Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Arild Grande, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Venstre, Terje Breivik, viser til at det i proposisjonen foreslås regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden etter de nye opptjeningsreglene og regler for hvordan tjenestepensjonen skal levealdersjusteres i disse tilfellene. Proposisjonen inneholder forslag om nødvendige tilpasninger av alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger til ny alderspensjon fra folketrygden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at proposisjonen videre er en del av oppfølgingen av en avtale av 3. mars 2018 mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon fremforhandlet av Arbeids- og sosialdepartementet mellom partene i arbeidslivet. Flertallet viser videre til regjeringsplattformen for Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – Jeløya-plattformen – inngått den 14. januar 2018, hvor det heter:

«Regjeringen vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at offentlig tjenestepensjon må gi gode insentiver til arbeid, og legge til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor.»

Flertallet er svært fornøyd med at avtalen følger opp pensjonsreformen i offentlig sektor. Dette er en viktig del av pensjonspolitikken i regjeringen Solbergs plattform. Det er gledelig at en langvarig og omfattende prosess, som har vart i over ti år, nå er brakt i land sammen med partene.

Flertallet mener den nye pensjonsløsningen for ansatte i offentlige sektor er nødvendig for å sikre gode pensjonsordninger for fremtiden når levealderen øker. Det blir mer lønnsomt å stå lenger i jobb, noe som styrker arbeidslinjen. Den nye pensjonsordningen er fremtidsrettet og bærekraftig på sikt.

Flertallet viser til at den nye offentlige tjenestepensjonen etter avtalen skal gjelde for offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere, og at offentlig ansatte som er født før dette, skal få videreført dagens offentlige tjenestepensjonsordning og dagens AFP i offentlig sektor.

Flertallet viser til at personer født i 1954–1962 får deler av sin alderspensjon fra folketrygden beregnet etter nye regler. For at disse årskullene skal få beregnet en tjenestepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning fra fylte 67 år, er det nødvendig å tilpasse lovverket til den nye alderspensjonen fra folketrygden.

Flertallet mener de nye reglene viderefører hovedprinsippene i dagens samordningsregler, men gir noe lavere samordningsfordeler, spesielt for offentlig ansatte som har arbeidet deltid. De nye reglene er klart enklere enn gjeldende regler.

Flertallet mener det viktigste grepet med endringene i samordningsreglene er at alle nå er sikret en pensjon med arbeidet som er utført i offentlig sektor. Flertallet mener videre det er positivt at de nye samordningsreglene fremdeles vil være gunstige for offentlig ansatte i deltidsstillinger og dem med lavere inntekter.

Flertallet vil påpeke at det tidligere var offentlig ansatte som jobbet deltid eller hadde så lav inntekt at folketrygden alene oppfylte garantien om pensjon tilsvarende 66 pst. av sluttlønn. Disse mottok dermed ingen pensjon fra pensjonsordningen de betalte inn til. Flertallet er derfor svært fornøyd med at de nye samordningsreglene sikrer at alle som har deltatt i pensjonsordninger, vil motta tjenestepensjon fra årskullene 1954 og senere. Dermed har vi ikke lenger «nullpensjonister».

Flertallet mener det både er viktig og positivt at ny offentlig tjenestepensjon gir yngre årskull muligheten til å kompensere for levealdersjusteringen raskere enn i den nåværende ordningen. Uten endringene ville de yngre årskullene måttet stå betydelig lenger i jobb for å opptjene en god pensjon.

Flertallet vil også trekke frem at avtalen innebærer ivaretakelse av arbeidstakere med tidlig avgang fra arbeidslivet. Samtidig får alle offentlig ansatte nå tjenestepensjon. Med endringene blir det også enklere å veksle mellom arbeid i offentlig og privat sektor.

Flertallet mener det er positivt at alderspensjonen etter de nye reglene skal tjenes opp uavhengig av folketrygden. Med dette blir det ikke lenger nødvendig å samordne pensjonen med folketrygden slik som i dag. Tidligere har det blant annet vært utfordringer med at tjenestepensjonen må avkortes som følge av folketrygdens ytelse. Denne samordningen har i noen tilfeller resultert i svært lav tjenestepensjon. Flertallet understreker at pensjonen fremdeles skal være livsvarig og reguleres på samme måte som i folketrygden.

Flertallet mener ny offentlig tjenestepensjon er en god løsning for å sikre bærekraftige pensjonsordninger og gi insentiver til å stå lenger i jobb. Flertallet støtter det fremlagte lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til avtalen av 3. mars 2018 mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS Akademikerne, KS og Spekter om ny tjenestepensjon fra 2020 for ansatte i offentlig sektor født 1963 eller senere, som organisasjonene skal gi endelig tilbakemelding på innen 1. juli 2018. Disse medlemmer merker seg at regjeringen etter det vil komme tilbake til Stortinget med lovforslag om ny pensjonsløsning, og at avtalen også vil innebære endringer i det forslaget til samordningsregler for offentlig tjenestepensjon og ny alderspensjon fra folketrygden som denne proposisjonen gjelder. Disse medlemmer merker seg videre at forslag til nye regler for ansatte med særaldersgrense også vil ble fremmet på et senere tidspunkt og dermed ikke inngår i denne proposisjonen, men at det allerede nå fremmes forslag i tråd med avtalen av 3. mars 2018 når det gjelder samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon med AFP i privat sektor.

Disse medlemmer viser til at arbeids- og sosialkomiteen ikke har avholdt høring i saken, men at Arbeids- og sosialdepartementet 21. september 2017 sendte på høring et forslag om tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon til alderspensjon fra folketrygden, opptjent etter nye regler. Høringsforslaget inneholdt forslag til:

• Levealdersjustering av brutto tjenestepensjon for årskull fra og med 1963-kullet, som får all alderspensjon fra folketrygden etter nye regler basert på en individuell pensjonsbeholdning, mens tjenestepensjonen er basert på en årlig ytelse.

• Nye samordningsregler for årskull fra og med 1963-kullet, nærmere bestemt hvordan prinsippene i dagens samordningsfradrag i tjenestepensjonen for alderspensjon fra folketrygden etter gammel opptjening kan videreføres for alderspensjon fra folketrygden etter nye opptjeningsregler.

• Ny levealdersjustering og samordning for overgangskullene 1954–1962, som er foreslått at skal innfases i takt med nye opptjeningsregler i folketrygden.

• Utvidelse av garantiordningen som i dag sikrer en samlet pensjon på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget til personer født til og med 1958, og som har full opptjening i folketrygden etter gamle regler, til også å omfatte opptjening etter nye regler for personer født i perioden 1954–1958.

Disse medlemmer viser til at flere av de nevnte høringsinstansene, herunder arbeidstakerorganisasjonene, påpekte at det var vanskelig å ta stilling til modellvalget for levealdersjustering og samordning for dem som får alderspensjon fra folketrygden etter nye opptjeningsregler, før ny offentlig tjenestepensjon er vedtatt. Disse medlemmer har forståelse for det og vil samtidig uttrykke at det er krevende, også for Stortinget, å behandle en så komplisert og viktig sak uten høring og med korte tidsfrister.

Disse medlemmer ser imidlertid at det er nødvendig å få på plass nye regler tidsnok til at tjenestepensjonsleverandørene kan rekke å iverksette nødvendige og korrekte endringer før 1954-kullet, som det første med alderspensjon etter nye regler i folketrygden, fyller 67 år i 2021. Det vises i den forbindelse til at regjeringen Solberg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som følge av ny offentlig tjenestepensjon, også i noen av de lovendringene som foreslås i denne proposisjonen. Det vil i henhold til denne proposisjonen gjelde reglene for samordningsfradrag, skjerming av årskullene 1954–1962 for strengere samordning av offentlig tjenestepensjon med ny privat AFP, justert nedre grense på forholdstall som skal brukes på bruttopensjon for årskullene 1954–1962, samt fleksibelt uttak av oppsatt rettighet fra bruttoordningen i offentlig tjenestepensjon for personer født i 1963 eller senere (57 år eller yngre i 2020), og som vil ha både brutto og netto opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Disse medlemmer viser videre til at både arbeidstakerorganisasjonene, pensjonistenes organisasjoner og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har påpekt at forslaget til nye regler for levealdersjustering og samordning vil kunne gi økt andel nullpensjonister og lave utbetalinger fra offentlig tjenestepensjon med opptjening etter dagens regelverk.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til regjeringens forslag om å benytte justeringstall (delingstall dividert med 13,42) i stedet for forholdstall til levealdersjustering av brutto tjenestepensjonen for årskull med all opptjening av alderspensjon i folketrygden etter nye regler. Justeringstall er nødvendig for å ta hensyn til at tjenestepensjonen er tjent opp som en årlig ytelse, mens delingstallet for beregning av årlig alderspensjon fra folketrygden både levealdersjusterer og omregner den enkeltes samlede pensjonsbeholdning i folketrygden til en årlig ytelse. Regjeringen foreslår i tillegg å benytte justeringstall for alle årskull, også for dem med opptjening av alderspensjon i folketrygden etter gamle regler, og der levealdersjusteringen fases gradvis inn, men med en annen definisjon av begrepet. Det vil fortsatt være mulig å kompensere for levealdersjusteringen, med samme grense som før, på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonen.

Disse medlemmer viser til at flere av høringsinstansene, blant annet arbeidstakerorganisasjonene og pensjonistenes organisasjoner, men også Statistisk sentralbyrå, har påpekt at forslaget til referanseverdi på 13,42 som delingstallet er forutsatt dividert med, vil gi en sterkere levealdersjustering enn forutsatt i pensjonsforliket, og dermed bety en betydelig svekkelse av offentlig tjenestepensjon. Arbeidstakerorganisasjonene ønsker primært at forholdstall fortsatt skal brukes, slik Statistisk sentralbyrå også viser til muligheten for, men da med gradvis innfasing. Arbeidstakerorganisasjonene foreslår subsidiært en overgang til justeringstall som beregnes med utgangspunkt i en referanseverdi på 14,20. Disse medlemmer mener at det er uheldig å legge opp til et system som skaper nye nullpensjonister ved en sterkere levealdersjustering enn forutsatt, samtidig som det er viktig at pensjonssystemet ikke blir mer komplisert enn nødvendig.

Disse medlemmer viser også til at flere høringsinstanser har kommentert forslaget om å videreføre den begrensningen i brutto tjenestepensjon som gjør at den etter kompensasjon for levealdersjustering ikke kan bli høyere enn 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (det vil si et justeringstall på minimum 1,000). Arbeidstakerorganisasjonene viser til at det i avtalen om offentlig tjenestepensjon fra 2009 ble lagt en slik begrensning på bruttopensjonen, uten en tilsvarende begrensning på samordningsfradraget, noe som har medført flere såkalte nullpensjonister. De støtter derfor ikke at begrensningen i brutto tjenestepensjon videreføres. Pensjonistorganisasjonene har tilsvarende kommentarer. Statistisk sentralbyrå påpeker også at de fleste offentlig ansatte ikke vil få fordel av å stå i arbeid ut over fylte 67 år, gitt at de på det tidspunktet allerede har 30 års opptjening i tjenestepensjonsordningen. Det vises til at dette svekker muligheten for å kompensere for levealdersjusteringen, samtidig som arbeidslinjen i pensjonsreformen svekkes. KLP viser til det samme. Disse medlemmer er enige i at dette er en uheldig konsekvens av å videreføre begrensningen, særlig dersom det ikke gjøres tilsvarende begrensning i samordningsfradraget.

Regjeringen viser på sin side til at pensjonsavtalen av 3. mars 2018 innebærer, dersom den blir vedtatt, at årskullene 1954–1962 kan få en bruttopensjon høyere enn 66 pst.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til nye samordningsfordeler, som skal erstatte de gjeldende fradragene i folketrygdlovens kapittel 19 – grunnpensjonsfordelen, deltidsfordelen og fiktivfordelen. Regjeringen foreslår å forenkle systemet ved å innføre en ny samordningsfordel for samordning mellom tjenestepensjon og folketrygd opptjent etter nye regler, bestående av to elementer: et tillegg til tjenestepensjonen på 2,5 G og en samordningsfri andel av opptjent alderspensjon fra folketrygden på 2 pst. av den faktiske eller beregnede pensjonsbeholdningen (inklusive eventuell garantipensjon).

Arbeidstakerorganisasjonene og pensjonistorganisasjonene argumenterer med at samordningsfordelene må være større for ikke å føre til en skjerping av samordningen for alderspensjon etter nye regler. LO sier eksplisitt at de ikke kommer med forslag til andre satser fordi de mangler det nødvendig grunnlaget, men ber departementet «øke satsene mye» i det videre arbeidet. Andre peker på at verdien av departementets forslag gradvis vil bli lavere ettersom delingstallet (foreslått lagt om til justeringstall) øker med økende levealder. Pensjonistforbundet viser til at omgjøring av grunnpensjonsfordelen til et kronefradrag på 2,5 G, som det sto i det opprinnelige forslaget fra regjeringen, vil gi en redusert fordel til enslige, mens gifte og samboende får en økt fordel. Arbeidstakerorganisasjonene og noen av pensjonistorganisasjonene påpeker at bortfall av fiktivfordelen får dramatisk negative konsekvenser for grupper med betydelig overtid og ikke-pensjonsgivende tillegg, men fremmer ikke konkret forslag ut over å si at det fortsatt må finnes et fiktivt element i samordning med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler. KLP påpeker at de nye reglene vil være til fordel for pensjonistgrupper som ikke har hatt fiktivfordeler, først og fremst pensjonister med pensjonsgrunnlag over 6 G, og at KLP vil få flere nullpensjonister, spesielt blant dem med oppsatte rettigheter. Avvikling av deltidsfordelen vil ramme kvinner mer enn menn.

Disse medlemmer viser til proposisjonen, som sier at deler av det foreliggende forslaget må endres, gitt pensjonsavtalen av 3. mars 2018, herunder endringer i forslaget til samordningsfordel, i form av et kronetillegg etter samordning.

Disse medlemmer viser til sitt brev til arbeids- og sosialministeren, datert 14. mai 2018. I brevet vises det til at forslaget fra regjeringen om å benytte justeringstall i stedet for forholdstall og forslaget om å videreføre gjeldende begrensning i brutto tjenestepensjon uten tilsvarende begrensning i samordningsfradraget i tjenestepensjonen vil medføre at flere blir nullpensjonister. Disse medlemmer har bedt om kostnadsanslag på ulike alternative innretninger av disse tre faktorene, som kan redusere antall nullpensjonister.

Disse medlemmer viser videre til de spørsmålene som stilles i brevet når det gjelder de nye samordningsfradragene, og om mulighetene for å beholde en form for fiktivfordel for dem med lav sluttlønn i de offentlige tjenestepensjonene. Det stilles videre spørsmål om begrunnelsen for å skjerpe samordningen sammenlignet med dagens regler, hvilke besparelser denne innskjerpingen har medført, og om den fordelingsmessige effekten av nye samordningsfradrag etter sivil status og pensjonsgrunnlag.

Disse medlemmer viser til at statsrådens svar ikke forelå før siste tilsvarsfrist til komiteen. Disse medlemmer har derfor ikke tilstrekkelig grunnlag til å foreslå eventuelle endringer eller justeringer i regjeringens forslag til tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler m.h.t levealdersjustering og/eller samordning. Disse medlemmer viser imidlertid til høringsuttalelsene til regjeringens opprinnelige forslag, der det påpekes at forslagene samlet sett kan gi en uheldig fordelingsvirkning og en samordning som er strengere enn den som gjelder pr. i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens forsinkede svar av 23. mai 2018, den korte fristen Stortinget har hatt på å behandle Prop. 61 L (2017–2018), og til at regjeringen har varslet at den kommer tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i regelverket tilpasset avtalen av 3. mars 2018 om ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Statsrådens svarbrev ligger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig presentasjon/gjennomgang av fremtidig levealdersjustering og samordning for personer med tjenestepensjon fra offentlig sektor, i forbindelse med fremleggelsen av nødvendige lovendringer som følge av avtalen om ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor.»