Profittfri
barnehage
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er enig
med forslagsstillerne i at barnehagesektoren har vært i endring
de siste ti årene. De ti største kommunale barnehageeierne eier
i dag om lag 761 barnehager, mens de ti største private barnehageeierne
eier 678 barnehager. For å sikre at det også i fremtiden vil eksistere
barnehager utenom de store kjedene og de store offentlige eierne,
er det viktig med forutsigbare rammevilkår og like finansieringsordninger.
Flertallet viser til at det
er 53 pst. private barnehager i barnehagesektoren, og at private
barnehager både sikrer mangfold i sektoren og bidrar til full barnehagedekning. Flertallet vil
videre vise til undersøkelsen «Forskjellen på hvor mye private og
kommunale barnehageplasser koster det offentlige» (Agenda Kaupang,
mai 2017), som viser at private barnehager sparer staten for ca.
2,15 mrd. kroner årlig. Flertallet viser
til at alle kjente nasjonale undersøkelser viser at foresatte med
barn i private barnehager er de mest tilfredse, og at det i dag
stilles de samme krav til kvalitet i alle barnehager.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at hele 31
pst. av ordinære private barnehager i 2015 gikk med økonomisk underskudd,
og at utfordringen i sektoren heller er å sikre private barnehager
gode og forutsigbare rammevilkår enn å forby profitt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
offentlige midler som brukes på velferd, skal komme brukerne av
tjenestene til gode. Disse
medlemmer viser til barnehagelovens bestemmelse om at tilskudd
og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode, og mener
regelverket bør endres for å sikre at denne intensjonen følges.
Det vil være bekymringsverdig dersom barnehagesektoren utvikler
seg til å bli attraktive investeringsobjekter for norske og internasjonale
investorer med et overordnet mål om avkastning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker et regelverk
som er tydelig, forutsigbart og enkelt å håndheve for både kommuner,
private og tilsynsmyndigheter, og mener tydelige krav og reguleringer
vil tjene både kommunale og private barnehager samt kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det er behov for å stramme inn regelverket
slik at det ikke skal være mulig å hente ut store verdier fra barnehagedrift,
og vil be om en utredning av hvilke regelendringer som er nødvendige
for å sikre dette.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede forslag til endringer i regelverket for barnehagene,
slik at barnehagelovens intensjon om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling
kommer barna til gode, følges opp, og at disse pengene ikke går
til profitt for private barnehageeiere.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at barnehagene
skal være en del av lokalsamfunnet, der foreldre og folkevalgte
skal kjenne barnehagens ledelse, styre og drift. Disse medlemmer ønsker derfor
ikke en utvikling der en stadig større andel av barnehagesektoren eies
av kommersielle konsern. Barnehager er et viktig tilbud til landets
barnefamilier og finansieres gjennom store offentlige overføringer.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig med et lovverk som sikrer at offentlige tilskudd
til barnehagedrift skal gå til dette, og ikke til utbytte til private.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer i barnehageloven, slik
at offentlige tilskudd utelukkende kommer barna til gode, og at
disse pengene ikke kan tas ut i form av utbytte for private barnehageeiere.»
Disse medlemmer støtter
opp om ideell sektor, og mener ikke-kommersielle og ideelle drivere
av barnehager er gode og viktige supplement til det offentlige tjenestetilbudet.
For å ivareta disse mener disse medlemmer at kommunene
bør benytte langsiktige avtaler basert på kvalitet framfor konkurranseutsetting av
barnehagedrift.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti, viser til vedtaket Stortinget fattet i desember
2017, jf. Innst. 43 S (2017–2018), om å kartlegge pengestrømmer
i offentlig finansierte velferdstjenester, og vil understreke at
dette også må omfatte barnehagesektoren:
«Stortinget ber regjeringen
sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i
offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående,
bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal
foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst
mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket
skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige
midler, kan hindres».
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merket
seg regjeringens utspill om å gjennomgå den økonomiske tilsynsordningen,
gevinst ved salg av barnehager og grad av lånefinansiering ved kjøp
av barnehager. Dagens tilsyn av sektoren og informasjonen om reelt
verdiuttak er mangelfullt, selv om man har flere enkelteksempler
på høye utbytter. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger opp egne løfter, og at dette resulterer i
at regelverket tydeliggjøres og strammes inn. Disse medlemmer mener en slik gjennomgang
også bør føre til økte krav til transparens og oversiktlig dokumentasjon
av transaksjoner i store barnehagekonsern.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er
opptatt av å legge til rette for ideelle barnehager. Private barnehager
er en bred kategori, der det i dag ikke er mulig å skille mellom
ulike typer barnehageeiere. Disse medlemmer vil at kommunene
i større grad skal kunne utøve helhetlig styring av utviklingen
i barnehagesektoren. Disse medlemmer vil
påpeke at loven ikke gir grunnlag for å kunne skille mellom ideelle
og kommersielle barnehager, og ønsker at loven skal kunne åpne for
dette.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede lovendringer som kan gi kommunene mulighet
til å skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager,
samt om det ved et slikt skille kan være formålstjenlig med alternative
organisasjonsformer for å drive ideelle barnehager.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti minner om at Stortinget har
vedtatt en barnehagelov som slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetaling
skal komme barna i barnehagen til gode. Dessverre har vi gjennom
media sett grove eksempler på at noen barnehageeiere bevilger seg
store styrehonorarer og privat fortjeneste, blant annet gjennom
kjøp og salg av barnehager.
En kommersialisering
innebærer en motivasjon for eier til å få mest mulig profitt, noe
som kan gjøres på flere måter i barnehagene: øke arbeidsmengden
ved for eksempel flere barn per ansatt, utvide åpningstid uten å sette
inn flere ansatte, bruke relativt mindre faglært arbeidskraft eller
kutte antall ansatte slik at arbeidsbyrden øker for dem som er igjen.
Et annet alternativ er å unngå å sette inn vikar ved fravær. Dette
bidrar til å svekke mulighetene for et bedre og mer likeverdig barnehagetilbud,
og det rammer barna, foreldrene og de ansatte. Dette medlem vil vise til
rapporten «Kartlegging av kommunenes erfaringer med å praktisere
regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i
private barnehager» (Agenda Kaupang 2017), som bekrefter at kommunene
opplever at dagens lov er uklar og vanskelig å håndheve, og at tilsyn
er omfattende og krevende. Dette medlem mener at kvaliteten
og mangfoldet blir svekket når myndighetene ikke tar sterkere grep
for å regulere sektoren, blant annet ved at de ikke styrker lovverket
slik at kommersielle aktører ikke kan fortsette å tappe fellesskapets
penger på denne måten. Dette
medlem vil understreke at Sosialistisk Venstreparti ikke vil
noen barnehager til livs. Det er heldigvis mange flotte barnehager
i Norge, og over halvparten av dem er private. Men det er også store
variasjoner i kvaliteten. Både innenfor de kommunale, kommersielle og
ideelle barnehager ser vi blant annet store forskjeller i bemanning
og i kompetansen til de ansatte. Å påpeke utfordringer og foreslå
forbedringer for hvordan vi kan ivareta og videreutvikle et godt
og likeverdig barnehagetilbud til barna våre er ansvarlig politikk. Dette medlem mener at manglende vilje
til å få oversikt og undersøke omfanget av de kritikkverdige forholdene som
storsamfunnet er gjort kjent med og gjennom media, er uansvarlig
fra regjeringens side. Dette var også bakgrunnen for at lederne
for Sosialistisk Venstreparti, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen
oversendte et brev til Riksrevisjonen i juni 2017, der blant annet
følgende ble formidlet:
«Vi vil med dette
meddele Riksrevisjonen vår bekymring for at offentlige tilskudd
som er tiltenkt gode velferdstjenester for barn og ungdom ikke blir
brukt i tråd med formålet. Årsakene er komplekse og kan variere
mellom de ulike tjenesteområdene: Barnehage, barnevern og asyl-
og flyktningmottak. Eksempelvis kan det skyldes svakt og uklart
lovverk, manglende etterlevelse og kontroll med lov- og avtaleverket,
og manglende kompetanse og ressurser hos de forvaltningsorganene
som er gitt tilsynsansvar.
(…)
En betydelig andel
av de større kommersielle selskapene som leverer velferdstjenester
i Norge, eies fra skatteparadiser eller land ofte brukt i overskuddsflytting.
Et system som gjør at noen få kan tjene seg rik på velferd, undergraver
skatteviljen og muligheten til å planlegge viktige samfunnsfelter.
Vi gir ikke bare fra oss penger, men også demokratisk styring.
Regjeringene skal
sørge for at Stortingets intensjoner følges og at statlige bevilgninger
brukes i tråd med formålet. Dersom det er grunn til å tro at offentlige
tilskudd og foreldrebetaling ikke blir brukt slik de var ment, må
myndighetene dessuten iverksette tilsyn/granskning av situasjonen.
Etter vårt syn mangler regjeringen oversikt og kontroll med hvordan
de private tilbyderne av viktige velferdstjenester forvalter det
offentlige tilskuddet, og kan ikke se at regjeringen har tatt tilstrekkelig
initiativ for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling
ikke går til privat profitt.
På denne bakgrunn
vil vi tipse riksrevisjonen om saken og be dem om å vurdere evt
mislighold i statsforvaltningen.»
Dette medlem merket seg at
vikarierende kunnskapsminister høsten 2017 viste en nyvunnen forståelse for
de utfordringer Sosialistisk Venstreparti har påpekt og blitt latterliggjort
for, ikke minst fra Høyre i valgkampen. Kunnskapsministeren uttalte
til Dagens Næringsliv (5. oktober 2017) at framveksten av store
barnehagekjeder gjør det nødvendig med en grundig gjennomgang av
reguleringen av sektoren og å revurdere tilsynsvirksomheten, fordi
det er mer utfordrende å følge pengestrømmene i store konsern. Dette medlem vil påpeke
behovet for at dette følges opp raskt, og imøteser en orientering
til Stortinget om hva en slik gjennomgang innbefatter og hvilken
prosess og hvilket tidsperspektiv regjeringen ser for seg i den
forbindelse. Når det er kjent at mange barnehager har for lav bemanning,
at det ikke settes inn vikarer ved sykdom, at lønns- og arbeidsvilkårene
for ansatte er dårligere enn i de offentlige barnehagene, mener dette medlem at
det er problematisk at noen barnehageeiere tjener eksempelvis 250 mill.
kroner gjennom kjøp og salg av barnehager som er fullfinansiert
av foreldrene og skattebetalerne, og bygger seg opp en privat formue
på 169 mill. kroner, slik det dessverre har vært flere medieoppslag
om. Å øke størrelsen på private eieres lommebøker var ikke intensjonen da
barnehageloven blei vedtatt. Og siden regjeringen ikke har fremmet
nytt lovforslag, tolker dette medlem det som at de
stiller seg bak loven og dens intensjon. Heller ikke Sosialistisk
Venstreparti har endret standpunkt. Derimot erkjenner vi at lovens
intensjon ikke blir etterlevd, at loven kan være vanskelig å håndheve,
og at utviklingen de siste årene har gitt nye utfordringer som må
adresseres. Derfor har Sosialistisk Venstreparti tatt til orde for
at lovverket må styrkes. Dette gjorde regjeringen nylig i høyskolesektoren,
og Stortinget vedtok å stramme inn loven for private høyskoler og fagskoler
på bakgrunn av avsløringer om at statsstøtte og studentenes egenbetaling
ikke kom studentene til gode. Dette medlem mener at Stortinget
må være tydelige på at omsorg for barn ikke skal være butikk. En fullfinansiert
barnehagesektor er fellesskapets investering i utdanning, omsorg
og velferd – ikke en bankboks for milliardærer.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for barnehagene,
slik at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til
gode, og at disse pengene ikke går til profitt for private barnehageeiere.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en nasjonal oversikt over hvordan barnehageloven
med forskrifter som regulerer offentlige tilskudd og tilsyn med
private barnehager, etterleves og håndheves i sektoren.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg Sosialistisk
Venstrepartis ideologiske motstand mot private velferdstilbydere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at det har vært en stor satsing på barnehagefeltet siden
Høyre og Fremskrittspartiet dannet regjering i 2013, med støtte
av Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet vil peke på tiltak
for kvalitet i barnehagen, flere barnehagelærere, lavere foreldrebetaling
for lavinntektsfamilier, et mer fleksibelt opptak, utvidet rett
til barnehageplass og likeverdig behandling av kommunale og private
barnehager.
Flertallet vil vise til at
nær 300 000 barn går i barnehage i Norge. Flertallet vil påpeke at det
satses mer på kvalitet i barnehagen enn noen gang tidligere. I budsjettet
for 2018 brukes om lag 400 mill. kroner på tiltak for å fremme kvalitet
i barnehagen, noe som er mer enn en dobling fra 2013.
Flertallet vil påpeke at fra
2013 til 2016 har andelen ansatte av grunnbemanningen med barnehagelærerutdanning
eller tilsvarende økt fra 33,5 til 37 pst., mens andelen med fagbrev
i barne- og ungdomsarbeiderfaget økte fra 16,5 til 20 pst.
Flertallet vil videre vise
til at det er innført et uavhengig tilsyn i barnehagesektoren ved
at fylkesmannen har fått hjemmel til å føre tilsyn direkte med barnehagene
i særlige tilfeller. Dette vil bidra til at barna får et barnehagetilbud
av god kvalitet, uavhengig av hvor i landet barnet bor.
Flertallet vil også vise til
at det er innført to nasjonale moderasjonsordninger for familier
med lav inntekt. Den første er nasjonalt minstekrav om at ingen
familier skal betale mer enn 6 pst. av inntekten for en barnehageplass,
med maksimalprisen som øvre grense.
Den andre sier at
alle tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt har rett
til gratis kjernetid i barnehage.
Flertallet er opptatt av at
folk skal ha tilgang til barnehageplasser av god kvalitet, og vil
derfor legge forholdene til rette for både private og kommunale
velferdstilbydere. Flertallet vil
vise til ratingbyrået EPSIs årlige undersøkelse «Utdanningsløpet»,
som måler kundetilfredsheten i barnehage, grunnskole, videregående skole
og innen høyere utdanning. «Utdanningsløpet 2016» viser at foreldre
med barn i private barnehager er de mest tilfredse. De private barnehagene
scorer totalt sett bedre på alle hovedspørsmålene i studien. I denne målingen
oppnår private barnehager en kundetilfredshet på 80,8, mens de kommunale
barnehagene oppnår en kundetilfredshet på 77,3.
Flertallet er glade for at
regjeringen har varslet en gjennomgang av dagens regulering og kontroll
av barnehagesektoren. Den enkelte kommune har i dag ansvar for å
føre tilsyn med at de private og kommunale barnehagene etterlever
regelverket. Det er nødvendig å vurdere om dagens regelverk og tilsynsordning
tar tilstrekkelig høyde for en utvikling der flere barnehager blir
del av større konsern som har barnehager i flere kommuner. Det er
også nødvendig å vurdere hvorvidt dagens tilsynsordning i tilstrekkelig
grad sikrer at kvalitetskravene nedfelt i regelverket, etterleves
av de private og kommunale barnehagene. Flertallet viser til at regjeringen
blant annet gjennomgår regelverket rundt utbytte ved salg, lånefinansiering
ved oppkjøp av eksisterende barnehager og tilsyn av sektoren. Flertallet mener
dette arbeidet vil være viktig for å danne grunnlag for å vurdere
eventuelle forbedringer i regulering og kontroll av barnehagesektoren.