Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Tom Kalsås og
Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund
og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen
Stoknes, viser til Dokument 8:90 S (2017–2018).
Komiteen viser til at Olje-
og energidepartementet den 28. august 2017 avslo søknad fra Øystese
Kraft AS om tillatelse til å bygge Øystese kraftverk i nedre del
av Øystesevassdraget. Departementet avviste også søknad fra BKK
Produksjon AS om tillatelse til å overføre vann fra Vossdalsvatn
i øvre del av Øystesevassdraget til Svartavatn reguleringsmagasin
i Samnangervassdraget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at i avslaget
skrev regjeringen:
«Øystesevassdraget
har særskilte kvaliteter knyttet til landskap og friluftsliv. Dette
er verdier det er viktig å bevare. Etter en helhetlig vurdering
har vi kommet til at begge søknadene avslås av hensyn til friluftsliv,
landskap og biologisk mangfold.»
Flertallet mener det var en
klok vurdering. Flertallet viser
til Politisk plattform for regjeringen Solberg, der det står:
«Regjeringen vil:
(…) Supplere verneplanen for vassdrag med Øystesevassdraget.»
Videre viser flertallet til
statsrådens svarbrev, der han skriver:
«Olje- og energidepartementet
vil sette i gang et arbeid med sikte på å supplere Verneplan for
vassdrag med Øystesevassdraget.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre støtter derfor ikke forslaget i Dokument 8:90 S
(2017–2018).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne er glad for den tverrpolitiske støtten
til vern av Øystesevassdraget. Nye naturundersøkelser gjort i regi
av natur- og friluftsorganisasjonene viser igjen hvor viktig det
er å ta vare på hele vassdraget.
Disse medlemmer synes det er
svært positivt at Olje- og energidepartementet vil sette i gang
arbeid med vern av Øystesevassdraget, og disse medlemmer foreslår derfor:
«Stortinget
ber regjeringen så raskt som mulig komme med forslag til Stortinget
om vern av hele Øystesevassdraget.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til statsrådens
svarbrev av 7. mars 2018. Der skriver statsråden:
«Olje- og energidepartementet
har nå igangsatt arbeidet med vernet av vassdraget.
I den forbindelse
skal Norges vassdrags- og energidirektorat som vassdragsmyndighet
sørge for en oppdatert vurdering av vernegrunnlaget for Øystesevassdraget
innen 30.6. Departementet vil på dette grunnlag foreta den saksbehandling
som skal til for å fremme en proposisjon om vern av Øystesevassdraget
for Stortinget. Dette vil være en prioritert oppgave høsten 2018.»
Disse medlemmer mener derfor
det ikke er grunn til å stemme for forslaget om vern av Øystesevassdraget,
da intensjonen allerede er ivaretatt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til forslaget om å verne Øystesevassdraget,
og at dette er det andre på to år etter at det under supplering av
verneplanen i 2009 ikke ble vedtatt å innlemme vassdraget under
Stortingets behandling. Disse
medlemmer viser videre til at det lokale ønsket om delt vern
av vassdraget ikke er hørt i denne forbindelse, og at det er gitt
signaler om at lokalsamfunnet mener seg overkjørt i spørsmålet fordi
det som oppleves som grundige og faktabaserte standpunkt i saken,
ikke hensyntas når nasjonale myndigheter gjør sine vedtak.
Disse medlemmer vil fremme
det lokale ønsket om delt vern og en landskaps- og miljømessig skånsom kraftutbygging
i regi av Øystese Kraft AS i nedre del av vassdraget. Disse medlemmer viser
til at dette er begrunnet med både positive ringvirkninger for lokalsamfunnet
og produksjon av mer fornybar energi som skal være med på å bidra
til det grønne skiftet.
Disse medlemmer viser til at
det ikke er enighet om at Øystesevassdraget kan defineres som «urørt» i
nedre del, ettersom bygninger, masseuttak, lokal vannverksdam og
en 420 kV kraftlinje preger dette området. Disse medlemmer forstår det
videre slik at det fra Fitjadalen og opp til høyfjellet fremstår
som om området er «urørt», og at det er dette området som er nyttet
til rekreasjon og friluftsliv og som fremstår som verneverdig.
NVE har i den forbindelse
også uttalt at:
«(…) for flora og
fauna er fossesprøytsonen ved Ørredalsfossen betydelig påvirket
av menneskelige inngrep, ved beitepåvirkning og innplantet gran
og lerk. I tillegg er det etablert sti/traktorvei ned på fossens
øst-side og bygget utsiktsplattform nede ved elva. NVE mener at verdisettingen
i Biofokus-rapporten for denne narturtypelokaliteten ikke i tilstrekkelig
grad tar hensyn til disse inngrepene.»
Disse medlemmer viser til at
NVE i desember 2015 innstilte positivt til planene fra Øystese Kraft
og mente at prosjektet er tilpasset miljø- og landskapskvaliteter
og i tråd med god samfunnsøkonomi. Disse medlemmer merker seg
at man lokalt ikke forstår hvordan Olje- og energidepartementet
har gått imot sin egen fagetat NVE samt lokale og historiske fylkespolitiske
vedtak. Disse medlemmer ser
at det også er pekt på som spesielt, fra lokale krefter, at vassdraget
blir fremhevet å være urørt fra fjord til fjell, og at en mener det
er opplagt at preget av urørthet kun gjelder fra Fitjadalen og til
høyfjellet.
Disse medlemmer viser til Kvam
herad, som har sendt uttalelse til saken, hvor blant annet følgende går
frem:
«'Øvre del' av vassdraget
og fjellområda rundt er mykje nytta natur- og rekreasjonsområde
både for lokal befolkningen folk ellers, frå Fitjadalen og oppover
mot Bergsdalen/ Voss er vassdraget urørt utan inngrep dette er det
største samnhengande urørde naturområdet i Hordaland. Bergen og
Hordaland turlag har fleire turisthytter i «kvammafjella» som er
mykje brukt i sommarhalvåret, det er i «Øvre del» frå Fitjadalen
og oppover tursti-nettet mot Bergsdalen startar.
I nedre del er av
vassdraget, frå Fitjadalen der 420 kv- Sima - Samnanger kryssar
området, og ned til fjorden, går vassdraget inn i eit «gjel». Herifrå
er det ikkje mogleg å komme seg langs vassdraget til fots, og det
er derfor ikkje turstiar som går herifrå og ned til fjorden.
Lenger ned i vassdraget
kjem ein til eit aktivt og veldrive landbruksområde før elva svingar
ned mot eit tettbygd område med hus og næringsbygg. Det er også eit
pukkverk her. At vassdraget er urøyrd frå Fjord til Fjell er ikkje
noko vi Kvemmingar kan kjenne oss igjen i.
Som alle vassdrag
er også dette område utsett for flaum, og det er planar om fleire
ulike tiltak som vil kunne trygge situasjonen for dei som bur i
og rundt dette vassdraget. Nye flaumkart frå NVE aktualiserer dette.
Vi savnar at desse momenta er med i diskusjonen nasjonalt og er
redd for at eit vernevedtak vil sette hindra optimale løysingar
og tilpassingar.
Merk at det under
Stortinget si avsluttande supplering av Verneplanen for vassdrag
i 2009 vart ikkje Øystesevassdraget verna, medan det vart gjennomført
vern av Tovdalsvassdraget i Aust-Agder, Vefsna i Nordland og Langvella
i Sør-Trøndelag. Det står i bakgrunnsnotatet frå innstillinga frå
energi og miljøkomiteen at det bør takast omsyn til lokale vedtak.»
Disse medlemmer merker seg
de vurderinger og den informasjon som er lagt frem av lokale representanter
i denne saken, og vurderer at man kan møte verneforslaget med et
eget forslag som går på delt vern.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme sak for Stortinget om delt vern av Øystesevassdraget
hvor øvre del – området fra Fitjadalen og til høyfjellet – blir
supplert inn i verneplan for vassdrag. Nedre del av Øystesevassdraget
berøres dermed ikke av verneplan for vassdrag.»