Konsekvenser
av endringen
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at folk ønsker å delta
i samfunnet. Når noen ikke kan delta, må fellesskapet stille opp
for å sikre alle like gode muligheter. Uten bil mister mange muligheten
til å ha et selvstendig liv. De kan ikke komme seg på butikken,
til legen eller til venner.
Flere funksjonshemmede
har i dag få eller ingen muligheter til å få lønnet arbeid, og det
er begrenset hvor mange år man kan utdanne seg. Bilstøtteordningen
er nødvendig også for folk uten utdanning eller inntektsgivende
arbeid. Også disse ønsker et selvstendig liv med mulighet for å
bevege seg.
Deltakelsen i demokratiet
og organisasjonslivet blir svekket fordi fysiske møter og samlinger
krever at folk kan forflytte seg til et felles møtested. Flere funksjonshemmede
vil med endringen ikke lenger kunne delta på like fot med andre.
Flere døvblindfødte
må reise langt for å kunne møte noen de kan kommunisere med. Noen
funksjonshemmede har full førlighet, men har en oppførsel som gjør det
umulig å reise med kollektivtransport. Begge disse gruppene er blant
dem som er rammet av endringene i ordningen, fordi deres pårørende
tidligere fikk bilstøtte for å hjelpe dem med transport.
Folk med varig tilrettelagt
arbeid uten lønn mistet retten til bilstøtte med omleggingen som
ble vedtatt. Nav regner ikke ulønnet arbeid som «jobb», og personen
tilfredsstiller dermed ikke de nye kriteriene for bilstøtte. Det
kan føre til at en person i varig tilrettelagt arbeid må slutte
i jobben. Muligheten for å bevege seg ut blir begrenset, og slik
skapes en isolert tilværelse.
Folk som får lønnet
arbeid, og som dermed har rett på bilstøtte til vanlig personbil
også med de nye reglene, risikerer å måtte vente noe tid før de
får tilskuddet og en eventuell tilpasning av bilen. Det kan gjøre
at de ikke kan ta jobben likevel.
En av intensjonene
med uførereformen var at uføretrygdede skulle kunne ha arbeid ved
siden av trygd. Personer som får midlertidige stillinger og går
inn og ut av arbeidslivet, vil trolig heller ikke ha rett på bilstøtte,
eller kan få bilstøtten på plass for seint. Omleggingen av bilstøtteordningen
svekker dermed folks mulighet til å arbeide og delta i samfunnet.
I september 2017
var det et oppslag i Eidsvoll Ullensaker Blad om en person som var
i tilrettelagt arbeid, og som mistet retten til bilstøtte fordi
han ikke var i lønnet arbeid. Han hadde en gammel bil som var klar
for utskifting. Mens han tidligere var omfattet av bilstøtteordningen,
er han nå utestengt fra den. Vedkommende har en sterkt begrenset
gangfunksjon, men trenger ikke å ha med seg rullestol for å kunne
forflytte seg utenfor bilen. Derfor oppfyller han ikke retten til
bilstøtte.
Som ufør har han
ikke råd til å kjøpe bil uten økonomisk hjelp. Uten bil vil han
ikke lenger kunne komme seg på jobb. Slike eksempler er det flere
av, og etter som bilene til de som tidligere var omfattet av ordningen, med
årene er klare for utskifting, vil eksemplene trolig bli enda flere.
Arnstein Grendahl,
generalsekretær i Norges Handikapforbund, uttaler i samme avisartikkel:
«Konsekvensene av
kutt i ordningen vil være dramatisk for mange fordi de fratas muligheten
til å delta i samfunnet og skape sosial isolasjon. De har de samme transportbehovene
som tidligere.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre tilskudd til bil
for personer som trenger bil i gruppe 1 for å bryte en isolert tilværelse
og bedre dagliglivets funksjoner.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til følgende merknad fra Senterpartiet
i Innst. 15 S (2014–2015) under post 74 Tilskudd til biler, i forbindelse
med regjeringens forslag om omlegging av bilordningene:
«Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet er samd med forslaget frå regjeringa om å utvida
tilskotet til gruppe 2-bilar, men meiner samstundes at tilskotet
til gruppe 1-bilar må vidareførast.
Denne medlemen viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 2661 post
74 vart auka med 55 mill. kroner.»