Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Zaineb Al-Samarai, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin
Kolberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd
Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans
Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide,
viser til Representantforslag 53 S (2017–2018)fra Trygve Slagsvold
Vedum, Liv Signe Navarsete, Knut Arid Hareide, Ola Elvestuen, Abid
Q. Raja, Willfred Nordlund, Audun Lysbakken og Mona Lill Fagerås
om en ny gjennomgang av kostnadene og konsekvensene knyttet til
nedleggingen av Andøya flystasjon. Komiteen er innforstått med
at representantforslaget fremmes som en oppfølging av Innst. 62
S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft
– Langtidsplan for forsvarssektoren, hvor en samlet komité i sin
behandling fattet vedtak om at regjeringen skulle oppdatere Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 dersom det
skulle fremkomme vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget for
nedleggingen av Andøya flystasjon.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
tilkjennegir sin oppfattelse om at det er fremkommet slike endringer
i beslutningsgrunnlaget, spesielt i tilknytning til en analyse gjennomført
av konsulentselskapet Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Senterpartiet. Komiteen er
kjent med at Samfunnsøkonomisk analyse i sin rapport konkluderer
med at innsparingene ved å samle aktiviteten på Evenes og legge
ned Andøya flystasjon trolig vil bli vesentlig mindre enn det regjeringen
estimerer, og at det er fare for store kostnadsoverskridelser. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne underbygger sin argumentasjon ved henvisning
til uttalelser fra tidligere og nåværende leder av Norges Offisersforbund,
som begge uttrykker lignende synspunkter.
Komiteen viser videre til at
statsråden i brev til utenriks- og forsvarskomiteen av 5. desember
2017 bestrider annen supplerende argumentasjon som legges frem av
forslagsstillerne, herunder størrelsen på kostnadsoverskridelsen
ved etableringen av kampflybasen på Ørland og fremskutt operasjonsbase
på Evenes, samt begrunnelsen for kostnadsøkningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at resultatene
fra konseptvalgutredningen for Evenes flystasjon (KVU Evenes) og
kvalitetssikringen av denne har blitt forelagt komiteen underveis
i behandlingen av representantforslaget. Disse medlemmer viser til at hensikten
med KVU Evenes har vært å frembringe et solid beslutningsgrunnlag
for valg av helhetlig konsept for gjennomføring av stortingsvedtak
i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012) og Innst.
62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016). Kvalitetssikringen
av konseptvalgutredningen er gjennomført i tråd med retningslinjene
fastsatt i Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av
store statlige investeringer, samt i avrop fra Forsvarsdepartementet
og Finansdepartementet datert 20. november 2017.
Disse medlemmer understreker
at resultatene fra KVU Evenes og kvalitetssikringen bekrefter viktige forutsetninger
som lå til grunn i langtidsplanen og for Stortingets vedtak i 2016
om å etablere Evenes som hovedbase for maritime patruljefly (MPA),
i tillegg til funksjonen som fremskutt operasjonsbase for kampfly,
som ble vedtatt i 2012. Disse
medlemmer viser til statsrådens brev til komiteen av 5. april
2018, som uttrykker departementets oppfattelse av at disse resultatene
«gir oss en ytterligere
trygghet for at planene som det skal bygges videre på er solide
og at Stortingets vedtak står seg».
Disse medlemmer viser til at
det i hovedsak var usikkerhet omkring kostnad knyttet til baseløsning
i nord som lå til grunn for representantforslaget. Den eksternt
kvalitetssikrede KVU Evenes avdekker at det ikke foreligger en slik
usikkerhet. Disse
medlemmer viser også til at konseptvalgutredningen avkrefter
andre usikkerhetsmomenter tilknyttet Evenes, slik som kapasitet
for alliert mottak og avvikling av sivil og militær trafikk i samme
tidsrom. Disse
medlemmer viser til at hovedkonklusjonen i den eksterne kvalitetssikringen,
både når det gjelder kostnadsbildet og andre virkninger, er å anbefale
samme konsept som KVU Evenes. Disse medlemmer understreker
at det er kritisk å sørge for god fremdrift i arbeidet med å etablere
Evenes som fremskutt base i nord.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at en enstemmig utenriks- og
forsvarskomité i behandlingen av langtidsplanen gjennom Innst. 62
S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016) uttalte følgende:
«Komiteen viser til
at det er reist spørsmål ved det økonomiske beslutningsgrunnlaget
knyttet til deler av langtidsplanproposisjonen, herunder samlingen
på Evenes og Værnes. Dersom det framkommer vesentlige endringer
i beslutningsgrunnlaget, legger komiteen til grunn at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
våren 2017 med en oppdatering.»
Stortinget mottok
ikke noe informasjon om endringer i beslutningsgrunnlaget i forslaget
til revidert nasjonalbudsjett våren 2017. Disse medlemmer registrerer
at det heller ikke gjennom Forsvarsdepartementets offentliggjøring
av konseptvalgutredningen for Evenes-utbyggingen og den eksterne
kvalitetssikringen av denne har framkommet vesentlige endringer
i beslutningsgrunnlaget.
Disse medlemmer vil understreke
at det påhviler Forsvarsdepartementet et tungt ansvar både for å ivareta
kostnadskontroll i den videre utbyggingsprosessen og for å gjenoppbygge
tillit til den foregående beslutningsprosessen.
Disse medlemmer viser til at
den sikkerhetspolitiske utviklingen har konsekvenser for norsk planverk og
infrastruktur for mottak av allierte forsterkninger. Disse medlemmer har
registrert at regjeringen har varslet at den først gjennom statsbudsjettet
for 2019 vil orientere Stortinget om arbeidet med revidering av
dette planverket. Disse
medlemmers oppfatning er at Andøya flystasjon bør få en beredskapsrolle
som forsterkningsbase for alliert mottak.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til Innst. 62 S (2015–2016), hvor disse medlemmer gikk inn for
å videreføre Andøya flystasjon som base for maritime overvåkingsfly. Disse medlemmer kan
ikke se at det er kommet fram ny informasjon i KVU eller KS1 som
tilsier en endring i dette standpunktet. Disse medlemmer mener fremdeles at
Andøya flystasjon bør videreføres som base for maritime patruljefly
(MPA).
Disse medlemmer viser til at
behovet for luftvern har vært et argument som har blitt ført av
regjeringen mot en delt løsning mellom Andøya og Evenes, dette begrunnet
i at MPA er en viktig strategisk ressurs som må beskyttes i en krisesituasjon. Disse medlemmer viser
imidlertid til Prop. 151 S (2015–2016), hvor regjeringen skriver
følgende om alternativ 3) delt løsning mellom Andøya og Evenes:
«Løsningen gir samme
beskyttelse av mottaksområdet i Ofoten, men de maritime patruljeflyene
vil ikke komme inn under beskyttelsen av luftvernet på Evenes. Dette
gjør at disse ressursene vil måtte deployere til en annen base ved
et gitt trusselnivå.»
Videre viser disse medlemmer til
KS1, som slår fast følgende:
«Vi forstår det slik
at det ikke planlegges å operere MPA fra Evenes under høyintensitetsoperasjoner.
Vi savner en forklaring på hvordan MPA-ene skal løse sine oppgaver
i nordområdene i en væpnet konflikt. Dette burde vært utredet.»
Disse medlemmer mener argumentet
om luftvern på dette grunnlaget framstår som vikarierende argumentasjon
mot en delt løsning.
Disse medlemmer viser videre
til at det er sådd betydelig tvil om grunnlaget for kostnadsberegningene i
KVU og KS1, og om blant annet driftskostnader, kostnader knyttet
til nedlegging av Andøya og flyttekostnader er inkludert i det totale
kostnadsbildet. Disse medlemmer mener
det fremdeles ikke framgår tydelig fra regjeringen hva som vil være
totalkostnadsbildet ved en enbaseløsning på Evenes.
Disse medlemmer fremmer med
bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest legge fram en ny oversikt over totalkostnadene
ved etablering av en enbaseløsning på Evenes.»
Videre
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen videreføre Andøya flystasjon som base for maritime
overvåkningsfly.»
Desse medlemene viser
til at Stortinget under handsaminga av Prop. 151 S (2015–2016) vurderte
følgjande fem alternativ: 1) Samling på Evenes, 2) Samling på Andøya,
3) Delt løysing mellom Evenes og Andøya, 4) Samling på Evenes med
Andøya som beredskapsbase og 5) Samling på Andøya med Evenes som
beredskapsbase.
Desse medlemene peiker på at
sidan beredskapsbasar på høvesvis Andøya og Evenes vart handsama
som eigne alternativ utan å bli valde, betyr det at Evenes som einebase
skulle dekkje funksjonane som Andøya i dag dekkjer.
Når det no gjennom
konseptvalutgreiinga vert stadfesta at Evenes ikkje er i stand til
å dekkje dei funksjonane Andøya dekkjer, betyr det at ein ikkje
lengre er innanfor vedtaksrammene som Stortinget fatta. Løysinga som
no vert skissert, er ei løysing som ikkje vart skissert i langtidsplanen,
nemleg ei samling på Evenes med andre flyplassar som beredskapsbaser. Desse medlemene viser
til at etablering og drift av nye beredskapsbasar vil gi store investerings-
og driftskostnader. Desse kostnadene er ikkje tatt med i kostnadsestimatet
i konseptvalutgreiinga, noko dei openbart burde ha vore.
Desse medlemene viser til at
regjeringa i Prop. 151 S (2015–2016) skreiv følgjande om alternativ
3, deling av aktiviteten mellom Andøya og Evenes:
«Løsningen gir samme
beskyttelse av mottaksområdet i Ofoten, men de maritime patruljeflyene
vil ikke komme inn under beskyttelsen av luftvernet på Evenes. Dette
gjør at disse ressursene vil måtte deployere til en annen base ved
et gitt trusselnivå.»
Desse medlemene viser til at
KS1 slår fast følgjande:
«Vi forstår det slik
at det ikke planlegges å operere MPA fra Evenes under høyintensitetsoperasjoner.
Vi savner en forklaring på hvordan MPA-ene skal løse sine oppgaver
i nordområdene i en væpnet konflikt. Dette burde vært utredet.»
Desse medlemene viser til at
dette vert underbygd av regjeringa sitt svar til Stortinget under
handsaminga av langtidsplanen, der regjeringa slo fast:
«Evenes har et drivstoffanlegg
som er dimensjonert for både kampfly og allierte fly. Dimensjonerende
forbruk for henholdsvis norske kampfly, maritime overvåkningsfly
og allierte fly vil ikke kunne inntreffe samtidig, på grunnlag av
andre begrensende faktorer og operative vurderinger».
Desse medlemene viser til at
regjeringa har grunngjeve behovet for luftvern med at utan luftvern
til dei maritime overvakingsflya, vil flya
«måtte deployere
til en annen base ved et gitt trusselnivå».
No kjem det fram
at dei same flya likevel ikkje skal vere på Evenes i ein slik situasjon. Desse medlemene slår
fast at å leggje ned Andøya flystasjon, utan ein klar plan for om
og eventuelt korleis dei maritime overvakingsflya skal verte nytta
i ein væpna konflikt, er særs mangelfull forsvarsplanlegging.
Desse medlemene viser til
at konseptvalutgreiinga gjer greie for at det langtrekkande luftvernet
Evenes vil få, ikkje gjev vern mot ballistiske missilar. Desse medlemene viser
òg til at å operere frå basar med beskytta hangarar og oppstillingsplassar
samt moglegheiter for spreiing på basen og bruk av fleire basar
er eit viktig motsvar til mellom anna fiendtlege kryssermissilar.
På dette grunnlag
fremjar desse
medlemene følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa syte for at prosessen med nedlegginga av Andøya flystasjon
og bygging av Evenes som base for maritime overvakingsfly vert sett
på vent fram til regjeringa har lagt fram utgreiing om framtidig basestruktur
i Forsvaret.»
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser til at ein
samla utanriks- og forsvarskomité i Innst. 62 S (2016–2017) slo fast
følgjande:
«Komiteen viser
til at det er reist spørsmål ved det økonomiske beslutningsgrunnlaget
knyttet til deler av langtidsplanproposisjonen, herunder samlingen
på Evenes og Værnes. Dersom det fremkommer vesentlige endringer
i beslutningsgrunnlaget, legger komiteen til grunn at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
våren 2017 med en oppdatering.»
Desse medlemene viser til
at det har kome vesentlege endringar i beslutningsgrunnlaget for
nedlegginga av Andøya flystasjon. På side 11 i konseptvalutgreiinga
står det mellom anna at:
«Evenes skal overta
rollen som vertsbase for allierte maritime patruljefly etter nedleggelsen
av Andøya flystasjon, både hva angår øvelser og oppdrag. Når det gjelder
øvrige allierte behov som er dekket på Andøya flystasjon i dag,
er det ikke lagt til grunn at disse overføres til Evenes flystasjon.»
Dette tyder på at
Evenes ikkje skal ha ansvar for mottak av allierte kampfly ut over
det som allereie var planlagt på Evenes før avgjerda om nedlegging
av Andøya flystasjon vart fatta.
Desse medlemene viser til
at 16. januar i år, heile 14 månader etter at regjeringa fekk vedteke
sin langtidsplan, opplyste forsvarsministeren for første gong at regjeringa
hadde satt i gong ei utgreiing av basestrukturen og mottak av allierte
styrker. Desse
medlemene viser til at dette også vert stadfesta i konseptvalutgreiinga,
der det står at
«Forsvaret har iverksatt
et arbeid for å utvikle et helhetlig basekonsept som skal håndtere
norske sikkerhetsinteresser, i tråd med planverk og forpliktelser
i NATO, i en bærekraftig og kosteffektiv løsning. Konseptet skal
vise hvordan helheten av norsk basestruktur, også nedlagte baser,
kan utnyttes i fred, krise og væpnet konflikt.»
Desse medlemene understrekar
at Stortinget dermed står i fare for å leggje ned Andøya flystasjon utan
å vite kor eller korleis Noreg skal ta imot allierte kampfly i Nord-Noreg.
Desse medlemene viser til
at det i etterkant av handsaminga av langtidsplanen har kome fram
fleire forhold som set vedtaket om nedlegginga av Andøya flystasjon
i eit nytt lys. Aldrimer.no skrev 2. september i fjor at en amerikansk
delegasjon som besøkte både Andøya og Evenes, åtvara mot å leggje
ned Andøya flystasjon. 14. januar i år omtalte fleire medier at
USA planlegg å tilby Noreg ei infrastrukturpakke for å bevare Andøya
flystasjon. Dette viser kor viktig Andøya flystasjon er for både
Noreg og NATO si forsvarsevne.
Desse medlemene understrekar
at nedlegging av Andøya flystasjon før det i det heile tatt er gjort
greie for den endelege basestrukturen og mottak av allierte styrker
i Noreg, fort vil kunne vise seg å være eit historisk feilgrep.
På dette grunnlag
fremjar desse
medlemene følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sikre at Andøya flystasjon vert vidareført som base
for maritime overvakingsfly og som militær base for mottak av allierte
forsterkningar under krise og krig.»
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet har fremja representantforslag der
regjeringa vert bedd om å:
«leggje frem ein
opptrappingsplan for Forsvaret for å nå NATO sitt mål om forsvarsløyvingar
tilsvarande 2 % av BNP i 2024.»
Denne medlemen viser til at
alle dei fire største partia på Stortinget gjekk til val på partiprogram
som inneheldt NATO sitt 2 pst.-mål. Denne medlemen viser til at
tidlegare sjef Etterretningstenesta og sjef for Hærens styrkar,
Kjell Grandhagen, i ein kronikk i DN 14. juni 2017 åtvara mot at
Noreg, utan ein heilskapleg plan for NATOs 2 pst.-mål, raskt risikerer:
«feilinvesteringer
og nedleggelse av baser vi under nye rammebetingelser ville velge
å beholde.»
Denne medlemen åtvarar mot
å stadfeste ei nedlegging av Andøya flystasjon før partia som gjekk
til val på NATOs 2 pst.-mål, har klargjort om dei framleis står
fast ved desse lovnadane.
Denne medlemen viser til Tom
Bjørvik sin grundige analyse av konseptvalutgreiinga for Evenes flystasjon,
som er send til kvart medlem av utanriks- og forsvarskomiteen. Der
konkluderer Bjørvik med at:
«Min påstand er
at KVU-en ikke bekrefter tallene, men at KVU-en redegjør for hva
man faktisk får for summen som var presentert for Stortinget i fm
Langtidsplan-beslutningen.»
Bjørvik summerer
opp sin analyse med følgjande:
«Slik jeg leser
KVU-en anvendes det fem virkemidler som for å nå FD’s eget sammenliknings-parameter, som
er en investeringskostnad på maksimalt kr 4,2 mrd:
Virkemiddel 1:
Reduserer ambisjonsnivået ved å plukke bort nødvendige, men kostnadsdrivende,
elementer.
Virkemiddel 2: Investeringskostnader
transformeres til driftskostnader, samtidig som fokuset rettes mot investeringssummen
i stedet for summen av investeringskostnader, driftskostnader og
skattekostnader, som var de økonomiske sammenlikningskriteriene
i Langtidsplanen (LTP).
Virkemiddel 3: Skyver
kostnader foran seg til et etterfølgende byggetrinn 2 (uten at kostnadene
er medtatt i KVU-en). Den fremlagte KVU’en beskriver en rekke potensielle
utvidelser 'dersom behovet melder seg'. De fleste av disse er behov
som åpenbart vil melde seg. Dette gjelder f.eks. flere flyoppstillingsplasser
for større fly, laste/losseplattform for armering (til og fra basen),
armeringsplattformer for MPA og nødvendig utvidelse av fuel-anlegg.
Virkemiddel 4: I
stedet for å øke usikre kostnadsposter, som med høy grad av sannsynlighet
vil gi merkostnader, etablerer man et 'fundament' av usikkerhet for
senere å kunne få tilført ytterligere midler for dekking av merkostnader
- uten at dette må kalles kostnadsoverskridelser (ref. Ørlandet).
Virkemiddel 5: Utelater
viktige kostander som burde være en del av investeringen for det
valgte alternativ Enebase Evenes. F.eks. gjelder det etablering
og drift av beredskapsbaser som en følge av at Evenes ikke vil være
i stand til å dekke den mottakskapasiteten som Andøya i dag har
for allierte styrker, samt en rekke investeringskostnader som forsvarets
oppbygging effektuerer men som skyves over på Avinor.»
Denne medlemen viser til at
norske folkevalde sitt mest grunnleggjande ansvar er ansvaret for
norske borgarar sin tryggleik. Å avvikle både Andøya og Bodø flystasjon
skaper ei for stor sårbarheit. Denne medlemen viser til at
Arbeidarpartiet før valet slo fast at Noreg ikkje har dårleg tid
i denne saka eller at vi er i ein tvangssituasjon. Det vert i KS-1
til langtidsplanen bekrefta at MPA-basen på Evenes ligg langt etter
tidsplanen og at ei tidsforsering vert frårådd, slik at basen ikkje vil
vere ferdig når dei nye overvakingsflya kjem. Ei innfasing av P8
må sannsynlegvis skje på ein annan base, og da kan ein stoppe opp
og ta seg tid til å vurdere saka grundig i lys av dei nye opplysningane
som ligg føre.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at Venstre, sammen med Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti under behandlingen
av Prop. 151 S (2015–2016) foreslo å videreføre Andøya flystasjon
som base for maritime overvåkningsfly.
Dette medlem understreker
derimot at komiteens flertall besluttet nedleggelsen av Andøya flystasjon
til fordel for en kraftsamling og utbygging av Evenes flystasjon.
Dette medlem erkjenner at
stortingsflertallet ikke støttet Venstres forslag om å bevare Andøya
som flystasjon for maritime overvåkningsfly. Når flertallet ikke
støtter Venstres foretrukne løsning, er dette medlem opptatt av at
den vedtatte løsningen skal skje innenfor økonomisk forsvarlige
rammer, i samsvar med militærfaglige anbefalinger.
Dette medlem mente det knyttet
seg usikkerhet rundt konseptvalgutredningen for Evenes, og er derfor glad
for at Forsvarsdepartementet har gjennomført en ekstern kvalitetssikring
av beslutningen om Evenes.