Institusjonens
adgang til å stille tilleggskrav ved opptak
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti, mener det kan det være riktig å ha bestemte faglige
opptakskrav på noen studier, men viser også til innstillingen til
Kvalitetsmeldingen, Innst. 364 S (2016–2017) der flertallet advarte mot en for
omfattende bruk av egne opptakskrav.
Flertallet viser til Meld.
St. 16 (2016–2017,) der regjeringen selv presenterer motforestillinger
mot forslaget om å gi universiteter og høyskoler større mulighet til
å fastsette spesielle opptakskrav. Flertallet mener at administrasjonen
av det samordnede opptaket vil bli mer krevende og mer kostbar,
og at det vil bli vanskeligere for kandidatene å orientere seg om
opptakskravene for å komme inn på ulike studier. Flertallet frykter at dette
kan skape A- og B-utdanninger innenfor for enkelte utdanninger ved
at institusjoner med samme studietilbud velger ulike opptakskrav
for å tilpasse seg søkergrunnlaget. Flertallet mener at dagens
praksis med en godkjenning fra departementet ved ønske om spesielle
opptakskrav gir nødvendig handlingsrom og fungerer godt, samtidig
som ordningen gir en sikkerhet mot uhensiktsmessige opptakskrav. Flertallet er
derfor imot forslaget om å gi institusjonene myndighet til selv
å fastsette bestemte opptakskrav til visse studier, og går imot
regjeringens forslag til endring i universitets- og høyskoleloven
§ 3-6 femte ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre støtter forslaget fra departementet om at institusjonene
skal ha mulighet til å sette spesielle og strengere krav for opptak
til enkeltstudier, når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør
dette nødvendig. Fristen for å kunngjøre spesielle opptakskrav som
er fag- eller karakterbaserte, foreslås å være tre år i forkant
av opptaket.
Disse
medlemmer viser til at stadig flere universiteter og høyskoler
ønsker å innføre spesielle opptakskrav for enkelte studieprogrammer.
Bakgrunnen er blant annet høye andeler stryk i sentrale emner, nødvendigheten
av å opprettholde studiets faglige begynnernivå eller at generell
studiekompetanse, etter utdanningsinstitusjonens vurdering, ikke
gir tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre studiene grunnet studiets karakter.
Disse medlemmer støtter departementets
forslag om en lovhjemmel for at institusjonene selv skal ha mulighet
til å sette spesielle opptakskrav, og forutsetter at institusjonene
i slike tilfeller skal sette strengere krav enn de som gjelder nasjonalt.
Departementet vil fortsatt kunne fastsette nye nasjonale opptakskrav,
og institusjonene må som i dag søke departementet om å få gjøre unntak
fra krav om generell studiekompetanse eller hvis institusjonen ønsker
å gjennomføre en forsøksordning.
Disse medlemmer forutsetter
at søkere, rådgivere og andre interesserte skal kunne finne informasjon om
opptakskrav på ett og samme sted og i god tid før endringene implementeres.
Disse medlemmer støtter derfor
departementets forslag om at endringer av opptakskrav skal sendes på
ordinær høring og etter vedtakelse kunngjøres gjennom Norsk Lovtidend
og gjennom Samordna opptak tre år før søknadsfristen for det aktuelle
studiet går ut. Spesielle opptakskrav som ikke er fag- eller karakterbaserte,
som for eksempel intervjuer, kan kunngjøres i det samme året som
de trer i kraft, men ikke senere enn når det er mulig å søke på
det aktuelle studiet. Også slike krav skal fastsettes i institusjonens
forskrift etter ordinær høring.
For å unngå ulike
opptakskrav til like studier forutsetter disse medlemmer at de institusjonene
som vurderer å innføre spesielle opptakskrav, informerer andre institusjoner
som tilbyr tilsvarende utdanning, om dette, for slik å samordne
kravene for opptak før forslaget sendes på ordinær høring. Det er
spesielt viktig for rammeplanstyrte studier eller studier med nasjonale retningslinjer.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Universitets-
og høyskoleloven § 3-6 femte ledd skal lyde:
(5) Departementet
kan i forskrift fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til
gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. Styret
ved universiteter og høyskoler kan i tillegg i forskrift fastsette
egne, strengere, spesielle opptakskrav til enkeltstudier når hensynet
til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. Forslag til nye
opptakskrav må sendes på ordinær høring og må kunngjøres senest
tre år før søknadsfristen for det aktuelle studiet går ut. Departementet
kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis.»