Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye
Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra
Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, er
av den oppfatning at mat og måltider for eldre er en viktig del
av den kommunale omsorgstjenestens oppdrag, både i sykehjem og hjemmetjenesten.
Måltidene er en positiv daglig begivenhet som representerer mer
enn inntak av næring. God ernæring kan være en avgjørende faktor
i behandling av sykdom og for å opprettholde funksjonsevnen lengst
mulig hos eldre mennesker.
Helsedirektoratets
rapport om oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem fra august
2017 viser at på landsbasis i 2016 har 50,5 prosent av beboere på
sykehjem på 67 år og eldre blitt vurdert for ernæringsmessig risiko
i løpet av de siste 12 måneder. Av disse har 36,1 prosent ernæringsmessig
risiko for underernæring. Når det samtidig er manglende systematisk
oppfølging av den enkeltes ernæringstilstand, kan det være vanskelig å
fange opp brukere med risiko for underernæring.
Komiteen merker seg statsrådens
opplysning i brev til komiteen av 20. februar 2018 om at regjeringen har
lagt fram en egen femårig handlingsplan for bedre kosthold, som
blant annet inneholder tiltak for å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet.
Komiteen mener at å hindre
underernæring blant eldre som mottar helse- og omsorgstjenester,
er et ledelsesansvar. Komiteen mener
det ikke er tilstrekkelig å få utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer
og strategier. Disse må innarbeides i tjenestene. Komiteen mener at dette vanskelig
kan skje uten at kommuner og sykehus på bakgrunn av de nasjonale
anbefalingene utarbeider egne strategier og handlingsplaner for
god ernæring.
Komiteen vil understreke betydningen
av kosthold og ernæring for den enkeltes livskvalitet. Komiteen er
opptatt av et bredt perspektiv på tematikken, som i tillegg til
næringsinnhold vektlegger alt fra estetikk, lukt, smak og utseende
til trivsel og fellesskap. Gode rammer rundt måltidet, herunder
tidspunkter og rytme, påvirker matlysten. Tematikken rommer mye,
og det finnes mye viktig kunnskap og kompetanse som må brukes og
videreutvikles. Kosthold og ernæring henger også nøye sammen med
behandling og medisinbruk, blant annet kan medisinbruk ha innvirkning
på smak. Komiteen vil
også påpeke at matvaner og mattradisjoner er en viktig del av kultur
og identitet, og at de lokale kjøkken betyr mye for mange.
Komiteen viser til at det finnes
mange gode og viktige frivillige tiltak som det offentlige bør samarbeide
med, bruke og støtte opp under.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at alle kommuner skaffer seg oversikt over ernæringsstatus hos
eldre som mottar kommunale omsorgstjenester, for å kunne motvirke
under- og feilernæring hos denne gruppen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet viser til at mat
og måltider vil være en av hovedsatsingene i stortingsmeldingen
«Leve hele livet», som statsråden opplyser skal legges frem før
sommeren. Disse
medlemmer viser til at reformen vil bygge på de erfaringene
kommunene har, og at de gode løsningene som finnes, skal spres til resten
av landet.
Disse medlemmer ønsker derfor
vente med å gjøre nye vedtak til stortingsmeldingen foreligger,
slik at man sikrer en mest mulig helhetlig tilnærming til en så
viktig tematikk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at den femårige handlingsplanen for bedre kosthold som regjeringen
har lagt fram, er svært lite konkret, særlig når det gjelder tiltak
for eldre. En ernæringsstrategi for hjemmeboende eldre og eldre
i sykehjem er mye mer sammensatt enn å ta sunne valg i hverdagen. Disse medlemmer mener
det er viktig å få økt kompetanse og høyere kvalitet på feltet.
God ernæring kan være en avgjørende faktor både i behandling av
sykdom og for å opprettholde funksjonsevnen lengst mulig hos eldre
mennesker. Dette vil gi økt livskvalitet og vil ikke minst spare
samfunnet for kostnader ved at flere beholder helsen lenger, med
mindre sykelighet og færre sykehusinnleggelser.
På bakgrunn av dette
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt
kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem
og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at frivillige organisasjoner/initiativer
kan få styrket sitt arbeid og sine tiltak for at eldre og aleneboende
skal få noen å spise måltider sammen med.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at ernæring
må være en integrert del av behandlingstilbudet, og at oppfølging
av pasientens ernæringsstatus er en del av det medisinske behandleransvaret.
Derfor er det ikke tilstrekkelig å vise til at det skal fremlegges
en stortingsmelding – «Leve hele livet» – der en skal se på de gode eksemplene,
og at mat og måltider vil være en «hovedsatsing». Disse medlemmer mener det er
behov for en nasjonal strategi for god ernæring hos eldre som mottar
omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjenesten.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener strategien også bør gjelde for det
ernæringsmessige arbeidet ved innleggelse i sykehus. Dette medlem mener
det er naturlig at strategien, i tillegg til å omfatte eldre, også
omfatter alvorlig syke i alle aldre som mottar omsorgstjenester.
Dette medlem viser til Nasjonale
faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring,
utgitt av Helsedirektoratet i 2010. Retningslinjene hadde mange
gode konkrete tiltak for å styrke ernæringsarbeidet i helse- og
omsorgstjenesten. Blant annet at ernæringsmessig risiko alltid må
vurderes ved innleggelser, og deretter regelmessig, og at fastlegen
må vurdere hjemmeboende pasienter i risikogrupper. Retningslinjene
anbefalte også at alle personer med ernæringsmessig risiko skal
ha en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus,
behov, inntak og tiltak. I retningslinjene vises det til at ved
å implementere fire enkle viktige tiltak, vil mye være vunnet:
-
Å vurdere ernæringsmessig
risiko
-
Å gi personer med
ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling
-
Å dokumentere ernæringsstatus
og -tiltak i pasientenes journal og epikrise
-
Å videreformidle
dokumentasjonen til neste omsorgsnivå
Dette medlem viser
til at statsråden skriver at Helsedirektoratet er i gang med å revidere
retningslinjer for å forbygge og behandle underernæring, og dette medlem imøteser
at dette arbeidet også kan legge grunnlaget for en nasjonal strategi.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at
helseforetak og kommuner må sikre at helsepersonell i tjenesten
får tilstrekkelig opplæring om ernæring. Disse medlemmer viser også
til behovet for flere ernæringsfysiologer i kommunene og fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre tilskuddsordninger eller andre tiltak som
kan sikre økt rekruttering av ernæringsfysiologer til kommuner eller
samarbeidende kommuner.»
Disse medlemmer merker
seg behovet for å styrke kompetansen om klinisk ernæring i grunn-,
videre- og etterutdanning av leger og annet helsepersonell. På denne
bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at kunnskap om ernæring for sårbare grupper
i helsetjenesten får en tydelig plass i helseprofesjonsutdanningene.»