Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler, leiaren Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, frå Høgre, Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, frå Framstegspartiet, Liv Gustavsen og Solveig Horne, frå Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og frå Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, merkar seg at det overordna formålet med lova er å sikre at både grensetilsyn og grensekontroll av personar blir gjorde i tråd med nasjonale behov og internasjonale forpliktingar. Lova skal leggje til rette for kampen mot grensekryssande kriminalitet og ulovleg innvandring og samtidig sørgje for at inn- og utreisekontroll kan gjennomførast raskt og enkelt for det store fleirtalet menneske som lovleg beveger seg inn og ut av Noreg.

Komiteen viser til at lovframlegget byggjer på NOU 2009:20 Ny grenselov – politiets grenseovervåking og inn- og utreisekontroll. I dag er reguleringa av oppgåvene som politiet har i tilknyting til grensekontroll, oppstykka i ulike lover. Eit sentralt mål med å få på plass ei ny grenselov er å sørgje for eit oversiktleg og tydeleg rettsleg grunnlag. Komiteen merkar seg at den nye grenselova er meint å forankre politiet sitt ansvar for å overvake og kontrollere persontrafikken over grensa. Dette inkluderer grenseovergangsstadene, territorialfarvatnet og tilstøytande sone. I tillegg er framlegget meint å styrke politiet sitt samarbeid med andre etatar. Mellom anna står tolletaten og Kystvakta sentralt i arbeidet med å avdekke grensekryssande kriminalitet og ulovleg innvandring. I lovframlegget blir det presisert at politiet har ansvar for og leier utøving av myndigheit på deira vegne og bistand til politiet sin grensekontroll.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det har vært stilt flere spørsmål knyttet til effektiviteten og hensiktsmessigheten ved at politiet, uten bistand, driver personkontroll/ID-kontroll ved inn- og utreise i lufthavnene, spesielt Gardermoen. Det har ført til krisemøter mellom politidistriktene og Politidirektoratet. Det er også påpekt av Avinor og NHO luftfart i høring om lovforslaget at politiet må sikres tilstrekkelige ressurser til å hindre forsinkelse av flytrafikken.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan politiet kan organisere personkontroll/ID-kontroll ved inn- og utreise i lufthavnene. Utredningen skal foreslå en løsning på hvordan politiet skal ha ansvar for grensekontrollen, men samtidig åpne for at politiet i større grad kan delegere myndighet til andre etater i slike tilfeller, slik som tolletaten, slik det åpnes for i forslaget til ny grenselov § 7.»

Komiteen er kjend med at Schengen-samarbeidet byggjer ned grensene internt mellom medlemsstatane, særleg når det gjeld personkontroll. Det er etablert felles reglar for den ytre grensekontrollen mot tredjeland gjennom folkerettsleg bindande rettsakter. Som medlem i Schengen har Noreg forplikta seg til å utføre ytre grensekontroll inn mot Schengen-området, og norsk grensekontroll er i dag i stor grad basert på EU-reglar. Komiteen viser til at Noreg i tillegg til å vere medlem i Schengen har folkerettslege avtalar med dei enkelte nabostatane og med andre statar i form av overeinskomstar, traktatar og konvensjonar. Lovframlegget tar sikte på å tydeleggjere at systematisk grenseovervaking berre blir gjort på den ytre Schengen-grensa, og at denne yttergrenseovervakinga ikkje blir utført av politiet aleine, men av Forsvaret ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og Kystvakta på politiet sine vegne.

Komiteen viser til at Noreg har landegrenser mot Russland, Finland og Sverige, og det gjeld ulike regelverk ved desse grensene. Grensa mot Russland er yttergrense for Schengen-området. Noreg er rettsleg forplikta til å overvake den norsk-russiske riksgrensa for å hindre ulovleg grensepassering, både etter Schengen-regelverket og etter grenseregimeavtalen med Russland. På grensa mellom Noreg og Russland har grenseovervakinga sidan 1959 vore utført av Forsvaret ved GSV på vegne av politiet, og lovframlegget tydeleggjer lovforankringa av denne bruken av militære styrkar i den sivile overvakinga av Schengen si yttergrense.

Komiteen viser til at Den nordiske passunionen vart etablert 1. juli 1954 og sikrar at statsborgarar i dei nordiske landa kan reise over grensene i Norden utan å ta med seg pass, og busette seg i heile Norden utan å søke om opphaldstillating. Passunionen er ikkje oppheva, men har i praksis blitt erstatta av Schengen-samarbeidet. Det blir ikkje gjennomført nokon personkontroll på dei fellesnordiske grensene, uavhengig av nasjonaliteten til dei reisande.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet, er likevel kjent med at Noreg innførte mellombels personkontroll ved ferjeanløp og flyplassar i 2015, og at den mellombelse kontrollen er forlenga fleire gonger. Den mellombelse personkontrollen ved ferjeanløp er no utvida til mai 2018. Fleirtalet er vidare kjent med justisministeren sine utsegner om at den mmellombelse kontrollen kan bli utvida til luft- eller landegrensene dersom sikkerheitssituasjonen tilseier det.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den midlertidige personkontrollen er utvidet frem til mai 2018 og er hjemlet i grenseforordningen artikkel 25. Denne ordningen er basert på framlagt terrortrusselvurdering fra PST. Dette medlem mener at videre midlertidige personkontroller må begrunnes konkret i sikkerhets- og trusselsituasjonen og ikke gå over til å bli en normaltilstand.

Komiteen viser til Noreg si tilknyting til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået Frontex, og at lovproposisjonen tar sikte på å sikre tilstrekkeleg heimelsgrunnlag for tildeling av politimyndigheit og fastsetting av strafferettsleg vern og ansvar for utanlandske tenestemenn.

Komiteen merkar seg vidare at lovframlegget tar sikte på å regulere overvakingsmetodar og bruk av teknisk overvakingsutstyr og klargjer samanhengen mellom personopplysningsloven, politiregisterloven og andre rettsgrunnlag for handsaming og utveksling av opplysningar under inn- og utreisekontroll og grenseovervaking. Det er òg gjort framlegg om justering av strafferamma ved brot på enkelte av lovføresegnene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er positivt at vi nå får et tydeligere og mer helhetlig regelverk som også omfatter reglene om grensepassering og inn- og utreisekontroll av personer i utlendingsloven. Disse medlemmer viser til at gjeldende regler om grensetilsyn og grensekontroll som følger av folkerettslige avtaler videreføres i lovforslaget, og at det således ikke vil innebære noen endringer i ansvarsfordelingen og organiseringen av grensekontrollen. Disse medlemmer mener vi har et godt utviklet grensekontrollsystem i dag, og en ny grenselov som samler, moderniserer og forbedrer regelverket vil bidra til å styrke dette arbeidet ytterligere. De nye reglene vil gi et bedre grunnlag for styring, samarbeid og utvikling i grensekontrollsystemet.

Disse medlemmer viser til viktigheten av Schengen-samarbeidet – særlig som en forutsetning for å avdekke, forebygge og etterforske terrorvirksomhet og øvrig alvorlig kriminalitet. Å tre ut av dette samarbeidet slik Senterpartiet tar til orde for, vil svekke norsk politi og grensekontroll. Det vil medføre at vi mister tilgangen på internasjonale databaser som gir oss informasjon om etterlyste og farlige personer. Disse medlemmer mener et godt etablert samarbeid mellom politimyndighetene på tvers av landegrensene vil svekkes uten et godt Schengen-samarbeid. Disse medlemmer mener dette passer svært dårlig i en tid der muligheten for terroranslag i både Europa og Norge er til stede. Det er også viktig å opprettholde et godt og effektivt Schengen-samarbeid for å kunne oppdage fremmedkrigervirksomhet da dette fremdeles er en aktuell problemstilling.

Disse medlemmer vil vise til at Schengens yttergrenser er under sterkt press, og flere Schengen-land har utfordringer med kontroll av egen yttergrense. Det er viktig at Norge arbeider målrettet for å styrke kontrollen med yttergrensene for å unngå illegal innvandring. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre grensekontroll sammen med våre samarbeidspartnere i EU.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet understrekar at god grensekontroll er ein føresetnad for å ha betre kontroll med kven som kjem inn i landet, og vil peike på at Senterpartiet stemte mot Schengen-avtalen begge gongene denne vart handsama i Stortinget, i 1997 og 1999. I 2016 gjorde stortingsrepresentantane Jenny Klinge, Per Olaf Lundteigen og Liv Signe Navarsete framlegg om å tre ut av Schengen-avtalen sine reglar om grensekontroll (Dokument 8:61 S (2015–2016)), og desse medlemene syner til Senterpartiet sine merknader til saka i Innst. 328 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er fremmet forslag om at det ved uforutsette hendelser ved grensen kan ilegges ekstraordinære adgangsbegrensninger. Dette medlem vil understreke at suverenitet gir adgang til å innføre slike begrensninger, men det er derimot ikke eksemplifisert i hvilke tilfeller det vil være aktuelt å gjennomføre de ulike begrensningene. Dette medlem vil vise til at det i 2015 kom svært mange flyktninger til Norge som søkte om asyl, og selv om det var varslet og advart om så ble det til slutt kaos, spesielt på grenseovergangen Storskog. Dette medlem viser til at særlig i slike tilfeller, hvor det er myndighetene som ikke reagerer på varsler verken fra interne etater eller organisasjoner om å sørge for kontroll, bør det ikke utløse slike begrensninger. Begrensningene bør heller ikke brukes for å hindre flyktninger i å søke asyl i Norge.