Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jan Bøhler, leiaren Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, frå Høgre,
Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, frå Framstegspartiet,
Liv Gustavsen og Solveig Horne, frå Senterpartiet, Jenny Klinge
og Emilie Enger Mehl, og frå Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
merkar seg at det overordna formålet med lova er å sikre at både
grensetilsyn og grensekontroll av personar blir gjorde i tråd med
nasjonale behov og internasjonale forpliktingar. Lova skal leggje
til rette for kampen mot grensekryssande kriminalitet og ulovleg
innvandring og samtidig sørgje for at inn- og utreisekontroll kan
gjennomførast raskt og enkelt for det store fleirtalet menneske
som lovleg beveger seg inn og ut av Noreg.
Komiteen viser til at lovframlegget
byggjer på NOU 2009:20 Ny grenselov – politiets grenseovervåking og
inn- og utreisekontroll. I dag er reguleringa av oppgåvene som politiet
har i tilknyting til grensekontroll, oppstykka i ulike lover. Eit
sentralt mål med å få på plass ei ny grenselov er å sørgje for eit
oversiktleg og tydeleg rettsleg grunnlag. Komiteen merkar seg at den
nye grenselova er meint å forankre politiet sitt ansvar for å overvake
og kontrollere persontrafikken over grensa. Dette inkluderer grenseovergangsstadene,
territorialfarvatnet og tilstøytande sone. I tillegg er framlegget meint
å styrke politiet sitt samarbeid med andre etatar. Mellom anna står
tolletaten og Kystvakta sentralt i arbeidet med å avdekke grensekryssande
kriminalitet og ulovleg innvandring. I lovframlegget blir det presisert
at politiet har ansvar for og leier utøving av myndigheit på deira
vegne og bistand til politiet sin grensekontroll.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det har vært
stilt flere spørsmål knyttet til effektiviteten og hensiktsmessigheten
ved at politiet, uten bistand, driver personkontroll/ID-kontroll ved
inn- og utreise i lufthavnene, spesielt Gardermoen. Det har ført
til krisemøter mellom politidistriktene og Politidirektoratet. Det
er også påpekt av Avinor og NHO luftfart i høring om lovforslaget
at politiet må sikres tilstrekkelige ressurser til å hindre forsinkelse
av flytrafikken.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan politiet kan organisere personkontroll/ID-kontroll
ved inn- og utreise i lufthavnene. Utredningen skal foreslå en løsning
på hvordan politiet skal ha ansvar for grensekontrollen, men samtidig
åpne for at politiet i større grad kan delegere myndighet til andre
etater i slike tilfeller, slik som tolletaten, slik det åpnes for
i forslaget til ny grenselov § 7.»
Komiteen er
kjend med at Schengen-samarbeidet byggjer ned grensene internt mellom
medlemsstatane, særleg når det gjeld personkontroll. Det er etablert felles
reglar for den ytre grensekontrollen mot tredjeland gjennom folkerettsleg
bindande rettsakter. Som medlem i Schengen har Noreg forplikta seg
til å utføre ytre grensekontroll inn mot Schengen-området, og norsk
grensekontroll er i dag i stor grad basert på EU-reglar. Komiteen viser
til at Noreg i tillegg til å vere medlem i Schengen har folkerettslege
avtalar med dei enkelte nabostatane og med andre statar i form av
overeinskomstar, traktatar og konvensjonar. Lovframlegget tar sikte
på å tydeleggjere at systematisk grenseovervaking berre blir gjort
på den ytre Schengen-grensa, og at denne yttergrenseovervakinga
ikkje blir utført av politiet aleine, men av Forsvaret ved Garnisonen
i Sør-Varanger (GSV) og Kystvakta på politiet sine vegne.
Komiteen viser til at Noreg
har landegrenser mot Russland, Finland og Sverige, og det gjeld
ulike regelverk ved desse grensene. Grensa mot Russland er yttergrense for
Schengen-området. Noreg er rettsleg forplikta til å overvake den
norsk-russiske riksgrensa for å hindre ulovleg grensepassering,
både etter Schengen-regelverket og etter grenseregimeavtalen med
Russland. På grensa mellom Noreg og Russland har grenseovervakinga
sidan 1959 vore utført av Forsvaret ved GSV på vegne av politiet,
og lovframlegget tydeleggjer lovforankringa av denne bruken av militære
styrkar i den sivile overvakinga av Schengen si yttergrense.
Komiteen viser til at Den nordiske
passunionen vart etablert 1. juli 1954 og sikrar at statsborgarar
i dei nordiske landa kan reise over grensene i Norden utan å ta
med seg pass, og busette seg i heile Norden utan å søke om opphaldstillating.
Passunionen er ikkje oppheva, men har i praksis blitt erstatta av
Schengen-samarbeidet. Det blir ikkje gjennomført nokon personkontroll
på dei fellesnordiske grensene, uavhengig av nasjonaliteten til
dei reisande.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet,
er likevel kjent med at Noreg innførte mellombels personkontroll
ved ferjeanløp og flyplassar i 2015, og at den mellombelse kontrollen
er forlenga fleire gonger. Den mellombelse personkontrollen ved
ferjeanløp er no utvida til mai 2018. Fleirtalet er vidare kjent
med justisministeren sine utsegner om at den mmellombelse kontrollen
kan bli utvida til luft- eller landegrensene dersom sikkerheitssituasjonen
tilseier det.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den midlertidige
personkontrollen er utvidet frem til mai 2018 og er hjemlet i grenseforordningen
artikkel 25. Denne ordningen er basert på framlagt terrortrusselvurdering
fra PST. Dette
medlem mener at videre midlertidige personkontroller må begrunnes
konkret i sikkerhets- og trusselsituasjonen og ikke gå over til
å bli en normaltilstand.
Komiteen viser
til Noreg si tilknyting til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået
Frontex, og at lovproposisjonen tar sikte på å sikre tilstrekkeleg heimelsgrunnlag
for tildeling av politimyndigheit og fastsetting av strafferettsleg
vern og ansvar for utanlandske tenestemenn.
Komiteen merkar seg vidare
at lovframlegget tar sikte på å regulere overvakingsmetodar og bruk
av teknisk overvakingsutstyr og klargjer samanhengen mellom personopplysningsloven,
politiregisterloven og andre rettsgrunnlag for handsaming og utveksling
av opplysningar under inn- og utreisekontroll og grenseovervaking.
Det er òg gjort framlegg om justering av strafferamma ved brot på
enkelte av lovføresegnene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er positivt at vi
nå får et tydeligere og mer helhetlig regelverk som også omfatter
reglene om grensepassering og inn- og utreisekontroll av personer
i utlendingsloven. Disse
medlemmer viser til at gjeldende regler om grensetilsyn og grensekontroll
som følger av folkerettslige avtaler videreføres i lovforslaget,
og at det således ikke vil innebære noen endringer i ansvarsfordelingen
og organiseringen av grensekontrollen. Disse medlemmer mener vi har
et godt utviklet grensekontrollsystem i dag, og en ny grenselov
som samler, moderniserer og forbedrer regelverket vil bidra til
å styrke dette arbeidet ytterligere. De nye reglene vil gi et bedre
grunnlag for styring, samarbeid og utvikling i grensekontrollsystemet.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av Schengen-samarbeidet – særlig som en forutsetning for å avdekke,
forebygge og etterforske terrorvirksomhet og øvrig alvorlig kriminalitet.
Å tre ut av dette samarbeidet slik Senterpartiet tar til orde for,
vil svekke norsk politi og grensekontroll. Det vil medføre at vi
mister tilgangen på internasjonale databaser som gir oss informasjon om
etterlyste og farlige personer. Disse medlemmer mener et godt
etablert samarbeid mellom politimyndighetene på tvers
av landegrensene vil svekkes uten et godt Schengen-samarbeid. Disse medlemmer mener
dette passer svært dårlig i en tid der muligheten for terroranslag
i både Europa og Norge er til stede. Det er også viktig å opprettholde
et godt og effektivt Schengen-samarbeid for å kunne oppdage fremmedkrigervirksomhet
da dette fremdeles er en aktuell problemstilling.
Disse medlemmer vil vise til
at Schengens yttergrenser er under sterkt press, og flere Schengen-land har
utfordringer med kontroll av egen yttergrense. Det er viktig at
Norge arbeider målrettet for å styrke kontrollen med yttergrensene
for å unngå illegal innvandring. Disse medlemmer mener det er
viktig at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre grensekontroll sammen
med våre samarbeidspartnere i EU.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet understrekar at god grensekontroll er ein
føresetnad for å ha betre kontroll med kven som kjem inn i landet, og
vil peike på at Senterpartiet stemte mot Schengen-avtalen begge
gongene denne vart handsama i Stortinget, i 1997 og 1999. I 2016
gjorde stortingsrepresentantane Jenny Klinge, Per Olaf Lundteigen
og Liv Signe Navarsete framlegg om å tre ut av Schengen-avtalen sine
reglar om grensekontroll (Dokument 8:61 S (2015–2016)), og desse medlemene syner
til Senterpartiet sine merknader til saka i Innst. 328 S (2015–2016).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er fremmet
forslag om at det ved uforutsette hendelser ved grensen kan ilegges
ekstraordinære adgangsbegrensninger. Dette medlem vil understreke
at suverenitet gir adgang til å innføre slike begrensninger, men
det er derimot ikke eksemplifisert i hvilke tilfeller det vil være
aktuelt å gjennomføre de ulike begrensningene. Dette medlem vil vise til at det
i 2015 kom svært mange flyktninger til Norge som søkte om asyl,
og selv om det var varslet og advart om så ble det til slutt kaos,
spesielt på grenseovergangen Storskog. Dette medlem viser til at særlig
i slike tilfeller, hvor det er myndighetene som ikke reagerer på
varsler verken fra interne etater eller organisasjoner om å sørge for
kontroll, bør det ikke utløse slike begrensninger. Begrensningene
bør heller ikke brukes for å hindre flyktninger i å søke asyl i
Norge.