Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Zaineb Al-Samarai, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til Representantforslag 164 S (2017–2018) fra representantene Trygve Slagsvold Vedum, Knut Arild Hareide, Steinar Ness, Hans Fredrik Grøvan og Per Olaf Lundteigen, der det bes om at regjeringen legger frem utdanningsreformen i Forsvaret som en egen sak til behandling i Stortinget.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener å ha mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra personell i Forsvaret om konsekvensene for utdanningskvaliteten i Forsvaret. Bekymringene skal være fremmet fra ulike hold, blant annet Norges Offisersforbund.

Komiteen viser til statsrådens brev til utenriks- og forsvarskomiteen datert 12. april 2018, der det presiseres at reformen av Forsvarets utdanningssystem tar utgangspunkt i de omfattende endringene som er gjennomført i Forsvarets personellsystem de seneste årene. Statsråden minner i nevnte brev om at reformen av utdanningssystemet gjennomføres for å ivareta kompetansebehovet til begge personellkategoriene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at reform av Forsvarets utdanningssystem er et sentralt element i langtidsplanen for forsvarssektoren som Stortinget gav sin tilslutning til ved behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016). Hensikten med å reformere Forsvarets utdanningssystem er å tilpasse utdanningen til personellkategoriene som finnes i Forsvaret i dag, på en måte som ivaretar egenarten til den militære profesjonsutdanningen, skaper forutsetninger for god kvalitet i utdanningen og samtidig reduserer kostnader.

Disse medlemmer er innforstått med at utdanningsreformen slik er ment å bidra til å styrke den operative evnen i Forsvaret, i tråd med forutsetningene for langtidsplanen.

Det vil, etter disse medlemmers syn, være uheldig dersom vesentlige endringer eller forsinkelser av utdanningsreformen medfører at den øvrige gjennomføringen av langtidsplanen kommer i ubalanse. Dette vil kunne gå ut over målsettingen om å øke Forsvarets reelle operative evne på kort og lang sikt og gi svekket evne til å styrke den tilgjengelighet, utholdenhet og beredskap som skal til for å få et relevant og bærekraftig forsvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil gjenta sin støtte til at det av flere årsaker er behov for å reformere Forsvarets utdanningssystem.

Disse medlemmer viser til stortingsflertallets merknader om utdanningsreformen i behandlingen av langtidsplanproposisjonen høsten 2016 gjennom Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016):

«3.11 Om utdanningsreformen

Komiteen viser til proposisjonens omtale av Forsvarets utdanningssystem i dag: som fragmentert, kostbart, med komplekse styringslinjer og ofte preget av små og sårbare fagmiljøer. I tillegg må utdanningssystemet tilpasses den nye militærordningen med to komplementære karrieresystemer, én karrierevei for offiserer (OF) og én karrierevei for befal, grenaderer og konstabler (OR/spesialister). Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til at det er behov for å reformere forsvarssektorens utdanningssystem.

Komiteen slutter seg videre til målene for utdanningsreformen – å bedre forutsetningene for kvalitet i utdanningen, og samtidig frigjøre ressurser ved å prioritere militær kjernekompetanse og tilrettelegge for mer felles utdanning, mer behovsprøvd og fleksibel utdanning, mer sivilt samarbeid, mer samling av funksjoner, mer robuste fagmiljøer, mer åpenhet og mer harmonisering med sivil sektor. Komiteen vil særlig fremheve utdanningssystemets rolle i å bygge felles kultur og profesjonsidentitet på tvers av forsvarsgrenene. Samtidig er et nært samarbeid mellom det operative leddet og utdanningsinstitusjonene en forutsetning for kvalitet, relevans og en utdanning som dekker de taktiske behov. Komiteen legger til grunn at Forsvarets utdanning må understøtte egenarten i den militære profesjon, og at studiene som tilbys må være relevante, behovsprøvde, fleksible og kostnadseffektive.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til den planlagte organisatoriske sammenslåingen av dagens høgskoler og befalsskoler i forsvarssektoren til én felles høgskole, med ansvar for nivådannende utdanning for offiserer og spesialister, og vil understreke behovet for å unngå at en organisatorisk sammenslåing medfører et nytt lag av komplekse styringslinjer og unødig byråkratisering. Videre legger flertallet til grunn at den nye høgskolemodellen ikke vanskeliggjør det viktige samarbeidet om fellesutdanning mellom sivile og militære tjenester, inkludert skjermingsbehov og ivaretakelse av sikkerhetslovens bestemmelser.

Flertallet viser videre til at ressursfrigjøringspotensialet gjennom de foreslåtte endringene i Forsvarets utdanningssystem i langtidsplanperioden er beregnet til om lag 530 mill. kroner, tilsvarende en femtedel av dagens totale kostnader. Samtidig merker flertallet seg at forsvarssjefen i sine kommentarer til langtidsproposisjonen er bekymret for at innsparingspotensialet innen utdanning er vel optimistisk. Flertallet forutsetter at utdanningsreformens vektlegging av innsparing, effektivisering og rasjonalisering ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten.»

Disse medlemmer konstaterer at forsvarsministerens uttalelse om utdanningsreformen i brev av 12. april overhodet ikke berører de føringer, forutsetninger og forbehold stortingsflertallet knesatte for gjennomføring av utdanningsreformen. Disse medlemmer vil derfor slutte seg til forslaget om at regjeringen i egnet form fremmer en sak for Stortinget om utdanningsreformen i forsvarssektoren. Samtidig er det etter disse medlemmers oppfatning per i dag ikke grunnlag for at Stortinget skal be om en umiddelbar stans i alle endrings- og reformprosesser i Forsvarets utdanningssystem.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at ny militærordning i seg sjølv ikkje betyr at kravet til kompetanse i organisasjonen i sin heilskap blir mindre, snarare tvert imot. Desse medlemene viser til at Stortinget har eit ansvar for å vurdere om endringane som skal skje med utdanninga i Forsvaret, er i tråd med målsetjingane for sektoren. Dette gjer at det bør leggjast fram ei sak for Stortinget om endringane regjeringa vil innføre. Det gir også Stortinget ei mogelegheit til eventuelt å gjere naudsynte justeringar for å sikre at stortingsfleirtalet sin føresetnad om at utdanningsreforma «ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten», vert oppfyllt.

På dette grunnlag fremjar fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem utdanningsreformen i Forsvaret som en egen sak til behandling i Stortinget.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at ei sak om utdanningsreforma i Forsvaret bør innehalde følgjande moment:

• Ei konkret omtale av alle dei ulike utdanningsnivåa og linjene med tanke på omfang og lengde, og kort om fagleg innhald. På kvar av krigsskulane må dette gjelde konkret for kvar linje.

• Kva som er den planlagde rekrutteringskjelda til alle dei ulike nivåa. I kva grad meiner regjeringa at rekrutteringsgrunnlaget er tilstrekkeleg til å sikre god rekruttering?

• Kor mange elevar ser regjeringa føre seg på kvar av dei ulike linjene, og i kor stor grad vurderer regjeringa dette som tilstrekkeleg for å sikre behovet?

• Ei klargjering av kva fagutdanning som tidlegare var gitt på befals- og krigsskulane, som driftseiningane i framtida sjølve må ivareta, og korleis dette skal verte finansiert.

• Ei vurdering av dei ulike nivåa sin samanheng med prinsippskissa for utdanning i Forsvaret, jf. Prop. 111 LS (2014–2015).

• Ei vurdering av kvaliteten samanlikna med gamal ordning, både samla og kvar linje for seg.

• Ei vurdering av om dei tilbydde utdanningane er tilstrekkelege til å dekkje behovet for kompetanse på alle nivå i Forsvaret.

• Ei vurdering av i kva grad og korleis reduksjonen i talet på tilsette, særleg på krigsskulane, vil påverke kvaliteten i undervisninga.

• Ei vurdering av i kva grad fjerning av løn for kadettar vil gi eit redusert erfaringsnivå blant elevane på krigsskulane og kva dette vil ha å seie for kvaliteten i sjølve undervisningssituasjonen og vidare for det faglege nivået til kadettane når dei kjem ut i si første tenestestilling.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det ikkje er rett at forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd (FMR) tilrådde fleire av tiltaka som no ligg an til å verte gjennomførte. Derimot vurderte arbeidsgruppene som jobba med dette, nokre slike tiltak. Forsvarssjefen sin konklusjon og tilråding var at utdanningsreforma ikkje burde gjennomførast no. Desse medlemene viser til at forsvarssjefen i kommentaren sin til langtidsplanen mellom anna slo fast at:

«[…] min anbefaling var å vente med strukturelle endringer inntil Forsvaret har implementert ny militær ordning og erfaringer med denne var kartlagt. Regjeringen anbefaler imidlertid en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at konsekvensen av løsningen er grundig vurdert. Jeg er bekymret for at manglende konsekvensvurderinger kan bidra til et vel optimistisk innsparingspotensial innen utdanning.»

Desse medlemene har forstått at målet med utdanningsreforma er å spare pengar, men vil peike på at ei svekking av utdanninga i Forsvaret i seg sjølv kan påføre Forsvaret utgifter i framtida, som til dømes ulukker.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ikke utgjorde en del av det flertallet som bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vedtok langtidsplanen for Forsvaret.

Videre viser dette medlem til partiets merknader i Innst. 62 S (2016–2017) vedrørende utdanningsreformen, der partiet sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mente at omlegging av utdanningssystemet i Forsvaret burde utsettes til det er høstet flere erfaringer med omleggingen av ny militær ordning, og at regjeringen presenterer utdanningsreformen som en egen sak for Stortinget.

Dette medlem fikk ikke flertall for ønsket om at utdanningsreformen skulle komme som en egen sak til Stortinget, og langtidsplanen for Forsvaret ble heller ikke vedtatt av flertallet med dette som en forutsetning.

Dette medlem erkjenner at flertallet ikke delte Venstres premiss om at utdanningsreformen skulle legges fram som egen sak for Stortinget, og at dette ikke var en forutsetning i den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret.

Dette medlem forholder seg til flertallets vedtak og helheten i langtidsplanen som vedtatt uten Venstres støtte i 2016.