Proposisjonens hovedinnhold

Nærings- og fiskeridepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 22. juni 2012 nr. 57 om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven). Hensikten med endringene er å åpne for at Eksportkreditt Norge kan finansiere kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 8 S (2017–2018) og Stortingets vedtak om å opprette en ny midlertidig låne- og garantiordning med dette formål som skal forvaltes av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge. Forslaget innebærer at Eksportkreditt Norges formål endres.

Videre viser eksportkredittloven til to lover som er opphevet. Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å oppdatere henvisningene slik at de viser til de gjeldende lovene som har erstattet disse.

Bakgrunn for lovforslaget

Eksportkreditt Norge AS er et 100 pst. statseid selskap som ble opprettet med formål om å forvalte en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester. Selskapets eneste oppgave er i dag å forvalte statens eksportkredittordning. Det innebærer at selskapet, på vegne av den norske stat, tilbyr lån til kjøpere av norske eksportørers kapitalvarer og tjenester. Ordningen er rettighetsbasert. Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen Arrangement on Officially Supported Export Credits setter rammene for eksportfinansieringstilbudet. Eksportkreditt Norges virksomhet er regulert gjennom blant annet eksportkredittloven og forskrift om eksportkredittordningen. Dersom eksportkontrakten kvalifiserer for lån etter regelverket, vil Eksportkreditt Norge gi et tilbud om lån.

Ordningen skal bidra til at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører i OECD med tilgang til tilsvarende nasjonale eksportkredittordninger. Lånene står på statens balanse, og staten tar all risiko knyttet til utlånsvirksomheten. Utlånsvirksomheten finansieres ved bevilgning over statsbudsjettet. Alle lån må være garantert av statlige eksportgarantiinstitusjoner, som GIEK og/eller en finansinstitusjon med god rating, eller sikret på annen måte i henhold til Eksportkreditt Norges kredittretningslinjer. Dette innebærer at Eksportkreditt Norge ikke tar kredittrisiko på låntakerne, men på garantistene.

Eksportkreditt Norge tilbyr i dag lån for eksporttransaksjoner, herunder for leveranser til norske kjøpere av skip, flyttbare innretninger, utstyr og tjenester til slike når disse enhetene skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet. Leveranser til kjøpere i Norge av skip som bygges ved verft i Norge for bruk i Norge, men ikke har inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet, faller utenfor dagens eksportfinansieringsordninger. GIEK har tilsvarende handlingsrom som Eksportkreditt Norge.

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet foreslo regjeringen å opprette en ny låne- og garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Ordningen ble behandlet av Stortinget i Innst. 8 S (2017–2018) og vedtatt 11. desember 2017, og ansvar for forvaltningen ble tillagt GIEK og Eksportkreditt Norge. Ordningen vil inkludere for eksempel ferger, fiskebåter, brønnbåter, nærskipsfartøy og hurtigbåter. Garantirammen for ordningen for 2018 er på 10 mrd. kroner. Ordningen vil være en midlertidig treårig ordning som skal evalueres.

Formålet med den nye ordningen vil være å bidra til at redere i Norge oppnår finansiering på markedsmessige vilkår, og dermed medvirke til økt aktivitet for skipsverft i Norge. Ordningen vil være åpen for selskaper som er registrert i Norge, og som kjøper det som omfattes av ordningen.

Endring av Eksportkreditt Norges formål og virksomhet

I lov om Eksportkreditt Norge AS § 1 fremgår det at loven fastsetter rammer for etableringen og driften av et statlig norsk aksjeselskap som skal ha til formål å forvalte en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester.

Dagens formålsformulering avgrenser eksportkredittordningen til å gjelde finanstjenester til eksport. For å åpne for at Eksportkreditt Norge kan gi lån til kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge, foreslås det å utvide formålet i eksportkredittloven slik at det fremgår at eksportkredittordningen er til kjøp av kapitalvarer og tjenester, i hovedsak ved eksport. Det nye tilbudet vil komme som et tillegg til den eksisterende eksportkredittordningen.

Forholdet til internasjonale forpliktelser

Departementet har vurdert den nye låne- og garantiordningen i forhold til regelverk om statsstøtte i EØS-avtalen og WTOs subsidieavtale Agreement On Subsidies And Countervailing Measures.

For at et tiltak skal være statsstøtte etter EØS-avtalen, må seks kumulative vilkår i EØS-avtalen artikkel 61 (1) være oppfylt, deriblant et vilkår om at tiltaket må utgjøre en fordel for mottaker. Etter EØS-retten vil en ordning på markedsvilkår, som oppfyller den såkalte markedsaktørtesten, ikke være statsstøtte.

For å oppnå markedsmessig innretning av ordningen har departementet sett hen til blant annet hvordan ESA tolker reglene om offentlig støtte i OECDs Market Benchmark Manual som er fastsatt gjennom den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen og omhandler markedsprising av garantier, samt den prisingsmetodikken Eksportkreditt Norge har på sine markedslån. Departementet har vurdert at begge disse elementene, Eksportkreditt Norges rente og GIEKs garantipremie, fastsettes slik at den nye midlertidige ordningen oppfyller markedsaktørprinsippet og derfor ikke innebærer statsstøtte i henhold til EØS-avtalen.

I Prop. 1 S (2017–2018) fremgår det at det kan gis finansiering til redere etablert i Norge. Det kan stilles spørsmål ved om dette kan komme i konflikt med EØS-avtalens bestemmelser om retten til etablering. EØS-statene kan som utgangspunkt ikke ha ordninger som utgjør en restriksjon i retten til etablering. Ettersom ordningen er markedsmessig og ikke utgjør noen fordel som begunstiger enkelte foretak, legger departementet til grunn at den ikke utgjør noen restriksjon. Til det vil ordningen ha for indirekte og usikker virkning på eventuelle valg av etableringssted.

WTOs subsidieavtale Agreement On Subsidies And Countervailing Measures regulerer subsidier for varehandelen. Det er fire vilkår som må være oppfylt for at en ordning skal anses som en subsidie etter subsidieavtalen. Disse vilkårene er kumulative. Ett av vilkårene som må være oppfylt for at et tiltak skal være en subsidie under WTO-avtalen, er at tiltaket må utgjøre en fordel for mottakeren, jf. artikkel 1.1(b). Det som skal vurderes etter subsidieavtalen, er om ordningen gir mottaker en fordel som ikke kan oppnås i markedet. Departementet har vurdert at den nye låne- og garantiordningen ikke utgjør en fordel for mottakeren, da ordningen er innrettet på markedsmessige vilkår. Siden vilkåret om fordel ikke er oppfylt, er ordningen ikke en subsidie under WTOs subsidieavtale, og det er derfor ikke nødvendig å gå nærmere inn på om de andre vilkårene er oppfylt.

Samlet sett vurderer departementet at den nye midlertidige låne- og garantiordningen er markedsmessig og dermed i tråd med Norges WTO-forpliktelser og EØS-avtalen.

Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger

Departementet har mottatt 14 høringsuttalelser. Det har kommet høringsuttalelser fra Regelrådet, Industri Energi og Justis- og beredskapsdepartementet uten merknader. Høringsuttalelsen fra Utenriksdepartementet gjaldt å få mer informasjon om Nærings- og fiskeridepartementets vurderinger av Norges WTO-forpliktelser, som nå er innarbeidet i lovproposisjonen. Flere høringsuttalelser, herunder fra GIEK og Eksportkreditt Norge, gjelder forskrift om eksportkredittordningen. Departementet vil vurdere disse høringsuttalelsene i det videre arbeidet med forskriften. Det tas sikte på å legge fram en revidert forskrift når lovendringen trer i kraft.

Flere av høringsinstansene har pekt på at Eksportkreditt Norges og GIEKs tilbud av lån og garantier for å finansiere kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge, bør gjøres permanent. Departementet viser til at det er lagt opp til en treårig, midlertidig ordning som skal evalueres. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om ordningen skal videreføres.

Fiskerinæringen etterspør, ifølge Norske Skipsverft, samme fleksibilitet fra GIEK og Eksportkreditt Norge som den det ordinære bankvesenet viser i krevende perioder. Den største garantisten for Eksportkreditt Norges låneportefølje er GIEK. GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt. Etter at kontrakten er gjennomført, er GIEKs rolle å opptre som garantist og sikre statens verdier. GIEK har i hovedsak samme handlingsrom som private banker når det gjelder å håndtere engasjementer i krevende perioder.

Sjømat Norge har anmodet om at GIEK, sammen med bankene, påser at ikke kravet til egenkapital blir for høyt. Når GIEK skal gå i balanse på lang sikt, tilsier dette at prosjektene ikke kan ha for høy risiko, og at det må forventes at låntaker kan betjene gjelden. For den nye ordningen er det regulert i GIEKs regelverk at GIEK skal følge kravene til kontantandel på minimum 20 pst. i den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalens sektoravtale for skip, og dermed at lånet skal utgjøre maksimalt 80 pst. av prosjektkostnaden. GIEK kan maksimalt ta 75 pst. av risikoen i det underliggende låneengasjementet.

Norsk Industri har tatt opp at finansiering av ombygginger bør omfattes. Ombygginger dekkes av dagens eksportkredittordning, og tilsvarende vil gjelde for utvidelsen til skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

Samtlige høringsinstanser med merknader er positive til departementets forslag til endringer i lov om Eksportkreditt Norge AS. Det har ikke kommet noen innsigelser eller alternative forslag i høringsrunden. På denne bakgrunn foreslår departementet å endre loven i tråd med forslaget.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Den foreslåtte endringen i Eksportkreditt Norges formål vil åpne for at Eksportkreditt Norge kan gi lån til kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Endringen vil kunne føre til økt etterspørsel etter finansiering fra Eksportkreditt Norge og dermed til økt utlånsvolum. Nye lån under ordningen tas innenfor eksisterende utlånsbevilgning, jf. regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet, Innst. 8 S (2017–2018) og Stortingets vedtak. Økte inntekter fra eksportkredittordningen, i form av avdrag, renter og gebyrer, føres direkte til statskassen. Garantiordningen skal forvaltes av GIEK, med en ramme på 10 mrd. kroner i 2018.