasjon for blant annet å innfri gjeld. Disse medlemmer finner det gledelig at regjeringen foreslår å øke den avsatte summen til momskompensasjon for idrettsanlegg, men finner det bemerkelsesverdig at man ikke øker den tilstrekkelig til å dekke reelt behov. Disse medlemmer mener det er urimelig at idrettslagene risikerer å straffes økonomisk gjennom avkortning i momsrefusjon som følge av at bevilgningen er for liten. En underfinansiert rammestyrt ordning oppleves som urettferdig og vilkårlig. For å unngå en slik usikkerhet og sikre frivillige organisasjoner samme vilkår som kommuner og private utbyggere har derfor Senterpartiet foreslått å gjøre ordningen med kompensasjon til en rettighet og ikke avhengig av årlige bevilgninger. Disse medlemmer viser i den forbindelse til representantforslaget i Dokument 8:22 S (2014–2015) og Innst. 241 S (2014–2015), der medlemmene fra Senterpartiet fikk gjennomslag for forslaget om å gjøre ordningen regelstyrt. Dette vil gi større forutsigbarhet og bedre understøtte den lokale og frivillige innsatsen som er avgjørende for å realisere sårt tiltrengte idrettsanlegg. Disse medlemmer er overrasket og svært skuffet over at regjeringen har valgt ikke å følge opp den tidligere flertallsinnstillingen. I stedet opprettholder regjeringen usikkerhet for de idrettslag som påtar seg et samfunnsansvar og søker om refusjon for sine momsutgifter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til alternativt revidert budsjett foreslår å øke bevilgningen til momskompensasjon for idrettsanlegg med ytterligere 20 mill. kroner, slik at bevilget beløp skal samsvare med søknadsmengden.

Disse medlemmer viser videre til at Statistisk sentralbyrå (SSB) ble opprettet i Oslo i 1876 og er den sentrale institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. I 1960 ble det etablert kontor på Kongsvinger. Disse medlemmer viser til at SSB Kongsvinger er et eksempel på en vellykket utflytting av statlige arbeidsplasser. Fram til 1980-tallet ble det, etter politiske instruksjoner, flyttet stadig flere arbeidsområder fra SSB i Oslo til Kongsvinger. Disse medlemmer påpeker at SSB Kongsvinger er en viktig kompetansearbeidsplass med stor faglig tyngde, og virksomheten med om lag 330 ansatte (vel 550 i Oslo) har en stor betydning for hele regionen. Til tross for politiske føringer ser man nå tendenser til at Kongsvingers posisjon er i ferd med å svekkes. Balansen har vært ca. 60 pst. av de ansatte i Oslo og 40 pst. på Kongsvinger. SSB Kongsvinger er nå nede i 37,5 pst.

Disse medlemmer påpeker videre at da Stortinget i 2014 vedtok at Statens innkrevingssentral (SI) skulle innlemmes i Skatteetaten, var det en forutsetning at arbeidsplassene i Mo i Rana skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Stortingets føringer fra 2014 tilsier at området innkreving i Skatteetaten må ledes fra Mo i Rana, som har landets største og ledende miljø innen innkreving. Ledelsesfunksjonen er viktig for utviklingen av kompetansemiljøer. Det er et bred enighet om at det er viktig å sikre statlige arbeidsplasser også utenfor de største byene.

Disse medlemmer støtter derfor forslag om at divisjon innkreving i Skatteetaten legges til Statens innkrevingssentral i Mo i Rana.

Disse medlemmer vil ellers trekke frem at regjeringen 19. april 2018 kunngjorde beslutningen om at Helfos fremtidige kontorstruktur skal bestå av kontorene Mo i Rana, Ørsta, Sola, Fredrikstad og Tønsberg, og at kontoret i Kirkenes skal videreføres. Helfos kontorsteder i Oslo (65 ansatte), Bergen (10 ansatte), Kristiansand (11 ansatte), Voss (14 ansatte), Eidsvoll (13 ansatte), Kongsberg (7 ansatte), Risør (3 ansatte), Harstad (4 ansatte), Gloppen (4 ansatte), Vågå (3 ansatte), Verdal (3 ansatte), Nærøy (2 ansatte) og Lenvik (1 ansatt), Beiarn (5 ansatte), Orkdal (11 ansatte) og Brumunddal (10 ansatte) skal legges ned. Kontorene i Brumunddal og Orkdal videreføres i en omstillingsperiode på inntil 4 år, mens kontoret i Vågå videreføres i inntil 2 år.

Disse medlemmer viser til flertallsmerknad til statsbudsjettet 2018, Helse- og omsorgsdepartementet (Innst. 11 S (2017–2018)), der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti skriver:

«Komiteens flertall (…) viser til at Helfo, på oppdrag fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, har utarbeidet en anbefaling om ny kontorstruktur. I anbefalingen foreslås disse kontorstedene nedlagt: Kirkenes, Lenvik, Harstad, Beiarn, Nærøy, Verdal, Gloppen, Bergen, Voss, Kristiansand, Risør, Kongsberg, Eidsvoll, Vågå og Oslo. Kontorstedene i Mo i Rana, Ørsta, Sola, Tønsberg og Fredrikstad blir videreført. Det samme gjelder Orkdal og Brumunddal, men disse skal vurderes på nytt i 2020. Flertallet mener dette er viktige statlige arbeidsplasser som ikke må sentraliseres.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sin pressemelding 19/4-18 om beslutningen skriver:

«Med målrettede IKT-investeringer og endret kontorstruktur kan Helfo over fem år redusere antall årsverk med om lag 100, fra dagens 550 til cirka 450. (...) Økt bruk av selvbetjening og automatisering og færre enkle, manuelle prosesser reduserer behovet for ansatte. Samtidig vil de komplekse oppgavene som gjenstår, kreve helsefaglig, juridisk og økonomisk kompetanse. I tillegg vil investering i IKT øke behovet for kompetanse på utvikling og drift av digitale løsninger.»

Disse medlemmer mener det ikke er synliggjort at IKT-investeringer og økt selvbetjening er på plass før antall årsverk skjæres ned. Disse medlemmer er kjent med at målet var at Helfo ved utgangen av 2020 skulle behandle inntil 80 pst. av henvendelsene automatisk, men at det per nå ser ut til at automatiseringen vil øke fra dagens om lag 12 pst. til om lag 30 pst. Flesteparten, så mye som 90 pst., av henvendelsene til Helfo behandles fortsatt manuelt. Disse medlemmer mener forutsetningene om at Helfo kan redusere antallet ansatte med 100 de neste fem årene, ikke tar høyde for dette. Disse medlemmer mener at risikoen er stor for at en gjennomføring av regjeringens vedtak om nedlegging av så mange HELFO-kontorer vil føre til stor økning i behandlingstid. Disse medlemmer mener ut fra dette at regjeringen har ignorert stortingsflertallets merknad til saken, og at en reduksjon fra 22 kontorer til 6 kontorer representerer en sterk sentralisering av statlige arbeidsplasser og tap av viktige statlige arbeidsplasser i mange regioner.

Disse medlemmer viser også til regjeringens omtale av anmodningsvedtak nr. 581 (2017–2018). Regjeringen avviser her å følge anmodningen fra Stortingets flertall. Stortinget har bedt «om at det ikke gjennomføres nedleggelser av soningsplasser eller soningstilbud på Vestlandet før Stortinget er forelagt konsekvensene ved en eventuell videreføring av driften, herunder avdeling Osterøy ved Bergen fengsel». Likevel varsler regjeringen nå avvikling av Osterøy avdeling. Av proposisjonen framgår det ikke et eneste eksempel på at regjeringen har forsøkt å gjennomføre Stortingets vedtak. Disse medlemmer understreker at en slik behandling av en klar og konkret anmodning fra Stortinget er uakseptabel.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen skriver:

«Gjeldende leiekontrakt utløper medio 2019, mens konseptvalgutredning for Vestlandet er forventet ferdigstilt og kvalitetssikret først mot slutten av 2019. En videreføring av driften etter leiekontraktens utløp forutsetter at staten kjøper eiendommen eller forhandler med eier om en ny leieavtale.»

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i media har framsatt påstander om at stiftelsen som eier Ulvsnesøy, ikke er interessert i å forlenge leieavtalen. Dette blir avkreftet av Stiftelsen Ulvsnesøy skolehjem, som i Bygdanytt 22. mai understreker at de er «klar til å forhandle» om ny leieavtale.

Disse medlemmer ber regjeringen forholde seg til at et flertall på Stortinget står bak anmodningsvedtak 581 (2017–2018), og følge opp dette i tråd med vedtaket. Disse medlemmer mener anmodningsforslag nummer 8 i RNB-avtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti er et skritt i rett retning, og støtter dette: «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med utleier ved Osterøy fengsel om mulig forlengelse av leieavtalen basert på dagens leiebetingelser frem til KVU for Vestlandet er vurdert.»

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ setter av 12 mill. kroner ekstra til Ulvsnesøy, Kleivgrend, kvinnefengsel i Agder og andre tiltak innen kriminalomsorgen.

Disse medlemmer henleder ellers oppmerksomheten på at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å sentralisere oppgaver fra Skatteklagenemnda i Stavanger til Skattedirektoratet i Oslo. Disse medlemmer går imot denne ordningen, og det foreslås å styrke Skatteklagenemnda med 15,2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil ellers påpeke at en annen sentraliseringsprosess som er på gang, angår passutstedelse.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om struktur for passutstedelse og sørge for at Stortinget får ta stilling til antallet passkontor i landet.»

Disse medlemmer påpeker at politietaten gjennom mange år har opplevd sentralisering og byråkratisering, blant annet gjennom omfattende nedlegging av tjenestesteder og oppbygging av et stort byråkrati i Politidirektoratet i Oslo. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår å styrke politidistriktene med 100 mill. kroner samt å bevilge 10 mill. kroner til en særskilt satsing for å bekjempe gjengkriminaliteten i visse bydeler øst i Oslo. Disse medlemmer påpeker at det er maktpåliggende at politiet er til stede i nærmiljøene for å forebygge kriminalitet og sikre befolkningen trygghet. Disse medlemmer er ellers imot at det skal legges ned studieplasser på Politihøgskolen i Kongsvinger. Det er fortsatt stort behov for politifolk i hele Norge, og det vil være uheldig å redusere rekrutteringen til yrket. Derfor har Senterpartiet foreslått å gå imot nedleggingen.

Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av gode allmennlegetjenester nær folk i hele landet. For å sikre bærekraft og gode tjenester fra fastlegene i hele landet foreslår disse medlemmer å bevilge 76 mill. kroner til allmennlegetjenester. Disse medlemmer mener ellers at ulike aktiviteter på sykehjem er en viktig komponent for å sikre et godt pleie- og botilbud til beboerne. Det foreslås derfor en bevilgning på 12,5 mill. kroner for å opprette en tilskuddsordning for aktivitet på sykehjem.

Disse medlemmer påpeker at gode og rimelige transportløsninger er viktig for folk og aktivitet i hele landet. I sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår derfor Senterpartiet foruten å redusere drivstoffavgiftene å gi et særlig tilskudd på 10 mill. kroner til kollektivtrafikk i distriktene (såkalte KID-midler), å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, redusere billettprisen samt gi et bedre flytilbud på konsesjonsrutene.

Disse medlemmer minner også om at Merkur-programmet er viktig for å opprettholde lokalbutikker og møtesteder i spredtbygde områder. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til Merkur-programmet med 2 mill. kroner slik at enda flere tiltak kan få støtte fra programmet.

Kapittel/post

Tiltak

Endring

571.60

Rammetilskudd til kommuner. Bemanningsnorm barnehage

200

572.60

Rammetilskudd til fylkeskommuner. Fylkesveisatsing

300

762.63

Allmennlegetjenester

76

761.21

Starte tilskuddsordning for å sikre aktivitet på sykehjem

12,5

440.01

Økning i frie midler til politidistriktene

100

440.01

Styrking av satsing mot ungdomskriminalitet i Oslo

10

1310.70

Innenlandske flyruter. Reduksjon i billettpriser, styrket rutetilbud

10

1330.66 NY

Kollektivtransport i distriktene (KID)

10

5561.70

Frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift fra 1. november

-14

410.01

Styrking av jordskiftedomstolene og tingrettene

5

430.01

Kleivgrend, kvinnefengsel i Agder, Ulvsnesøy m.fl. tiltak fengsel

12

442.01

Reversere kutt ved Politihøgskolen på Kongsvinger

4,4

550.73

Styrking av Merkur-programmet for lokalbutikker

2

1618.01

Skatteklagenemnda. Reversering av kutt

15,2

1734.01

Heimevernet. Opptrapping, øving og trening

50

315.82

Fullfinansiering av merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg

20

SUM TILTAK TJENESTER NÆR FOLK I HELE LANDET

841,1

Norske interesser og norske arbeidsplasser

Disse medlemmer minner om at konsekvensen av den frie arbeidsinnvandringen innenfor EØS-området er at de grupper i Norge som har svakest tilknytning til arbeidslivet, herunder de som står aller lengst fra arbeid på grunn av nedsatt arbeidsevne, blir sterkest negativt berørt. Uregulert arbeidsinnvandring er derfor en viktig årsak til at de økonomiske forskjellene mellom folk øker.

Disse medlemmer viser til at det av tre ulike rapporter fra Riksrevisjonen (Dokument 3:9 (2015–2016), Dokument 3:11 (2015–2016) og Dokument 3:14 (2015–2016)) går frem at situasjonen når det gjelder utenlandske arbeidstakere i Norge, er helt uoversiktlig. Dette fordi mange er på korttidskontrakter og ikke er registrert som arbeidstakere i Norge. Det er ikke mulig å hente ut statistikk på hvilke utenlandske arbeidstakere som er i Norge til enhver tid, hva de arbeider med, eller hvor de arbeider, fordi vi ikke har nasjonale registreringssystemer som fanger opp dette.

Disse medlemmer viser til at Politiets utlendingsenhet i VG 29. mai 2018 ba om en offentlig utredning om ID og ID-juks i Norge. Etaten mener det er altfor enkelt å jukse med ID, og uttaler at situasjonen er en utfordring for samfunnssikkerheten, blant annet siden det med dagens system er vanskelig å vite hvem som faktisk oppholder seg i Norge. Disse medlemmer registrerte at regjeringen i sitt tilsvar i VG ikke ga uttrykk for noen intensjon om å følge rådet frå Politiets utlendingsenhet.

Disse medlemmer påpeker at følgene av dette er at det er for liten grad av kunnskap om hvilke forhold disse menneskene arbeider under. Arbeid på slike vilkår har for mange utenlandske arbeidstakere i Norge vist seg å innebære uttalt mangel på sosial trygghet og forutsigbare rammer for sitt arbeidsliv. Konsekvensene for den enkelte er en utrygg og uverdig livs- og arbeidssituasjon, og Senterpartiet arbeider aktivt for å motvirke denne utviklingen. Senterpartiet arbeider for å oppheve EØS-avtalen fordi den i realiteten er en husmannsavtale som svekker tilliten til og respekten for vårt folkestyre. Avtalen er dynamisk og omfatter stadig flere områder i norsk samfunnsliv på en måte som svekker den norske (nordiske) modellen. Norge har med avtalen avgitt suverenitet og selvråderett, blant annet knyttet til regulering av det norske arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener full sysselsetting og små inntektsforskjeller må være det overordnede målet i arbeidslivspolitikken. Avgjørende for å nå dette målet er også reguleringen av tilbudssiden i det norske arbeidsmarkedet, slik at det skapes et balansert arbeidsmarked uten langtidsledighet.

Disse medlemmer henleder oppmerksomheten mot at Senterpartiet prioriterer innenfor sine knappe økonomiske rammer tiltak for svakere stilte personer i det norske arbeidsmarkedet, som et nødvendig bidrag til utjevning av de økende forskjellene mellom folk. Senterpartiets budsjett gir mulighet for å opprettholde 1 100 tiltaksplasser som regjeringen ønsker å legge ned. Tiltaksplasser er et godt arbeidsrettet tiltak fordi kvalifiseringen mot jobb foregår ute i det ordinære arbeidslivet i samarbeid med lokale arbeidsgivere.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet viderefører en tydelig satsning i arbeidet med å avgrense og motvirke omfanget av useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og prioriterer midler til en tiltakspakke på 50 mill. kroner. Tiltakspakken innebærer bevilgninger til Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Nav Kontroll, Skatteetaten, Politiet, UDI og Petroleumstilsynet, fordi etatene har større tyngde og slagkraft når virkemiddelapparatet benyttes i fellesskap. Kriminalitet i arbeidslivet er økende og krever tett og effektivt samarbeid mellom myndighetene. Det er etter disse medlemmers syn nødvendig med langt sterkere tiltak i arbeidet mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som undergraver og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet.

Disse medlemmer minner om at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap, og har foreslått en rekke tiltak både for å for å heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Det er derfor svært skuffende at regjeringen ikke følger opp Stortingets tidligere vedtak om fagopplæringen, ikke møter utfordringene og dermed ikke anerkjenner fagopplæringen på lik linje med akademisk opplæring. Regjeringens budsjettforslag inneholder heller ikke nye tiltak for å oppfylle den samfunnskontrakten som regjeringen og partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å gjennomføre. Både tilgangen på læreplasser og kostnadene for den enkelte lærebedrift er avgjørende faktorer for å sikre kvalitet i utdanningen og forhindre frafall gjennom utdanningsløpet.

I tillegg savner disse medlemmer en større satsing på målrettede tiltak for økt sysselsetting og tiltak som kan understøtte den omstillingen som nå er nødvendig i norsk økonomi. Nye anbudsregler som sikrer at norske bedrifter kan konkurrere med store utenlandske aktører, økte regionale forsknings- og utviklingsmidler, SMB-rabatt i kapitaldekningskravene og bedre avskrivningsordninger alle tiltak som burde vært gjennomført.

Et annet tiltak for å motvirke ledighet og sørge for norske arbeidsplasser som prioriteres i denne budsjettrevisjonen, er samferdselsinvesteringer på 500 mill. kroner ut over regjeringsfraksjonens forslag. Dette er et viktig tiltak for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer påpeker at det er meget uheldig at regjeringen foreslår å innføre en ny gunstig skatteordning for utenlandske arbeidstakere. Utenlandske arbeidstakere nyter allerede godt av standardfradraget, som innebærer et provenytap sammenlignet med en nøytral ordning på anslagsvis 145 mill. kroner i 2018, ifølge Finansdepartementet. Disse medlemmer viser til at den nye ordningen regjeringen ønsker å innføre, vil gi et ytterligere skattetap på anslagsvis 50 mill. kroner. Dette vil innebære at konkurranseutsatt norsk arbeidskraft vil få det enda tøffere fremover.

Den foreslåtte ordningen innebærer at utenlandske skatteytere skal kunne velge mellom vanlig skattlegging og flat skatt på 25 pst. Da ordningen er valgfri for utenlandske arbeidstakere (men ikke tilgjengelig for norske arbeidstakere), vil i prinsippet forslaget innebære redusert skatt for utenlandske arbeidstakere, som da får en fordel overfor norske arbeidsfolk. Disse medlemmer mener regjeringen handler i strid med norske interesser når den går inn for en ordning som vil gi norske arbeidstakere høyere skatt enn utenlandske arbeidstakere i Norge.

Disse medlemmer vil hevde at det i stedet for ordninger som diskriminerer norske arbeidstakere, er i norsk interesse å innføre ordninger som gir norske arbeidere mer rettferdige konkurransevilkår.

Disse medlemmer mener blant annet at kabotasjeregelverket bør endres slik at transportører med fellesskapstillatelse fra et annet EØS-land (når de har utført internasjonal godstransport til Norge) innenfor en tidsperiode på syv dager regnet fra tidspunktet da den internasjonale lasten ble losset i Norge, vil kunne utføre inntil to innenlandske transporter med samme kjøretøy. Deretter må transportøren ut av landet. I tillegg er det adgang til å utføre én av de to kabotasjeturene i transitt gjennom et land uten å ha med internasjonal last inn i det landet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kabotasjeregelverket slik at en transportør bare kan utføre opp til to kabotasjeturer mot tre i dag.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at obligatoriske autopassbrikker på motorvogner over 7 500 kg knyttes til bankkonto/bankgaranti, slik at norske bompengeselskaper sikres betaling for alle slike bompengepasseringer i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at når politiet utskriver bøter og forelegg til vogntog, skal dette innkreves på stedet slik Vegvesenet gjør når de utsteder gebyr for overlast mv.»

Disse medlemmer viser videre til at dagens anbudssystem favoriserer store internasjonale selskaper, og at norske aktører i økende grad opplever at anbud som legges ut, er så store og komplekse at de i praksis utestenges fra å konkurrere. Dette er uheldig både fordi konkurransen begrenses, og fordi norsk næringsliv forbigås. Disse medlemmer mener på dette grunnlag at størrelsen på anbud fra det offentlige bør tilpasses slik at også nasjonale aktører får reell mulighet til å konkurrere. Disse medlemmer viser videre til at man tidligere har hatt gode erfaringer med å stille krav til materialvalg og byggeskikk, og at dette har resultert i flotte symbolbygg i norsk byggeskikk og med norske materialer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi klare føringer om at valg av kriterier skal skje på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosesser.»

Disse medlemmer mener at det offentlige har et særlig ansvar for å støtte opp om det seriøse arbeidslivet og norsk næringsliv. Disse medlemmer mener kommunene bør bruke handlingsrommet i anskaffelsesregelverket til å gi seriøse bedrifter og bedrifter med lærlinger fortrinn. I tillegg bør anbudene være av et omfang som gjør at mindre og mellomstore norske bedrifter kan konkurrere.

Disse medlemmer mener ellers det er feil at norske skattebetalere skal subsidiere utenlandske nettbutikker med et særskilt fritak for moms på varesendinger under 350 kroner. Fritaket for merverdiavgift på varesendinger under 350 kroner er urettferdig og konkurransevridende. For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innen handelsnæringen foreslår derfor disse medlemmer å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem at Virke har regnet ut at det vil skapes 6 000 nye jobber i Norge dersom 350-kronersgrensen fjernes. Dette er arbeidsplasser som i stor grad vil være tilgjengelige for store arbeidstakergrupper som i dag har vanskelig med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer fremmer derfor lovforslag om å oppheve 350-kronersgrensen i Innst. 399 L (2017–2018) om revidert nasjonalbudsjett for 2018.

For å sikre effektiv ekspedering og minst mulig heft for forbrukerne foreslår disse medlemmer samtidig å øke Skatteetatens bevilgning (kap. 1618 post 22) med 10 mill. kroner som øremerkes utvikling av et brukervennlig og kostnadseffektivt elektronisk system for innbetaling av avgift ved innførsel.

Disse medlemmer ønsker ellers å trekke frem at den plutselige og uventede avgiftsøkningen i de såkalte sukkeravgiftene som ble innført fra 1. januar 2018, har hatt store konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser. Nyhetsoppslagene har vært mange: Hval sjokoladefabrikk har permittert en tredel av staben, Coca Cola har sendt permitteringsvarsel til 13 ansatte, og halve arbeidsstokken – 15 ansatte – ved Telemark kildevann i Fyresdal mister jobben på grunn av salgssvikt som følge av økt grensehandel. Ifølge Menon Economics’ rapport for Virke fra desember 2017 har grensehandelen siste år ført til tap av 11 750 arbeidsplasser, 7,8 mrd. kroner i verdiskaping og minst 4,9 mrd. kroner i offentlige inntekter. Likevel valgte regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere å gjennomføre en avgiftsøkning som vil føre til ytterligere økning i grensehandelen. Basert på salgstall og beregninger fra Coca Cola forventes nordmenn å kjøpe 126 millioner liter brus i Sverige i 2018 – ca. 24 liter per nordmann. Dette vil være en økning på ca. 40 pst. fra 2017. Disse medlemmer påpeker at konsekvensene av avgiftsøkningen ser ut til å bli store og trolig større enn regjeringen og dens samarbeidspartnere hadde sett for seg.

Disse medlemmer registrerer at flere av de partiene som sørget for det kraftige avgiftshoppet, nå anerkjenner de negative konsekvensene av avgiftsøkningen.

Disse medlemmer vil påpeke at man i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett hadde mulighet til å rette opp dette, men at denne muligheten ble forspilt.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett reverserer økningen i sukkeravgiftene med virkning fra 1. august.

Kapittel/post

Tiltak

Endring i mill. kr

5555.70

Reversere økning i sukkeravgiftene fra 1. august. Sjokolade- og sukkervareavgift

-348

5556.70

Reversere økning i sukkeravgiftene fra 1. august. Avgift på alkoholfrie drikkevarer

-279

5521.70

Fjerne 350 kr-grensen for utenlandsk netthandel fra 1. august

1027

1618.22

Elektronisk innbetaling av avgift for handel i utenlandsk nettbutikk

10

5543.70

Redusere CO2-avgift for bruk av gass til kvoteprisen på 150 kr fra 1. november

-20

640.01

Tiltakspakke mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. Arbeidstilsynet

6

1610.01

Tiltakspakke mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. Tolletaten

10

1618.01

Tiltakspakke mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. Skatteetaten

10

642.01

Tiltakspakke mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. Petroleumstilsynet

1

605.01

Tiltakspakke mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. Nav kontroll

3

440.01

Tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Politiet

5

440.01

Tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Grensekontroll. Politiets samarbeid med Tolletaten

10

490.01

Tiltakspakke mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet. UDI

5

634.76

Nav. Gå imot fjerning av 1 100 tiltaksplasser for ordinært ledige

77,3

1731.01

Hæren. Revidering og oppgradering av anskaffelsesprosjekt for moderniserte stridsvogner

10

1731.01

Hæren. Utredning av hurtiganskaffelse helikopter

10

1731.01

Hæren. Midler til økt øving og trening i hæren

10

1734.01

Heimevernet. Opptrapping, øving og trening

50

240.60

500 nye fagskoleplasser

25

Sum tiltak norske interesser og norske arbeidsplasser

1916,3

Redusere byråkratiet

Disse medlemmer viser til at antallet offentlig ansatte har vokst de siste tjue årene. En del av denne veksten skyldes at samfunnet er blitt mer komplekst, og at det er flere arbeidsoppgaver som skal løses enn for tjue år siden. Disse medlemmer har likevel merket seg at veksten i antall ansatte i departementer og direktorater har vært høy under den sittende regjeringen. Siden regjeringens tiltredelse er det blitt ansatt mer enn 1 000 nye byråkrater i det sentrale byråkratiet. Disse medlemmer finner det betimelig å minne om at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen så sent som i juni 2013 påpekte om regjeringen Stoltenberg II: «Under Jens’ regime er det blitt fire nye byråkrater per dag. Det er å bruke de store pengene feil», og at Fremskrittspartiets Anders Anundsen senere skrev en kronikk med tittelen «Til krig mot byråkratiet», der han blant annet fremholdt at «Fremskrittspartiet er bekymret for at en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i offentlig administrasjon». Til tross for dette, og til tross for at regjeringen har gjennomført en såkalt avbyråkratiseringsreform, har antallet byråkrater i Norge økt raskt under den sittende regjeringen. Disse medlemmer er særlig bekymret for at veksten i antall byråkrater skjer mens de tjenesteytende delene av offentlig sektor, som for eksempel lensmannskontorer, Nav-kontorer og skattekontorer, sentraliseres og svekkes.

Disse medlemmer mener at den eneste måten å sikre balanse mellom sentralt byråkrati og de som utfører jobben nær folk på, er å redusere bevilgningene sentralt samtidig som man styrker tjenestene ute blant folk. Disse medlemmer foreslår derfor en rekke kutt i departementer og sentralbyråkratiske institusjoner og omdisponerer pengene til tjenester og prosjekter lokalt. Disse medlemmer mener også at en større del av de statlige stillingene bør fordeles utover landet. I 2014 var 9,6 pst. av de sysselsatte i Oslo ansatt i staten mot 2,9 pst. i Rogaland og Møre og Romsdal. Dette er en fordeling som ikke lenger kan rettferdiggjøres gitt den teknologiske utviklingen innen digital kommunikasjon.

Disse medlemmer mener at regjeringens politikk gir toppstyrte offentlige tjenester som ikke i like stor grad er i stand til å bistå innbyggerne med det de etterspør bistand til. Faren er til stede for at det oppstår stordriftsulemper i de nye, store sammenslåtte enhetene som regjeringen skaper i offentlig sektor. De som skal yte tjenestene, blir færre, de som skal administrere dem, blir flere, og de som skal benytte seg av dem, opplever at tjenestene blir dårligere og mindre tilgjengelige.

Disse medlemmer vil også fremheve at det økende kontrollregimet skaper et skjemavelde som skaper mye arbeid og heft for dem som skal utføre jobben, og som i tillegg krever et betydelig byråkrati for å administrere. Dette er negativt både for trivsel og effektivitet i statlig og privat sektor og gir dårligere tjenester og økte kostnader.

Disse medlemmer mener det er et stort potensial for å redusere konsulentbruken, og foreslår i revidert budsjett et kutt i konsulentbruken på knapt 3 pst. eller 160 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen tidligere har oppgitt at man ikke har oversikt over konsulentbruken (bl.a. Dokument nr. 15:260 (2016–2017)). 23. mars 2017 overleverte imidlertid Riksrevisjonen Dokument 3:6 (2016–2017) til Stortinget. Disse medlemmer synes det er interessant at Riksrevisjonen her finner at statens bruk av konsulenter beløp seg til hele 12 mrd. kroner i 2015. Dette er et meget høyt tall. Disse medlemmer mener det bør være et selvstendig politisk mål å redusere omfanget av slik konsulentbruk.

Disse medlemmer ønsker ellers å trekke frem at regjeringen gjennom årets reviderte nasjonalbudsjett varsler en rekke endringer i rapportering og beskatning av naturalytelser. Disse medlemmer er prinsipielt enig i at man bør ha så brede skattegrunnlag som mulig, noe som muliggjør lave satser, reduserer muligheten for uønsket skattetilpasning og bidrar til at skattesystemet blir oppfattet som rettferdig.

Samtidig er disse medlemmer opptatt av at man ikke skal komplisere skattesystemet unødig eller påføre næringslivet tunge rapporteringsbyrder og Skatteetaten uforholdsmessig arbeid i skatteinnkrevingsarbeidet. Disse medlemmer viser til at blant annet Revisorforeningen og Virke har anbefalt at regelverket utsettes. Gitt de mange motforestillingene som er kommet, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av de foreslåtte endringene i skattlegging og rapportering av naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag og forenkling av rapportering.»

Disse medlemmer mener det er naturlig at regjeringen går i tett dialog med næringslivet om de foreslåtte endringene.

Andre saker

Disse medlemmer viser til at prisene på bensin og diesel har steget svært raskt og har vært meget høye de siste ukene. 22. mai meldte nettavisen E24 om de høyeste drivstoffprisene noensinne. Disse medlemmer registrerer at nåværende finansminister Siv Jensen i 2001 uttalte at bensinprisen burde ligge under 7 kroner, og at hun i 2010 mente avgiftene burde settes ned med én krone i forbindelse med prisøkning. Nå, i 2018, uttaler imidlertid Siv Jensen at hun ikke har noen planer om å gjøre noe med bensin- og dieselavgiftene – til tross for at prisene altså er høyere enn noen gang. Disse medlemmer viser til at de høye drivstoffprisene går ut over familier og folk flest, og foreslår å reversere den historiske økningen i bensin- og dieselavgiften som Siv Jensen gjennomførte i 2017.

Disse medlemmer påpeker ellers at regjeringen også har foreslått å innføre det såkalte dødsgebyret fra 1. juli. Disse medlemmer mener dette gebyret er urimelig, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår ikke å innføre gebyret.

Disse medlemmer viser til egne merknader i avsnitt 2.2.3 og påpeker at det er regjeringens ansvar å utrede og innføre tiltak som kan bidra til å øke de historisk lave fødselstallene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår å øke barnetrygden til 1 000 kroner og samtidig øke engangsstøtten med 1 000 kroner.

Disse medlemmer viser ellers til at regjeringen og Kristelig Folkeparti i budsjettavtalen for revidert nasjonalbudsjett 2018 reduserer bevilgningen til tvangsretur av asylsøkere med 52,8 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er et uheldig signal å sende, og mener det er viktig at det legges til rette for at de som oppholder seg ulovlig i Norge, returnerer til sine opprinnelsesland. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett derfor foreslår å opprettholde bevilgningen til utsending, men at midlene blir overført til frivillige returer. Disse medlemmer ber om at arbeidet intensiveres, slik at bevilget beløp vil bli benyttet i 2018. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i tråd med en ansvarlig flyktningpolitikk foreslår å bevilge 50 mill. kroner ekstra til å hjelpe flyktninger i nærområdene. Disse medlemmer påpeker at hjelp i nærområdene er den mest effektive og humane måten å hjelpe flyktninger på.

Disse medlemmer viser for øvrig til at det norske folk i år har engasjert seg meget sterkt i arbeidet mot marin forsøpling, og at dette har resultert i at det mangler penger til å dekke henting av såkalt herreløst marint avfall. Disse medlemmer påpeker at det vil være meget uheldig om frivillige skal måtte betale for å bli kvitt avfall som de har samlet inn på vegne av fellesskapet, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte budsjett foreslår å øke bevilgningen til refusjonsordningen for herreløst marint avfall med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer er ellers orientert om at regjeringen etablerer et kvalifiseringsprogram for nordmenn som har studert psykologi ved ELTE-universitetet i Ungarn. Disse medlemmer merker seg at ordningen kun omfatter kandidater som fullførte eller startet masterstudier i psykologi ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen høsten 2016. Studenter som startet bachelorstudier i psykologi ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksisen, står derfor uten noen løsning. Studentene har satset tid og penger i god tro om at utdanningen skulle medføre mulighet for å praktisere i Norge. Disse medlemmer viser til at saken har vært tatt opp i Stortinget ved flere anledninger. Disse medlemmer er kritiske til regjeringens håndtering av saken og mener studentene har blitt skadelidende av en ikke varslet endring i godkjenningspraksisen med påfølgende dårlig håndtering og informasjon.

Disse medlemmer understreker at det er viktig med forutsigbarhet for studenter som velger å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. Disse medlemmer mener regjeringen bør gjennomgå kvalifiseringsprogrammet for psykologistudenter som returnerer fra studieopphold i utlandet og klargjøre hva som skal til for at alle norske ELTE-studenter som under utdanningen ble berørt av praksisendringen, får mulighet for godkjent utdannelse og autorisasjon for praksis i Norge. Disse medlemmer ønsker at det skal etableres et kvalifiseringsprogram som gir alle ELTE-studenter i utlandet en mulighet for godkjent utdannelse og for autorisasjon for praksis i Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et kvalifiseringsprogram som gir både bachelor- og masterkandidater som fullførte eller startet studier i psykologi ved ELTE-universitetet før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis i 2016, mulighet for godkjent utdannelse og for autorisasjon for praksis i Norge.»

Disse medlemmer ønsker ellers å knytte noen kommentarer til den såkalte byggesaken, som gjelder rehabilitering av Stortingets bygg i Prinsens gate og etablering av ny innkjøring til Stortingets garasje. Disse medlemmer viser til at det har vært et kjennetegn ved byggeprosjektet at svarene fra byggherren på ulike tidspunkter hvor store kostnadsoverskridelser har blitt kjent – flere ganger på tidspunkter hvor det ikke har vært tilstrekkelig mulighet for grundig drøfting av handlingsalternativ og følgekonsekvenser av ikke å foreta tilstrekkelige endringer – har vært at det ikke fantes noe alternativ til å fortsette slik man hele gjort hele veien, utenom mindre, kosmetiske endringer. Disse medlemmer vil understreke at denne klare meldingen fra byggherren på nevnte tidspunkter selvsagt har påvirket de ulike partigruppers vurderinger, hvorav flere har vært representert i presidentskapet og slik ofte har vært reelt bundet av sine respektive presidentskapsmedlemmers syn. Disse medlemmer vil igjen påpeke at når man også nå igjen utelukker alle andre alternativ enn å fortsette som før, vil dette selvsagt gi et annet resultat enn dersom hele byggeprosjektet overlates Statsbygg med en gang. Ved at hele ansvaret for Stortingets byggeprosjekt overlates til Statsbygg, vil Stortinget kunne få framlagt et mer reelt kostnadsoverslag. Disse medlemmer vil understreke at dersom ikke Statsbygg overtar byggeprosjektet, vil det måtte påregnes ytterligere kostnadsoverskridelser ved for byggherren ønskede tidspunkter.

Disse medlemmer vil videre vise til at det forrige Stortingsflertallet våren 2017 besluttet å frata kontroll- og konstitusjonskomiteen budsjettansvaret for Det kongelige hus og Stortinget og underliggende institusjoner. Senterpartiet argumenterte og voterte imot. Beslutningen til daværende stortingsflertall framstod som at kontroll- og konstitusjonskomiteen ble straffet for å våge å gå bevilgningene til Kongehuset og Stortinget etter i sømmene. Disse medlemmer mener budsjettansvaret for Kongehuset og Stortinget bør føres tilbake til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Kapittel/post

Tiltak

Endring i mill. kr

5538.71

Redusere veibruksavgiften for diesel med 35 øre fra 1. august

-320

5538.70

Redusere veibruksavgiften for bensin med 15 øre fra 1. august

-45

5536.71

Frita kjøretøy som kan bruke biogass, fra engangsavgift

-1

1320.30

Riksveginvesteringer

100

845.70

Øke barnetrygden til 1000 kr fra 1. november

75

2530.71

Øke engangsstønaden med 1000 kr fra 1. august

5

2661.71

Gå imot forslag om å oppheve hjelpestønad sats 0 fra 1. juli

73

440.25

Styrke arbeidet med frivillig retur av asylsøkere

52,8

163.70

Hjelpe flyktninger i nærområdene

50

260.50

Nye studieplasser

50

1420.73

Tilskudd til rovvilttiltak

20

1360.60

Fiskerihavner og farledstiltak

20

919.75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Føringstilskudd

5

919.75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Egnetilskudd

1

3410.01

Ikke innføre gebyr på skifteattest (dødsgebyr)

-16

1420.76

Styrke refusjonsordningen for herreløst marint avfall

10

2421.76

Miljøteknologiordningen. Reversere kutt

10

241.21

Kvalitetstiltak i fagskolesektoren

7,1

714.21

Oppstartsmidler 1 time fysisk aktivitet

3

1429.70

Kongsgårdprosjektet på Avaldsnes

2,5

325.53

Samiske museer

2

440.01

Styrking av barnehusene. Oppretting av satellitt i Førde

1,5

440.01

Styrking av barnehusene. Oppretting av satellitt i Kristiansund

1,5

1420.85

Naturinformasjonssenter Trillemarka

1

226.21

Pilotprosjekt. Samarbeid med næringslivet om videregående opplæring

1

1161.75

Styrke fjellstyrene

1

430.70

Røverradion

0,5

3.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin hovedmerknad under kapittel 2.

3.1.2.5 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Plastbekjempelse

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det er positivt at regjeringen har foreslått en betydelig økning til marin forsøpling. Dette medlem foreslår at bevilgningen økes med ytterligere 75 mill. kroner for å bekjempe plastforsøpling i utviklingsland.

Dette medlem viser til at det er nødvendig med en sterk opptrapping av innsatsen for å forhindre og håndtere plastforurensing. Dette medlem mener at det er nødvendig å iverksette tiltak som tar plastproblemet ved roten og fører til en reell reduksjon i forbruket av plast. Et sentralt tiltak er at det må bli dyrere å velge plastmaterialer. Dette medlem mener derfor at det bør vedtas nye tiltak mot plastforurensing i revidert budsjett, og at dette finansieres av en miljøavgift på plast. Hvert eneste år genereres det 244 000 tonn plastavfall i Norge, hvis vi legger til grunn at 200 000 tonn av dette vil bli omfattet av en avgift som settes til 10 kroner per kilo, vil halvårseffekten av en slik avgift bli på 1 mrd. kroner. Hvis vi samtidig legger til grunn at forbruket vil reduseres med 25 pst. det første året som følge av avgiften, vil inntektene fra avgiften bli på 750 mill. kroner.

Dette medlem mener at den såkalte «Fishing for litter»-ordningen der fiskere kan levere inn avfall gratis, bør endres til en belønningsordning, og at ordningen i tillegg bør utvides til å gjelde minst én havn i alle Norges kystfylker. Dette medlem foreslår derfor at «Fishing for litter»-ordningen gjøres til en belønningsordning der fiskere får betalt for innlevert avfall, samt at ordningen utvides til minst 20 havner.

Dette medlem viser til at det i dag eksisterer en ordning der avfallsselskaper kan få refundert utgifter som oppstår når de tar imot marint avfall. Denne ordningen gjelder imidlertid ikke for plastavfall som ikke plukkes opp langs kysten. Det betyr at det ikke gis refusjon for avfall som havner i natur, elver og vann. Miljøpartiet De Grønne vil derfor foreslå at ordningen utvides med refusjon til avfallsselskaper som tar imot innlevert marint søppel, til å omfatte forsøpling som er samlet inn på land og i vann og vassdrag.

Dette medlem viser til at Stortinget i februar gjorde et vedtak som påla kommunene å få på plass oppsamlingsutstyr for gummigranulater rundt kunstgressbaner i Norge innen 1. januar 2019. Dette medlem mener at dette vedtaket forsterker behovet for å få på plass en tilskuddsordning for oppsamling av gummigranulat. Dette medlem viser til at regjeringen skriver i avfallsmeldingen at den vil «innføre en kommunal tilskuddsordning til gjennomføring av aktuelle tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast». Dette medlem mener at tilskuddsordning bør komme på plass snarest mulig, og at det bør settes av penger allerede i revidert budsjett. Dette bør skje i form av en tilskuddsordning som utgjør statens bidrag til et spleiselag mellom stat og kommune om å erstatte gummigranulater på alle norske kunstgressbaner med miljøvennlige alternativer.

Dette medlem vil peke på at slitasje fra bildekk er den desidert største kjente enkeltkilden til mikroplast etter marin forsøpling og utgjør rundt 4 500 tonn årlig i Norge. De samlede mikroplastutslippene i Norge anslås til cirka 8 000 tonn ifølge Miljødirektoratet (2017). Løsningene på dette problemet er foreløpig dårlig kartlagt, og det er behov for forskning og utvikling på nye løsninger. Dette medlem mener at et effektivt tiltak i denne fasen kan være at Norge signaliserer at vi vil innføre markedsfordeler for miljøvennlige bildekk i Norge.

Dette medlem fremmer følgende forslag;

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2019 legge frem en vurdering av mulighetene for å innføre kjøpsfordeler for bildekk som gir vesentlig lavere eller ingen utslipp av mikroplast.»

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot etterfylling av gummigranulat på kunstgressbaner fra 2020.»

Global finansieringsordning for livet i havet

Dette medlem viser til at det bør etableres en ny global finansieringsordning for livet i havet inspirert av Norges regnskogsatsing. Bestandene av marine arter er halvert siden 1970, ifølge WWFs Living Blue Planet Report, med klimaendringer og havforsuring, forurensing, ødeleggelse av viktige leveområder og overfiske som viktige årsaker. Et koordinert internasjonalt krafttak for å styrke forvaltningen er nødvendig for å unngå kollaps i marine økosystemer. Dette medlem mener at en slik ordning bør komme på plass i revidert budsjett.

Redusere antall oppdrettskonsesjoner

Dette medlem viser til at bevilgninger til tildeling av oppdrettstillatelser er økt til 2 366 mill. kroner. Hele denne summen unntatt 74,9 mill. kroner er resultatet av at nye oppdrettstillatelser planlegges utdelt i 2018. Dette medlem mener at regjeringens vedtak om å gi tillatelse til økt produksjon er fattet på sviktende grunnlag. Miljøkriteriene som ligger til grunn for vurderingen, tillater store belastninger på villaks og inkluderer ikke vesentlige miljøkonsekvenser av oppdrettsvirksomhet som rømming, utslipp av kjemikalier og organisk avfall.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake vedtaket om å tildele økt produksjonskapasitet i 2018.»

Økt inntektsgrense for rett til fri rettshjelp

Dette medlem viser til at regjeringen har redusert utgiftene til fri rettshjelp med 87 mill. kroner. Dette medlem har merket seg at inntektsgrensen for fri rettshjelp er nominelt uendret siden 2009. Reduserte utgifter til dette formålet i revidert budsjett skyldes ikke redusert behov for fri rettshjelp, men at færre får hjelp fordi de faller utenfor inntektsgrensen. Dette medlem mener derfor at vi heller bør heve inntektsgrensen enn å redusere utgiftene til rettshjelp. Basert på Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål 8, datert 16. mai 2018, anslås at det at en ekstrabevilgning på 182 mill. kroner kan dekke utgiftene ved en økning i inntektsgrensene for henholdsvis enslige og par på 50 000 kroner. Dette medlem foreslår at det bevilges 182 mill. kroner ekstra i revidert budsjett sammenliknet med regjeringens forslag.

Gratis kollektivreise for ungdom i skoleferien

Dette medlem mener at det bør innføres en ordning med gratis kollektivreiser for ungdom i skoleferien. Ordningen bør finansieres ved at det etableres en ny post 72 «Gratis kollektivtransport for barn og unge». Dette medlem mener at det er viktig å gi ungdom lik tilgang på fritidsaktiviteter, reiser til sommerjobb og andre aktiviteter i ferien, uavhengig av familiens økonomi. Dette medlem viser til at en tilsvarende ordning er vedtatt i Sverige med en budsjettramme på 320 mill. kroner.

Elsykler

Dette medlem mener at elsykkel er et fremkomstmiddel som kan bidra til økt mobilitet, mer aktivitet og redusert bilavhengighet i byer og tettsteder over hele landet. Dette medlem viser til at Oslo kommune har gjennomført vellykkede ordninger med støtte til både elsykkel og el-lastesykkel. Dette medlem viser videre til at den svenske regjeringen har innført en nasjonal støtteordning for kjøp av elsykler. Fra første februar i år har svenskene kunnet søke om fritak på 25 pst. av kjøpesummen når de kjøper elsykkel, begrenset oppad til 10 000 svenske kroner. Den svenske ordningen har et tak på 350 mill. svenske kroner årlig og gjelder foreløpig fram til 2020. Syklistenes landsforbund foreslår at den norske regjeringen skal følge svenskenes eksempel og at det settes av 85 mill. kroner til en slik støtteordning på en ny post 73 «Nasjonal tilskuddsordning til kjøp av elsykler» under kapittel 1330 «Særskilte transporttiltak».

Dette medlem foreslår derfor å innføre en nasjonal støtteordning for kjøp av elsykler etter modell fra ordningen som er innført i Sverige.

Svartelistede arter

Dette medlem har merket seg at spredning av den svartelistede arten stillehavsøsters skaper problemer for både friluftsliv og biologisk mangfold, blant annet i Oslofjorden. Stillehavsøsters er skarpe og kan lett føre til kuttskader for barn og voksne som tråkker på dem. Samtidig fortrenger stillehavsøsters andre arter som hører hjemme i de samme områdene. Dette medlem mener staten bør bidra i arbeidet med å bekjempe stillehavsøsters, og foreslår derfor at det settes av 5 mill. kroner til en tilskuddsordning for tiltak mot stillehavsøsters. Både kommuner, sivilsamfunn og privatpersoner skal kunne søke på tilskuddsordningen.

Fellesgriller erstatter engangsgriller

Dette medlem viser til at engangsgriller har blitt et alvorlig forsøplingsproblem mange steder, i tillegg til at engangsgriller bidrar til brannfare i tørre perioder. Dette medlem mener det bør legges til rette for alternativer til engangsgriller. Dette medlem foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning for etablering av fellesgriller i parker og viktige friluftsområder som kommuner og andre aktører kan søke på.

Biodrivstoff

Dette medlem har merket seg at den blåblå regjeringens biodrivstoffpolitikk har fått alvorlige miljøkonsekvenser og risikerer å sette norsk miljøpolitikk i vanry både i det internasjonale samfunnet og blant norske forbrukere. Hele 46 pst. av omsatt biodrivstoff var palmeolje i 2017. Bruken av palmeolje i biodrivstoff er 30 ganger større enn reduksjonen i palmeoljebruk i matvarer i Norge de siste årene. Hvis resten av verden hadde fulgt Norges eksempel i biodrivstoffpolitikken, ville konsekvensene for verdens regnskog, matsikkerhet og gjenværende naturområder blitt høydramatiske som følge av de enorme arealene som ville blitt beslaglagt til drivstofformål.

Dette medlem viser til at den sterke økningen av forbruket av palmeolje er et direkte resultat av at det er innført et avgiftsfritak for biodrivstoff som ikke omfattes av omsetningskravet. Dette medlem mener at det er uforsvarlig å fortsette å subsidiere palmeoljebasert biodrivstoff, og foreslår derfor å fjerne avgiftsfritaket for alt biodrivstoff som inneholder palmeolje. Dette medlem har merket seg at flere aktører har lyktes i å levere biodrivstoff uten palmeolje i året som har gått. Denne praksisen bør gjelde hele markedet for biodrivstoff. Dette medlem vil understreke at det også er nødvendig med en kritisk gjennomgang av konsekvensene av andre typer biodrivstoff som utgjør en vesentlig andel av omsetningen i Norge, herunder raps, som i 2017 utgjorde 21 pst. av omsatt biodrivstoff ifølge Miljødirektoratet.

Dette medlem viser til at Stortinget i fjor vedtok i fjor at det ikke skal være biodrivstoff laget av palmeolje i offentlige innkjøp. Dette medlem har merket seg at regjeringen så langt ikke har gjennomført tiltaket. Dette medlem har også merket seg at regjeringen ved fiskeriminister Per Sandberg ifølge The Jakarta Post (18. april 2018) har avvist å gjennomføre vedtaket. Dette medlem vil minne om at regjeringen ikke kan overprøve vedtak som er gjort av Stortinget, og forventer at forslaget iverksettes raskest mulig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2018 gjøres følgende endringer: Avgiftsfritaket for biodrivstoff avvikles fra 1. juli 2018 for alt biodrivstoff som inneholder palmeolje.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2019 legge frem endringer i biodrivstoffpolitikken som sikrer at norsk biodrivstoffpolitikk ikke bidrar til ødeleggelse av regnskog eller økte matvarepriser på verdensmarkedet.»

Karbonfangst og -lagring

Dette medlem viser til at skal Norge og verden kunne nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO2 fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Norge har noen av de beste lagringsmulighetene for CO2 i Europa. Dette medlem viser til at den norske delen av Nordsjøen har lagringsplass til å dekke store deler av EUs lagringsbehov. De tre utvalgte CCS-prosjektene er knyttet til industrien hvor det er store utslipp knyttet til prosessene. Dette medlem viser til at det er viktig å sikre videreføring av Klemetsrud, i tillegg til Norcem Cement sitt anlegg, og at det settes av tilstrekkelig midler til dette formålet i revidert budsjett.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Fortum Oslo Varme får starte opp sitt forprosjekt som planlagt senest 1. juli 2018.»

Avgiftsfritak elbåter og elfly

Dette medlem viser til at dagens fritidsbåter har CO2-utslipp på 700 000 tonn per år. De tekniske løsningene som nå er under utvikling for nullutslipp i landtransport og profesjonell kysttrafikk, er relevante også for fritidsbåtene, men dette markedet er i dag ikke prioritert blant produsenter og leverandører. Fritak for merverdiavgift har vist seg å være et viktig virkemiddel for å fremme det norske elbilmarkedet. Det samme virkemiddelet bør derfor innføres også for fritidsbåtsegmentet. Det er ingen grunn til å prøve ut nye virkemidler når vi har et virkemiddel som allerede er godt utprøvd. Dette medlem foreslår derfor å frita fritidsbåter med nullutslippsmotorer fra mva.

Dette medlem viser til at utslippene fra internasjonal luftfart har økt med over 200 pst. siden 1990. Frem til 2050 kan utslippene øke med ytterligere 300–700 pst. Utslippene kan reduseres enten ved at vi reduserer antall flyvninger eller ved at vi greier å redusere utslippene fra flyvningene. Elektrifisering av luftfarten er derfor viktig skal vi greie å nå klimamålene. Avinor har som mål at all norsk luftfart skal være elektrisk innen 2040. Dette medlem viser til at skal Avinor ha mulighet til å nå dette målet, må virkemidler iverksettes. Også for luftfarten bør vi ta i bruk et vellykket virkemiddel, nemlig fritak for mva. ved kjøp av elektriske småfly. Dette medlem fremmer derfor forslag om å frita elektriske småfly fra merverdiavgift.

Verdens miljødag innføres som offentlig fridag

Dette medlem viser til at verdens miljødag ble opprettet i 1972. Miljødagen ble etablert for å skape større bevissthet rundt miljøspørsmål. 1. mai har vært en viktig dag for arbeiderbevegelsen i mange land. Det at dagen er en egen fridag, gjør at dette blir en årlig merkedag. For å sikre større oppmerksomhet rundt miljø- og klimautfordringer bør 5. juni, verdens miljødag, bli en offentlig fridag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en offentlig fridag 5. juni for å markere verdens miljødag.»

Forsvarlig beredskap skogbrann

Dette medlem viser til at midlene til brannberedskap allerede er brukt opp. Klimaendringene fremover vil gjøre en sterkere brannberedskap stadig mer kritisk. Derfor foreslås det avsatt økte midler for å stanse en potensiell krise i brannberedskapen denne sommeren og for å bygge opp en varig beredskap med faste bevilgninger så det ikke skjer igjen.

Omsorgslønn

Dette medlem viser til at manglende rett til omsorgslønn etter at barn har fylt 18 år, kan få urimelige utslag for enkelte som allerede er svært hardt rammet. Dette medlem foreslår at det vurderes å etablere en sentral bevilgning som kommunene kan søke om midler fra som kompensasjon for ekstra kostnader knyttet til denne gruppen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag i statsbudsjettet for 2019 som bidrar til å finansiere kommunenes utgifter ved utbetaling av omsorgslønn for foreldre med alvorlig syke barn over 18 år.»

Tiltaksplasser

Dette medlem viser til at regjeringen har valgt å redusere antall tiltaksplasser for arbeidsledige. Dette medlem mener det er for tidlig med en slik reduksjon, og foreslår 1 000 ekstra tiltaksplasser for arbeidsledige.

Garantifullmakt skipsindustrien

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke tilsagnsrammen for byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Dette medlem viser til at det er viktig at Norge fremover satser på utvikling av nullutslippsløsninger for skipsbyggingsindustrien. Dette medlem fremmer derfor forslag om at den økte byggelånsgarantirammen forbeholdes bygging av nullutslippsfartøy:

«Stortinget ber regjeringen begrense den økte byggelånsgarantiordningen til bygging av nullutslippsfartøy.»

Satsinger

Kapittel

Post

Kommentar

Sum endring i tusen kroner

166

72

Bekjempe plastforsøpling i utviklingsland

75 000

451

21

Skogbrannsatsing inkl. helikopter

35 000

470

01

Øke inntektsgrensen for fri rettshjelp med 50 000 kroner

182 000

605

01

Administrasjonsutgifter 100 ekstra tiltaksplasser

7 700

634

76

1 000 tiltaksplasser for arbeidsledige

69 900

919

60

Færre oppdrettskonsesjoner

-2 291 500

1330

72

Gratis kollektiv for barn og unge i sommerferien

250 000

1330

73

Støtteordning elsykler

85 000

1400

63

Støtte fellesgrill

5 000

1400

73

Tilskuddsordning tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast

110 000

5560

71

Plastavgift

-750 000

1420

70

Fishing for litter

25 000

1420

70

Refusjon avfallsselskaper marint søppel

15 000

1420

70

Stillehavsøstersbekjempelse

5 000

1482

74

Havsatsing, tilsvarende regnskogssatsing

500 000

1840

72

CCS Klemetsrud

40 000

5521

70

Avgiftsfritak elbåt/-fly

5 000

3917

13

Reduserte inntekter som følge av færre oppdrettskonsesjoner

2 864 400

Avgiftsfritaket for biodrivstoff foreslås avviklet fra 1. juli 2018 for alt biodrivstoff som inneholder palmeolje. Antas ingen provenyeffekt

0

1 232 500

Finansiering

5502

72

Finansskatt

832 500

5521

70

Fjerne 350-kroners terskel for mva import

400 000

1 232 500

3.1.2.6 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Prop. 85 S (2017–2018) er en justering av regjeringens eget budsjett, som dette medlem ikke gav sin tilslutning til. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett og prioriteringene partiet foreslo for 2018. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i budsjettrevideringen er ment å åpne for justerte anslag og tiltak som dekker opp for uforutsette hendelser siden statsbudsjettet ble vedtatt. Dette medlem vil derfor ikke gjøre en fullstendig gjennomgang av regjeringens forslag, men omtale en rekke punkter hvor Rødt mener regjeringen ikke har tatt tilstrekkelig tak i akutte problemstillinger.

Forskjells-Norge

Dette medlem er svært bekymret for de økende økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i Norge.

Dette medlem viser til oppdaterte tall som i januar i år fortalte at 10,3 pst. av norske barn vokser opp i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Denne andelen, slik den rapporteres av Statistisk sentralbyrå, har økt hvert eneste år siden 2007 og utgjør i dag over 100 000 barn og deres familier. Dette medlem mener at forskjeller må bekjempes på mange ulike måter, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor flere tiltak ble foreslått, blant annet å øke barnetrygden og få flere i arbeid. Dette medlem mener imidlertid situasjonen er så akutt at tiltak ikke kan utsettes til neste helhetlige budsjettbehandling. Regjeringen nedjusterer bevilgningen til barnetrygd med 140 mill. kroner på grunn av færre mottakere enn anslått. Dette medlem foreslår å bruke disse midlene til å øke den nasjonale tilskuddsposten mot barnefattigdom, for å sørge for flere lavterskeltilbud som kan gjøre sommerferien og hverdagen bedre for disse familiene.

Dette medlem viser til at arbeidsledighet er en av årsakene til økonomiske forskjeller, og at å få flere i arbeid derfor er en viktig del av kampen mot Forskjells-Norge. Regjeringen har i sitt forslag kuttet bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med en sum som tilsvarer 1 000 ordinære tiltaksplasser for arbeidsledige. Med over 100 000 arbeidsledige som ønsker å komme i arbeid, mener dette medlem at det er uansvarlig å kutte i ett av få tilbud som finnes for denne gruppa. Dette medlem vil minne om at kostnadene ved arbeidsmarkedstiltak er langt lavere enn kostnadene det har for samfunnet og den enkelte at produktiv arbeidskraft ikke blir benyttet. Dette medlem vil derfor foreslå å beholde de 1 000 tiltaksplassene under «tiltak for arbeidssøkere» og øker derfor bevilgningen med 69,9 mill. kroner. I tillegg reverseres kuttet i administrasjonen av disse tiltaksplassene, til en kostnad av 7,7 mill. kroner.

Dette medlem viser til at jobben for å få flere i arbeid også handler om næringspolitikk som skaper arbeidsplasser. Dette medlem er i den forbindelse bekymret over utviklingen i norsk næringsmiddelindustri og varehandel som følge av de økte særavgiftene for sukkervarer, sjokolade og alkoholfrie drikkevarer fra og med 1. januar i år. Dette medlem mener avgiftsøkningene, kombinert med den avgiftsfrie grensa for privat import på 350 kroner, legger til rette for økt grensehandel og økt netthandel som går på bekostning av arbeidsplasser i de berørte næringene. Dette medlem viser til at Rødt under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av den økte avgiften på sjokolade- og sukkervarer mv. før avgiftsvedtak for budsjettåret 2019, med sikte på endring fra og med 2019. Utredningen skal innbefatte konsekvensene av avgiftsøkningen for norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri, for den avgiftsfrie importen av denne typen varer (kjøp under 350 kroners-grensen) og for grensehandelen.»

Dette medlem mener at situasjonen det siste halve året viser hvorfor slike avgiftsendringer ikke bør gjennomføres uten at konsekvensene for industrien utredes. Dette medlem har fått bekymringsmeldinger fra spesielt næringsmiddelindustrien om at situasjonen er prekær, og at viktige nyinvesteringer er satt på hold. Dette medlem mener derfor avgiftsøkningen bør reverseres, kombinert med at 350-kronersgrensen for avgiftsfri privat import fjernes. Dette medlem viser til Finansdepartementets svar på Rødts spørsmål nummer ti og elleve til revidert nasjonalbudsjett, hvor departementet anslår en påløpt provenyeffekt på til sammen 675 mill. kroner i redusert inntekt ved å reversere avgiftsøkningene fra og med 1. august. Dette medlem viser til at Finansdepartementet ikke kan svare på provenyeffekten av å fjerne 350-kronersgrensen fra samme dato, og ser seg derfor nødt til å bruke andre talloverslag. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslo å fjerne den omtalte 350-kronersgrensen med virkning fra og med 1. april 2018, og at provenyeffekten ble anslått til 900 mill. kroner. Basert på oppdatert anslag fra Finansdepartementet anslår dette medlem en provenyeffekt på 333,3 mill. kroner i økte inntekter ved en gjeninnføring fra 1. august 2018. Den totale provenyeffekten av disse to endringene blir reduserte inntekter på 341,7 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 86 LS (2017–2018) legger fram et forslag om å innføre kildeskatt for utenlandske arbeidstakere med en flat skattesats på 25 pst. Denne endringen vil ikke tre i kraft før 2019 og får derfor ikke budsjettmessige konsekvenser for inneværende år. Dette medlem er enig i at det trengs en forenkling av skatteordningen for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold. Men dette medlem ser ikke hvorfor en slik forenkling må innebære et skattekutt. Regjeringens forslag er beregnet å gi 50 mill. kroner i redusert proveny fra den aktuelle gruppa arbeidstakere. Dette medlem mener et slikt skattekutt fører til en skattekonkurranse mellom arbeidstakere på midlertidig oppdrag og arbeidstakere som bor fast i landet. Dette medlem viser til at LO i sin høringsuttalelse advarte mot at den flate skattesatsen ikke måtte settes så lavt at det medførte et skattekutt. Dette medlem mener det er akkurat dette som har skjedd når endringen som nå foreslås, er beregnet til å gi 50 mill. kroner i provenytap. Dette medlem er svært bekymret for forskjellsbehandling mellom arbeidstakere som bor i Norge, og arbeidstakere på midlertidig opphold, og mener skattekuttet åpner for et lønnspress nedover som vil øke forskjellene. Dette medlem foreslår derfor at skattesatsen settes til 26 pst., noe som ifølge beregninger fra Finansdepartementet gir en provenynøytral endring fra gjeldende regelverk.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett kutter bevilgningen til fri rettshjelp, med begrunnelsen at færre personer faller inn under den nedre inntektsgrensen som gir rett til fri rettshjelp. Dette medlem mener dette er et smålig kutt som går ut over dem som har minst, og øker forskjellene mellom folk. Dette medlem viser til at inntektsgrensen for fri rettshjelp ikke har vært økt på flere år, og at store grupper har falt ut av ordningen. Dette medlem er klar over at regjeringen skal sette ned et utvalg som skal gjennomgå rettshjelpsordningen, men mener likevel det bør tas grep allerede i revidert budsjett. Dette medlem mener at innsparingene som regjeringen har beregnet av at færre har rett på fri rettshjelp, heller burde brukes til å øke inntektsgrensen slik at flere får hjelp. Svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Rødt viser at den reduserte bevilgningen på 87,1 mill. kroner kunne gitt rom for å øke inntektsgrensa med 25 000 kroner for henholdsvis enslige og par. En slik økning ville gitt 64 000 flere rett på fri rettshjelp. Dette medlem mener en slik utvidelse er viktig for å motvirke et klasseskille i rettssikkerheten.

Flom og skredforebygging

Dette medlem er bekymret for at regjeringen ikke tar inn over seg faglige råd om at det trengs en storstilt satsning på flom- og skredforebygging i store deler av landet. Med klimaendringer har været allerede blitt våtere og mer ekstremt, og klimamodeller for Norge viser at denne utviklingen vil fortsette. Dette medlem mener derfor det haster å få gjort flere konkrete tiltak for å hindre skader på mennesker, infrastruktur, matjord og biologisk mangfold. Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningen til NVEs arbeid med flom- og skredsikring med 200 mill. kroner, slik at flere tiltak kan planlegges og iverksettes allerede i inneværende år. Den økte bevilgningen kommer i tillegg til 261 mill. kroner som ligger inne i saldert statsbudsjett for 2018.

Kompensasjon til kommunene for økte vinterutgifter

Dette medlem viser til at det har vært en spesielt lang og snørik vinter. Flere kommuner har allerede brukt over dobbelt så mye på snørydding, flom og skredsikring som de hadde budsjettert med. Dette medlem er bekymret for at de økte vinterutgiftene i kommunene vil gå ut over andre velferdsoppgaver, som eldreomsorg og skoledrift. Dette medlem viser til at ekstremt vær kommer brått på, og at kommunene ikke kunne planlegge for det økte kostnadsbehovet. Dette medlem mener derfor det bør settes av en pott på 400 mill. kroner som kommuner kan søke på for å få dekket dokumenterte merutgifter ved snørydding og flom- og skredsikring. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslo en økt overføring på 12 000 mill. kroner til kommunene, fordi mange av de viktigste tiltakene mot økt ulikhet må gjennomføres i kommunene. Dette medlem understreker at forslaget om kompensasjon for vinterutgifter kun er et krisetiltak for å avhjelpe situasjonen i de berørte kommunene, og at de helhetlige budsjettprioriteringene til Rødt framkommer i de ordinære budsjettprosessene.

Økt beredskap for skogbrannhelikopter

Dette medlem viser til at høy temperatur og tørt vær over store deler av Sør-Norge har medført at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) allerede har brukt opp årets budsjett for beredskap med brannhelikopter og risikerer å måtte kutte i beredskapen. Dette medlem foreslår derfor å øke denne bevilgningen med 5 mill. kroner.

Bemanningsnorm i barnehagene

Dette medlem viser til den vedtatte bemanningsnormen for barnehagene som skal tre i kraft denne høsten. Dette medlem viser til at Rødt i Stortingets behandling av Innst. 327 L (2017–2018) fremmet forslag som følger:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjett for 2019 legge fram en finansieringsplan for hvordan bemanningsnormen kan utvides til å gjelde i hele barnehagens åpningstid, og som sikrer at kommunene kompenseres for merkostnader.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle forslag om ekstrabevilgninger til å finansiere bemanningsnormen forbeholdes ideelle og kommunale barnehager, eller på annet vis sikrer at barnehager og barnehagekjeder med lavere bemanning og store overskudd ikke får ekstra bevilgning.»

Dette medlem mener det er viktig å sikre at kommunene kompenseres for den økte utgiften som følge av økt bemanning i barnehagene, og foreslår derfor 300 mill. kroner i økte bevilgninger til kommunene i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem vil understreke at det er viktig at penger som bevilges til barnehage, går til barnehage og ikke til privat profitt. Dette medlem vil derfor gjenta at det i Rødts forslag til revidert budsjett ligger til grunn de samme føringene som i forslaget som ble fremmet i behandlingen av bemanningsnormen, om at økte bevilgninger skal gå til kommunale og ideelle barnehager, slik at vi sikrer at pengene går til barnas beste, ikke privat profitt.

Stortingets byggeprosjekt

Dette medlem mener det er sterkt kritikkverdig at Stortinget ikke ble orientert om den voldsomme kostnadsutviklingen i byggeprosjektet før behandlingen av statsbudsjettet for 2018. Det fantes informasjon som kunne ha blitt forelagt Stortinget i tide, men presidentskapet hadde ikke tatt de grep som var nødvendige for korrekt og rettidig informasjonsflyt om byggeprosjektet, på tross av et enstemmig stortingsvedtak som påla dem å sørge for dette.

Dette medlem viser til daværende stortingspresident Olemic Thommessen, som uttalte til NTB 27. februar 2018 at han var enig med dem som mener at Stortinget selv må dekke deler av kostnadssprekken over eget budsjett. I tillegg sa daværende stortingspresident at han ville be om at Stortingets administrasjon forbereder og legger fram en plan med sikte på «betydelige administrative besparelser». Høyres leder av Finanskomiteen sa til Dagbladet 28. februar 2018 at det var «viktig at Stortinget viser velgerne og skattebetalerne at vi kan ta noe av denne regningen selv».

Dette medlem viser til Innst. 231 S (2017–2018) Innstilling fra finanskomiteen om Redegjørelse fra stortingspresidenten om Stortingets byggeprosjekter fra finanskomiteen, og til forslaget fra Rødt:

«Stortinget ber presidentskapet innen utgangen av inneværende stortingssesjon gjennomføre en kritisk gjennomgang av Stortingets pengebruk og utarbeide en plan for betydelige administrative besparelser innenfor Stortingets eget budsjett. Dette skal også gjelde for inneværende budsjettår.»

Den tilhørende merknaden fra Rødt understreket:

«[…] viktigheten av at innsparingene som foreslås, rammer rettferdig, slik at arbeidsforholdene til ordinært ansatte ikke blir unødvendig skadelidende på grunn av presidentskapets mangelfulle prosjektstyring. Kutt i politikernes godtgjørelser og frynsegoder må etter dette medlems mening vurderes, og Rødt vil fremme forslag om dette i den kommende behandlingen av godtgjørelsen for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer».

Dette medlem viser til at det i den påfølgende stortingsdebatten ble uttalt fra finanskomiteens leder fra Høyre at «en samlet komité viser til stortingspresidenten og presidentskapets tydelige signaler om at deler av denne kostnaden skal tas på Stortingets eget budsjett» og at «vi i RNB skal behandle alle kostnadsrammene og også da diskutere hvor mye av dette som Stortingets administrasjon kan ta». Det framgår av regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 at Stortingets presidentskap har bedt om en økning i Stortingets driftsbudsjett.

Dette medlem registrerer at det ikke har kommet noen reduksjoner i bevilgningene til Stortinget for å kompensere for økte bevilgninger og vesentlig økt kostnadsramme for byggeprosjektet. Derimot har det kommet ytterligere økninger av bevilgningene til Stortingets eget budsjett ut over midlene satt av til byggeprosjektet.

Dette medlem viser til informasjon fra Stortingets presidentskap til finanskomiteen hvor det framgår at interne omprioriteringer til byggeprosjektet har gitt lavere bevilgningsbehov, og at det arbeides med interne omprioriteringer for å begrense bevilgningsbehovet. Dette medlem oppfatter foreløpig ikke dette som en kompensasjon for den mye omtalte kostnadssprekken, men som en måte å dekke inn ytterligere kostnader i prosjektet på ut over det som allerede er kjent og som inngår i prosjektet kostnadsramme. Ytterligere kostnader med nær tilknytning til prosjektet er anslått til 44,8 mill. i perioden 2014–2018 og 24,9 mill. for året 2019.

Dette medlem viser til sitt innlegg i debatten om Innst. 231 S (2017–2018) om byggeprosjektet:

«Vi risikerer at Stortinget også i framtiden blir nødt til å øke bevilgningene uten at nødvendige innsparingsgrep er tatt.»

I behandlingen vedtok Stortinget å øke rammen for byggeprosjektet med 90 mill. Nå økes prosjektets kostnadsramme og bevilgninger ytterligere.

Dette medlem beklager at stortingsflertallet på det tidspunktet ikke var villig til å gjøre vedtak som sikret at det ville bli tatt tak under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett som førte til innsparinger i Stortingets bevilgninger til seg selv som kompensasjon for overskridelsene i byggeprosjektet, og at det derfor ikke foreligger et grunnlagsmateriale som gir Stortinget forutsetninger for å begrense bevilgningene til eget budsjett på ansvarlig vis.

Dette medlem frykter at Stortingets byggeskandale og påfølgende mangler i den politiske oppfølgingen svekker tilliten til demokratiet.

NATO-øvelsen Trident Juncture

Dette medlem viser til at Norge i år skal være vertsnasjon for NATO-øvelsen Trident Juncture. Rødt ønsker i utgangspunktet å avlyse øvelsen i sin helhet for å forhindre økt rivalisering og opprustning mellom stormaktene. Dette medlem registrerer at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett øker bevilgningen til Forsvarsdepartementets kommunikasjonsenhet med 0,5 mill. kroner med begrunnelse at det kreves økt kapasitet for å dekke NATO-øvelsen. Dette medlem er kritisk til at norske myndigheter skal drive informasjons- og pressekampanje for en NATO-øvelse. Dette medlem vil derfor foreslå å reversere den økte bevilgningen på 0,5 mill. kroner.

NIS-registrerte passasjerskip

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett understreker at forskriftsendringen for NIS-registrerte passasjerskip i utenriksfart skal gjennomføres. Dette medlem vil understreke sterk motstand mot denne forskriftsendringen, som vil ramme arbeidsplassene til flere hundre sjøfolk. Dette medlem registrerer at det ikke legges opp til budsjettmessige konsekvenser for inneværende år, og foreslår derfor ingen konkrete endringer i bevilgninger på posten.

Satsinger

Kap.

Post

Formål

Endring

(mill. kr)

451

21

Økt bevilgning brannhelikopter

5,0

470

1

Fri rettshjelp – øke inntektsgrensa med 25 000 kroner

87,1

571

60

Finansiering bemanningsnorm barnehage

300,0

571

21

Kompensasjon til kommunene for økte vinterutgifter

400,0

605

1

Administrasjon av 1000 flere tiltaksplasser

7,7

634

76

1000 flere tiltaksplasser for arbeidsledige

69,9

846

61

Økt tilskudd tiltak mot barnefattigdom

140,0

1820

22

Flom og rassikring NVE – økt bevilgning

200,0

3410

1

Reversering gebyr på skifte- og uskifteattest

16,0

5501

70

Kildeskatt utenlandske arbeidstakere

0,0

5555

70

Reversere avgiftsøkning på sjokolade- og sukkervarer

375,0

5556

70

Reversere avgiftsøkning på alkoholfrie drikkevarer

300,0

1900,7

Inndekninger

Kap.

Post

Formål

Endring

(mill. kr)

5521

70

Fjerne 350-kronergrensa

333,3

1700

1

Kutte kommunikasjonsarbeid NATO-øvelse

0,5

333,8

3.2 Anmodningsvedtak

3.2.1 Sammendrag

Tabell 4.1 Oversikt over omtale av anmodningsvedtak

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2015–2016

23

Elektronisk helsekort for gravide

118

2015–2016

568

Fiskeriaktivitet på Svalbard

142

2016–2017

154

Fiskeriaktivitet på Svalbard

143

2016–2017

519

Utstedelse av våpenkort og pass

67

2016–2017

525

Import av gatehunder

147

2016–2017

770

Kompenserende tiltak for studenter med profesjonsstudier fra utlandet som ikke får autorisasjon i Norge

112

2016–2017

1117

Ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader

102

2017–2018

33

Utbetalingsmelding på papir

99

2017–2018

51

Etablering av protonsenter

104

2017–2018

70

Opptrappingsplan om klimatilpasset landbruk og matsikkerhet i utviklingsland

229

2017–2018

74

Opptrappingsplan for yrkesfaglig utdanning i utviklingsland

239

2017–2018

80

Kostnadsplan for LTP

196

2017–2018

81

Helikopterløsning

197

2017–2018

82

Helikopterløsning

197

2017–2018

83

Helikopterløsning

197

2017–2018

84

Kvalitetsreform for Heimevernet

200

2017–2018

85

Oppfølging av vedtak om Heimevernet

200

2017–2018

86

Stridsvogner

198

2017–2018

87

Kostnad ved økt oppsetning 2. bataljon

199

2017–2018

88

Helhetlig vurdering av økt oppsetning av 2. bataljon

200

2017–2018

201

Frie scenekunstgrupper

46

2017–2018

203

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

47

2017–2018

324

Trygdeytelser for fosterforeldre – tilbakevirkende kraft

99

2017–2018

350

Nasjonal ordning for digitale læremidler

24

2017–2018

382

Kostnadsrammer og tilskuddssatser for studentboligbygging.

39

2017–2018

581

Nedleggelser av soningsplasser og soningstilbud på Vestlandet

66

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine respektive merknader under omtalene av anmodningsvedtakene i denne innstillingen.

3.3 Forslag under det enkelte departement

3.3.1 Utenriksdepartementet

3.3.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Ved en feil ble 3,6 mill. kroner til arbeidet med utvidet opptak, lagring og bruk av biometri rammeoverført fra Justis- og beredskapsdepartementet til kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter i Saldert budsjett 2018. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 3,6 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås økt tilsvarende.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 8,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder blant annet utgifter til internasjonale tvisteløsninger hvor Norge er part. Grunnet usikkerhet med hensyn til omfang av disse sakene i 2018 foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner
Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder pliktige bidrag til organisasjoner hvor Norge er medlem. Bevilgningen i saldert budsjett er 1 499,5 mill. kroner. De pliktige bidragene utbetales i ulike valutaer flere ganger årlig.

Det er behov for 138,7 mill. kroner mindre i 2018 til FNs fredsbevarende operasjoner. Dette knyttes til budsjettkuttene som ble gjennomført etter amerikansk påtrykk i 2017 og som også får effekt i 2018, avslutning av to fredsoperasjoner i 2017 og 2018 samt at andelen som kan rapporteres som ODA-godkjent bistand, økes fra 7 til 15 pst. for noen operasjoner. Det skal også forhandles om bidragsskalaen for de fredsbevarende operasjonene i desember 2018. FNs innbetalingssyklus er av praktiske årsaker lagt opp slik at landene betaler om lag 80 pst. av de årlige operasjonsutgiftene i år hvor det forhandles om bidragsskalaen, og innbetalingen i det påfølgende året økes tilsvarende.

Videre er mindreforbruket relatert til lavere valutakurs for allerede utbetalte bidrag til FNs regulære budsjett (30,5 mill. kroner), FAO (1,3 mill. kroner), ILO (1 mill. kroner) og WHO (0,4 mill. kroner). I tillegg ble det regulære budsjettet for FN, som ble vedtatt etter at Prop. 1 S (2017–2018) ble lagt frem, redusert for perioden 2018–2019 i forhold til forrige toårsperiode.

Ut over dette er det et merbehov på 3 mill. kroner knyttet til at NATOs råd i desember 2017 besluttet å øke sivilbudsjettet med 4,6 pst., samt mindre andre merbehov.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 150 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine hovedmerknader under pkt. 2.2 og 3.1.

3.3.1.3 Kap. 118 Nordområdetiltak

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71
Sammendrag

Regjeringen har besluttet å opprette et internasjonalt panel for bærekraftig havøkonomi. Formålet til panelet er å skape internasjonal forståelse for at det gir økt verdiskaping å bruke havets ressurser bærekraftig og ivareta god miljøtilstand. Panelet vil ledes av statsministeren og en regjeringssjef fra et utviklingsland og skal bestå av regjeringssjefer fra havnasjoner i industrialiserte land og utviklingsland. Ansvaret for arbeidet med havpanelet er lagt til Utenriksdepartementet. Det er behov for midler til innledende møter mellom involverte land og en oppstartskonferanse for panelets arbeid i 2018. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.4 Kap. 150 Bistand til Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres