Dokument 8:118 S (2017-2018)
negativ sosial kontroll og æresvold
Innledning
Jeg viser til brev
fra justiskomiteen av 14. februar 2018 adressert Statsråd Sylvi
Listhaug. Justiskomiteen ber om departementets uttalelse i forbindelse
med behandlingen av representantforslag 118 S (2017-2018) fra stortingsrepresentantene
Jonas Gahr Støre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Siri Gåsemyr
Staalesen, Maria-Karine Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om tiltak mot
sosial kontroll og æresvold.
I forbindelse med
endringer i regjeringens sammensetning ligger integrering og feltet
negativ sosial kontroll nå under Kunnskapsdepartementet. Jeg vil
på denne bakgrunn besvare henvendelsen og gi min vurdering av forslaget.
Regjeringens politikk
Innledningsvis vil
jeg understreke at en viktig verdi i vårt samfunn er at alle skal
kunne leve frie og selvstendige liv. Barn, unge og voksne har rett
til å ta sine egne livsvalg. Dette er en grunnleggende menneskerett,
som gjelder for alle. Det følger av regjeringsplattformen at regjeringen
vil forsterke innsatsen mot negativ sosial kontroll og legge bedre
til rette for at den enkelte kan bestemme over eget liv. Regjeringen
følger opp handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse Retten
til å bestemme over eget liv (2017-2020) (handlingsplanen).
En rekke konkrete tiltak skal iverksettes herunder:
-
Forsterke arbeidet
for å forhindre utreise fra Schengen-området for personer hvor det
eksempelvis er truffet barnevernvedtak som forbyr utreise, holde tilbake
eller nekte passutstedelse for å forhindre at barn blir sendt utenlands
mot sin vilje, og etablere rutiner for informasjon og varsling mellom
offentlige etater for å motvirke negativ sosial kontroll.
-
Iverksette tiltak
for å unngå at barn mot sin vilje sendes til skoler i utlandet hvor
de utsettes for vold og overgrep.
-
Støtte organisasjoner
som jobber for å styrke minoritetskvinners rettigheter og bekjempe
æreskultur og negativ sosial kontroll.
-
Sikre at skilsmisse
etter norsk lov respekteres av de ulike tros- og livssynssamfunnene
og motvirke fremvekst av religiøse domstoler.
-
Oppfordre til tett
oppfølging av elever og foreldre, herunder hjemmebesøk, ved mistanke
om at barn holdes borte fra skolen.
-
Utrede hvordan predikanter
som oppfordrer til vold og terror kan hindres innreise i landet.
Handlingsplanen
(se vedlegg 1) inneholder 28 tiltak for å styrke rettsvernet
og hjelpen til de som rammes, endre praksis og holdninger i berørte
miljøer og styrke kunnskapen og forskningen på feltet.
Regjeringen vil
foreslå endringer i ekteskapsloven, straffeloven og utlendingsloven.
Dagens forbud mot tvangsekteskap omfatter ekteskap inngått under
utilbørlig press, for eksempel sterkt psykisk press. Regjeringen
utreder innstramminger i straffeloven for å innføre avvergingsplikt
for tvangsekteskap og kriminalisere utenomrettslige og religiøst
inngåtte tvangsekteskap. Regjeringen utreder også endringer i ekteskapsloven
for å innføre 18- årsgrense for å inngå ekteskap, bekjempe bigami
og utvide fristen for å oppheve tvangsekteskap.
Regjeringen vil
videreutvikle ordningen med minoritetsrådgivere ved ungdoms- og
videregående skoler med høy andel minoritetsspråklige elever, og
ordningen med integreringsrådgivere ved norske utenriksstasjoner.
Integreringsrådgiverne håndterer blant annet konsulære saker om
tvangsekteskap og saker der barn og unge er etterlatt i utlandet.
Flere statsråder
ble i høst enige om supplerende
tiltak som skal forebygge at ungdom etterlates i utlandet, herunder
forsterke arbeidet for å forhindre utreise fra Schengen-området
for personer hvor det eksempelvis er truffet barnevernvedtak som
forbyr utreise, holde tilbake eller nekte passutstedelse for å forhindre
at barn blir sendt utenlands mot sin vilje, og etablere rutiner
for informasjon og varsling mellom offentlige etater for å motvirke
negativ sosial kontroll.
For å få mer kunnskap
om hvordan hjelpeapparatet møter unge mennesker, skal vi gjennomgå
enkeltsaker om etterlatte barn og unge. Vi er også i gang med å
oppdatere retningslinjene for håndtering av saker med etterlatte
barn i utlandet. Vi utreder videre muligheten for stans i barnetillegg,
når mottaker eller barnet oppholder seg i utlandet (eksportforbud).
Veilederen til barneverntjenesten om tvangsekteskap og æresvold
fra 2012 vil nå revideres. Vi vurderer også endringer i barnevernloven.
Vi har hatt på høring forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn.
Forslaget innebærer at det stilles krav til tros- og livssynssamfunn
for å få tilskudd og at tilskuddet kan trekkes tilbake.
For å heve kunnskapen
i tjenestetilbudet er det satt av seks millioner kroner per år til
forskning og kunnskapsdeling. To millioner kroner er satt av til
etableringen av en mentorordning for unge som bryter med familien
sin. Fem millioner kroner gis til stiftelsen
«Født Fri» som arbeider
mot negativ sosial kontroll.
I januar arrangerte
jeg et møte med de organisasjonene som mottar støtte for å drive
informasjonsarbeid på feltet for å få innspill til hvordan vi bedre
kan nå ut til innvandrerforeldre. Før jul sendte daværende integreringsminister,
kunnskapsminister og barne- og likestillingsminister ut et brev
til alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn om deres ansvar
i arbeidet mot negativ sosial kontroll (se vedlegg 2). Jeg vil i
løpet av våren lansere en kampanje som skal bidra til at de utsatte vet
hvor de kan henvende seg for å få hjelp.
Vurdering
Utfordringsbildet
Jeg deler oppfatningen
av utfordringsbildet som forslagsstillerne skisserer, og er enig
i at det er viktig å sette inn konkrete tiltak mot ulike represalier
som settes inn mot gutter og jenter som vil integrere seg og frigjøre
seg fra negativ sosial kontroll og æresvold.
Å møte disse utfordringene
er viktig for oss som samfunn, flere av represaliene som beskrives
i forslaget er handlinger som er straffbare etter norsk lov. Jeg
mener arbeidet krever klare tiltak, bred tilnærming og arbeid på
tvers av landegrenser. De utfordringene vi står overfor på dette
feltet omtales også nærmere i regjeringens handlingsplan mot negativ
sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Retten til å bestemme
over eget liv (2017-2020). Handlingsplanen inneholder dessuten
informasjon om hjelpetilbud, relevant lovverk og internasjonale
forpliktelser.
Tiltakene
Forslagsstillerne
presenterer 23 tiltak for å bekjempe negativ sosial kontroll og
æresvold, innenfor underpunkter fra romertall I til VII. I det følgende
fremgår min vurdering av de ulike tiltakene som foreslås.
I Stortinget
ber regjeringen innføre nasjonale regler om at:
1. det ikke skal
gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles gymnastikk
og fysisk aktivitet uten at det er en klar pedagogisk begrunnelse
for det.
Svar: Det følger
av Jeløya-erklæringen at undervisningen ikke skal kunne kjønnsdeles
av kulturelle og religiøse årsaker. Regjeringen mener felles undervisning for
jenter og gutter i alle fag har en egenverdi. Det skal vurderes
nærmere hvordan dette kan følges opp, herunder om det er behov for
lovendring.
2. deltakelse på
leirskole sidestilles med den øvrige undervisningen slik at alle
deltar, og det legges opp til mer involvering og informasjon til
foreldrene om hvor mye dette betyr for integrering og kunnskap om
natur og friluftsliv.
Svar: Ingen elever
har i dag rett eller plikt til å delta på leirskole. Dersom skolene
tilbyr leirskole, så følger det av opplæringsloven at dette må være
gratis for elevene, slik at flest mulig kan delta. Det er også viktig
at skolene informerer godt om leirskoletilbud til alle elever og foreldre
i forkant. Det følger av Jeløya-erklæringen at regjeringen vil lovfeste
retten til et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Det må utredes
nærmere hvordan en slik rett bør utformes, og hvordan dette følges
opp med informasjonstiltak.
3. det innen voksenopplæring
og andre offentlige tilbud ikke skal tillates at man bryter med
grunnprinsippet om likestilling og praktiserer kjønnssegregerte
opplegg i undervisningen.
Svar: Opplæringstilbud
kan ikke stride mot diskrimineringslovgivningen, og som utgangspunkt
vil kvinner og menn få samme opplæringstilbud. Samtidig kan det
i enkelte sammenhenger være viktig med tilpassede tilbud. Eksempelvis
er Jobbsjansen del A målrettet mot kvinner. Jeløya-erklæringen slår
videre fast at regjeringen vil innføre Empowerment-kurs for kvinner
som en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet. Et rigid forbud
kan forhindre slike målrettede tilbud.
4. skoler, skolehelsetjeneste,
helsestasjoner og andre må undervise barn og unge i likestilling,
i forbudet mot vold mot barn, i retten til medvirkning og samtykke
ved utenlandsopphold og til å gjøre egne frie valg av partner når
den tid kommer.
Svar: Barns medvirkning,
likestilling og likeverd er sentrale temaer i rammeplan for barnehager,
og det presiseres at barnehagen har plikt til å bidra til at barna
utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen
kropp og respekt for andres grenser.
Tiltak 20 i handlingsplanen
er å sikre relevant undervisning i skolen om vold, seksualitet og
seksuell grensesetting. Temaer knyttet til kropp, grenser, seksualitet,
vold og likestilling inngår i flere fag i skolen med ulik vinkling
i ulike fag og på ulike tidspunkt i skoleløpet. Dette gjenspeiles
i kompetansemål knyttet til naturfag, samfunnsfag og KRLE på ulike
klassetrinn.
Kunnskapsdepartementet
er nå i gang med å fornye alle fagene i skolen - og alle fag skal
få nye læreplaner. Tre tverrfaglige temaer skal inn i de læreplanene
for fag hvor de er faglig relevante. To av disse er livsmestring
og folkehelse og demokrati og medborgerskap. Det vil være naturlig
å vurdere spørsmål knyttet til seksualitet, grensesetting, vold
og likestilling inn i disse temaene, men dette er en vurdering som
skal gjøres av faggruppene, nedsatt av Utdanningsdirektoratet, som
skal lage de nye læreplanene.
Tiltak 8 i handlingsplanen
er å sikre oppfølgingssamtale for elever som skal flytte til utlandet
uten sine foreldre.
Helsestasjons- og
skolehelsetjenesten driver helsefremmende og forebyggende tjenester
rettet mot barn og unge. Regionale kompetansesentre mot vold og
traumatisk stress og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemleste
tilbyr kompetansehevende tiltak om disse temaene til kommunale tjenester,
for å styrke det forebyggende arbeidet på området.
II Stortinget
ber regjeringen om å:
1. gjøre tilsyn
med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns
skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige
faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer
ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.
Svar: Koranskoler,
søndagskoler og annen trosopplæring i trossamfunn er ikke etter
gjeldende lovgivning underlagt offentlig tilsyn, slik godkjente
skoler etter friskoleloven er. Trosopplæring er ikke en oppgave
trossamfunn utfører på vegne av det offentlige eller etter offentlig
godkjenning.
I forslaget til
ny lov om tros- og livssynsamfunn som Kulturdepartementet har hatt
på høring, er trossamfunnenes plikt til å følge norsk lov understreket:
Tros- eller livssynssamfunn som begår alvorlige lovbrudd, kan etter
forslaget nektes tilskudd, og i vurderingen skal det legges særlig
vekt på brudd på lovbestemmelser som skal beskytte barns interesser,
brudd på diskrimineringslovgivning og brudd på lovbestemmelser som
skal hindre oppfordring til hat eller vold.
I tillegg har Kulturdepartementet
foreslått at tros- eller livssynssamfunn som utfører, oppfordrer
til eller uttrykker støtte til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse
av andres rettigheter og friheter, kan nektes tilskudd. Formålet
her er å ramme krenkelser av andres rettigheter og friheter som
ikke er i strid med lov, men som likevel er tilstrekkelig alvorlige
til at tilskudd bør nektes.
2. ta konkret initiativ
til å opprette en egen utdanning for norske imamer og tilsvarende
for andre religiøse ledere som ikke har slike tilbud. De som har
slik utdanning fra utlandet, må få tilbud om etterutdanning.
Svar: Som oppfølging
av Integreringsforliket (16.12.2015) og Stortingets anmodningsvedtak (12.01.2016)
har regjeringen bestemt at det skal opprettes et utdanningstilbud
for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo, UiO. En kartlegging
gjort i etterkant av integreringsforliket viser at de fleste trossamfunn
i Norge har ledere som har utdanning fra andre land. Det kan derfor
være en manglende samsvar mellom utdannings- og erfaringsbakgrunnen
til de religiøse lederne , og de krav og forventninger det norske
samfunnet har til disse lederne.
Dette kan blant
annet gjelde verdiforståelse, fortolknings- og formidlingsevne.
Vi har derfor bedt
Universitetet i Oslo om å vurdere muligheten for å videreutvikle
det tilbudet de allerede har for religiøse ledere slik at lærestedet
kan tilby en fleksibel og relevant utdanning. Som ledd i vurderingen har
universitetet vært i kontakt med flere trossamfunn som har stilt
seg positive til et slikt utdanningstilbud.
Som følge av budsjettforliket
for statsbudsjettet 2018, har Universitetet i Oslo fått utvidet
sin ramme med 5 millioner kroner til å utvikle og tilby en fleksibel utdanning
for religiøse ledere. Universitetet i Oslo er i gang med å planlegge
denne utdanningen.
I Kunnskapsdepartementet
s dialog med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo er
det blitt klart at det ikke er aktuelt å opprette en fullverdig
imamutdanning nå. Dette begrunnes med at det er vanskelig å bygge
opp en felles imamutdanning som vil kunne dekke behovene for alle
muslimske trosretninger. De vil ønske at vesentlige elementer i
imamutdanningen tas ved en utdanningsinstitusjon innenfor deres
egen tradisjon. Dette inkluderer omfattende praktisk-teologiske
komponenter som koranresitasjon, rituelle funksjoner og prekenlære.
Fakultetet opplyser
imidlertid at det vil utvikle de eksisterende undervisningstilbudene
innenfor islamsk teologi (inkludert islamsk sjelesorg), noe som
kan inngå som viktige komponenter i en utdanning av imamer og andre
muslimske ledere.
III Stortinget
ber regjeringen om å:
1. innføre rutiner
for rapportering slik at skoler, barnehager, barnevernet, kommuner,
fylkeskommuner, Nav, m.fl. går sammen om å utarbeide konkrete oversikter
over barn som er etterlatt i familiens opprinnelsesland, slik at ambassadene
kan undersøke situasjonen til de norske barna som er i de landene
de har ansvar for.
Svar: Barn har etter
opplæringsloven § 2-1 rett og plikt til å delta i grunnskoleopplæring.
Når barn uteblir fra grunnskoleopplæringen har kommunen en oppfølgningsplikt,
og det er utarbeidet en veileder for oppfølgingen av elever som
ikke møter på skolen, med forslag til konkrete rutiner. Skolen må
vurdere saksbehandlingen fra sak til sak og ut fra lokale forhold.
Kunnskapsdepartementet vil vurdere nærmere om dagens rutiner for barn
som ikke møter på skolen, er hensiktsmessige.
Barnehage er et
frivillig tilbud, og kommunen eller barnehagen har ikke en tilsvarende
oppfølgingsplikt som etter opplæringsloven overfor barn som av ulike grunner
slutter i barnehagen. Ansatte i barnehager og skoler har imidlertid
opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom det er grunn til
å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger
andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernloven.
Dersom kontakten
med personer som søker bistand gir grunn til mistanke om omsorgssvikt,
har NAV-kontoret en varslingsplikt til barnevernet. Arbeids- og velferdsdirektoratet
påla i 2007 skoler å gi rutinemessige meldinger når elever har fravær
som kan skyldes utenlandsopphold. Dette gjelder alle grunnskoler,
også friskoler. Meldingene kan danne grunnlag for vurdering av rett
til ytelser fra folketrygden, hvor det stilles krav om opphold i
Norge.
Utenrikstjenesten
gir bistand til norske borgere i utlandet. I tillegg til at alle
norske ambassader har egne utsendte som er ansvarlige for konsulære
saker, har ambassadene i Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi integreringsrådgivere
som har spesialkompetanse om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og
andre former for ulovlig tilbakeholdelse.
Integreringsrådgiverne
samarbeider med hjelpeapparatet i Norge, og Kompetanseteamet mot
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er utenriksstasjonenes kontaktpunkt,
som skal sikre at de rette tjenestene i Norge følger opp personer
som blir hjulpet tilbake fra utlandet.
Stortingsmelding
12 (2010-2011 ), Bistand til nordmenn i utlandet, setter rammene
for den konsulære bistanden i utlandet. Norske myndigheters handlingsrom overfor
egne borgere i utlandet, er definert i Wienkonvensjonen av 1963
om konsulært samkvem, Utenrikstjenesten yter konsulær
bistand og prioriterer etterlattesakene, men muligheten for å gi
en vurdering av hvordan barna har det begrenses av hvorvidt det
er mulig å oppnå kontakt med barna av geografiske og sikkerhetsmessige
årsaker. Hvis barnet har etnisk bakgrunn fra vedkommende land, vil
myndighetene der ofte anse barnet som egen borger og avise at norske
myndigheter har krav på tilgang til barnet.
2. gjennom forslag
til lovendring eller i forskrifts form gi ambassadene bedre muligheter
til å hjelpe barn hjem ved at de får en klarere hjemmel for å utstede
nødpass til mindreårige uten foreldrenes samtykke, og at de får
bedre mulighet til å finansiere barnas hjemreise.
Svar: Passloven
åpner allerede i dag for å utstede pass til mindreårige uten foreldrenes
samtykke i særlige tilfeller. Bruk av unntaksbestemmelsen gjøres
alltid etter en konkret vurdering, hvor fare for liv og helse inngår som
sentrale vurderingselementer. Utenrikstjenesten har i dag utviklet
en klar og tydelig praksis på området. Forslaget som stilles går
derfor i substans ikke lenger enn dagens ordninger, og er ikke nødvendig
for å oppnå formålet om å utstede pass til barn uten foreldrenes samtykke
når liv eller helse står på spill.
Kompetanseteamet
mot tvangsekteskap og kjønnlemlestelse i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir),
forvalter i dag en refusjonsordning som dekker utgifter for hjemreise
til de som er utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og/eller
alvorlige begrensninger av unges frihet. Ordningen er søknadsbasert,
hvor ambassadene søker på vegne av den utsatte og får refundert
reiseutgiftene fra Kompetanseteamet. Behovet for å finansiere barnas
hjemreise er derfor allerede dekket.
Jeg vil videre peke
på at det følger av Jeløya-erklæringen at regjeringen vil forsterke
arbeidet for å forhindre utreise fra Schengen-området for personer
hvor det eksempelvis er truffet barnevernvedtak som forbyr utreise
og holde tilbake eller nekte passutstedelse for å forhindre at barn
blir sendt utenlands mot sin vilje .
3. pålegge skoler,
barnehager, Nav og andre som får vite om at barn er etterlatt i
langvarige opphold i utlandet, at de uten unntak raskt må melde
bekymringen til barnevernet.
Svar: Ansatte i
barnehager og skoler skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold
som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. De har opplysningsplikt
til barneverntjenesten dersom det er grunn til å tro at et barn
blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for
alvorlig omsorgssvikt, dette gjelder alle offentlige etater, jf.
barnevernloven. Dersom en ansatt får kjennskap til at et barn er
etterlatt i utlandet, kan den ansatte etter en konkret vurdering
ha grunn til å tro at det foreligger en form for alvorlig omsorgssvikt,
og dermed ha plikt til å melde til barnevernet. Etter straffeloven
§ 196 gjelder det en generell plikt til å avverge straffbare forhold
gjennom anmeldelse eller på annen måte. I tillegg plikter ansatte
i blant annet barnehager, skoler og SFO å avverge kjønnslemlestelse,
jf. straffeloven § 284.
Kunnskapsdepartementet
vil vurdere nærmere om dagens rutiner for barn som ikke møter på
skolen, er hensiktsmessige. Høsten 2017 ble det besluttet å utarbeide
rutiner for hvordan man fanger opp de som dropper ut av videregående
skole, for å få oversikt over hvor de tar de veien, og vurdere rutiner
for varsling. Det ble videre besluttet å gjennomgå og etablere rutinene
for informasjon og varsling mellom offentlige etater i saker om
negativ sosiale kontroll. Kunnskapsdepartementet har presisert overfor
fylkeskommunene at de videregående skolene skal ta ansvar for å
legge til rette for tidlig involvering av oppfølgingstjenesten ved
at det avholdes sluttsamtale/avklaringssamtale når en elev avbryter
videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet vil gjøre en vurdering
av hvordan man best kan legge inn tematikken negativ sosial kontroll
som et tema i denne sluttsamtalen/ avklaringssamtalen i videregående
opplæring.
Forslaget ligger
også tett opp til tiltak i handlingsplanen, henholdsvis tiltak 7 Forbedre retningslinjene
om etterlatte barn i utlandet og tiltak 8 Sikre oppfølgingssamtale
for elever som skal flytte til utlandet uten sine foreldre.
4. utarbeide et
forslag til endringer i barnevernloven slik at barnevernet skal
gjøre det som er mulig for å hjelpe barn som er etterlatt i utlandet,
og bruke hele sitt register av virkemidler, uansett hvilket land
barnet oppholder seg i.
Svar: Før norsk
tiltredelse til Haagkonvensjonen 1996 i 2016, gjaldt barnevernloven
kun for barn som oppholdt seg i Norge. Barnevernstjenesten har etter
tiltredelsen fått et visst ansvar når barn har vanlig bosted i Norge,
men oppholder seg i utlandet. Ved bekymring for et barn som har
vanlig bosted i Norge, men som oppholder seg i utlandet, skal barneverntjenesten
gjennomgå bekymringsmeldinger og eventuelt åpne undersøkelsessak.
Barnevernstjenesten har videre hjemmel til å fremme sak om vedtak
om omsorgsovertakelse eller tvangsplassering på institusjon for
barn med alvorlige atferdsvansker. Dette gjelder også når barnet
oppholder seg i utlandet, men det vil være vanskelig å gjennomføre
en omsorgsovertakelse hvis barnet ikke befinner seg i et land som
har tiltrådt Haagkonvensjonen 1996. Barnevernstjenesten har ikke
hjemmel til å fatte akuttvedtak og har heller ikke plikt til å tilby
hjelpetiltak når barn oppholder seg i utlandet. Det er likevel ikke noe
i veien for at barnevernstjenesten yter hjelp til foreldre, gjennom
råd, veiledning eller annen bistand for å få barna hjem. Slik bistand
er avhengig av foreldrenes samtykke. Ofte kan det være nyttig at
barnevernstjenesten tilbyr slik hjelp. Det kan også være andre hjelpetjenester
som kan bistå foreldre i en slik situasjon. Eventuelle lovendringer
kan vurderes i forbindelse med arbeidet med ny barnevernlov.
Et av tiltakene
i handlingsplanen Retten
til å bestemme over eget liv (2017-2020) er å forbedre retningslinjene
om etterlatte barn i utlandet. Bufdir har fått i oppdrag, i samråd
med relevante myndigheter, å revidere retningslinjene i tråd med
dagens lovverk og rutiner. Retningslinjene vil tydeliggjøre hvordan
barneverntjenesten kan hjelpe barn og foreldre når barn er etterlatt
i utlandet.
5. sørge for å bygge
kunnskap og beredskap blant alle som jobber med barn, slik at de
tidlig kan ta tak i signaler om og bekymringer for at barn kan bli
sendt ut av landet og etterlatt der.
Svar: Kompetansestrategien
for det kommunale barnevernet inneholder tilbud om videreutdanning
i flerkulturell kompetanse. Kompetansestrategien inneholder også
andre tiltak som har relevans for arbeidet med barn og familier
med minoritetsbakgrunn. Oppfølging av barn med traumer og samarbeid
med barn og barnets familie og nettverk i utredningsarbeid er sentrale
fagområder i strategien.
Rammeplanen for
barnehagen presiserer at barnehagepersonalet skal ha et nært samarbeid
med barnas foreldre. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna
er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta
informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Alle ansatte i
barnehagen og skole har både en oppmerksomhetsplikt og en opplysningsplikt
overfor barneverntjenesten og skal kjenne til denne plikten, jf.
barnehageloven § 22, opplæringsloven § 15-3 og friskoleloven § 7-4.
I tillegg gjelder avvergingsplikten generelt for alle i samfunnet
(jf. § 196 i straffeloven).
Minoritetsrådgivere
har siden 2008 gitt råd og veiledning til utsatte elever ved et
utvalg skoler med høy andel elver med minoritetsbakgrunn. Per i
dag tjenestegjør 25 minoritetsrådgivere ved et utvalg skoler i åtte
av landets fylker. Minoritetsrådgivere har spesiell kompetanse om
negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold. De
bidrar både med konkret rådgivning og oppfølging i enkeltsaker,
og med kompetanseheving av skolenes ansatte og det offentlige hjelpeapparatet.
IV Stortinget
ber regjeringen om å:
1. i forslag til
lovendring eller i forskrifts form presisere at sosial kontroll
også kan utløse opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnevernloven
§ 6-4, og avvergingsplikten, jf. straffeloven § 196.
Svar: Barnevernstjenestens
hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold
som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til
rett tid. Opplysningsplikten etter barnevernloven § 6-4 er begrunnet
i barnevernets behov for å motta opplysninger om barn i alvorlige
omsorgs- og livssituasjoner. Plikten gjelder både av eget initiativ
("meldeplikt") og ved pålegg, og omfatter tilfeller der det er grunn
til å tro at et barn blir "mishandlet i hjemmet", ved "andre former
for alvorlig omsorgssvikt", samt når et barn har vist "vedvarende
alvorlige atferdsvansker".
Spørsmålet om vilkårene
for meldeplikt er oppfylt, avhenger av konkrete vurderinger av det
enkelte barnets situasjon. Hvorvidt sosial kontroll innebærer en form
for alvorlig omsorgssvikt som utløser plikt til å melde fra til
den kommunale barneverntjenesten, må derfor vurderes konkret ut
fra omstendighetene i det enkelte tilfellet. Utgangspunktet for
vurderingen er den enkelte fagpersonens egne faglige vurderinger
og observasjoner, samt det som er tilgjengelig av opplysninger og
dokumentasjon om barnets situasjon. Dersom vedkommende vurderer
at barnet er i en situasjon som utløser plikt til å melde fra til
den kommunale barnevernstjenesten, skal vedkommende umiddelbart
varsle den kommunale barnevernstjenesten. Det er barnevernstjenesten
som har ansvaret for å gjennomføre de undersøkelser som er nødvendige
for å avklare barnets omsorgssituasjon, behovet for barneverntiltak,
samt behovet for samarbeid med andre offentlige myndigheter som
helse og politiet.
Det ligger for øvrig
et forslag til endringer i opplysningsplikten til barnevernet til
behandling i Stortinget, jf. prop. 169 L (2016-2017). Sosial kontroll
er ikke eksplisitt nevnt i bestemmelsene om opplysningsplikt, men Barne-
og likestillingsdepartementet legger likevel til grunn at sosial
kontroll ut fra omstendighetene i den enkelte saken, kan innebære
en form for alvorlig omsorgssvikt som utløser plikten til å melde
fra til den kommunale barnevernstjenesten.
2. utarbeide en
veileder i forståelse av opplysnings- og avvergingsplikten og av
unntaksreglene fra taushetsplikten, slik at forvaltningslovens regler
om taushetsplikt ikke hindrer samarbeid på tvers av etatene i arbeidet
mot sosial kontroll og vold i nære relasjoner.
Svar: I handlingsplanen
"En god barndom varer livet ut» er det slått fast at arbeidet knyttet
til bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsplikt i forvaltningen
skal følges opp, og at det skal utarbeides en helhetlig og tverrfaglig
veileder om disse spørsmålene. Det heter videre at «Målet er å komme
frem til en entydig forståelse som kan erstatte eksisterende veiledere
og eventuelt føre til endringer i gjeldende bestemmelser". Justis-
og beredskapsdepartementet har nå avklart hvem skal gjennomføre
utredningen som skal ligge til grunn for veilederen. Det vil nå
bli inngått kontrakt med utrederen, og han vil begynne arbeidet
sitt innen kort tid. Utredningen skal være klar senest ett år fra
en avtalt dato.
3. gjennomføre en
bred opplysningskampanje om opplysnings-, melde- og avvergingsplikten
for å gjøre alle som arbeider med barn, og befolkningen ellers godt
kjent med dette.
Svar: På oppdrag
fra Justis- og beredskapsdepartementet skal Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress (NKVTS) utarbeide en «kampanje» for å
gjøre bestemmelsen om avvergeplikten bedre kjent. Kampanjen er under
planlegging.
En kampanje rettet
mot alle som jobber med barn og befolkningen i stort, som særlig
gjelder opplysnings- melde og avvergeplikt, kan vurderes i oppfølgingen
av tiltak 18 i handlingsplanen Retten til å bestemme over eget
liv, om å styrke informasjon om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse. I tiltaket fremgår det at man skal
-
a) Gjennomføre kampanjer.
-
b) Videreføre nettverk
for informasjonsutveksling og veiledningsmateriell.
-
c) Systematisere
informasjon om helsekonsekvenser ved kjønnslemlestelse og styrke
informasjon om rett til helsehjelp.
4. gi retningslinjer
om at skoler og barnehager og andre virksomheter i foreldremøter
og foreldresamtaler systematisk må ta opp at å slå barn, og selvsagt
også kvinner, og drive med annen fysisk og psykisk vold, er strengt
forbudt etter norsk lov.
Svar: Barnehage
og skole skal sørge for samarbeid med hjemmet. Hensikten med foreldresamarbeid
og foreldresamtaler er i hovedsak barnets utvikling, men det vil
i enkelte tilfeller kunne være naturlig å snakke om forventet atferd
og informere om barnehagens og skolens oppmerksomhets- og opplysningsplikt
til barnevernet.
ICDP (International
Child Development Program) har som mål å bedre oppvekstsvilkårene
for barn og unge gjennom å styrke omsorgsgivernes trygghet og ferdigheter.
ICDP tilbys i mange kommuner og benyttes blant annet i helsestasjoner,
barnehager, skoler og i forebyggende barneverntiltak. Programmet
utvikles stadig for nye målgrupper, og er også utviklet for foreldre
med innvandrerbakgrunn, foreldre som bor i asylmottak og for foreldre
i introduksjonsprogrammet. Mange kommuner har gode erfaringer med
å bruke foreldreveiledningskurset ICDP som en del av introduksjonsprogrammet.
V Stortinget
ber regjeringen om å gjennomgå lovgivningen mot tvangsekteskap med
sikte på å fremme forslag om å forbedre og utvide den slik at:
1. lovbestemmelsen
om tvangsekteskap og dermed også arrangerte ekteskap med ulike former
for psykisk press presiseres til også å omfatte utenomrettslige
religiøse ekteskap.
Svar: Dagens forbud
mot tvangsekteskap omfatter ekteskap inngått under utilbørlig press,
for eksempel sterkt psykisk press. Justis- og beredskapsdepartementet
tar sikte på å sende på høring et lovforslag som utvider straffebestemmelsen
om tvangsekteskap til å gjelde utenomrettslige ekteskap.
2. straffeloven
§ 253 får en tilføyelse som klargjør og omtaler ordene «utilbørlig
press» på en mer utfyllende og opplysende måte, hvor det presiseres
at når den reelle frivilligheten begrenses, kan dette alene gi straffeskyld,
uansett hvilke former den emosjonelle påvirkningen har.
Svar: Justis- og
beredskapsdepartementet vil vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig
å presisere vilkåret «utilbørlig press» i straffebestemmelsen om
tvangsekteskap.
3. melde- og avvergingsplikten
i straffeloven § 196 utvides til også å omfatte tvangsekteskap og
dermed også arrangerte ekteskap med psykisk press.
Svar: Tiltak 4 i
handlingsplanen er at det skal utredes å utvide avvergingsplikten
til også å omfatte tvangsekteskap. Justis- og beredskapsdepartementet
tar sikte på å sende på høring et lovforslag som utvider avvergingsplikten
til å gjelde tvangsekteskap.
4. det gis lovbeskyttelse
mot at kvinner utsettes for den krenkelsen eller det overgrepet
det er når det kreves såkalte ærbarhetsattester og uskyldighetskontroll
er før inngåelse av ekteskap, også når dette skjer på andre måter
enn ved hjelp av helsepersonell.
Svar: Justis- og
beredskapsdepartementet vil vurdere i hvilken utstrekning slike
undersøkelser rammes av straffelovgivningen samt vurdere om det
bør gjøres endringer i lovgivningen for å gi ytterligere rettsvern mot
slike undersøkelser.
5. det utarbeides
forslag til forbud mot søskenbarnekteskap ut ifra at Folkehelseinstituttet
har dokumentert helsemessige problemer med dette, og at det vil
ha stor betydning for omfanget av tvangsekteskap og dermed arrangerte
ekteskap med psykisk press.
Svar: Forekomsten
av ekteskap mellom søskenbarn i den norske befolkningen er samlet
sett lav. Enkelte grupper har imidlertid langt høyere grad av inngifte. Andelen
foreldre som er søskenbarn viser en klar tendens til å synke over
tid i grupper der forekomsten tradisjonelt har vært høy. Blant innvandrere
fra Pakistan, Tyrkia og Marokko finner vi at inngifte-andelene har falt
betydelig siden 1967. Vi finner også at andelene synker blant norskfødte
med innvandrerforeldre fra disse landene. Det ble i 2017 innført
et 24-årskrav i utlendingsloven for familieetablering. Formålet
var blant annet å bekjempe tvangsekteskap. Det er grunn til å tro
at dette tiltaket, og andre innstramminger på utlendingsområdet,
fører til at omfanget av søskenbarnekteskap og/eller tvangsekteskap
synker. Det følger av Jeløya-erklæringen at regjeringen vil gjennomgå
regelverk og praksis, samt fremme tiltak for å forhindre proformaekteskap,
flerkoneri og gjentagende familieinnvandring. Disse tiltakene kan
føre til færre søskenbarnekteskap og/eller tvangsekteskap.
Folkehelseinstituttet
publiserte en rapport om søskenbarnekteskap i 2007, og har i 2014
gjort en oppfølgingsstudie (tall frem til 2010). En svakhet ved
de tidligere rapportene er at de bare fanget opp de mest alvorlige helseutfallene.
Folkehelseinstituttet vil nå sette i gang ny forskning om søskenbarnekteskap
for å få et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag av helsemessige konsekvenser
enn tidligere forskning gir.
Parallelt med forskningsprosjektet
til Folkehelseinstituttet om omfang og helsefaglige konsekvenser
av søskenbarngifte, vil regjeringen vurdere hvilke virkemidler som
kan iverksettes for å gi informasjon om helserisikoen ved å få barn
med nært beslektede.
I representantforslaget
vises det til at forbud mot søskenbarnekteskap vil ha stor betydning
for omfanget av tvangsekteskap. Det foreligger ikke forskningsbasert kunnskap
om forholdet mellom søskenbarnekteskap og forekomst av tvang. Det
skal innhentes mer kunnskap om sammenhengen mellom søskenbarnekteskap og
forekomst av tvang. Videre skal omfanget av og utviklingen i antallet
søskenbarnekteskap inngått i Norge og av nordmenn i utlandet kartlegges.
Det innhentes mer kunnskap om i hvilken grad norske myndigheter
må anerkjenne søskenbarnekteskap inngått i utlandet.
Regjeringen vil
ta stilling til om lovforbud mot søskenbarnekteskap i ekteskapsloven
skal fremmes når det foreligger bedre kunnskap om omfanget og det
er gjort tilstrekkelige helsefaglige vurderinger på området.
VI Stortinget
ber regjeringen om å legge fram lovforslag om at en skilsmisse etter
norsk lov må anses å gjelde for alle innbyggere av landet, også
de som har inngått religiøse ekteskap.
Reglene
for religiøse ekteskap må være i samsvar med norsk lov på punkter
som flerkoneri, ekteskap med mindreårige, tvangsekteskap m.m. Det
må utredes sanksjoner mot trossamfunn som ikke aksepterer dette.
Svar: Alle tros-
og livssynssamfunn må følge norsk lov, herunder norsk lovgivning
om ekteskap og skilsmisse.
Ekteskapsloven
fastslår at:
-
Kvinner og menn
har samme rett til fritt å velge ektefelle.
-
Ekteskap skal inngås
av egen fri vilje og med eget samtykke.
-
Brudefolkene skal
anerkjenne hverandres like rett til skilsmisse.
Det er bare fylkesmennene
eller domstolene som har myndighet til å gi separasjon eller skilsmisse
etter norsk lov. Religiøse vilkår for skilsmisse har ingen rettslig
gyldighet i Norge.
Verken tros- eller
livssynssamfunn eller andre kan behandle et par som er skilt etter
ekteskapsloven, som om de fortsatt var gift. Kulturdepartementet
har hatt på høring ny lov om tros- og livssynssamfunn, der kravet om
at trossamfunn må følge alminnelig norsk lov (inkluderer ekteskapsloven
og likestillingsloven) er tydeliggjort. I tillegg foreslås en bestemmelse
om at tros- eller livssynssamfunn som utfører, oppfordrer til eller
uttrykker støtte til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse
av andres rettigheter og friheter, kan nektes tilskudd. Formålet
med denne bestemmelsen er å ramme krenkelser av andres rettigheter
og friheter som ikke er i strid med lov, men som likevel er tilstrekkelig
alvorlige til at tilskudd bør nektes.
Handlingsplanens
tiltak 3 fastsetter at det skal utredes å kriminalisere utenomrettslige
og religiøst inngåtte tvangsekteskap. Justis- og beredskapsdepartementet
tar sikte på å sende på høring et lovforslag som utvider straffebestemmelsen
om tvangsekteskap til å gjelde utenomrettslige ekteskap.
VII Stortinget
ber regjeringen sørge for at det:
1. gis klarere retningslinjer
til lokale Nav-kontorer om oppfølging av Stortingets vedtak under
behandlingen av integreringsmeldingen om å stramme inn reglene om
at man ikke kan si nei til jobber og tiltaksplasser på grunn av religiøse
skikker og tradisjoner.
Svar: Dagens regelverk
er tydelig på at NAV kan stanse ytelser til personer som nekter
å ta imot arbeid eller arbeidsrettede tiltak på grunn av religiøse
eller ideologiske årsaker. Arbeids og velferdsdirektoratet mener
at dagens retningslinjer gir tydelige og klare føringer. Eksempelvis
er det i rundskrivet om dagpenger vedr. forlenget ventetid, jf.
ftrl § 4-10 nevnt forhold som vanskelig kan anses som rimelig grunn
til å nekte å motta tilbud om arbeid. Her nevnes blant annet at
vedkommende sluttet i arbeidet fordi han/hun ikke fikk tilpasset
arbeidsavtale forenlig med tro, ønsker eller livssyn.
Fordypningsmodulen
i tverrkulturell veiledning er en del av Arbeids- og velferdsetatens
sentrale opplæringsprogram. I veiledningsplattformen understrekes viktigheten
av å bruke tid på å gi god informasjon om hva som kreves i norsk
arbeidsliv. Det fokuseres på muligheter og hva den enkelte kan gjøre,
og – ikke minst - at den enkelte blir orientert om hva som kan bli
konsekvenser av å motsette seg bestemte typer oppgaver.
I Jeløya-erklæringen
har regjeringen understreket at ordningen med at personer som takker
nei til arbeid av religiøs overbevisning fratas offentlig støtte,
skal videreføres. Regjeringen har også forpliktet seg til å prioritere
arbeidet med å sørge for at innvandrere med fluktbakgrunn raskere
kommer i arbeid ved å stimulere til arbeid og å stille krav.
2. ikke tillates
noen former for kjønnssegregering og brudd på prinsippene om likestilling
i Navs kurstilbud og opplæring.
Svar: Direkte eller
indirekte forskjellsbehandling som har sammenheng med forhold som
etnisitet, religion eller kjønn, dekkes av forbudet mot diskriminering
i likestillings- og diskrimineringsloven. Imidlertid er ikke all
forskjellsbehandling forbudt. Det følger av lovens § 9 at forskjellsbehandling
er tillatt dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål,
og den ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes.
De ulike hensynene må her veies.
De største barrierene
mot innvandreres arbeidsdeltakelse er at de mangler kompetanse som
etterspørres i norsk arbeidsliv, eller de mangler godkjenning av
utdanning fra hjemlandet. Flere behersker norsk dårlig. Noen sliter
med å komme inn hos arbeidsgivere pga. svakt nettverk og manglende
referanser eller diskriminering. NAV har i de fleste fylker arbeidsmarkedsopplæring
spesielt tilrettelagt for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn.
På flere av lavterskelkursene har det tradisjonelt vært et flertall
av kvinnelige deltakere. Det finnes enkelte eksempler på egne kvinnegrupper,
motivert ut fra et ønske om å tilrettelegge arbeidsmarkedsopplæringen
optimalt. Tilgangen på individuelt tilpassede tilbud er viktig for
å bistå personer som står langt unna arbeidslivet, inn i det ordinære
arbeidsmarkedet.
Konklusjon
Arbeidet mot negativ
sosial kontroll og æresrelatert vold er høyt prioritert av regjeringen.
Det følger av regjeringsplattformen at regjeringen vil følge opp
tiltak fra handlingsplanen «Retten til å bestemme over eget liv» så
vel som tiltak statsrådene ble enige om i høst og nye tiltak.
Min konklusjon er
at punktene i representantforslaget i all hovedsak er dekket av
det pågående arbeidet til regjeringen.