Søk

Innhold

Vedlegg - Brev fra Arbeids- og sosialdepartementet v/statsråd Anniken Hauglie til arbeids- og sosialkomiteen, datert 23. mai 2018

Vedlegg
Svar på spørsmål i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 61 L (2017–2018)

Jeg viser til henvendelse 14. mai hvor Arbeiderpartiets stortingsgruppe, Arbeids- og sosialfraksjonen, har enkelte spørsmål vedrørende Prop. 61 L (2017–2018) og hvor det bes ber om departementets bistand.

Flere null-pensjonister i de offentlige tjenestepensjonsordningene med nye regler:

Dere viser til at de ansattes organisasjoner og pensjonistorganisasjonene, men også andre, har påpekt at forslaget til nye regler for levealdersjustering og samordning vil kunne gi flere tilfeller der personer med opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning ikke får utbetalt tjenestepensjon etter samordning, såkalte null-pensjonister.

Med det forslaget som ble sendt på høring ville antallet null-pensjonister økt sammenlignet med dagens regler. Dette skyldes ikke primært levealdersjusteringen eller begrensingen i brutto tjenestepensjon. Grunnen til at forslaget som ble sendt på høring ville innebære et økt omfang av null-pensjonister er omleggingen av alderspensjonen fra folketrygden, som innebærer økt kompensasjonsgrad for lave inntekter, kombinert med at det ikke videreføres noen deltidsfordel i nye samordningsregler.

I januar og februar var det forhandlinger mellom partene i offentlig sektor om pensjonssystemet for offentlig ansatte. 3. mars ble det oppnådd enighet om en ny tjenestepensjonsordning for offentlig ansatte. Nye samordningsregler var også en del av forhandlingene, og avtalen inneholder også enkelte justeringer i regelverket for årskullene 1954–1962. Gjennom forhandlingene ble det enighet om en justering i reglene som sikrer at alle med opptjening vil få utbetalt tjenestepensjon. Dette skjer ved at det foreslåtte samordningsfrie kronebeløpet på 2,5 G gjøres om til et netto tillegg etter samordning. Dette sikrer at det ikke blir noen null-pensjonister med nye samordningsregler.

Kostnadene ved å legge høringsinstansenes forslag til grunn:

Dere spør om kostnadene ved å legge enkelte av høringsinstansenes forslag til grunn når det gjelder levealdersjustering av bruttopensjonen og levealdersjustering av samordningsfradraget.

  • Kostnadene ved å innføre et justeringstall der delingstallet divideres med 14,20 i stedet for 13,42:

    Det følger av avtalen som regjeringen Stoltenberg II inngikk med partene i 2009 at offentlig tjenestepensjon skal levealdersjusteres på samme måte som folketrygden. For årskull født fra og med 1954 blir folketrygden, helt eller delvis, levealdersjustert med delingstall. For at levealdersjusteringen av bruttopensjonen skal ha samme effekt som levealdersjusteringen av folketrygden innebærer dette at justeringstallet beregnes ved at delingstallet divideres med 13,42. Å beregne justeringstallet ved at delingstallet divideres med 14,20 innebærer i praksis at den gradvise skjermingen for effekten av levealdersjusteringen som ligger i forholdstallene videreføres for offentlig ansatte, også for den delen av pensjonen som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden. Dette ville gitt offentlig ansatte en svakere levealdersjustering enn det som gjelder for ansatte i privat sektor. Videre ville dette ha ført til en betydelig økning i kostnadene til offentlig tjenestepensjon, sammenlignet med forslaget i proposisjonen.

    Kostnadene ville vært moderate for de første årskullene. For det første pga. at størstedelen av pensjonen blir beregnet etter dagens regler, men også fordi personer født i 1958 eller tidligere har en individuell garanti som langt på vei uansett kompenserer for størstedelen av levealdersjusteringen. For årskull født etter 1958 vil kostnadene derimot være betydelige. Det vil påløpe kostnader for alle som innen 2020 har opptjening i offentlig tjenestepensjon og som er født fra og med 1954. Kostnadene vil øke gradvis fra 1954-kullet til 1962-kullet for så å fases gradvis ut over en 50-årsperiode. Statens pensjonskasse (SPK) har anslått at kostnadene ville økt med om lag 18 prosent for 1962-kullet. Forslaget vil innebære en kostnadsøkning på om lag 2 milliarder kroner isolert for 1962-kullet i SPK. Kostnadene vil trolig være av samme størrelsesorden i for den øvrige delen av offentlig sektor.

  • Kostnadene ved å tillate et justeringstall på under 1,000:

    I proposisjonen foreslås det at brutto tjenestepensjon skal levealdersjusteres med to sett av justeringstall. Tjenestepensjon som skal samordnes med gammel alderspensjon fra folketrygden skal levealdersjusteres med justeringstall som er avledet av folketrygdens forholdstall. Tjenestepensjon som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden skal levealdersjusteres med justeringstall som er avledet av folketrygdens delingstall.

    Ifølge dagens regler kan også offentlig ansatte kompensere for levealdersjustering ved å stå lenger i jobb, men bruttopensjonen øker bare fram til hele virkningen av levealdersjusteringen er kompensert for. Dette gjennomføres ved en nedre grense på justeringstallene på 1,000.

    Med forslagene i høringsnotatet ville nedre grense på justeringstall avledet av forholdstall blitt nådd tidligere enn nedre grense på justeringstall avledet av delingstall. Gjennom forhandlingene med partene kom vi fram til en enighet som gjør det lettere å kompensere for effekten av levealdersjusteringen og som gir bedre uttelling for de som står lenge i jobb for årskullene 1954–1962. Dette skjer ved å tillate at forholdstallet kan reduseres under 1,000 inntil gulvet på delingstallet er nådd. Dette ble anslått å koste om lag 200 millioner kroner i SPK.

    Etter justeringene i forslagene i tråd med avtalen 3. mars er det kun justeringstall avledet av delingstall som har en nedre grense på 1,000. Kostnadene ved tillate at også slike justeringstall kan under 1,000 er betydelig lavere enn å beregne justeringstallet med 14,20 i stedet for 13,42. Dette skyldes primært at det trolig vil omfatte relativt få. For at justeringstall avledet fra delingstall skal bli lavere enn 1,000 for offentlig ansatte født i 1954, må de stå i jobb etter 69 år og 2 måneder, og tilsvarende til etter 70 år og 4 måneder for offentlig ansatte født i 1962. Det er relativt få offentlig ansatte som i dag jobber etter 69 år.

    De som står i jobb etter at justeringstall avledet av delingstall er under 1,000, har fullt ut kompensert for effekten av levealdersjusteringen. Disse får en samlet pensjon som er høyere enn det de ville fått uten pensjonsreformen.

  • Å beholde begrensningen, men innføre en tilsvarende begrensing i det samlede samordningsfradraget:

    Departementet har ikke beregnet kostnadene ved dette forslaget. Gjennom forhandlingene med partene ble det prioritert å gi bedre uttelling for de som står lenge i jobb ved å tillate at forholdstallet kan reduseres under 1,000 inntil gulvet på delingstallet er nådd.

    I brevet står det at regjeringen foreslår at dagens samordning erstattes av to nye elementer – et samordningsfritt kronebeløp på 2,5 G som trekkes fra før samordning og en samordningsfri andel på 2 pst. av folketrygden. Dette var forslaget som ble sendt på høring, men er ikke forslaget i proposisjonen. Som nevnt over ble det enighet om enkelte justeringer i samordningsreglene som en del av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon, blant annet for å unngå null-pensjonister. I proposisjonen foreslås det at 2 pst. av folketrygden skjermes fra samordning og at det ytes et nettobeløp, etter samordning, på 2,5 G (dividert på folketrygdens delingstall).

Innsparingseffekter og fordeling med forslaget til nye samordningsregler:

Forslaget i proposisjonen innebærer høyere gjennomsnittlig kompensasjonsgrad enn forslaget i høringsnotatet, men det er riktig at kompensasjonsnivået blir noe lavere enn det som følger av dagens regler.

  • Innsparingen samlet sett av nye samordningsregler sammenlignet med å beholde de gamle samordningsreglene

    Innføringen av nye samordningsregler vil samlet sett gi en akkumulert innsparing for de offentlige pensjonsordningene på et titalls milliarder kroner, ettersom de skal virke for et stort antall medlemmer og over en lang periode.

    Å beholde dagens samordningsregler er imidlertid ikke noe alternativ. Dagens samordningsregler knytter seg til hvor mye av grunnpensjonen og tilleggspensjonen som skal gå til fradrag. Når ny folketrygd ikke lenger består av grunnpensjon og tilleggspensjon, men av garantipensjon og inntektspensjonsbeholdning, må samordningsfradraget beregnes med utgangspunkt i dette. Dersom nye samordningsregler ble dimensjonert slik at gjennomsnittlig samlet pensjon, før levealdersjustering, ble om lag som i dag ville dette likevel gitt en innsparing for de offentlige pensjonsordningene sammenlignet med dagens regler. Dette kommer av at ny folketrygd i gjennomsnitt er gunstigere enn gammel folketrygd. Ettersom dagens offentlige tjenestepensjon er en bruttoordning vil et uendret ambisjonsnivå for samlet pensjon innebære reduserte utgifter for offentlig tjenestepensjon. Et uendret utgiftsnivå for de offentlige pensjonsordningene ville gitt høyere samlet pensjon og høyere utgifter totalt sett.

  • Hva måtte prosentandelen og kronebeløpet i forslaget vært for at samordningen skulle vært på samme nivå som i dag?

    Det er stor forskjell mellom ulike deler av offentlig sektor i hvordan nye samordningsregler slår ut sammenlignet med dagens samordningsregler. Departementet har belyst dette ved at det er foretatt beregninger i SPK og Kommunal landspensjonskasse (KLP). De parameterkombinasjonene som ville gitt uendret gjennomsnittlig kompensasjonsgrad i KLP ville ført til en klar utgiftsvekst i SPK, særlig for statsansatte.

    Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad i fellesordningen for kommuner og bedrifter, som er et klart største risikofellesskapet i KLP, er beregnet til 75,9 pst. med dagens regler og 70,9 pst. med nye samordningsregler (før levealdersjustering). For at nye samordningsregler skal gi om lag samme gjennomsnittlige kompensasjonsgrad som dagens samordningsregler, måtte enten kronebeløpet økt fra 2,5 G til om lag 6 G eller prosentandelen økt fra 2 til om lag 9 prosent. Dette ville gitt store grupper en klart høyere kompensasjonsgrad enn det som følger av dagens regler. En hovedårsak til de høyere kompensasjonsgradene i KLP er dagens deltidsfordel som gir de som har jobbet deltid høyere tjenestepensjon enn de som har jobbet fulltid med samme pensjonsgrunnlag. Store grupper med deltid har derfor svært høye kompensasjonsgrader med dagens regelverk. Om vi kun ser på de som har jobbet fulltid, er gjennomsnittlig kompensasjonsgrad i KLP med dagens regler 72,0 pst. og 70,5 pst. med forslaget til nye samordningsregler.

    Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for SPK er 71,0 pst. med dagens regler og 70,0 pst. med forslaget til nye samordningsregler (før levealdersjustering). For at nye samordningsregler skal gi om lag samme gjennomsnittlige kompensasjonsgrad som dagens samordningsregler for SPK måtte enten kronebeløpet økt fra 2,5 G til om lag 3,2 G eller prosentandelen økt fra 2 til 4 pst.

  • Den omfordelende effekten etter sivil status og pensjonsgrunnlag

    Sammenlignet med grunnpensjonsfordelen i dagens regelverk vil kronebeløpet på 2,5 G isolert sett gi noe lavere beløp for enslige og noe høyere beløp for gifte.

    I gammel alderspensjon fra folketrygden er grunnpensjonen høyere for enslige enn for gifte. I dagens samordningsregler er imidlertid fradraget for grunnpensjonen uavhengig av sivilstand og grunnpensjonsfordelen har derfor vært høyere for enslige enn for gifte.

    Ny alderspensjon i folketrygden påvirkes i liten grad av sivilstand. Det er bare hvis man mottar garantipensjon at enslige får en høyere alderspensjon enn gifte. Flertallet av offentlig ansatte vil få beregnet folketrygden kun basert på inntektspensjonsbeholdningen, som er sivilstandsuavhengig. For å gjenskape effekten av sivilstand i dagens samordningsregler måtte man derfor sette fradraget for enslige lavere enn for gifte. Departementet har ikke vurdert å innføre en slik regel og det er ikke foretatt beregninger av fordeling av samlet pensjon etter sivilstand.

    Nye samordningsregler gir, som dagens samordningsregler, avtagende kompensasjonsgrad etter pensjonsgrunnlag. Men nye samordningsregler gir en noe jevnere fordeling etter pensjonsgrunnlag enn dagens regler. Dette betyr at grupper med lavt pensjonsgrunnlag, som får svært høye kompensasjonsgrader etter dagens regelverk, får noe lavere kompensasjonsgrad enn etter dagens regelverk. For personer med pensjonsgrunnlag fra om lag 6 G, vil nye samordningsregler gi om lag samme kompensasjonsgrad som dagens samordningsregler.

  • Er det mulig å fortsatt opprettholde en form for fiktivfordel i nye samordningsregler?

    Departementet har registrert at flere av høringsinstansene har etterlyst en form for fiktivfordel i nye samordningsregler, uten at noen har kommet opp med noe forslag til hvordan dette kan utformes på en hensiktsmessig måte. Grunnen til at departementet ikke har noe forslag til en videreført fiktivfordel er at vi ikke har sett noen løsning som ikke samtidig har uheldige utslag. Dagens fiktivfordel er knyttet til forholdet mellom sluttlønnen i offentlig tjenestepensjon og besteårsregelen i gammel folketrygd. Ny folketrygd har alleårsopptjening og enkelte inntektsår har liten betydning for samlet pensjon. Vi kan ikke se hvordan forholdet mellom sluttlønnen og alleårsopptjeningen i folketrygden kan gi opphav til særfordeler, utover det som følger av lovforslaget, som ikke samtidig gir andre urimelige utslag.

Forrige kapittel