Jeg viser til anmodning fra utenriks- og forsvarskomiteen av 21. mars 2018 om Forsvarsdepartementets uttalelse til Dokument 8:164S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Knut Arild Hareide, Steinar Ness, Hans Fredrik Grøvan og Per Olaf Lundteigen. Representantene fremmer forslag om at Stortinget ber regjeringen legge frem utdanningsreformen i Forsvaret som en egen sak til behandling i Stortinget.

Reform av Forsvarets utdanningssystem er et sentralt element i langtidsplanen for forsvarssektoren som Stortinget ga sin tilslutning til ved behandlingen av Innst. S 62 (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016). Hensikten med å reformere Forsvarets utdanningssystem er å ivareta egenarten til den militære profesjonsutdanningen, skape forutsetninger for god kvalitet i utdanningen og samtidig redusere kostnader.

Reformen tar utgangspunkt i at utdanningssystemet må tilpasses de personellkategoriene Forsvaret har i dag. Mer enn to år har gått siden Forsvaret innførte to komplementære karriereveier – en for offiseren og en for spesialisten. Det er viktig at utdanningssystemet endres for å ivareta kompetansebehovet til begge kategorier. Innføringen av et spesialistkorps innebærer endringer for offiseren og den rollen hun eller han skal ha i profesjonsfellesskapet. Dagens offisersutdanning kan derfor ikke være malen for fremtidens utdanning av offiserer. En annen viktig driver for reformen har vært strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren (Meld. St. 18 (2014–2015)). Regjeringen mener Forsvaret ikke kan stå uberørt av en slik reform. Jeg vil også minne om at flere av tiltakene i reformen også ble anbefalt i forsvarssjefens fagmilitære råd fra 2015. Dette gjelder tiltak som redusert utdanningslengde, endret avlønning under utdanning og endring av hovedmålgruppen for krigsskolen fra mer erfarent personell til personell fra førstegangstjeneste eller fullført videregående skole.

For at Forsvaret skal være det sikkerhetspolitiske instrumentet som forventes, må det skapes en bedre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Langtidsplanen, inkludert landmaktproposisjonen, baserer seg derfor på en nøye avstemt balanse mellom disse elementene. Forskyves balansen mellom oppgaver, økonomi og struktur, svekkes muligheten til å etablere en bærekraftig forsvarsstruktur, og dermed muligheten til effektiv bruk av fellesskapets ressurser for å bedre den operative evnen. Omleggingen av Forsvarets utdanningssystem og årsverksreduksjoner knyttet til dette, er totalt sett planlagt å gi reduserte utgifter på om lag 560 mill. kroner 2017-kroner årlig¹. Disse midlene skal bidra til å styrke den operative evnen, i tråd med forutsetningene i langtidsplanen. Reformen er således en viktig del av helheten i langtidsplanen, og de vedtak Stortinget har gjort i forbindelse med behandlingen av denne. Dersom utdanningsreformen skulle bli utsatt eller reversert, vil konsekvensen være at vi ikke lenger har en langtidsplan i balanse. Dette vil kunne gå ut over målsetningen om å øke Forsvarets reelle operative evne på kort og lang sikt, og gi svekket evne til å styrke den tilgjengelighet, utholdenhet og beredskap som skal til for å få et relevant og bærekraftig forsvar.

Behovet for en utdanningsreform var åpenbar. Forsvarets utdanningssystem fremsto før reformen som fragmentert, kostbart, med komplekse styringslinjer og ofte små og sårbare fagmiljøer. Det besto av seks akkrediterte høyskoler, seks leverandører av grunnleggende befalsutdanning, og om lag ti våpenskoler for fag- og funksjonsrettet utdanning, spredt på 16 geografiske lokasjoner. Et fagområde i Forsvaret har gjerne vært ivaretatt av en til to fagpersoner, mens det ved sivile utdanningsinstitusjoner ofte er ti personer eller mer per fagområde.

I 2015 ble det brukt omlag 2,5 mrd. kroner på utdanning og opplæring i Forsvaret. 1,1 milliarder kroner gikk til nivådannende utdanning (den generelle og grunnleggende militære utdanningen ved befalsskoler, krigsskoler og høyskoler), og 1,4 mrd. kroner til fag- og funksjonsrettet utdanning. Kostnaden har vært mellom 800 000 kroner og 1,2 mill. kroner per student per år ved høyskolene. Forholdstallet mellom faglig ansatte og studenter har generelt vært lavt ved Forsvarets høyskoler. Snittet for krigsskolene var under tre studenter per faglig ansatt. I underkant av 700 studenter har vært fulgt opp av om lag 300 faglig ansatte. Ved Politihøgskolen er det til sammenligning om lag 12 studenter per faglig ansatt. Utdanningene har vært levert på en ressurskrevende måte, og kvalitet har i liten grad vært målt og dokumentert.

Utdanningsreformen er en kvalitets- og strukturreform. Forsvaret skal ha et utdanningssystem som leverer relevant, behovsprøvd, kostnadseffektiv og god militær utdanning. Gjennom reformen skal det legges til rette for mer robuste fagmiljøer og styrking av den forskningsbaserte utdanningen. Reformen legger til grunn at Forsvarets utdanningssystem skal fungere som ett helhetlig system – på tvers av forsvarsgrener, på tvers av skoler og institusjoner og på tvers av skillene mellom fagutdanning og befals- og offisersutdanning. Det skal gis mer felles, mer modulbasert og mer behovsprøvd utdanning tilpasset de personellkategoriene som er i Forsvaret. Det er også lagt opp til endringer knyttet til styring, ledelse og organisering av utdanningssystemet. Dette var viktige forutsetninger for effektivisering av utdanningssystemet, både kvalitativt og kostnadsmessig.

Under utredningen av utdanningsreformen ble det avdekket at det manglet relevant styringsinformasjon for Forsvarets utdanningssystem. Et viktig oppdrag som er gitt Forsvaret er å etablere relevant styringsinformasjon. Dette innebærer å enes om felles begrepsapparat, felles nøkkeltall, god datakvalitet og enhetlig rapportering slik at Forsvaret kan svare på i hvilken grad utdanningssystemet leverer relevant, behovsprøvd, kostnadseffektiv, fleksibel og god utdanning. Forsvarssjefen uttaler i gjennomføringsplanen for utdanningsreformen at det er knyttet risiko til utdanningskvalitet. Tiltaket som skisseres er å etablere måleparametere for utdanningskvalitet, noe som vil være avgjørende for å si om kvaliteten er god eller ikke.

Det har vært et vesentlig poeng for regjeringen å ta noen prinsipielle beslutninger før militærordningen har satt seg for å gi ytterligere retning til implementeringen av et tilpasset utdanningssystem. Særlig har det vært viktig å gi en tydeligere retning for fremtidens offisersutdanning ettersom denne rollen endres. Regjeringen mener det er avgjørende at Forsvaret så raskt som mulig utdanner fremtidens offiserer. Videre at det ikke etableres nye utdanninger innenfor et fragmentert utdanningssystem med komplekse styringslinjer og små fagmiljøer. Forsvaret er nå godt i gang med dette arbeidet.

Forsvarssjefen leverte sin gjennomføringsplan for utdanningsreformen til Forsvarsdepartementet i november 2017, og reformen er nå under implementering i Forsvaret. Forsvaret rapporterer om at implementeringen så langt går iht. plan.

Sammenslåingen av høyskoler og befalsskoler ble iverksatt med virkning fra 1. august 2017. Omstillingsprosessen i kjølvannet av de organisatoriske endringene er i full gang. En ny forskrift om å gi lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 delvis anvendelse for Forsvarets høgskole (forskriften) trådte i kraft 1. januar 2018 som et ledd i ytterligere harmonisering med det sivile universitets- og høyskolesystemet. Videre er et eget styre for Forsvarets høgskole under etablering. Styret skal være underlagt forsvarssjefen og blant annet være ansvarlig for den faglige kvaliteten i utdanningen. Sjefene for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret skal være representert i styret. Dette skal bidra til at de militære kompetansebehovene møtes. Tilnærmingen legger til rette for at kvaliteten i utdanningen også i fremtiden skal dekke Forsvarets behov. Fremtidens offiserer vil fortsatt utdannes ved de tre krigsskolene. Den treårige bachelorutdanningen får endret innhold og mer felles utdanning for å utvikle felles militær kjernekompetanse og profesjonsidentitet tidlig i karrieren. Det første kullet av nye offiserer starter opp høsten 2018 og søknadsfristen går ut 15. april.

I representantforslaget henvises det til Norges offisersforbunds bekymring for at offiserer uten erfaring, sammen med befal med vesentlig kortere utdanning, skal settes til å lede vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Forsvarssjefen har i sin gjennomføringsplan for utdanningsreformen lagt til grunn en endret innretning på befalsutdanningen. Forsvarssjefen ønsker å videreutvikle lederutdanningen gjennom en felles befalsutdanning med redusert utdanningslengde. Rekruttering til befalsutdanning skal skje blant soldater som allerede har gjennomført førstegangstjenesten og som har tjenesteerfaring fra Forsvaret. Dette innebærer i praksis en endring av målgruppen for befalsutdanning til mer erfarent personell. Dette medfører igjen at det ikke er behov for en like omfattende utdanning fordi personellet allerede er trent og øvd. Den fremtidige befalsutdanningen vil omfatte militære fellesfag og være felles for Forsvaret. Spesialistbefalet skal i tillegg gjennomgå behovsprøvd opplæring gjennom fag- og funksjonsrettede kurs og utdanning.

I langtidsplanen er det lagt til grunn at behovet for befalsutdanning dekkes av befalsskolene i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, med et langsiktig mål om én felles leverandør av de militære fellesfagene. Samtidig fremgår det at antall skoler som leverer grunnleggende befalsutdanning skal reduseres fra seks til tre. Forsvarsdepartementet støtter forsvarssjefens ønske om å samle dagens befalsutdanning, som er lokalisert på Rena/Sessvollmoen, Værnes/Kjevik og Madla, til Sessvollmoen.

Langtidsplanen for forsvarssektoren baserer seg på en nøye avstemt balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Den forutsetter bevilgningsøkninger, men også modernisering og reform. Realiseringen av langtidsplanen avhenger av utdanningsreformen. Dette fordi den både skaper bedre forutsetninger for at Forsvaret har riktig kompetanse til rett tid, og fordi den skal frigjøre ressurser som vil benyttes til å nå langtidsplanens målsettinger. Det anbefales ikke at utdanningsreformen i Forsvaret legges frem som en egen sak til behandling i Stortinget da utdanningsreformen inngår som en helhet i langtidsplanen for forsvarssektoren som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Det er ikke mulig å skille ut utdanningsreformen fra helheten uten at det skaper betydelige konsekvenser for balansen mellom oppgaver, økonomi og struktur.

Jeg har tillit til at forsvarssjefen implementerer utdanningsreformen i Forsvaret på en hensiktsmessig måte og i henhold til gjeldende regelverk. Fremdriften i dette arbeidet er så langt god. Jeg er derfor opptatt av at vi opprettholder våre klare målsettinger og fokuserer på videre fremdrift i og gjennomføring av omstillingen.