Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes
og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen
og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter
Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri
Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser
til at ved behandlingen av Representantforslag 3 S (2016–2017) bad
Stortinget i Innst. 63 S (2016–2017) regjeringen om å utarbeide
og eventuelt foreslå nasjonale regler som sikrer at ansiktene til
elever, studenter og lærere skal være fullt synlige på skoler, universitet
og høgskoler.
Komiteen merker seg at departementet
har fått 638 høringssvar. Det er 150 organisasjoner og virksomheter
som har innspill til forslaget. Av disse er det 85 som støtter forslaget,
og 62 som ikke støtter forslaget.
Komiteen viser til forslaget,
som er en oppfølging av Stortingets vedtak. Forslaget innebærer
en innføring av forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet
i barnehager, skoler, universiteter og høyskoler og ordningene etter
introduksjonsloven. Forslaget innebærer endringer i barnehageloven,
opplæringsloven, friskoleloven, folkehøyskoleloven, voksenopplæringsloven,
universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og introduksjonsloven. Komiteen merker
seg at forslaget gjelder forbud mot ansiktstildekking i undervisningssituasjoner.
Komiteen viser for øvrig til
at et forslag til endringer i introduksjonsloven nylig er behandlet
av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, jf. Prop. 45 L (2017–2018)
og Innst. 327 L (2017–2018). I forslaget til lovvedtak i innstillingen
fra kommunal- og forvaltningskomiteen endres introduksjonsloven
§§ 23 og 24. Komiteen har
i denne innstillingen lagt den endrede ordlyden i disse bestemmelsene
til grunn i sin tilråding. Det er også foreslått noen mindre språklige
justeringer i disse bestemmelsene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at lovforslaget om et
nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager
og undervisningssituasjoner vil skape større forutsigbarhet for
dem forbudet gjelder og gi likere regler i hele landet. Lovendringen fastsetter
et felles grunnprinsipp, men åpner fortsatt for at man lokalt kan
vedta et forbud med videre virkeområder, så lenge det ligger innenfor
diskrimineringsregelverket. Flertallet vil vise til at
loven vil gjelde for elever, studenter og ansatte i barnehager,
barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, folkehøyskoler, fagskoler,
høyskoler og universiteter. Forbudet gjelder også for introduksjonsprogram
og opplæring for nyankomne innvandrere i kommunene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
registrerer at et forbud mot ansiktsdekkende plagg er fremmet på
Stortinget ved flere anledninger, og at det i 2016 ble flertall
i Stortinget for å lage nasjonale regler som sikrer åpen kommunikasjon
mellom barn, ansatte, elever, studenter og lærere.
Dette flertallet viser til
at regjeringen har drøftet denne saken grundig i høringsforslaget
og proposisjonen og at berørte aktører i samfunnet har gitt innspill til
regelverkets utforming. Flere universiteter har store campuser som
går kraftig inn i bysentrum, og institusjonene har ikke myndighet
over hvordan folk kler seg på gata mellom byggene. Den foreslåtte
lovendringen tar høyde for det.
Dette flertallet viser til
at ansiktsdekkende plagg kan hindre god kommunikasjon og svekke
utbyttet av opplæringen og samspillet i barnehager. Dette flertallet viser
til at forbudet ikke skal gjelde barna i barnehagen, fordi erfaringen
viser at barn i barnehagealder ikke bruker ansiktsdekkende plagg
som nikab og burka.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget i november 2016
i Innst. 63 S (2016–2017) sluttet seg representantforslaget fra Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet De Grønne om
«nasjonale regler
som siker at elevers, studenters og læreres ansikt skal være fullt
synlig i skoler og på universiteter og høyskoler».
Disse medlemmer mener at i
skolen og på utdanningsinstitusjoner skal vi se ansiktene på hverandre.
Disse medlemmer er opptatt
av at samfunnet bør ta et felles ansvar for å sette grenser og bygge
holdninger, og ikke skyve det over på de lokale, og fremmet derfor
representantforslaget i Stortinget om nasjonale regler som sier
at i skoler og på utdanningsinstitusjoner skal ansiktet være synlig.
Disse medlemmer viser til at
i Stortingets behandling mente hele kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
at man
«ikke bør bruke plagg
som dekker ansiktet, i en undervisningssituasjon. Slike plagg vanskeliggjør
kommunikasjonen med den enkelte elev eller student.»
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, mente også at dette er et komplisert
tema som bør drøftes grundig, og at en slik drøfting bør innebære
en anledning for berørte aktører i samfunnet til å gi innspill om
hvorvidt regelverket bør utarbeides. Dette samme flertallet varslet
at de ville ta stilling til et konkret regelverk når dette forelå
fra regjeringen og hadde vært på høring.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen nå foreslår at forbudet mot heldekkende plagg bare skulle gjelde
inne i klasserommet og lignende, og ikke på hele skolens eller utdanningsinstitusjonenes
område.
Disse medlemmer mener at det
i barnehager og skoler er vanskelig, om ikke umulig, å skille mellom undervisningssituasjon
og fritid eller lek. Her er barn og unge til stede hele dagen, og disse medlemmer mener
at slike nasjonale regler som det her er snakk om, må gjelde hele
den tiden barn og unge er i barnehagen eller grunnskolen. Med det
foreslåtte lovforslaget kan for eksempel eventuelle elever det måtte
gjelde, bare måtte vise ansikt når de sitter i klasserommet, og
ellers kunne gå med tildekket ansikt på skolen. Disse medlemmer mener det
er lite hensiktsmessig å skille mellom når elevene sitter i klasserommet
og når de er sammen ellers i skolemiljøet.
Disse medlemmer viser til
at læringsmiljøet på skolen består av mye mer enn når elevene sitter
ved pulten. Det er like viktig å se hverandres ansikter og ha god kontakt
og kommunikasjon når elevene er sammen i hele det åpne skolelandskapet
og læringsmiljøet som moderne skoler er. Elevene diskuterer, jobber,
opplever, blir kjent, leker, har møter og løser oppgaver sammen rundt
på skolen utenom klasserommet. Når Stortinget vil at de skal kunne
se hverandres ansikter for å få best mulig kontakt og kommunikasjon,
må det gjelde hele læringsmiljøet.
Disse medlemmer mener at denne
begrunnelsen tilsier at også for studenter og ansatte i høyere utdanning
bør forbudet mot heldekkende ansiktsplagg omfatte hele utdanningsinstitusjonens
område. For utdanningsinstitusjoner med campuser som går inn i bysentrum,
må det likevel gis rom for lokal tilpasning og noe fleksibilitet
i praktiseringen av forbudet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«I barnehageloven
skal ny § 18 c lyde:
Ansatte og barn
med plass i barnehagen skal ikke bruke klesplagg som helt eller
delvis dekker ansiktet når de befinner seg på barnehagens område
eller deltar i aktiviteter i barnehagens regi utenfor barnehagens
område, med mindre bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske,
pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.
Dersom en ansatt
bruker klesplagg i strid med forbudet, skal barnehageeieren eller
kommunen gi personen pålegg om å fjerne plagget. Gjentatte brudd
på forbudet kan gi grunnlag for oppsigelse.»
«I opplæringslova
skal ny § 9-7 første ledd lyde:
Elevar skal ikkje
bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet
-
a) i undervisninga
-
b) i friminutt på
skolen sitt område
-
c) på turar og arrangement
i regi av skolen
-
d) når skoleeigar
tilbyr leksehjelp etter § 13-7a
-
e) i skolefritidsordninga.»
«I friskolelova
skal ny § 3-15 første leddlyde:
Elevar skal ikkje
bruke klesplagg som heilt eller delvis dekkjer ansiktet
-
a) i undervisninga
-
b) i friminutt på
skolen sitt område
-
c) på turar og arrangement
i regi av skolen
-
d) når skoleeigar
tilbyr leksehjelp etter § 7-1e
-
e) i skolefritidsordninga.»
«I folkehøyskoleloven
skal ny § 5 b første ledd lyde:
Elever skal ikke
bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet
med mindre bruken
av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige
eller sikkerhetsmessige forhold.»
«I universitets-
og høyskoleloven skal ny § 7-8 første ledd lyde:
(1) Studenter og
ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet
på utdanningsinstitusjonenes områder, og i forbindelse med turer,
ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens
undervisning eller virksomhet. Forbudet gjelder ikke når bruken
av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige,
helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.»
«I fagskoleloven
skal § 43 første ledd lyde:
Studenter og ansatte
skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet
på utdanningsinstitusjonenes områder, og i forbindelse med turer,
ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens
undervisning eller virksomhet. Forbudet gjelder ikke når bruken
av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige,
helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener åpen og god kommunikasjon
er en grunnleggende forutsetning for god undervisning. Et heldekkende
ansiktsplagg hos den som underviser, kan i undervisningssituasjonen
være til hinder for læring og et inkluderende læringsmiljø.
Dette medlem mener imidlertid
at en ikke kan støtte regjeringens lovforslag om nasjonalt forbud
mot ansiktsdekkende plagg for elever og studenter. Lik rett til
utdanning står sterkt i det norske samfunnet, og dette medlem vil
dessuten vise til at retten til utdanning som også er hjemlet i
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, artikkel 26.
Retten til utdanning ble slått fast for første gang i FNs verdenserklæring
om menneskerettigheter fra 1948. En rekke påfølgende konvensjoner
og erklæringer styrker og bekrefter denne retten. At utdanning for
alle er en menneskerett, innebærer at etnisitet, språk, kjønn, religion,
politisk oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom
eller annen status ikke skal være til hinder for utdanning. Ut fra
et menneskerettighetsperspektiv er det hvert enkelt lands myndigheter
som har ansvaret for å realisere retten til utdanning.
Dette medlem vil vise til
at institusjonene som har innført lokalt forbud, melder at ansiktsdekkende plagg
blant studenter og ansatte er et minimalt problem, og at det i tilfelle
løses greit gjennom dialog. Dette medlem støtter derfor ikke at
regjeringens lovforslag skal omfatte nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg
hos elever og studenter. Skolene og undervisningsinstitusjonene
kan håndtere dette lokalt der det er et problem, og bruke dialog
som verktøy istedenfor lovforbud.
På denne bakgrunn
mener dette medlem at
det nasjonale forbudet mot ansiktsdekkende plagg kun skal omfatte
de ansatte, og ikke elever og studenter.
Dette medlem går derfor imot
forslaget til første til fjerde ledd i ny § 9-7 i opplæringslova,
forslaget til første til tredje ledd i § 3-15 i friskolelova og
forslaget til første og andre ledd i ny § 5 b i folkehøyskoleloven.
Videre fremmer dette medlem følgende
forslag:
«I fagskoleloven
skal § 43 lyde:
§ 43. Forbud mot
bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet
Ansatte skal ikke
bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse
med undervisning eller tilsvarende, inkludert på turer, ekspedisjoner
og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning.
Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske,
pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige
forhold.
Dersom en ansatt
opptrer i strid med forbudet i første ledd, skal den ansatte bes
om å fjerne klesplagget som dekker ansiktet. Gjentatte brudd på
forbudet kan være grunnlag for oppsigelse.»
«I introduksjonsloven
skal ny § 27 a lyde:
§ 27 a. Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller
delvis dekker ansiktet
Lærere og andre
personer som i opplæringssituasjoner og vurderingssituasjoner bidrar
til kommunens oppfyllelse av pliktene i loven, skal ikke bruke klesplagg som
helt eller delvis dekker ansiktet. Forbudet gjelder i forbindelse
med opplæringssituasjoner og vurderingssituasjoner. Med opplæringssituasjon
menes opplæring etter loven og opplæringslignende tiltak, inkludert praksis
og turer. Det samme gjelder personer med liknende roller som arbeider
for private aktører som har etablert samarbeid med kommunen om gjennomføring
av kommunens plikter etter loven. Forbudet gjelder ikke når bruken
av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige
eller sikkerhetsmessige forhold.
Dersom en person
som nevnt i første ledd opptrer i strid med forbudet i første ledd,
skal personen bes om å fjerne klesplagget som dekker ansiktet. Gjentatte
brudd på forbudet kan være grunnlag for oppsigelse.»
«I universitets-
og høyskoleloven skal ny § 7-8 lyde:
§ 7-8. Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller
delvis dekker ansiktet
(1) Ansatte skal
ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse
med undervisning eller tilsvarende, inkludert på turer, ekspedisjoner
og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning.
Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske,
pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige
forhold.
(2) Dersom en ansatt
opptrer i strid med forbudet i første ledd, skal den ansatte bes
om å fjerne klesplagget. Gjentatte brudd på forbudet kan være grunnlag
for oppsigelse.»