Bakgrunn

Stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Siri Gåsemyr Staalesen, Maria-Karine Aasen-Svensrud og Jan Bøhler fremmet 30. januar 2018 følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen innføre nasjonale regler om at:

1. det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles gymnastikk og fysisk aktivitet uten at det er en klar pedagogisk begrunnelse for det.

2. deltakelse på leirskole sidestilles med den øvrige undervisningen slik at alle deltar, og det legges opp til mer involvering og informasjon til foreldrene om hvor mye dette betyr for integrering og kunnskap om natur og friluftsliv.

3. det innen voksenopplæring og andre offentlige tilbud ikke skal tillates at man bryter med grunnprinsippet om likestilling og praktiserer kjønnssegregerte opplegg i undervisningen.

4. skoler, skolehelsetjeneste, helsestasjoner og andre må undervise barn og unge i likestilling, i forbudet mot vold mot barn, i retten til medvirkning og samtykke ved utenlandsopphold og til å gjøre egne frie valg av partner når den tid kommer .

II

Stortinget ber regjeringen om å:

1. gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.

2. ta konkret initiativ til å opprette en egen utdanning for norske imamer og tilsvarende for andre religiøse ledere som ikke har slike tilbud. De som har slik utdanning fra utlandet, må få tilbud om etterutdanning.

III

Stortinget ber regjeringen om å:

1. innføre rutiner for rapportering slik at skoler, barnehager, barnevernet, kommuner, fylkeskommuner, Nav, m.fl. går sammen om å utarbeide konkrete oversikter over barn som er etterlatt i familiens opprinnelsesland, slik at ambassadene kan undersøke situasjonen til de norske barna som er i de landene de har ansvar for.

2. gjennom forslag til lovendring eller i forskrifts form gi ambassadene bedre muligheter til å hjelpe barn hjem ved at de får en klarere hjemmel for å utstede nødpass til mindreårige uten foreldrenes samtykke, og at de får bedre mulighet til å finansiere barnas hjemreise.

3. pålegge skoler, barnehager, Nav og andre som får vite om at barn er etterlatt i langvarige opphold i utlandet, at de uten unntak raskt må melde bekymringen til barnevernet.

4. utarbeide et forslag til endringer i barnevernloven slik at barnevernet skal gjøre det som er mulig for å hjelpe barn som er etterlatt i utlandet, og bruke hele sitt register av virkemidler, uansett hvilket land barnet oppholder seg i.

5. sørge for å bygge kunnskap og beredskap blant alle som jobber med barn, slik at de tidlig kan ta tak i signaler om og bekymringer for at barn kan bli sendt ut av landet og etterlatt der .

IV

Stortinget ber regjeringen om å:

1. i forslag til lovendring eller i forskrifts form presisere at sosial kontroll også kan utløse opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnevernloven § 6-4, og avvergingsplikten, jf. straffeloven § 196.

2. utarbeide en veileder i forståelse av opplysnings- og avvergingsplikten og av unntaksreglene fra taushetsplikten, slik at forvaltningslovens regler om taushetsplikt ikke hindrer samarbeid på tvers av etatene i arbeidet mot sosial kontroll og vold i nære relasjoner.

3. gjennomføre en bred opplysningskampanje om opplysnings-, melde- og avvergingsplikten for å gjøre alle som arbeider med barn, og befolkningen ellers godt kjent med dette.

4. gi retningslinjer om at skoler og barnehager og andre virksomheter i foreldremøter og foreldresamtaler systematisk må ta opp at å slå barn, og selvsagt også kvinner, og drive med annen fysisk og psykisk vold, er strengt forbudt etter norsk lov.

V

Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå lovgivningen mot tvangsekteskap med sikte på å fremme forslag om å forbedre og utvide den slik at:

1. lovbestemmelsen om tvangsekteskap og dermed også arrangerte ekteskap med ulike former for psykisk press presiseres til også å omfatte utenomrettslige religiøse ekteskap.

2. straffeloven § 253 får en tilføyelse som klargjør og omtaler ordene «utilbørlig press» på en mer utfyllende og opplysende måte, hvor det presiseres at når den reelle frivilligheten begrenses, kan dette alene gi straffskyld, uansett hvilke former den emosjonelle påvirkningen har.

3. melde- og avvergingsplikten i straffeloven § 196 utvides til også å omfatte tvangsekteskap og dermed også arrangerte ekteskap med psykisk press.

4. det gis lovbeskyttelse mot at kvinner utsettes for den krenkelsen eller det overgrepet det er når det kreves såkalte ærbarhetsattester og uskyldighetskontroller før inngåelse av ekteskap, også når dette skjer på andre måter enn ved hjelp av helsepersonell.

5. det utarbeides forslag til forbud mot søskenbarnekteskap ut ifra at Folkehelseinstituttet har dokumentert helsemessige problemer med dette, og at det vil ha stor betydning for omfanget av tvangsekteskap og dermed arrangerte ekteskap med psykisk press.

VI

Stortinget ber regjeringen om å legge fram lovforslag om at en skilsmisse etter norsk lov må anses å gjelde for alle innbyggere av landet, også de som har inngått religiøse ekteskap. Reglene for religiøse ekteskap må være i samsvar med norsk lov på punkter som flerkoneri, ekteskap med mindreårige, tvangsekteskap m.m. Det må utredes sanksjoner mot trossamfunn som ikke aksepterer dette.

VII

Stortinget ber regjeringen sørge for at det:

1. gis klarere retningslinjer til lokale Nav-kontorer om oppfølging av Stortingets vedtak under behandlingen av integreringsmeldingen om å stramme inn reglene om at man ikke kan si nei til jobber og tiltaksplasser på grunn av religiøse skikker og tradisjoner.

2. ikke tillates noen former for kjønnssegregering og brudd på prinsippene om likestilling i Navs kurstilbud og opplæring.»

Uttalelse fra familie- og kulturkomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og utdannings- og forskningskomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til de tre komiteene til uttalelse 24. april 2018.

Familie- og kulturkomiteen hadde følgende uttalelse i brev av 3. mai 2018:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser de respektive partiers merknader og forslag i justiskomiteens utkast til innstilling, og slutter seg til disse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til uttalelse fra Kristelig Folkepartis medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen til justiskomiteen, og slutter seg til denne.»

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde følgende uttalelse i brev av 3. mai 2018:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil varsle at Fremskrittspartiet vil støtte forslag nr. 2 punkt 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti samt forslag nr. 9, punkt 2 fra Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til de merknader og forslag som Senterpartiet er del av i justiskomiteens innstilling

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det er helt avgjørende at mennesker får leve frie og selvstendige liv, og som lovgivere har Stortinget et spesielt ansvar for å legge til rette for det. Tiltakene som iverksettes må bidra til inkludering og hindre ekskludering og segregering. Dette medlem viser til at negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold må bekjempes på flere områder. Det må forebygges bedre samtidig som kunnskap og kompetansen til at det er viktig å inkludere miljøer hvor dette er en utfordring, slik at man sammen kan finne gode løsninger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti kommer til å fremme følgende forslag til saken:

Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke segregeres på bakgrunn av religion eller kjønn i skolen uten at det har et pedagogisk formål.

Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres restriksjoner mot at trossamfunn finansieres fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet.

Stortinget ber regjeringen sikre foreldreveiledningsprogrammet ICDP brukes i alle kommuner.»

Utdannings- og forskningskomiteen hadde følgende uttalelse i brev av 4. mai 2018:

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til utkastet til innstilling fra justiskomiteen og merknader og forslag fra regjeringspartiene. Disse medlemmer synes det er positivt at de voksende problemene med sosial kontroll og æresvold er på den politiske dagsorden. Disse medlemmer vil understreke at det i dagens multikulturelle samfunn er spesielt viktig at staten er tydelig på det liberale verdigrunnlaget og tilrettelegger for å sikre frihet og likestilling for alle barn, uavhengig av religiøs eller kulturell bakgrunn. Disse medlemmer er glade for at veilederen om kjønnsdeling i skolen er revidert, og at den nå slår fast at ‘det skal svært mye til for å dele gutter og jenter i undervisningen’. Med bakgrunn i den reviderte veilederen kan ingen lenger kreve kjønnsdelt undervisning på bakgrunn av religion.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til punkt 1 under forslag I i representantforslaget og støtter forslagets intensjon om at alle elever skal delta i kroppsøving og fysisk aktivitet i undervisningen. Disse medlemmer viser til at det i forskriften til opplæringsloven § 1-12 slås fast at elever i videregående opplæring kan gis fritak fra kroppsøving dersom det er dokumentert at opplæringen er til skade for eleven, og tilpasset opplæring ikke er mulig. Videre har opplæringsloven også en generell bestemmelse om at elever kan gis fritak fra deler av undervisningen dersom denne oppleves som utøving av eller tilslutning til en annen religion, eller som på samme grunnlag oppleves som støtende eller krenkende, jf. opplæringsloven § 2-3 a andre ledd. Disse medlemmer mener adgangen til å gi fritak fra kroppsøving er strengt avgrenset i forskriften, men antar at hvis det likevel er elever som gis fritak på grunnlag av religiøse begrunnelser, så er det med hjemmel i opplæringsloven § 2-3 a. Disse medlemmer mener derfor Kunnskapsdepartementet bør undersøke om det er utbredt å gi fritak fra kroppsøving med begrunnelse om at dette oppleves som støtende eller krenkende på religiøst grunnlag og vurdere behovet for tydeligere regelverk eller veiledning til denne bestemmelsen i saker som gjelder kroppsøving og fysisk aktivitet i undervisningen.

Disse medlemmer deler ønsket om at flest mulig elever skal delta i undervisning i kroppsøving, men mener det er uklart hva som er ‘pedagogiske begrunnelser’ for fritak fra kroppsøving utover de helsemessige vurderingene som i dag kan gi grunnlag for fritak. Disse medlemmer mener målet om at flest mulig elever skal delta i kroppsøvingen kan oppnås bedre med andre virkemidler enn å endre grunnlaget for fritak.

Disse medlemmer viser til punkt 2 under forslag I i forslaget og støtter målet om å øke minoritetselevers deltakelse på leirskoleopphold. Disse medlemmer vil understreke at deltakelse på leirskole i regi av skolen regnes som ordinær undervisning, og at deltakelse derfor er obligatorisk på lik linje med annen undervisning i skolen. Disse medlemmer vil understreke at det likevel er utfordringer knyttet til skolenes praksis når det gjelder elever med minoritetsbakgrunns deltakelse på leirskoleopphold, både i håndheving av dette regelverket og dialog med foreldre, og Kunnskapsdepartementet bør vurdere om det er behov for ytterligere regelverk eller retningslinjer.

Disse medlemmer vil vise til Stortingets enstemmige vedtak nr. 480, 11. februar 2016: ‘Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi’, ved behandlingen av Dokument 8:146 S (2014–2015), representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen. Videre viser disse medlemmer til Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017, som Stortinget skal behandle i løpet av våren. Der mener regjeringen vedtaket er fulgt opp fordi regjeringen i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet for 2018 har bedt direktoratet ‘vurdere utfordringsbildet når det gjelder deltakelse fra minoritetsspråklige elever på overnattingsturer i regi av skolen, og om det bør utarbeides støttemateriell, eventuelt på flere språk, for god dialog mellom skole og hjem i forbindelse med overnattingsturer i regi av skolen’. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen har vært svært passive i sin oppfølging av Stortingets vedtak nr. 480, og etterlyser tiltakene Stortinget har bedt om, og mener dette også vil være viktig for å imøtekomme punkt 2 under forslag I i Dokument 8:118 S (2017–2018).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sine merknader og forslag i innstillingen fra Justiskomiteen. Dette medlem slutter seg til disse, og vil understreke betydningen av at barnehage og skole bidrar til å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Barnehage og skole er en viktig fellesarena hvor en møter alle barn og ungdommer som vokser opp i Norge, og dette gir en unik mulighet for voksensamfunnet til å se og følge opp de som utsettes for vold, overgrep og trusler. Dette medlem vil derfor understreke viktigheten av at ansatte i barnehager, skoler og lærerutdanningene har god krysskulturell kompetanse, at det etableres gode systemer for tverrfaglig samarbeid mellom barnevern, politi og helsevesen, samt at de sikres rammevilkår for å iverksette generelle inkluderingstiltak og individuelle og tilpassede tiltak der det er nødvendig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barnehage og skole spiller en særlig viktig rolle i å forebygge og avdekke negativ sosial kontroll og æresvold. De fleste barn i Norge går i barnehage, og alle barn og unge går på skole. Dette gjør disse arenaene særlig viktig i dette arbeidet, og det er derfor viktig at kunnskap og kompetanse hos ansatte og lærere sikres. Dette medlem mener det er viktig med et spesielt fokus på å forebygge negativ sosial kontroll og æresvold rettet mot barn og unge i barnehage og skole.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti blant annet kommer til å fremme følgende løse forslag til saken:

‘Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke segregeres på bakgrunn av religion eller kjønn i skolen uten at det har et pedagogisk formål.’»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Maria Aasen-Svensrud og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Dokument 8:118 (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Siri Gåsemyr Staalesen, Maria-Karine Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om tiltak mot sosial kontroll og æresvold.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at alle har en rett til å leve frie liv uten sosial kontroll og æresvold, og mener det er positivt at dette politikkområdet løftes fram gjennom representantforslaget. Komiteen vil gjøre oppmerksom på at samme tematikk er tatt opp i et annet representantforslag som er til behandling i komiteen, og det vises i den forbindelse til komiteens merknader til Dokument 8:120 S (2017–2018).

Komiteen viser til at forslagsstillerne i det foreliggende representantforslaget særlig trekker frem fem typer represalier som det må settes inn konkrete tiltak mot:

1. At barn sendes tilbake til opprinnelseslandet fordi de er for integrerte eller for «vestlige».

2. At gutter og jenter slås og utsettes for grov fysisk og psykisk vold fordi de ikke innordner seg sosial kontroll.

3. At gutter og jenter utsettes for mange former for langvarig psykisk press og sterke forventninger om å inngå arrangerte ekteskap.

4. At religiøse ekteskap brukes som redskaper for sosial kontroll og mannens dominans over kvinnen og ikke følger norsk lov.

5. At kvinner presses til ikke å ta imot jobber og tiltaksplasser fra Nav fordi de skal overholde fundamentalistiske regler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:118 S (2017–2018) om negativ sosial kontroll og æresvold. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymringer rundt negativ sosial kontroll og støtter at det på dette området må iverksettes tiltak på flere områder. Retten til å leve frie og selvstendige liv er en viktig verdi i vårt samfunn, og ingen skal frarøves denne adgangen og retten begrunnet i religiøse, kulturelle eller andre hensyn. Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har iverksatt et omfattende arbeid i kampen mot negativ sosial kontroll. Blant annet er det en målsetting i regjeringsplattformen at innsatsen mot negativ sosial kontroll skal forsterkes i tillegg til at regjeringen følger opp handlingsplanen mot negativ sosial kontroll Retten til å bestemme over eget liv (2017–2020).

Disse medlemmer viser til kunnskaps- og integreringsministerens brev av 5. mars 2018, der det vises til de konkrete tiltakene som skal iverksettes for å oppfylle målsettingene i handlingsplanen, herunder:

• Forsterke arbeidet for å forhindre utreise fra Schengen-området for personer hvor det eksempelvis er truffet barnevernsvedtak som forbyr utreise, holde tilbake eller nekte passutstedelse for å forhindre at barn blir sendt utenlands mot sin vilje, og etablere rutiner for informasjon og varsling mellom offentlige etater for å motvirke negativ sosial kontroll.

• Iverksette tiltak for å unngå at barn mot sin vilje sendes til skoler i utlandet hvor de utsettes for vold og overgrep.

• Støtte organisasjoner som jobber for å styrke minoritetskvinners rettigheter og bekjempe æreskultur og negativ sosial kontroll.

• Sikre at skilsmisse etter norsk lov respekteres av de ulike tros- og livssynssamfunnene, og motvirke fremvekst av religiøse domstoler.

• Oppfordre til tett oppfølging av elever og foreldre, herunder hjemmebesøk, ved mistanke om at barn holdes borte fra skolen.

• Utrede hvordan predikanter som oppfordrer til vold og terror, kan hindres innreise i landet.

Disse medlemmer viser videre til at handlingsplanen inneholder 28 tiltak for å styrke rettsvernet og hjelpen til dem som rammes, endre praksis og holdninger i berørte miljøer og styrke kunnskapen og forskningen på feltet. Det vil bli foreslått endringer i straffeloven, ekteskapsloven og utlendingsloven. Det utredes blant annet innstramminger i straffeloven med tanke på å innføre avvergingsplikt for tvangsekteskap og kriminalisering av utenomrettslige og religiøst inngåtte tvangsekteskap. Regjeringen har fremmet forslag om endringer i ekteskapsloven for å innføre en absolutt 18-årsgrense for ekteskap, jf. Prop. 49 L (2017–2018). Det utredes også endringer for å bekjempe bigami samt utvide fristen for å oppheve tvangsekteskap.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen arbeider med å videreutvikle ordningen med minoritetsrådgivere på skoler som har en høy andel minoritetsspråklige elever. Det samme gjelder ordningen med integreringsrådgivere ved norske utenriksstasjoner.

Komiteen vil trekke frem forslagene som omhandler at lovgivningen mot tvangsekteskap skal forbedres og utvides. Her vises det til at Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å sende på høring et lovforslag som utvider straffebestemmelsen om tvangsekteskap til å gjelde utenomrettslige ekteskap. Videre skal departementet vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å presisere vilkåret «utilbørlig press» i straffeloven § 253 om tvangsekteskap. Når det gjelder avvergingsplikten i straffeloven § 196, skal det utredes å utvide avvergingsplikten til også å omfatte tvangsekteskap – komiteen forventer at departementet sender på høring et lovforslag om dette innen rimelig tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil videre vise til forslaget som omhandler forbud mot søskenbarnekteskap. Per i dag er forekomsten av dette lav i Norge. I tillegg har andelen søskenbarnekteskap også sunket blant innvandrere som kommer fra Pakistan, Tyrkia og Marokko. Flertallet viser imidlertid til at søskenbarnekteskap fremdeles forekommer, og at det er behov for mer informasjon og forskning om eventuelle negative helsemessige konsekvenser. I tillegg er det viktig å kartlegge graden av tvang som eventuelt forekommer ved inngåelse av ekteskap mellom to søskenbarn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ønsker å innhente mer kunnskap om sammenhengen mellom søskenbarnekteskap og forekomst av tvang i tillegg til nye helsefaglige vurderinger.

Disse medlemmer mener regjeringen er godt i gang med arbeidet mot negativ sosial kontroll. Dette er og skal være en sak av høy prioritet i lys av den utviklingen som påvises på dette området.

Disse medlemmer registrerer at holdningene er i endring, og at flere ungdommer stiller spørsmål ved krav og forventninger fra sine egne. Disse medlemmer påpeker at vi ikke er i startgropen i arbeidet mot æresvold og sosial kontroll, men at et fagfelt er bygd opp rundt dette over tid. Barnevern og andre instanser har fått økt kunnskap og kompetanse rundt problemstillingene de siste årene. Disse medlemmer vil eksempelvis vise til «prosjekt november» på Stovner politistasjon. Her er psykologer, sosionomer og politi samlet under samme tak for å gi utsatte for familievold en helhetlig behandling. Prosjektet har vokst fram som følge av et stort engasjement for å finne nye og bedre løsninger i kampen mot vold og overgrep. Samtidig er det fremdeles store utfordringer når det gjelder negativ sosial kontroll, og disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymringer for dette.

Disse medlemmer viser også til regjeringens allerede påbegynte innsats mot negativ sosial kontroll. Mye gjøres og planlegges gjort på dette området, noe som medfører at forslagene her på mange måter allerede er ivaretatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av at ungdom nås med informasjon om sosial kontroll og æresvold. Flertallet mener at informasjon om problemstillinger knyttet til sosial kontroll og æresvold bør utarbeides og gis til ungdommer i større utstrekning enn tidligere år. Denne informasjonen bør gjøre ungdommene kjent med sine rettigheter og hvordan de kan ta sine forholdsregler. Flertallet er kjent med at regjeringen arbeider med å iverksette informasjonskampanjer knyttet til sosial kontroll og æresvold for norsk ungdom. Flertallet mener en slik informasjonskampanje også bør rette seg mot ansatte i barnehage, skole, helsevesen, politi og barnevern og fokusere spesielt på hvordan man avdekker og reagerer på sosial kontroll.

Komiteen viser til at barn og unge, som er de sterkest rammede ofrene for negativ sosial kontroll og æresvold, ifølge rapporter ofte har et høyt fravær i grunnskolen. Komiteen mener at kommuner og fylkeskommuner må forsterke innsatsen mot negativ sosial kontroll. Komiteen viser til at det er viktig å fange opp tilfeller der barn og unge utsettes for negativ sosial kontroll i hjemmet, samt gjøre det lettere å avdekke om barn sendes til eller holdes tilbake i utlandet mot sin vilje.

Komiteen viser til at NRK nylig har avslørt at foreldre sender norske barn til skoler og institusjoner i Somalia, der barna utsettes for tortur. Videre viser komiteen til at spesielt Oslo-skolen har store utfordringer med elever som tas ut av norsk skole for å bli sendt til religiøse skoler i foreldrenes hjemland. Dette er en stor utfordring for integreringen og kan føre til økt radikalisering og utenforskap. Komiteen mener derfor regjeringen bør utrede om muligheten for å stanse flere offentlige ytelser i tilfeller der barn holdes i utlandet mot sin vilje, bør utvides.

Komiteen viser til opplæringsplikten og understreker at foreldre som tar sine barn ut av skolen, er pliktige til å søke om dette.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen for å sikre at kommuner og fylkeskommuner følger opp elever som utsettes for negativ sosial kontroll og som uteblir fra skolen, og at barnevernet varsles når det er grunnlag for dette.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om det kan iverksettes stans i utbetaling av flere offentlige ytelser i tilfeller der barn sendes til utlandet og holdes der mot sin vilje.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at der barn og ungdom allerede er sendt ut av landet og etterlatt der mot sin vilje, er muligheten for å hjelpe disse begrenset.

Komiteen mener derfor at det er viktig å iverksette tiltak på et tidlig stadium der man frykter at barn kan bli sendt til utlandet og etterlatt der mot sin vilje. Komiteen mener at enklere rutiner for inndragning av pass vil være et forebyggende tiltak når ulike etater og institusjoner som jobber med barn, uttrykker bekymring for at barn vil bli sendt til utlandet og etterlatt mot sin vilje. Inndragning av pass er i dag en mulighet, men komiteen mener at rutinene for dette må gjøres enklere. Komiteen mener en slik forenkling er mulig samtidig som saksbehandlingen er grundig og rettssikker.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere flere sanksjonsmuligheter i tilfeller der barn etterlates i utlandet mot sin vilje og under uforsvarlige forhold.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i det pågående arbeidet med å forenkle rutiner for inndragelse av pass i tilfeller der det er risiko for at barn etterlates i utlandet under uforsvarlige forhold.»

Komiteen viser til at ingen er dømt for kjønnslemlestelse siden lov om kjønnslemlestelse ble vedtatt i 1995. Komiteen er likevel bekymret for at kjønnslemlestelse av norske jenter med innvandrerbakgrunn forekommer, også på norsk jord.

Etter komiteens syn er dette alvorlige overgrep som irreversibelt ødelegger kvinners livskvalitet. Dette er med andre ord overgrep som også i praksis burde kunne medføre konsekvenser for overgriper. Overgrepets art medfører at det er vanskelig å bevise skyld hos foreldrene, og det er viktig at foreldre og annen ansvarlig familie kjenner til at dette er forbudt i Norge, og at det også gjelder en generell plikt til å avverge slike straffbare forhold.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere nye tiltak mot kjønnslemlestelse, herunder tydeliggjøre foreldrenes ansvar for å avverge og anmelde slike alvorlige straffbare forhold.»

Komiteen mener sanksjonsmulighetene mot foreldre som utsetter egne barn for tvang, sosial kontroll og overgrep, i dag ikke er tilstrekkelige. Dersom foreldre med opphold i Norge sender barna på utenlandsopphold i foreldrenes hjemland under uforsvarlige forhold, vil dette både hindre integrering og være alvorlige brudd på barnas rettigheter. For å motvirke dette er det viktig at samfunnet har tilstrekkelige sanksjonsmuligheter.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring av hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som meget positivt at det er bred enighet om å trappe opp innsatsen mot sosial kontroll og æresvold, og mener at vi trenger nye konkrete tiltak for å komme videre. Regjeringens handlingsplan «Retten til å bestemme over eget liv» tar opp mange viktige spørsmål som man vil vurdere, evaluere, utrede, gå gjennom m.m., og eksisterende tiltak man vil videreføre, styrke, øke, forsterke, osv. Bakgrunnen for representantforslaget er at det etter lang tids offentlig debatt og oppmerksomhet nå er et stort behov for å konkludere på sentrale punkter og komme videre i arbeidet.

Disse medlemmer ser det derfor også som positivt at regjeringen i sitt brev med kommentarer til de i alt 22 punktene i forslaget kommer med noen tilbakemeldinger som langt på vei er i tråd med det som foreslås. Dette gjelder:

• – Å utvide straffebestemmelsen om tvangsekteskap til å gjelde utenomrettslige religiøse ekteskap i et lovforslag som sendes ut på høring.

• – Å utvide avvergingsplikten i loven til å gjelde tvangsekteskap.

• – Å gjøre det tydelig i loven om tros- og livssynssamfunn at alminnelig norsk lov skal følges i alle forhold, enten det gjelder skilsmisse, flerkoneri, ekteskap med mindreårige, tvangsekteskap eller annet.

• – Å utvikle og tilby en utdanning for religiøse ledere der bl.a. de krav det norske samfunnet har til disse lederne, inngår.

• – Å utarbeide en veileder i forståelse av opplysnings- og avvergingsplikten, slik at forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ikke hindrer samarbeid på tvers av etatene i arbeidet mot sosial kontroll og vold i nære relasjoner.

• – Å lage en kampanje for å gjøre lovbestemmelsen om opplysnings-, melde- og avvergingsplikten bedre kjent og at denne rettes særlig inn mot alle som jobber med barn.

Disse medlemmer vil dessuten trekke fram at regjeringen på noen flere punkter gir tilbakemeldinger som nærmer seg innholdet i representantforslaget, selv om man fortsatt først vil gjøre nye vurderinger. Dette gjelder:

• – Å gi kvinner bedre rettsvern mot såkalte ærbarhets- eller uskyldighetskontroller.

• – Å presisere og utdype hva som ligger i vilkåret «utilbørlig press» i straffebestemmelsen om tvangsekteskap.

• – Å endre barnevernloven slik at barnevernet skal gjøre det som er mulig for å hjelpe barn som er etterlatt i utlandet, uansett hvilket land barnet oppholder seg i.

Disse medlemmer vil herunder også vise til at regjeringen når det gjelder å kunne utstede nødpass til etterlatte barn uten foreldrenes samtykke og å kunne finansiere hjemreise for barna, mener at man har fått på plass ordninger i tråd med forslaget.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til beskrivelsene og begrunnelsene i representantforslaget og fremme forslagspunktene derfra som regjeringen og regjeringspartiene ikke har gitt positive tilbakemeldinger på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre nasjonale regler om at:

1. det ikke skal gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles gymnastikk og fysisk aktivitet uten at det er en klar pedagogisk begrunnelse for det.

2. deltakelse på leirskole sidestilles med den øvrige undervisningen slik at alle deltar, og det legges opp til mer involvering og informasjon til foreldrene om hvor mye dette betyr for integrering og kunnskap om natur og friluftsliv.»

«Stortinget ber regjeringen om å:

1. gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

«Stortinget ber regjeringen om å:

1. innføre rutiner for rapportering slik at skoler, barnehager, barnevernet, kommuner, fylkeskommuner, Nav, m.fl. går sammen om å utarbeide konkrete oversikter over barn som er etterlatt i familiens opprinnelsesland, slik at ambassadene kan undersøke situasjonen til de norske barna som er i de landene de har ansvar for.

2. utarbeide et forslag til endringer i barnevernloven slik at barnevernet skal gjøre det som er mulig for å hjelpe barn som er etterlatt i utlandet, og bruke hele sitt register av virkemidler, uansett hvilket land barnet oppholder seg i.

3. sørge for å bygge kunnskap og beredskap blant alle som jobber med barn, slik at de tidlig kan ta tak i signaler om og bekymringer for at barn kan bli sendt ut av landet og etterlatt der.»

«Stortinget ber regjeringen om å:

1. i forslag til lovendring eller i forskrifts form presisere at sosial kontroll også kan utløse opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnevernloven § 6-4, og avvergingsplikten, jf. straffeloven § 196.

2. utarbeide en veileder i forståelse av opplysnings- og avvergingsplikten og av unntaksreglene fra taushetsplikten, slik at forvaltningslovens regler om taushetsplikt ikke hindrer samarbeid på tvers av etatene i arbeidet mot sosial kontroll og vold i nære relasjoner.

3. gjennomføre en bred opplysningskampanje om opplysnings-, melde- og avvergingsplikten for å gjøre alle som arbeider med barn, og befolkningen ellers godt kjent med dette.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge fram lovforslag om at en skilsmisse etter norsk lov må anses å gjelde for alle innbyggere av landet, også de som har inngått religiøse ekteskap. Reglene for religiøse ekteskap må være i samsvar med norsk lov på punkter som flerkoneri, ekteskap med mindreårige, tvangsekteskap m.m. Det må utredes sanksjoner mot trossamfunn som ikke aksepterer dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå lovgivningen med sikte på å fremme forslag om at:

1. det gis lovbeskyttelse mot at kvinner utsettes for den krenkelsen eller det overgrepet det er når det kreves såkalte ærbarhetsattester og uskyldighetskontroller før inngåelse av ekteskap, også når dette skjer på andre måter enn ved hjelp av helsepersonell.

2. det utarbeides forslag til forbud mot søskenbarnekteskap ut ifra at Folkehelseinstituttet har dokumentert helsemessige problemer med dette, og at det vil ha stor betydning for omfanget av tvangsekteskap og dermed arrangerte ekteskap med psykisk press.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at Arbeiderpartiet nå tilsynelatende anerkjenner at sosial kontroll i innvandrermiljøer er et stort samfunnsproblem. Etter at Fremskrittspartiet har stått alene i denne debatten i over 30 år, er det befriende å se at Fremskrittspartiets holdninger, ideologi og tankesett nå også til en viss grad får gjennomslag i deler av Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer mener det likevel er underlig at Arbeiderpartiet nå fremmer opp igjen en rekke forslag som Fremskrittspartiet allerede har fått gjennomslag for, og som allerede er regjeringens politikk. Disse medlemmer har vanskelig for å se noen grunn til å vedta forslag Fremskrittspartiet tidligere har fått gjennomslag for, og som regjeringen allerede arbeider med.

Disse medlemmer mener likevel det er positivt at Arbeiderpartiet nå slutter seg til Fremskrittspartiets og regjeringens iverksatte tiltak mot sosial kontroll, og at regjeringens politikk dermed har et bredere parlamentarisk grunnlag. Disse medlemmer mener det likevel er trist at Arbeiderpartiet har brukt over 30 år på å innse de store problemene negativ sosial kontroll medfører i innvandrermiljøene. Mange minoritetskvinner kunne i dag levd friere liv dersom Arbeiderpartiet hadde stemt for Fremskrittspartiets mange forslag på dette området gjennom 1980-, 1990- og 2000-tallet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i Stoltenberg-regjeringens periode lot et stadig mer radikalt Islamsk Råd få millioner i statsstøtte for å påvirke norsk ungdom, uten at Arbeiderpartiet foretok seg noe som helst. Nå har Fremskrittspartiet i regjering sørget for å fjerne statsstøtten til Islamsk Råd. Fremskrittspartiet har lenge sett at norske moskeer importerer utenlandske imamer rett fra totalitære stater for å undervise norsk ungdom i islam. Fremskrittspartiet foreslo å stoppe denne muligheten allerede i 2001. Arbeiderpartiet var imot. Fremskrittspartiet vil stille krav til at imamer snakker norsk, Arbeiderpartiet har vært imot. Fremskrittspartiet vil kontrollere hva som faktisk sies og gjøres i moskeene, Arbeiderpartiet har vært imot. Fremskrittspartiet fremmet i 2010 forslag om å stoppe totalitære regimers mulighet til å finansiere moskeer i Norge, Arbeiderpartiet var imot før de ble tvunget til å snu i integreringsforliket på Stortinget i 2016.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fremmet forslag om et forbud mot søskenbarnekteskap for første gang allerede i 2002, og at Arbeiderpartiet da stemte imot.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gang på gang enten har motsatt seg eller trenert nødvendige innstramninger på innvandrings- og integreringsfeltet. Disse medlemmer konstaterer at samfunnsproblemene nå begynner å bli så prekære at selv Arbeiderpartiet begynner å se de store integreringsproblemene vi nå har fått i enkelte innvandrermiljøer. Anerkjennelse av de samfunnsødeleggende problemene med æreskultur er en forutsetning for å løse disse problemene. Dessverre inneholder nesten alle forslagene Arbeiderpartiet her legger frem, lite eller ingen substans. Varianter av samme forslag gjentas også en rekke ganger.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:65 S (2016–2017) fra representanter fra Fremskrittspartiet, der det foreslås å gjøre helsekontroller på helsestasjoner og gjennom skolehelsetjenesten obligatorisk. I dag innkalles alle barn til faste helsekontroller gjennom barndoms- og ungdomstiden. Disse medlemmer viser til at de fleste møter på disse kontrollene, noe som er viktig for å sjekke utvikling i språk, helse og motorikk, for deltagelse i vaksinasjonsprogram m.m. Disse medlemmer viser videre til at det er knyttet stor bekymring til hvilke barn som holdes unna denne gratis helseoppfølgingen. Helsestasjonene er en viktig arena for barn, der helsemessige og psykiske vansker kan oppdages og forhindres. Disse medlemmer mener at dersom helsekontrollene hadde vært obligatoriske, ville man økt muligheten for å oppdage og avverge vold eller overgrep mot barn. Disse medlemmer mener at obligatorisk helsekontroll burde være en barnerettighet og ikke et tilbud voksne kan velge bort.

Disse medlemmer viser til at selv om både kommunen og barnets pårørende har plikter når det gjelder helsetjenester, viser praksis at noen barn er helt skjult for det offentlige helt frem til skolealder.

Disse medlemmer viser til de nye nasjonale faglige retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vedtatt av regjeringen Solberg. Disse retningslinjene tar blant annet opp hvordan tjenesten bør følge opp familier som ikke møter til konsultasjoner for sitt barn. Dersom et barn gjentatte ganger ikke møter til helseundersøkelser, kan det i noen tilfeller gi grunn til bekymring, og Helsedirektoratet gir i retningslinjene veiledning om hvordan tjenesten bør gå frem i slike saker. Disse medlemmer vil understreke retningslinjenes sterke anbefaling om å spørre barn og foreldre om vold, og deres generelle fokus på å avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt.

Disse medlemmer vil peke på at også retningslinjene understreker viktigheten av at barn blir fulgt opp av helsetjenesten, men at disse retningslinjene fortsatt kun har en sterk anbefaling om at kommunene skal følge opp barn som uteblir fra kontroller på helsestasjonen. Det betyr videre at dersom kommunen ikke aktivt har forsøkt å få kontakt, slik vedtaket over forutsetter, vil heller ikke dette vedtaket ha noen betydning for de glemte barna.

Disse medlemmer vil påpeke at ikke alle barn går i barnehage. Dersom et barn aldri møter på helsestasjonen, vil det likevel bli sett dersom det går i barnehagen. Et barn som går i barnehage og som utsettes for vold og overgrep, har derfor en mulighet til å bli oppdaget av de ansatte som barnet nesten daglig omgås med. Andelen barn som går i barnehage, har økt jevnt og trutt de siste årene, og det betyr forhåpentligvis at vi har færre helt glemte barn i dag enn tidligere. Disse medlemmer viser til at forslaget har til hensikt å fange opp de barna som ingen ser før de eventuelt begynner i barnehage eller begynner på skolen. Dagens praksis vil si at de fleste barn har vært på helsestasjonen opp til 14 ganger, slik som anbefalt fra null til fem år, mens andre igjen aldri har deltatt. Dette er etter disse medlemmers syn en helt uakseptabel forskjell.

Disse medlemmer viser til en rapport fra HRS, der det fremkommer at det i dag er ca. 6 000 norske jenter som er i faresonen for kjønnslemlestelse, definert som at foreldrene har et opprinnelsesland der andelen kjønnslemlestelse er på over 80 pst.

Disse medlemmer viser til at politiet hevder at hovedproblemet er bevissituasjonen. Omskjæring av jenter er også et tabubelagt tema som fører til at få ofre velger å anmelde denne typen overgrep. Disse medlemmer ser at kjønnslemlestelse i praksis bare kan føre til domfellelse etter dagens regelverk i følgende scenarioer: 1) Politiet tar en omskjærer i Norge idet personen skal utføre/utfører/nettopp har utført overgrepet. 2) Offeret er selv gammelt nok og dertil villig til å vitne mot sine egne foreldre om lemlestelse utført i Norge eller utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide lovforslag som gjør helsekontroll på helsestasjoner obligatorisk for barn gjennom skolehelsetjenesten, for lettere å kunne oppdage og avverge vold og overgrep mot barn.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:120 S (2017–2018), der representanter fra Sosialistisk Venstreparti fremmer 21 forslag om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Alle kvinner, barn og unge har en rett til å leve sine liv fritt for psykisk og fysisk vold. Undertrykkende strukturer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har eksistert i ulike kulturer til ulike tider og i forskjellige grader, men dreier seg om den samme ekstreme kontrollen, kjønnsdiskrimineringen og fysiske og psykiske volden som utarter seg i samfunnet i dag, og som særskilt rammer kvinner og barn. Behandlingen av disse spørsmålene må særlig sees i et likestillingspolitisk perspektiv og et barnerettighetsperspektiv.

Komiteen går i det følgende gjennom forslagsstillernes syv forslag: