Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne
Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom
statlig overtakelse av garanti på bompengelån.
Komiteen viser videre til brev
fra samferdselsministeren med kommentarer til representantforslaget.
Komiteen er opptatt av at innkrevings-,
administrasjons- og finansieringskostnader knyttet til bompenger
skal være så lave som mulig, og merker seg at det er gjennomført
viktige reformer for å effektivisere bompengesektoren. Komiteen merker
seg også at veksten i Nasjonal transportplan 2018–2029 kommer i
form av statlige midler og at den relative bompengeandelen går ned.
Komiteen merker seg den betydelig
økte aktiviteten i vegbyggingen og at det er mange store prosjekter som
skal gjennomføres de kommende årene. Samtidig registrerer komiteen at
det er flere fylkeskommuner som uttrykker bekymring for det samlede
garantiansvaret og eventuelle konsekvenser dette kan ha for finansiering
av fylkeskommunenes øvrige aktiviteter. Komiteen merker seg at dette
hensynet har utløst en ny diskusjon om fylkeskommunenes garantiansvar
for bompengelån på riksveg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at bompengefinansiering av vegprosjekt
skal ha en lokal forankring gjennom prinsippvedtak i kommuner og
fylkeskommuner. Ordningen med å stille fylkeskommunale garantier
for bompengelån har vært en langvarig praksis både for fylkes- og
riksvegprosjekter, både for å gi legitimitet til den norske bompengemodellen,
men også for å oppnå så gunstige lånevilkår som mulig. Flertallet merker
seg også svaret fra statsråden, der det vises til at kommunale-
og fylkeskommunale garantier blir regnet som svært sikre og at det
ikke kan forventes vesentlig bedre lånebetingelser med statlig garanti.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at fylkeskommunale garantier for bompengelån har vært en etablert
ordning helt siden bompenger ble tatt i bruk som finansieringskilde
for utbygging av veg, og at dette har vært gjeldende under ulike
politiske flertall. Dette flertallet viser
videre til at garantiordningen har vært viktig for å sikre lokal
forankring av prosjektene, og at delfinansiering ved bruk av bompenger
etter hvert har blitt en mer etablert del av Nasjonal transportplan. Dette flertallet merker
seg at fylkeskommunene er bekymret for det samlede garantiansvaret
som følge av den omfattende vegutbyggingen, og at dette kan få betydning
for fylkeskommunens lånebetingelser. Dette flertallet er derfor
av den oppfatning at det bør gjøres en ny vurdering av om det er
hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal garantere for bompengelån
på riksveg, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene
fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg, og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at fylkeskommunar og
kommunar må stille garanti for låneopptak ved bygging av riksveg. Desse medlemene meiner
det er urimeleg, og at det har uheldige konsekvensar for fylke og
kommunar då dei samla låneråmene blir reduserte, og at ein blir
sitjande med eit garantiansvar for noko ein ikkje eig. Desse medlemene syner
vidare til at samferdsleministeren opplyser på skriftleg spørsmål
(dokument nr. 15:688 (2017–2018)) at samla låneopptak knytt til
riksvegar, bypakkar og fylkesvegprosjekt som inngår i bypakkar,
vil vere om lag 57 mrd. kroner ved utgangen av 2018. Vidare at det
i Nasjonal transportplan er lagt til grunn 133 mrd. kroner i ekstern
finansiering av prosjekt og tiltak i planperioden. Dette er i all
hovudsak bompengar. Ifylgje statsråden vil forventa bompengebidrag
etter 1. januar 2019 vere om lag 125 mrd. kroner etter at forventa
bompengebidrag for 2018 er trekt i frå. Desse medlemene meiner desse
tala syner at bompengefinansiering har fått eit svært stort omfang
dei seinare åra, og at det stadfestar at bompengeinnkrevjing er
ein del av vegfinansieringa, uavhengig av kven som sit i regjering.
Desse medlemene meiner at med
det store omfanget som bompengefinansiering har fått ved bygging av
statlege vegar, så er det urimeleg at fylke, og kommunar skal garantere
for låna til desse vegane. Det skjer aldri, eller svært sjeldan,
at garantiansvaret vert utløyst. Dette fordi finansieringsopplegget
er solid grunna store tryggleiksmarginar i anslaga for trafikkmengd
og rentekostnader. Det er òg mogleg gjennom stortingsvedtak å auke
innkrevjingsperioden og/eller justere takstane dersom ein kjem i
fare for å løyse ut garantien. Derimot vil ei utløysing av garantien
ha store negative konsekvensar for garantisten, som er fylke og
kommunar i dag. Staten har større moglegheit til å løyse ut garantien utan
at det påverkar tenestetilbodet til folk, enn det regionale og lokale
forvaltningsnivået har.
Vidare meiner desse medlemene det
er naturleg at den som vedtek bompengeinnkrevjinga, reglane for
innkrevjinga og som er eigar av prosjektet, også har garantiansvaret.
Desse medlemene meiner det
er rimeleg å anta at ein statleg garanti vil gje betre lånevilkår
enn ein fylkeskommunal eller kommunal garanti, og at ein slik kan
redusere bompengeinnkrevjinga.
Desse medlemene fremjar difor
desse forslaga:
«Stortinget
ber regjeringa sørgje for at staten overtek garantiansvaret for
eksisterande bompengeprosjekt på riksveg.»
«Stortinget
ber regjeringa i framtidige bompengeprosjekt leggje til grunn statleg
garanti for bompengelån på riksvegprosjekt.»
«Stortinget
ber regjeringa sørgje for at reduserte lånekostnader som følgje
av statleg garanti kjem dei vegfarande til gode.»
Disse medlemmer viser
til statsrådens vurdering av representantforslaget, datert 23. mars.
Samferdselsministeren skriver at det nå er en positiv balanse mellom
det bilistene betaler inn i bilrelaterte avgifter, og det offentliges
bevilgninger til veiformål. Disse medlemmer mener dette
blir å omskrive de faktiske forhold, og at bilistene ikke vil kjenne
seg igjen i den beskrivelsen. Når andelen bompenger skal beregnes,
er det slik at bilistene også betaler bompenger på fylkesveier.
Dette er bomvegprosjekter som er godkjent av denne regjeringen og
dagens samferdselsminister. Bare i denne stortingsperioden har Stortinget
vedtatt 4 bompengeproposisjoner på fylkesveier, og ytterligere 4
ligger til behandling. Videre mener disse medlemmer at det er skjevheten
og totalitetene i bompengebelastningen som eventuelt må vurderes.
Videre henviser statsråden
til en langvarig etablert praksis vedrørende fylkeskommunal garanti,
og at dette gjør at lokale/regionale myndigheter tar ansvar for
finansieringsplanen som legges frem for Stortinget, og bidrar med
grundige vurderinger av hvilke prosjekter som bør prioriteres først. Disse medlemmer vil
peke på at dette ansvaret tar fylkeskommunene selv om staten stiller
garanti for statens veger.
Disse medlemmer minner om at
fylkeskommunen gjør sine prioriteringer i innspill til Nasjonal transportplan.
Flere søker også om å få forskuttere viktige vegprosjekt i egen
region. De nye vegprosjektene som nå er under oppstart, har en så
stor total kostnadsramme at fylkeskommunens likvidet og lånerente
er under sterkt press.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti deler komiteens vurdering av
at innkrevings-, administrasjons- og finansieringskostnader knyttet
til bompenger skal være så lave som mulig. Dette medlem merker seg at
statsråden i sitt svarbrev peker på at regjeringen har utredet statlig
garanti og andre ordninger for å redusere kostnadene en rekke ganger. Dette medlem merker
seg at resultatet av disse utredningene er at det sannsynligvis
ikke er noe å tjene på lavere rentekostnader eller andre innsparinger ved
at staten overtar garantiansvaret fra fylkene. Dette medlem støtter vurderingen
om at fylkeskommunal garanti bidrar til å forsterke den lokale forankringen
til veiprosjektene, og til at fylkeskommunene prioriterer og gjør
grundige vurderinger av hvilke prosjekter som bør prioriteres, og
dermed får en ytterligere egeninteresse i at prosjektene som finansieres,
skal være lønnsomme. Dette
medlem merker seg også at det i de siste månedene har versert
en diskusjon om fylkeskommunal garanti for bompengelån i forbindelse
med bygging av prosjektet Fergefri E39. Dette medlem har stor forståelse
for at det er utfordrende for lokale myndigheter å stå som garantist
for et gigantprosjekt som Rogfast, når det er flere faktorer som
peker i retning av at det er en dårlig investering. Dette medlem mener
imidlertid at løsningen i dette, og i lignende tilfeller, ikke er
å la staten ta over ansvaret, men heller gjøre en ny vurdering av
lønnsomheten og fornuften i hele prosjektet. Dette medlem ønsker derfor
å opprettholde dagens ordning med fylkeskommunal garanti inntil
det er sannsynliggjort store gevinster ved overføringen av ansvaret
til staten.