Private
aktørers lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre, deler statsrådens syn, ref.
brev av 13. november 2017 til komiteen, om at det er lite hensiktsmessig
å lovfeste et krav om at ansatte hos private aktører skal ha lønns-,
arbeids- og pensjonsvilkår på linje med dem som jobber i det offentlige,
slik forslagsstillerne ønsker. Som statsråden fremholder i sitt
svarbrev vil dette blant annet medføre at pensjonsavtalen mellom
Fagforbundet og Virke, som de fleste ideelle organisasjoner i barnevern
har, må reforhandles. Frelsesarmeen, som har tjenestepensjon for
sine ansatte, måtte også ha endret sin pensjonsordning. Med hensyn
til pensjon, vil det med andre ord medføre store endringer og reforhandlinger
om en følger forslagsstillerne, da den vanligste formen for tjenestepensjon
i privat sektor, er innskuddspensjon. Flertallet mener videre at
det fortsatt bør være partene i arbeidslivet som avtaler lønns-
og arbeidsvilkår, og ikke staten, og at dette også bør gjelde i
barnevernet, og støtter derfor ikke forslaget.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke de
ideelle aktørenes konkurransevilkår og ønsker derfor en vurdering
av hvordan private aktører kan likestilles med hensyn til lønns-,
arbeids- og pensjonsvilkår.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som drifter
barnevernstjenester for det offentlige, har lønns-, arbeids- og
pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil peke på at kontraktsklausulene som
statsråden viser til i sitt svarbrev ikke er en garanti for likestilte
lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i private og offentlige institusjoner.
Flere kommuner har tatt i bruk «Skiens-/Oslo-modellen» ved anbudsutlysning,
der man stiller krav til at lønns- og pensjonsvilkår skal være tilsvarende
vanlige lønns- og arbeidsforhold, noe som også ILO konvensjon nr.
94 slår fast. Det finnes redskaper for å samordne dette bedre, dersom
det er politisk vilje til å ta dem i bruk. Disse medlemmer er derfor uenig
med statsrådens vurdering om at dette er lite hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser til
at det er mulig å utforme anbudsklausuler som sikrer likeverdige
lønns- og arbeidsforhold og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta i bruk anbudsklausuler som sikrer likeverdige
lønns-, pensjons- og arbeidsforhold når det inngås kontrakter med
kommersielle aktører i barnevernet.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at kommersielle
selskap må tjene penger ved enten å øke inntektene, eller ved å
kutte utgiftene. I velferden er inntektene i stort grad bestemt
på forhånd, og den eneste måten å øke inntektene på er ved å kutte
i kostnader. Det meste av utgifter i velferden er betaling av ansatte.
Dermed er det mest å hente ved å spare på bemanning, lønn og pensjon.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener
at gode og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for ansatte er nødvendige
for å ivareta høy kvalitet på barnevernstilbudet, slik at barna
skal få den omsorgen og tryggheten de trenger. Når det offentlige betaler
private aktører for å levere en tjeneste, må også det offentlige
stå fritt til å stille krav til hvordan disse pengene brukes.
På bakgrunn
av dette fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at aktører som mottar offentlige tilskudd
for drift av barnevernstiltak, skal ha lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår
på linje med de som gjelder i offentlige tiltak.»