4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 fra flertallet i komiteen, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 8 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 174 502 562 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018). Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S (2017–2018). Se tabell 3a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 18 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 3a. Det blir vist til Innst. 2 S (2017–2018), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2017–2018), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra flertallet til vedtak om bevilgninger under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter opp om regjeringens politikk, som skaper muligheter for alle, og om Kommunal- og moderniseringsdepartementets satsinger for levende lokaldemokrati, en enklere hverdag for folk flest og et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Disse medlemmer viser til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet, og støtter regjeringens arbeid for styrket lokaldemokrati. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud, og vil legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren har fått sterkere realvekst i sine frie inntekter under denne regjeringen, enn under foregående regjering. Dette legger til rette for å styrke velferdstjenestene i kommunene. Regjeringen har særlig prioritert midler til å styrke helsestasjoner, skolehelsetjeneste, rustiltak og tidlig innsats i skolen. I kommuneproposisjonen for 2018 la regjeringen opp til en reell vekst på mellom 4,3 og 5,3 mrd. kroner, jf. Prop. 128 S (2016–2017). Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet følger opp dette, og foreslår en realvekst i samlede inntekter for kommunesektoren på 4,6 mrd. kroner, og realveksten i frie inntekter anslås til knapt 3,8 mrd. kroner. Dette vil bidra til å styrke det kommunale velferdstilbudet, slik at kommunene kan tilby bedre og flere tjenester.

Disse medlemmer mener investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser har blitt styrket betydelig, og er fornøyd med at det i 2018 gis rom for tilskudd til om lag 1 800 heldøgns omsorgsplasser, og at dagaktivitetstilbud til personer med demens økes med 350 nye plasser. Disse medlemmer støtter prioriteringen av 300 mill. kroner til opptrappingsplan på rusfeltet, 200 mill. kroner til tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner til forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge en vekst på 200 mill. kroner til fylkeskommunene, og at 100 mill. kroner av de frie midlene prioriteres som en særlig fordeling til ferjefylkene.

Selv om kommunene får økt handlingsrom, vil disse medlemmer vise til at det også er potensial for mer effektiv ressursbruk i sektoren. Analyser fra Senter for økonomisk forskning av data fra 2015 anslår et samlet effektiviseringspotensial innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg på 12 pst., under forutsetning av at alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenlignbare kommuner. Disse medlemmer viser også til at hvis kommunene legger samme effektiviseringsgevinst til grunn som staten gjør i ABE-reformen (0,5 pst.), vil det tilsvare 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer mener kommunereformen vil gi større og sterkere velferdskommuner som er bedre i stand til å møte utfordringene fremover. Disse medlemmer er derfor glad for at kommunereformen vil fortsette og ser frem til at regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2019 kommer nærmere tilbake til hvordan arbeidet med endringer i kommunestruktur legges opp.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren. Derfor prioriterte Arbeiderpartiet hvert eneste år i forrige stortingsperiode mer penger til kommunesektoren enn regjeringen og stortingsflertallet. Disse medlemmer vil følge opp våre løfter fra valgkampen om bedre skole og eldreomsorg gjennom å fortsette styrkingen av kommunenes økonomi og tjenestetilbud til innbyggerne.

Kommunene har store uløste oppgaver innenfor sentrale velferdsområder som blant annet skole, eldreomsorg, barnehage, helsetjenester og barnevern. Regjeringen har nok en gang lagt fram et svakt økonomisk opplegg for kommunene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet prioriterer en inntektsvekst for kommunesektoren på 3 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2018. Veksten fordeles mellom kommunene og fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2018 vil styrke kommunenes inntekter med 2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil ha en sterk offentlig fellesskole, der alle elever opplever læring, trivsel og mestring og får et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og et godt liv. Fellesskolen er selve kjernen i den norske modellen og er en nøkkel til å motvirke sosiale forskjeller. Alle barn skal få en god skolegang, uavhengig av foreldrenes økonomi og bakgrunn, og et best mulig grunnlag for å leve gode liv.

Disse medlemmer viser til at elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, ofte er de samme elevene som får problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og bidrar til frafall. Disse medlemmer viser til at én av fire elever i skolen slutter før de har bestått videregående opplæring. Og den viktigste årsaken til at de faller fra, er at de ikke lærer å lese, skrive og regne godt nok i de første skoleårene.

Disse medlemmer viser til at mangel på fullført videregående opplæring er en av de viktigste barrierene for jobbtilknytning blant unge. Med dette som bakgrunn blir tidlig innsats desto viktigere. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha krav om at halvparten av dem som jobber i barnehagen, skal være barnehagelærere, for å sikre høy kompetanse rundt de yngste barna. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet sier nei til økningen i barnehageprisen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil innføre en lese-, skrive- og regnegaranti, og ansette 1 000 flere lærere i 1. til 4. klasse i 2018 for å kunne gjennomføre tidlig innsats og begynne opptrappingen mot en norm for lærertetthet. Barn og unge lærer best når de er trygge. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en ny innsats mot mobbing med kompetanseløft for lærere, beredskapsteam mot mobbing, i kommunene og flere miljøarbeidere på skoler med store læringsmiljøutfordringer.

Disse medlemmer vil ha et folkehelseløft for barn og unge. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det blant annet foreslås en times fysisk aktivitet for alle skolebarn og innføring av et enkelt skolemåltid. Disse medlemmer viser videre til at psykisk helse må inn i skolen, og til forslaget om tilgjengelig skolehelsetjeneste hver dag. Disse medlemmer vil også prioritere å ansette flere helsesøstre og etablere e-helsesøster. I tillegg foreslår Arbeiderpartiet å gjøre fastlege og legevakt gratis for 17- og 18-åringer. Disse medlemmer vil også prioritere rusomsorg og lavterskel psykisk helsetilbud.

Disse medlemmer viser til at det i blir flere eldre i Norge, og stadig flere vil bli langt over 100 år. Å legge til rette for lange, gode liv blir etter disse medlemmers syn en av de viktigste oppgavene for fellesskapet de neste tiårene. Vi må skape et arbeidsliv med plass til eldre arbeidstakere og gi eldre muligheten til å lære hele livet. Vi må sørge for at eldre får mulighet til å delta i kulturtilbud, på sosiale arenaer og i fellesskap.

Disse medlemmer understreker at vi skal leve mange friske og gode år som pensjonister. Mange vil likevel trenge helsehjelp og omsorg i deler av denne livsperioden. Dagens og framtidas eldre stiller større krav og vil bestemme mer selv enn tidligere eldregenerasjoner. Mens vi blir flere eldre, blir vi også færre i jobb. Det blir færre hoder og hender, og det blir færre penger til helse og omsorg. Regjeringen forbereder oss ikke på denne situasjonen.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke ruster oss for omsorgsoppgavene vi som fellesskap nå står overfor. Disse medlemmer vil ha hjelp tilpasset hver enkelt, styrt og betalt av fellesskapet. Bare slik kan vi sørge for en god alderdom for alle. Hvis fellesskapet ikke stiller opp, vil en del kunne betale selv, men mange vil falle utenfor.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tillegg til et dårlig kommuneopplegg nok en gang velger å sende en ekstraregning til kommunene på ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2018 har foreslått å styrke ordningen med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å styrke innsatsen på viktige områder som regionalt folkevalgt nivå har ansvaret for. Med vårt økonomiske opplegg vil fylkeskommunene kunne fornye og ruste opp fylkesveinettet, gi et bedre tilbud innenfor kollektivtransporten, styrke videregående opplæring med vekt på yrkesfagene og fylle rollen som regional utviklingsaktør på en bedre måte.

Derfor prioriterer disse medlemmer en vekst i inntektene til fylkeskommunene på om lag 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2018.

Disse medlemmer registrerer at med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens frie inntekter 1,5 pst. for perioden 2014–2018. For årene 2017 og 2018 er realveksten i snitt 0,3 pst. Dette er regjeringens egne tall, jf. svar på budsjettspørsmålene 6 og 8. Disse medlemmer viser til at gjennomsnittlig årlig realvekst i de frie inntektene i perioden 2006–2013 med rødgrønn regjering var 1,8 pst. Det er derfor etter disse medlemmers syn ikke grunnlag for å si at veksten i kommunesektorens frie inntekter er sterkere nå enn tidligere.

4.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra og derfor vil desentralisere makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Målet om desentralisering er forankret i ideen om et deltakende folkestyre. Behovet for å dele makt og innflytelse mellom ulike deler av landet er etter Senterpartiets mening grunnleggende for et aktivt folkestyre.

Disse medlemmer mener kommunene og fylkeskommunene som tjenesteprodusenter og samfunnsutviklere er grunnmuren i vårt folkestyre. Senterpartiet er motstander av kommune- og regionreformene fordi de fører til sentralisering og svekket folkestyre. Disse medlemmer mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige, og at det skal gjennomføres lokale folkeavstemminger før det treffes vedtak.

4.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet, og det er en bærebjelke i distriktspolitikken. Derfor vil dette medlem styrke kommunesektorens økonomi med 5,73 mrd. kroner. Dette er et verdivalg der fellesskapet settes foran skattelette til de rikeste. God offentlig velferd er avhengig av en god kommuneøkonomi. Kommunesektorens frie inntekter må derfor økes betydelig, slik at tilbudet i barnehagen, skolen og eldreomsorgen, klimaarbeidet og helse- og omsorgstjenester kan bedres.

Dette medlem viser til at det ikke er forskningsmessig belegg for at de urettferdige og skeivfordelte skattekuttene regjeringen og støttepartiene har gjennomført, skaper flere arbeidsplasser. Dette medlem vil blant annet vise til at Finansdepartementet selv sier (Meld St. 1 (2014–2015)):

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»

Det er derimot godt belegg for å si at skattelette til de mest velstående skaper økende sosiale forskjeller og svakere finansiering av velferd og fellesgoder.

Dette medlem viser til at en stor del av forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere velferd. Dette medlem mener dagens regjering fører Norge i feil retning.

Dette medlem mener det er behov for flere kvalifiserte ansatte i barnehagene, i skolen, økt satsing på lavterskel helsetilbud og forebyggende helsearbeid både i psykiatrien og rusomsorgen. I tillegg er det viktig med økt bemanning og mer rehabilitering og aktivitet i eldreomsorgen. En slik satsing vil gi arbeid til mange, og bedre liv til store og små.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i alternativt statsbudsjett om satsing på kommunene, som vil bidra til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og bidra til rask og god bosetting og integrering av flyktninger.

Dette medlem er uenig i å legge til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på anbud. Dette medlem mener dette er feil bruk av fellesskapets midler. Penger avsatt til velferd skal i sin helhet gå til å sikre kvaliteten på velferd og omsorg, slik at for eksempel pleietrengende og barnevernsbarn faktisk får den hjelpen som de trenger. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, felleskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige resultat skal ikke være et mål i velferdstjenestene.

Dette medlem mener det er helt urimelig at store internasjonale selskap skal tjene penger på anbud ved å kutte hjelpepleieres og renholderes pensjon. Dette medlem viser til egne forslag som ligger til behandling i Stortinget, om å stoppe profitt i velferd og å sikre likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform ved anbudsutsetting av virksomhet i offentlig sektor, samt forslag om at nødvendige lovendringer skal, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikre full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene og staten har ansvaret for, samt at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentlige, også gjøres gjeldende for private institusjoner.

Dette medlem understreker at kommunene har en svært viktig rolle i å forebygge fattigdom og utstøting, og i å bistå vanskeligstilte slik at de kan komme ut av en vanskelig livssituasjon. Det er derfor viktig at kommunene både har rammer til å drive godt forebyggende arbeid for alle aldersgrupper, at de legger til rette for gode møteplasser og lokalsamfunn der alle har mulighet til deltakelse og aktivitet, som bibliotek, og at kommunene gjennom egne tiltak ikke bidrar til fattigdom ved eksempelvis å avkorte sosialhjelpen for barnetrygden for fattige barnefamilier. Derfor viser dette medlem til sitt alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått å bevilge 180 mill. kroner for å styrke kommunenes oppfølging av vanskeligstilte familier når barnetrygd ikke skal beregnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

Dette medlem mener det må vedtas bemanningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvalifiserte ansatte til å gjøre de viktige jobbene, og viser til eget Representantforslag 129 S (2014–2015) om bemanningsnorm i omsorgen.

4.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å legge til rette for en forutsigbar og god kommuneøkonomi som gjør det mulig for kommunene å håndheve de oppgaver staten delegerer, på en forsvarlig og kvalitetssikret måte. Lokaldemokratiet er bærebjelken i et levende folkestyre, kommunen er lokaldemokratiets grunnstein, og borgernes førstelinje i kontakt med det offentlige er som regel i kommunen. Flere oppgaver bør derfor løses nærmere innbyggerne. Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte forvaltningsnivåer og har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Kommune- og regionreformen legger opp til at nye, større kommuner skal anta en mer sentral rolle en tidligere, med flere oppgaver og bedre tjenester til innbyggerne. For å kunne oppfylle dette ambisjonsnivået er kommunene avhengige av tilstrekkelige bevilgninger.

Dette medlem har stor tro på lokaldemokratiet og nærhetsprinsippet, og viser til at Venstre vil gi folk økt innflytelse over egen hverdag. Av den grunn vil dette medlem generelt ikke gi for sterke statlige føringer på hvordan kommunale midler brukes, men heller vise tillit til at kommunene kan og vet hvordan de skal forvalte egne midler på best måte.

Dette medlem viser til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 medfører en betydelig økning i kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom, og at det foreslås økte bevilgninger til sektoren på til sammen rundt 3,5 mrd. kroner for å ruste kommunene og fylkeskommunene til bl.a. å yte bedre sosiale tjenester, gi et bedre skole- og barnehagetilbud til sine innbyggere, samt til digitaliseringstiltak. Av dette blir kommunene tilført ca. 2 mrd. kroner mer i «frie inntekter» gjennom innbyggertilskuddet. Dette medlem har innenfor rammeoverføringene til kommunesektoren prioritert bevilgninger som fører til en mer framtidsrettet skole, en barnehage som inkluderer alle barn, kamp mot fattigdom og en tryggere helsehverdag for samfunnets svakeste.

Konkret foreslo dette medlem i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 følgende økte bevilgninger til kommunesektoren:

Samlet foreslo dette medlem følgende i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, konkrete endringer under rammeområde 18, Rammeoverføringer til kommunesektoren:

4.2.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremhever at kommunene er de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En forutsigbar og god kommuneøkonomi er dermed noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.

Dette medlem vil påpeke at overføringene til kommunene gjennom dette budsjettet er nøkternt positive, i nedre kant av det anslaget som ble gitt i kommuneproposisjonen. Veksten i frie inntekter spises i mange kommuner opp av demografiendringer, økte pensjonsforpliktelser, forslag om endringer av innslagspunktet for refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester og føringer som ligger inne i budsjettet til gode formål. Mange av kommunene vil derfor ikke kjenne seg igjen i bildet av vekst i frie inntekter. Fortsatt skattevekst og forutsigbarhet fra kommuneproposisjonen gjør at situasjonen i kommuneøkonomien ikke er negativ eller generelt dramatisk.

Dette medlem vil påpeke at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2018 har reversert regjeringens innstramming av ordningen med refusjon for ressurskrevende tjenester og lagt inn 300 mill. kroner som hevingen av innslagspunktet anslagsvis vil medføre i økte utgifter for kommunene. Hevingen av innslagspunktet for refusjonsordningen er, slik dette medlem ser det, et kutt med usosial virkning. Dette gjelder tjenestene til de aller mest sårbare i samfunnet, som sterkt funksjonshemmede, alvorlig trafikkskadde og andre med særlige utfordringer og hjelpebehov. Det etterlater dessuten kommunene i en skvis mellom å gi disse menneskene et forsvarlig tilbud og å foreta kutt til andre viktige formål.

Dette medlem viser videre til at det er nødvendig å videreføre ordningen med tapskompensasjon for fylkeskommuner som kom særlig dårlig ut av endringene i inntektssystemet. Dette gjelder i første rekke Sogn og Fjordane, Nordland og Troms. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2018 har satt av 60 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått følgende endringer under rammeområde 18:

Tabell 3a. Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 18, med forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteen viser til at kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som blant annet barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Kommunene er også myndighetsutøvere, samfunnsutviklere og en demokratisk arena. Komiteen mener at lokaldemokratiet er bærebjelken i et levende folkestyre, og understreker at våre folkevalgte i kommunene befinner seg nærmest innbyggerne som benytter seg av det lokale velferdstilbudet. Kommunene forvalter en betydelig del av ressursene i norsk økonomi, og én av fem sysselsatte er ansatt i kommunal sektor. Komiteen er derfor opptatt av at kommunene sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter.

Komiteen viser samtidig til kommunenes ansvar for å bidra til å fornye, forenkle og forbedre det kommunale tjenestetilbudet som følge av nye utfordringer knyttet til endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall og økte forventninger til tjenestetilbudet.

Komiteen merker seg at det foreslås en vekst i kommunesektorens frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner i 2018. Komiteen merker seg videre at satsene for regionalpolitisk begrunnede tilskudd i inntektssystemet foreslås ikke prisjustert i 2018, men at dette omdisponeres til en styrking av innbyggertilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått en økning i kommunenes inntekter på 2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett i tillegg er en rekke andre forslag som enten bedrer velferdstjenestene eller økonomien i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en viktig oppgave i kommunesektoren er å bidra til at flere får jobbe i større stillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den sammenheng til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er bevilget 18 mill. kroner til økt innsats for heltid i omsorgssektoren over kap. 761 post 68, og 10 mill. kroner til arbeid for heltidskultur i kommunesektoren over kap. 871.

Disse medlemmer viser til at tilskuddene til frivilligsentralene ble overført til kommunerammen uten at det er gitt føringer for rapportering. Det er derfor ingen reell oversikt over hvordan utviklingen er for frivilligsentralene. I Arbeiderpartiets alternative budsjett er det foreslått å øke tilskuddet med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at frivilligsentralene er overført til kommunerammen. Dette gjør at det ikke rapporteres om bruk av midlene, og at det ikke er sikkert at disse midlene kommer frivilligsentralene til gode. I utgangspunktet var det et krav for å få fullt tilskudd at sentralen ledes av en i 100 pst. stilling, og at det skulle være minimum 40 pst. lokal finansiering. Dette er nå i endring. Frivillighet Norge har gjennomført en undersøkelse som gjør at det oppleves kutt både i stillinger og i lokal finansiering etter endringen i tilskuddsordningen. Halvparten av sentralene melder at de ikke har fått hele årets økning inn i sitt budsjett.

Dette medlem er klar over at mange norske kommuner har en trang økonomi, men viser til at å kutte i frivilligheten vil gjøre det verre, ikke bedre. Det er likevel slik at i en prioritering med lovpålagte oppgaver vil frivilligheten tape.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i den sammenheng følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over hvordan utviklingen av bevilgninger til frivilligsentralene har utviklet seg, og foreslå en ordning der tilskuddene holdes utenfor rammetilskuddet.»

Komiteen viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev til Indre Fosen av 20. november 2017, som omtaler situasjonen for den nye kommunen i henhold til kriteriene i inntektssystemet. Komiteen har merket seg at kommunen fikk redusert sine inntekter som følge av endringer i sonekriteriet, ser positivt på departementets holdning og imøtekommenhet, og ser positivt på at kommunen tilgodeses med skjønnsmidler i 2018.

Komiteen ber om at departementet i kommuneproposisjonen for 2019 vurderer kriteriene for nabo og sone i lys av kommunereformen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene og Venstre sikret flertall for endringer i det kommunale inntektssystemet i forbindelse med behandlingen av Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017. Disse medlemmer viser til at disse partiene sammen med flere andre partier i Innst. 410 S (2015–2016) var opptatt av å sikre et inntektssystem som gir et rettferdig og likeverdig tjenestetilbud mellom kommunene. Flertallet støttet ikke dette og brukte inntektssystemet som et middel for å gjennomføre regjeringens kommunereform. Hensynet til et likeverdig tjenestetilbud ble av flertallet underordnet hensynet til kommunereformen. Disse medlemmer viser til at disse partiene derfor var kritiske til flere endringer i inntektssystemet. Disse medlemmer viser til at Indre Fosen kommune vil få redusert rammetilskudd som følge av at endringer i sonekriteriet gir store utslag for den nye kommunen. Disse medlemmer registrerer at kommunene som omfattes av denne sammenslåingen, uttrykker at de underveis i prosessen ikke har blitt informert verken av Fylkesmannen eller regjeringen om at en sammenslåing ville få slike konsekvenser. Disse medlemmer viser videre til at respektive partier ved gjentatte anledninger har advart regjeringen mot å endre inntektssystemet underveis i prosessen med kommunereformen. Regjeringen lyttet ikke til disse advarslene og har gjennom det bidratt til at de økonomiske konsekvensene for kommuner i en sammenslåingsprosess har vært unødvendig uklare.

Disse medlemmer mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet der hensynet til et likeverdig tjenestetilbud igjen settes først.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor rammetilskuddet til kommunene er foreslått økt med 2,4 mrd. kroner. Innenfor denne rammen er det gitt rom for følgende satsinger:

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke overføringene til kommunene slik at det blir mulig å opprettholde og utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 gir ikke kostnadsdekning for summen av oppgaver som pålegges kommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at endringene i inntektssystemet for kommunene som ble innført i 2017, har gitt store omfordelingsvirkninger som særlig rammer distriktene og små og mellomstore kommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre kompensasjon for smådriftsulemper gjennom et likt basistilskudd til alle kommuner på nivå med tilskuddet som ble gitt til og med 2016.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at inntektssystemet består både av inntekts- og utgiftsutjevning. Disse medlemmer mener dagens system er for lite utjevnende.

Disse medlemmer mener det er behov for å sikre en mer rettferdig og omfordelende inntektsutjevning for kommunene. Det kan gjøres ved eksempelvis en symmetrisk modell for utjevning av skatteinntektene, der kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet må overføre en større del av disse inntektene til kommuner som har lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Hvor langt i utjevning en vil gå, er et politisk spørsmål. Disse medlemmer viser til at dersom en går over til å benytte en symmetrisk modell for inntektsutjevningen, vil alle kommuner – altså både skattesterke og skattesvake – ha det samme sikkerhetsnettet ved en plutselig og lokal svikt i skatteinntektene, i tillegg til at deres muligheter til å utføre sine oppgaver med god kvalitet ville være mer likeverdig. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette med forslag under behandlingen av kommuneøkonomien for 2019.

Disse medlemmer vil påpeke at noen kommuner har langt større utgifter til barnevern enn andre. Dette kan ha ulike årsaker. Imidlertid har kommunen plikt, uavhengig av økonomi, til å sette inn nødvendige hjelpetiltak. Disse kommunene vil ikke få kompensert sine faktiske utgifter gjennom inntektssystemet. For at kommuner som har ekstra store utgifter til barnevern, skal ha tilstrekkelig med ressurser til å kunne ha nok ansatte og nok hjelpetiltak, mener disse partier det må utredes en ordning tilsvarende den statlige toppfinansieringen for særlig ressurskrevende tjenester.

Disse medlemmer mener det i dag ikke er samsvar mellom lovkrav og pålegg og kommunenes inntekter. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har redusert sin virksomhet på viktige områder for å balansere budsjettene. Mange kommuner har mangler i barnevern, jordmortjeneste, rehabilitering og eldreomsorg for å nevne noe. Mange kommuner har et stort vedlikeholdsetterslep, mange kommuner har økt eiendomsskatten, og mange nye kommuner har innført eiendomsskatt under denne regjeringen. Disse medlemmer vil også påpeke at små kommuner kommer dårligere ut av inntektssystemet, siden velferdstjenester ikke nødvendigvis blir billigere selv om innbyggertallet faller.

Disse medlemmer viser til at inntektssystemet for kommunene ble endret fra 2017 slik at det rammer distriktene og små og mellomstore kommuner. Beregninger foretatt av KS viser at de minste kommunene bare har en vekst på 1,7 pst. fra 2017 til 2018, mens kommuner med over 20 000 innbyggere har en vekst på 2,8 pst. og mer. Inntektssystemet ble endret bl.a. for å gi belønning til kommuner som sa ja til sammenslåing.

Disse medlemmer mener endringene i inntektssystemet fra 2017 har gitt økte uønskede ulikheter kommunene imellom. Disse medlemmer legger til grunn at statens overføringer til kommunene skal legge til rette for at alle kommuner har likeverdige økonomiske forutsetninger for å løse sine oppgaver, og at dagens system ikke oppfyller det kravet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram et forslag til en egen statlig toppfinansieringsordning til kommuner med særlig høye utgifter i barnevernet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det har vært en sterkere realvekst de siste årene med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering sammenliknet med da de rød-grønne satt i regjering. Kommunene leverte i 2016 det beste økonomiske resultatet siden 90-tallet. Disse medlemmer er tilfreds med at det nå er et rekordlavt antall kommuner i Robek, og at om lag 100 flere kommuner anses å ha større økonomisk handlingsrom i 2016 sammenlignet med 2013. Disse medlemmer viser til at KS påpeker at svakere vekst i små kommuner skyldes svakere befolkningsutvikling. Siden det er folk som skal ha tjenester, er det naturlig at de som har befolkningsvekst, får mer.

Komiteen viser til at Kommunalbanken legger til rette for finansiering av lån til kommunesektoren. Banken tilbyr langsiktig finansering til landets kommuner og fylkeskommuner til samme rentekostnad. Selskapet drives på forretningsmessige vilkår med mål om å levere tilfredsstillende avkastning.

Komiteen mener at Kommunalbanken spiller en viktig sektorpolitisk rolle som bidrar til gode velferdstjenester i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens frie inntekter 1,5 pst. for perioden 2014–2018. For årene 2017 og 2018 er realveksten i snitt 0,3 pst. Dette er regjeringens egne tall, jf. svar på budsjettspørsmålene 6 og 8. Disse medlemmer viser til at gjennomsnittlig årlig realvekst i de frie inntektene i perioden 2006–2013 med rød-grønn regjering var 1,8 pst. Det er derfor etter disse medlemmers syn ikke grunnlag for å si at veksten i kommunesektorens frie inntekter er sterkere nå enn tidligere.

Disse medlemmer viser til at landsstyret i KS er kritisk til flere deler av det framlagte statsbudsjettet. landsstyret skriver i en uttalelse at:

«Landsstyret vil peke på at kommuneopplegget stiller flere kommuner og fylkeskommuner overfor store utfordringer, da de vil ha realnedgang i de frie inntektene, fordi inntektsveksten ikke holder tritt med kostnadsutviklingen.»

Videre peker Landsstyret i KS på at regjeringens gradvise uthuling av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er uheldig. Landsstyret er også kritisk til regjeringens forslag om å redusere de regionale utviklingsmidlene med 30 pst.

Disse medlemmer viser til en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport som viser at halvparten av kommunene som har svart, vil måtte gjennomføre reelle kutt i bemanningen neste år. Disse medlemmer mener blant annet dette viser at regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren neste år ikke gir rom for styrking av velferdstilbudet. Dette står i sterk motstrid til regjeringens forventning til kommunene. Disse medlemmer mener det ikke er samsvar mellom regjeringens krav og regjeringens økonomiske ramme for kommunene.

Disse medlemmer viser til at hovedgrunnen til svak økonomi i små kommuner er endringer i systemet for statlige overføringer til kommunene, og ikke folketallsutviklingen. Det vises til at blant kommuner med mellom 2 000 og 25 000 innbyggere tapte 239 på omleggingen av inntektssystemet, mens 51 gikk i pluss. Blant kommuner med over 25 000 innbyggere gikk alle i pluss.

Disse medlemmer viser til de respektive partiers forslag til alternative statsbudsjett om økte overføringer til kommunesektoren og om at det gjøres endringer i nøklene for tildeling av midler slik at innbyggerne kan gis likeverdige tjenester uavhengig av kommunestørrelse og hvor i landet de bor.

Kommunal Rapport 30. november 2017 viser i en oversikt at halvparten av kommunene må gjennomføre reelle kutt i antall ansatte i 2018 som en konsekvens av inntektsnivået de får dersom forslaget til statsbudsjett blir vedtatt slik det foreligger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at rentekostnader på lån er en vesentlig kostnad for kommunesektoren. Rentenivået påvirkes av finansnæringens risikovurderinger og vil derfor variere etter grad av sikkerhet. Generelt sett er kommunene ansett som sikre fordi en kommune ikke kan gå konkurs. Det bør likevel vurderes tiltak som bedrer kommunenes lånebetingelser.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en ordning som sikrer at norske kommuner kan få rimeligere lån gjennom at staten garanterer for gjelden.»

Komiteens medlem fra Venstre vil innføre en ny ordning hvor staten garanterer for kommunale lån, samtidig som kommunelånenes vekting blir endret, og viser til Venstres forslag til budsjett for 2018 og ytterligere merknader om dette under kap. 571 post 60.

Dette medlem viser til at Arbeids- og sosialdepartementet i sin budsjettproposisjon varsler et arbeid med sikte på å gjennomføre ansvarsendringer for blant annet enkle og høyfrekvente hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi, og varsler at regjeringen vil komme tilbake med konkrete forslag til ansvarsoverføring samt en vurdering av hvilke konkrete tiltak som er aktuelle. Dette medlem mener at det gjenstår et arbeid med å standardisere og strukturere hjelpemiddelforvaltningen før dette ansvaret kan overlates til alle kommuner. Dette medlem ber om at følgende legges til grunn for arbeidet:

• 1. Det må gjøres forsøk med totalansvar for hjelpemiddelforvaltning, som må legges til grunn for arbeidet med ansvarsoverføring.

• 2. Kommuner under en viss størrelse kan ikke pålegges totalansvar for hjelpemiddelforvaltningen, og her må det finnes andre løsninger.

• 3. Det må gjøres forsøk med å utvikle digital forvaltning av hjelpemidler på brukernes og ansattes premisser lokalt, og dette må legges til grunn for vurderingene i prosessen.

Dette medlem viser til de siste års satsning på utbygging av fontenehusenes tilbud. Det statlige tilskuddet til fontenehus er i løpet av de siste fire årene økt fra 10 til 31,5 mill. kroner. I 2018 vil det være 14 fontenehus i Norge. Dette medlem viser til at fontenehusene er et arbeidsfellesskap for personer som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet og det gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Fontenehusene drives av selvstendige stiftelser og finansieres av Helsedirektoratet og fontenehusenes hjemkommuner. Dette medlem mener at fontenehusene er et godt virkemiddel som kommunene kan benytte for å styrke det arbeidsrettede rehabiliteringstilbudet innenfor rus og psykiatri, og at det er et mål å øke fra 14 til 20 fontenehus i 2020. Dette medlem er imidlertid kjent med at det er krevende å få kommunene til å ta sin andel av finansieringen, blant annet fordi tilskuddsreglementet oppleves utydelig. Dette medlem ber regjeringen følge utviklingen og legge til rette for at kommunene tar et større ansvar for finansieringen av norske fontenehus framover.

4.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

4.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der kommunesektorens inntekter styrkes med 3 mrd. kroner. I tillegg prioriteres en rekke andre satsinger som enten ville gitt flere og bedre tjenester eller bedret økonomien for sektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke overføringene til kommunene gjennom innbyggertilskuddet. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for 3-, 4- og 5-åringer til 533 500 kroner med virkning fra 1. august 2018. Endringen medfører at om lag 6 600 flere barn vil få rett til gratis kjernetid. Dette vil være et løft for barn fra familier med lav inntekt og har en forebyggende helse- og utdanningseffekt som vil gi ringvirkninger i samfunnet i årene som kommer. Flertallet viser til at kommunenes innbyggertilskudd må økes med 24,8 mill. kroner for å finansiere dette i 2018.

Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke budsjettposten med 100 mill. kroner med det formål å øke antall stillinger i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene i kommunene. Flertallet viser til at bevilgningene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten er vesentlig styrket som et resultat av budsjettene og budsjettforlikene den siste stortingsperioden, og tjenestenes viktige forebyggende rolle tilsier en ytterligere styrking og en satsing på digitale løsninger rettet mot ungdom.

Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke budsjettposten med 75 mill. kroner med det formål å gjøre kommunene bedre i stand til å følge opp opptrappingsplanen for rusfeltet i kommunene. Flertallet mener det er viktig at denne planen følges tett opp både faglig, økonomisk og på alle omsorgsnivåer, og at det er behov for å tenke nytt og etablere flere tiltak for mennesker med rusavhengighet, både for dem som ikke klarer å bli rusfrie, og dem som ønsker behandling.

Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke budsjettposten med 50 mill. kroner med det formål å styrke kommunenes evne til å øke bruken av IKT i grunnopplæringen. Flertallet påpeker at det er stor forskjell mellom ulike kommuner når det gjelder i hvor stor grad IKT er en integrert del av undervisningen, og at forskjellen mellom kommuner og skoler ofte begrunnes økonomisk. Digitale læremidler kan bidra til å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev og til å gjøre lærerens kartleggings- og oppfølgingsmuligheter enklere, og er derfor viktige for å gjøre læring både mer motiverende og mer effektiv.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til frivillighetssentraler med 5 mill. kroner gjennom overføringer til kommunene.

Som følge av endringer i skatteopplegget i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti øker skatteanslaget for kommunesektoren med i alt 53 mill. kroner i 2018. Som følge av dette nedjusteres rammetilskuddet til kommunene med 43 mill. kroner i 2018.

Flertallet viser til at bevilgninger over post 60 er frie midler, men ber kommunene merke seg stortingsflertallets bakgrunn for å øke inntektene.

Flertallet viser til kap. 571 post 60, som økes med 211 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 125 679 688 000 kroner.

Flertallet viser til budsjettforliket 22. november, hvor det ble satt av 50 mill. kroner til «IKT-tiltak i grunnopplæringen» over kap. 571 post 60. Flertallet mener behovet for økt konkurranse i utviklingen av digitale læremidler er helt nødvendig og avgjørende for nyskaping på feltet og for å sikre både dagens og fremtidens skole, og at elever ikke blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet.

Flertallet ønsker derfor innført en modell for en nasjonal ordning for digitale læremidler som stimulerer kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler som øker innovasjon og utvikling i et åpent og mangfoldig marked, og ber derfor regjeringen komme tilbake med en sak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om hvordan man best gjennomfører dette.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak i revidert nasjonalbudsjett for 2018 med en modell for hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes, og på hvilken post midlene skal plasseres.»

Flertallet legger til grunn at midlene til IKT-tiltak i grunnopplæringen ikke utbetales som rammetilskudd i 2018.

Flertallet viser til Innst. 410 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen for 2017, der det fremgår at flertallet etablerte en overgangsordning for kommuner som slår seg sammen, og som får lavere basistilskudd frem til sammenslåingen trer i kraft. I budsjettinnstillingen for 2017 ble ordningen utvidet til å omfatte endringer i småkommunetilskuddet. Hensikten var å sikre at kommuner som vedtok sammenslåing, fikk kompensasjon for endringer i disse tilskuddene frem til sammenslåing ble iverksatt. Etter sammenslåing kompenserer inndelingstilskuddet for endringer i nevnte tilskudd som følge av sammenslåingen. Kompensasjonen som ble beregnet for 2017, er foreslått prisjustert og videreført for 2018. Flertallet påpeker imidlertid at dette ikke nødvendigvis gir tilstrekkelig kompensasjon, da det for noen av kommunene kan være slik at inntektsgarantiordningen dekket en større andel av tapet i 2017 enn i 2018. Flertallet ber departementet foreta en ny beregning av kompensasjonen. Det vises til at ubrukte skjønnsmidler er overført fra 2017 til 2018, og flertallet ber departementet vurdere om noe av dette kan dekke opp for økte utgifter som følge av ny beregning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det er foreslått en økning i overføringene til kommunene på 2,4 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette er en kraftig, men nødvendig, økning i overføringene til kommunene som vil gi mulighet til å utvikle de kommunale tjenestene og styrke den lokale satsingen på de sentrale samfunnsområdene som kommunene er gitt ansvar for. Senterpartiet foreslår også at forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen avsluttes, og at midlene som er budsjettert til dette formålet på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, tilbakeføres til innbyggertilskuddet og fordeles til berørte kommuner på ordinær måte.

I tabell 3 a inngår 1,233 mill. kroner som tilbakeføres kommunerammen, men dette er penger som går til deltakende kommuner i forsøksordningen og ikke bidrar til en generell økt ramme for kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i alternativt statsbudsjett for 2018 om å øke rammene til kommunene med 5,096 mrd. kroner og at det inkluderes i dette at forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorg i noen kommuner avsluttes og budsjettmidlene tilbakeføres til innbyggertilskuddet og fordeles på ordinær måte.

Dette medlem viser for øvrig til sin generelle merknad til rammeområde 18, hvor de ulike prioriteringene av økningen i innbyggertilskuddet fremgår.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 der det ble foreslått å øke innbyggertilskuddet med til sammen 2 569,5 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å avvikle kontantstøtten samtidig som opptak til barnehager blir gjort på løpende og fleksibel basis. På denne bakgrunn foreslo dette medlem å bevilge 342 mill. kroner for å legge til rette for 3 650 nye barnehageplasser. Dette er et nødvendig grep for bl.a. å møte den økende etterspørselen etter barnehageplasser som følge av avvikling av kontantstøtten.

Dette medlem merker seg at betalingsordningen for SFO fortsatt skjærer alle foreldre over én kam uavhengig av inntektsklasse. Av den grunn ønsker dette medlem en ny betalingsmodell på linje med den som finnes for barnehageplasser. Denne modellen vil innebære en makspris og differensiert oppholdsbetaling. Kun 64 kommuner i Norge har slike ordninger i dag. Inntektsgrensen for å kunne dra nytte av en slik barnehageordning ble foreslått satt til 535 500 kroner fra og med 1. august 2018. Dette medlem foreslo i Venstres alternative statsbudsjett for 2018 å bevilge 40 mill. kroner til å innføre en slik ny betalingsmodell for SFO.

Dette medlem viser til ordningen med gratis kjernetid i barnehager og mener at dette har vært et viktig tiltak for inkludering av barn fra lavinntektsfamilier i barnehagetilbudet. Dette medlem mener at dette er et viktig tiltak både for sosial mobilitet og integrering. SFO (eller AKS i Oslo) er på vei til å bli et tilsvarende viktig sosialt, kulturelt og faglig tilbud for 1.–4. trinn, og må ha tilsvarende lav terskel. Dette medlem vil innføre en ordning med gratis halvtidsplass (etter skoletid) på SFO etter modell av barnehagene. Inntektsgrensen ble foreslått satt på samme måte som for barnehager til 535 500 kroner fra og med 1. august 2018, og dette medlem foreslo i Venstres alternative statsbudsjett for 2018 å bevilge 40,0 mill. kroner til formålet.

Dette medlem understreker at kvaliteten i norsk skole først og fremst avhenger av at det finnes tilstrekkelig kvalifiserte lærere som underviser. Av den grunn foreslo dette medlem å bevilge 200 mill. kroner til økt lærertetthet over denne posten.

Dette medlem understreker viktigheten av digital kompetanse og at dette fremover vil ha stor sosial og demokratisk betydning i tillegg til den økonomiske verdien i en tidsalder hvor IKT blir en stadig viktigere del av hverdagen, og hvor spesielt programmeringskompetanse vil utgjøre en sentral rolle for framtidige arbeidsplasser. Det er derfor viktig at dette kommer på plass tidlig, og at IKT generelt og programmering spesielt blir en del av elevenes læringsutbytte. Dette medlem viser til at det derfor i Venstres alternative statsbudsjett for 2018 var foreslått å bevilge 258 mill. kroner til å innføre en ekstra uketime for første til tredje skoletrinn der IKT og programmering vektlegges, fra skoleåret 2018–2019.

Dette medlem viser til at verden blir mer internasjonal og til at språkkunnskap blir viktig i stadig flere yrker. I tillegg viser forskning at evnen til å lære nye språk svekkes ut over ungdomstiden og i voksen alder. Dette medlem vil derfor innføre annet fremmedspråk i tillegg til engelsk tidligere enn i dag, og foreslo en uketime fra syvende trinn til en kostnad på 86 mill. kroner. Dette vil etter dette medlems vurdering også bidra til å lette overgangen til ungdomsskolen med tilhørende positive sosiale effekter.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2018, der det var foreslått å bevilge 178 mill. kroner til 250 nye stillinger i skolehelsetjenesten, hvorav 35,6 mill. kroner øremerkes til 50 stillinger til ungdomshelse i ungdomsskolen over rammeområde 16, og 142,4 mill. kroner bevilges via rammeoverføringer til kommunesektoren. Dette medlem foreslo videre å bevilge ytterligere 188 mill. kroner til helsestasjonstjenesten, hvorav 45,6 mill. kroner bevilges over rammeområde 16 øremerket utvikling av digitale løsninger rettet mot ungdom og 50 stillinger til ungdomshelse, og 142,4 mill. kroner bevilges til 200 nye stillinger via rammeoverføringer til kommunesektoren.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å bevilge 100 mill. kroner til å følge opp opptrappingsplanen for rusfeltet i kommunene.

Dette medlem viser til at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser hjelper vanskeligstilte videre i livet. Dette medlem foreslo en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp og en heving av dagens veiledende sosialhjelpssats med 10 pst. Dette vil medføre en gjennomsnittlig økning på 900 kroner per måned for enslige sosialhjelpsmottakere med ett barn og 600 kroner per måned for en enslig mottaker. Det vil derfor være et viktig virkemiddel for å styrke denne utsatte gruppen, og dette medlem foreslo i Venstres alternative statsbudsjett for 2018 å bevilge 570 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem er negativ til regjeringens forsøk med statlig eldreomsorg og foreslo derfor å tilbakeføre nedtrekket for kommuner som er med i forsøksordningen. Ifølge regjeringen utgjør dette en bevilging på 1 043,7 mill. kroner i statsbudsjettet for 2018. Netto innsparing utgjør om lag 240 mill. kroner.

Dette medlem vil innføre en ny ordning hvor staten garanterer for kommunale lån, samtidig som kommunelånenes vekting blir endret. Denne ordningen vil medføre billigere lån grunnet lavere rentekostnad for kommunene. En tredjedel av utbyttet blir beholdt av staten i form av nedtrekk i kommunerammen. Under dagens system blir kommunene tynget med 600–700 mill. kroner i merutgifter. Én pst. lavere rente vil til sammenligning medføre 1,6 mrd. kroner i mindreutgifter. Den nye ordningen vil føre til innsparinger på 200 mill. kroner for kommunesektoren.

Dette medlem vil heve aldersgrensen for en sjette ferieuke fra 60 til 65 år. Anslagsvis vil en slik endring kunne bety en innsparing på rundt 370 mill. kroner for kommunene.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Dette medlem mener det er viktig at undervisningsbygg prioriteres høyt, og at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdommer skal få samme mulighet som andre til å gå på nærskolen og til å velge fag og skoler etter interesser og evner. Dessverre viser det seg at svært mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige for funksjonshemmede, og at svært mange grunnskoler og videregående skoler fortsatt har betydelige mangler. Dette medlem mener det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse om målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter for alle, skal nås. Dette medlem viser til at det ikke foreligger nøyaktig oversikt over årlig budsjetteffekt av å stille krav til at alle skolebygg skal være universelt utformet innen 2025, men basert på tidligere anslag foreslo dette medlem å bevilge 65 mill. kroner til kommunene for å komme nærmere målet.

4.3.1.3 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke budsjettposten med 72 500 000 kroner med det formål å kompensere kommunene for retaksering som følge av endringen i adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner («verk og bruk»).

Flertallet viser til at som en del av enigheten forlenges utfasingen av skatten fra fem til syv år, og overgangsordningen tilsvarende, at master og linjer i transmisjonsnettet og nettanlegg fortsatt kan ilegges eiendomsskatt, og at det skal gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av endringene, oppad begrenset til 500 mill. kroner. Denne kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomheten nedlegges.

Flertallet viser til kap. 571 post 64, som økes med 72 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 1 432 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å avvikle muligheten for eiendomsskatt på verk og bruk. Disse medlemmer mener at dette forslaget vil ramme velferden i kommunene som i dag har denne inntekten, og samtidig kunne gi mindre lokale ringvirkninger av næringsvirksomheten. Eiendomsskatten er en viktig del av det lokaldemokratiske handlingsrommet, som den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene kan bestemme over selv. Videre er eiendomsskatt på verk og bruk med på å gi lokal legitimitet til utbygging av ny fornybar energi og kraftlinjer, og dette er avgjørende for det grønne skiftet. Disse medlemmer er derfor kritiske til regjeringens forslag. Disse medlemmer ser samtidig at det er et behov for å få klarere rammer for taksering av verk og bruk som sikrer større grad av likebehandling og forutsigbarhet for næringslivet på tvers av kommunegrenser.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som kan foreslå endringer i regelverket for taksering av verk og bruk som sikrer større grad av likebehandling og forutsigbarhet for næringslivet på tvers av kommunegrenser. Utvalget skal spesielt se på hvordan regelverket rundt etablering av datasentre kan bli tydeligere enn i dag.»

Komiteens medlem fra Venstre støtter hovedprinsippene i forslaget fra regjeringen om endring i eiendomsskatt knyttet til verk og bruk. Dette medlem mener at det fortløpende må vurderes om det er behov for å kompensere berørte kommuner f.eks. gjennom økt tildeling over kommunerammen gjennom skjønnsmidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig at Fylkesmannen kan disponere en bevilgning som kan brukes på ekstraordinære tilskudd i kommunene. Disse medlemmer merker seg at regjeringen omdisponerer 100 mill. kroner av skjønnsmidlene til finansiering av IKT-prosjekter i kommunene.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått en økning i skjønnsmidlene med 50 mill. kroner.

4.3.1.4 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regionsentertilskuddet ble innført etter avtale mellom regjeringspartiene og Venstre, og at tilskuddet skal tildeles kommuner der det er fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen, og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Flertallet legger til grunn at regionsentertilskuddet har som spesielt formål å tilgodese sammenslåingskommuner med ekstra midler, gitt at kommunene tilfredsstiller bestemte kriterier. Flertallet mener tilskuddet skal holdes utenfor beregningen av Inntektsgarantiordningen, slik som tilfellet var for 2017. Flertallet ber derfor departementet om å foreta en beregning som sikrer dette, gjennom en korrigering innenfor innbyggertilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 16 S (2016–2017), hvor partiene ikke støttet innføring av et regionsentertilskudd. Enigheten mellom regjeringspartiene og Venstre om endringer i basistilskuddet i det kommunale inntektssystemet fikk store konsekvenser for mange kommuner. Etter disse medlemmers syn er regionsentertilskuddet et forsøk på å bøte på virkninger av endringene i inntektssystemet. Disse medlemmer støttet ikke endringene i basistilskuddet og har derfor ikke behov for avbøtende tiltak à la regionsentertilskuddet.

Disse medlemmer viser videre til at det er flere kommuner som ikke drar fullt nytte av tilskuddet fordi det samordnes med inntektsgarantiordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener innføringen av et regionsentertilskudd for kommuner som får om lag 8 000 innbyggere etter sammenslåing, er innført mer som et tilskudd som ikke har en naturlig plass i ordningene som er innført ved kommunesammenslåinger. Dekningen av reformtilskudd og engangstilskudd til sammenslåtte kommuner er innført for å dekke de omfattende kostnadene som følger av kommunesammenslåinger. Regionsentertilskuddet er å oppfatte som et stimuleringstilskudd som ikke har noen begrunnelse i seg selv.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle ordningen med regionsentertilskudd og innlemme avsatte bevilgninger i rammetilskuddet i framtidige budsjetter.»

4.3.1.5 Post 66 Veksttilskudd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener veksttilskuddet skal finansieres som et påslag til de kommunene det gjelder, uten uttrekk av rammen for alle kommunene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en omlegging av vekstkommunetilskuddet slik at det framkommer som et påslag til de kommuner det gjelder, uten trekk i inntektene til alle kommuner.»

4.3.1.6 Post 67 Storbytilskudd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener storbytilskuddet skal finansieres som et påslag til de kommunene det gjelder, uten uttrekk av rammen for alle kommunene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en omlegging av storbytilskuddet slik at det framkommer som et påslag til de kommuner det gjelder, uten trekk i inntektene til alle kommuner.»

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteen viser til at fylkeskommunene har ansvaret for viktige tjenester og oppgaver som blant annet videregående opplæring og fagskoler, samferdsel, kultur og regional planmyndighet og utvikling. Fylkeskommunene er myndighetsutøvere, samfunnsutviklere og en demokratisk arena på regionalt nivå. Komiteen understreker hvor viktige rammetilskuddene er for å sikre en bærekraftig fylkeskommunal økonomi i hele landet. Komiteen ønsker å sikre en forsvarlig tilskuddsramme for fylkeskommunen som gir mulighet til videreutvikling av det regionale tilbudet.

Komiteen viser til at fylkeskommunene fikk et nytt inntektssystem i 2015, som fases inn over fem år, og som medførte en omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene.

Komiteen merker seg at skjønnstilskuddet til fylkeskommunene er redusert med 150,1 mill. kroner som følge av at kompensasjonen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift avvikles fra 2018 når differensiert arbeidsgiveravgift for transportsektoren gjeninnføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått en økning i fylkeskommunenes inntekter på 750 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg prioriteres 250 mill. kroner til regional utvikling. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har ansvar for viktige oppgaver innen videregående opplæring, kollektivtransport, regionalt utviklingsarbeid, tannhelse og fylkesveger.

Disse medlemmer viser til at tilskuddet til Den kulturelle spaserstokken ble overført til fylkeskommunenes ramme uten krav om rapportering. Arbeiderpartiet støttet ikke denne overføringen og mener det er nødvendig å få en oversikt over hvordan tilbudet utvikles.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en egen bevilgning på 7 mill. kroner til formålet på kap. 325 post 78.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over hvordan bevilgningene til Den kulturelle spaserstokken har utviklet seg, og foreslå en ordning der tilskuddet holdes utenfor den fylkeskommunale rammen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor rammetilskuddet til fylkeskommunene økes med 1,5 mrd. kroner. Innenfor denne rammen er det gitt rom for følgende satsinger:

Disse medlemmer er bekymret for fylkeskommunenes muligheter til å ivareta sine oppgaver innenfor de stramme økonomiske rammene som er foreslått i regjeringens budsjett. Særlig gjelder dette samferdselsutfordringene. KS og transportetatene viser i sine forslag til Nasjonal Transportplan at det er behov for å opprettholde standarden på fylkesveiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kostnadsnøklene for fylkeskommunene ble endret i 2015, uten at fylkene var tatt med på råd. Regjeringens oversikt over samlet omfordelingsvirkning for fylkene viser at mens Oslo fikk 950 kroner per innbygger i økte overføringer, tapte Nordland 1 043 kroner per innbygger og Sogn og Fjordane hele 2 047 kroner pr. innbygger.

Dette medlem har derfor foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å øke kompensasjon til fylkene som har tapt mye på omleggingen, med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener inntektssystemet for fylkeskommunene må endres, og kompensasjonen for store avstander og lav befolkningstetthet må økes.

Disse medlemmer mener regjeringen systematisk viser at de vil tappe fylkeskommunen for oppgaver, og for muligheter til å ivareta oppgaver som de har, med de økonomiske rammene som foreslås. Særlig rammer dette fylker som tapte mye på omleggingen. Dette vil gå utover innsatsen på videregående opplæring, arbeid med næringsutvikling, kollektivtrafikken og vedlikehold og fornying av fylkesveinettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i Innst. 422 S (2016–2017) om å etablere et 10-årig nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesveiene.

Dette medlem viser til behov for at fylkeskommunene også reduserer klimautslipp, og at de har utgifter til nødvendige klimatilpasninger som følge av mer ekstremvær, noe som forutsetter sterkere statlig medfinansiering, slik det er foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem mener det er behov for å styrke fylkeskommunene med egne midler for å muliggjøre at flere får lærlingeplass, og setter av 100 mill. kroner til dette i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Særlig kan det være behov for at kommuner, som ikke har inntjening på lærlingene, får økt tilskudd. Kommunesektoren har stort behov for både helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere framover, og det er viktig at det legges bedre til rette for å kunne fylle behovet.

Dette medlem viser til Innst. 300 S (2016–2017) om bærekraftige byer og sterke distrikt om egne midler til fylkene for å kunne etablere og koordinere flere tilbud om desentralisert høyere utdanning, og at dette er prioritert i Sosialistisk Venstrepartis kommuneopplegg som en øremerket bevilgning på 20 mill. kroner.

Dette medlem har også prioritert 200 mill. kroner til økt kollektivtrafikk og 100 mill. kroner over samferdselsbudsjettet til kollektiv- og TT-satsing.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2018 har foreslått en økning i fylkeskommunenes ramme med anslagsvis 570 mill. kroner under ramme 18, og til økninger på regionale midler med 400 mill. kroner på ramme 6, 100 mill. kroner til ras- og skredforebygging og 300 mill. kroner til gang- og sykkelveier på fylkesveiene, 100 mill. kroner til økt bredbåndsatsing og 100 mill. kroner til belønningsordning for elferjer på ramme 17.

Dette medlem viser til KS landsstyres uttalelse, der de tar til orde for å vurdere om og hvordan fylkene kan få en friere beskatningsrett enn i dag. En ordning med fri beskatningsrett som er mer i tråd med andre nordiske land, vil sikre en helt annen grad av legitimitet for folkevalgte i den rollen regionene skal ivareta som ledende samfunnsutviklere. Dette medlem mener en slik utredning bør gjennomføres.

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke budsjettposten med 40 mill. kroner, med det formål å øke overføringene til fylkeskommunene for å styrke tapskompensasjonsordningen for de fylkeskommunene som taper mest på det nye inntektssystemet.

Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke budsjettposten med 1,3 mill. kroner, med det formål å øke kompensasjonen til fylkesvegferjedrift og hurtigbåter, som kompensasjon for økt CO2-avgift.

Som følge av endringer i skatteopplegget i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti øker skatteanslaget for kommunesektoren med i alt 53 mill. kroner i 2018, hvorav 10 mill. kroner gjelder fylkeskommunene. Som følge av dette nedjusteres rammetilskuddet til fylkeskommunene med 10 mill. kroner i 2018.

Flertallet viser til kap. 572 post 60, som økes med 31 300 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 32 589 545 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått en økning i fylkeskommunenes rammetilskudd på 750 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det er bevilget 1,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag på posten. Av dette har Senterpartiet satt av 1 mrd. kroner til opprusting av fylkesveinettet. Dette er et ledd i et vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet, slik KS har bedt om, og det vises til at Senterpartiet i RNB for 2017 ga en første bevilgning på 500 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag i alternativt statsbudsjett for 2018 om å øke rammene til fylkeskommunene med 570 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å øke innbyggertilskuddet for fylkeskommunene med til sammen 152 mill. kroner før fratrekk for kompensasjon.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å bevilge 35 mill. kroner til fylkeskommunene for å komme nærmere målet om universell utforming av undervisningsbygg.

Dette medlem legger til grunn hvor viktig lærlingordninger er for å skaffe unge arbeidssøkende praktisk erfaring som gjør dem mer attraktive på arbeidsmarkedet, og viser til at en stor del av frafallet i videregående skole også kan knyttes til overgangen mellom skole og lærebedrift i yrkesfagene. Dette medlem gikk derfor offensivt inn for å øke antall lærlingeplasser ved å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner per kontrakt. Dette initiativet innebærer en økt overføring til fylkeskommunene på 100 mill. kroner.

Dette medlem foreslo å øke overføringene til fylkeskommunene med 60 mill. kroner for å styrke tapskompensasjonsordningen.

Dette medlem foreslo å heve aldersgrensen for en sjette ferieuke fra 60 til 65 år, som vil kunne bety en innsparing på 43 mill. kroner for fylkeskommunene.

Dette medlem viser til at Venstre gikk imot forslaget fra regjeringen om økt lav sats på merverdiavgiften fra 10 til 12 pst. Som følge av dette ble det heller ikke behov for å kompensere fylkeskommunene for dette, knyttet til NSB og lokal kollektivtransport og fylkesferjer.

4.3.2.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til kap. 572 post 64, som reduseres med 20 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 369 900 000 kroner.

Flertallet viser til at midlene kan nyttes under kap. 571 post 64.

4.3.3 Kap. 573 Kommunereform

4.3.3.1 Post 60 Engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing

Komiteen viser videre til kommuneproposisjonen for 2015, der regjeringen la frem forslag til økonomiske virkemidler i kommunereformen, jf. Prop. 95 S (2013–2014) og Innst. 300 S (2013–2014). Kommuner som ble vedtatt slått sammen i 2015 og 2016, fikk utbetalt støtte til engangskostnader da. I 2017 vedtok Stortinget å slå sammen 111 kommuner 1. januar 2020. Det er i årene 2015–2017 utbetalt totalt 1 432,6 mill. kroner til dekning av engangskostnader. Videre fikk Stokke, Andebu og Sandefjord utbetalt 30,8 mill. kroner i reformstøtte etter at sammenslåingen trådte i kraft 1. januar 2017.

Komiteen viser videre til at når det i budsjettforslaget for 2018 foreslås at det bevilges 57,8 mill. kroner på denne posten, er det for å dekke reformstøtten til nye Larvik, nye Holmestrand, Færder og Indre Fosen kommuner.

Komiteen merker seg at det ikke er fremmet bevilgningsforslag for 2018 til engangskostnader ved fylkessammenslåing. 13 fylkeskommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye fylkeskommuner ved Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå og Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018, jf. Innst. 385 S (2016–2017) og Innst. 422 S (2016–2017). Totalt er det utbetalt 225 mill. kroner i årene 2016 og 2017 til dekning av engangskostnader i forbindelse med fylkessammenslåing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de budsjetterte avsetningene til kommunereformen for 2018 ikke viser de samlede kostnader som påløper dette året. Det er foreslått bevilget 200 mill. kroner på post 65 til regionsentertilskudd, og over innbyggertilskuddet på post 60 er det satt av 254 mill. kroner som gis som en kompensasjon til kommuner som skal slå seg sammen, og som har fått redusert basistilskudd og småkommunetilskudd som følge av endringene i inntektssystemet fra 2017.

Disse medlemmer mener det er uheldig at overføringene til kommunene omfordeles på bakgrunn av vedtak om kommunesammenslåing. Kommunerammen skal gi norske kommuner likeverdige muligheter til å yte tjenester til innbyggerne og å løse sine utviklingsoppgaver, ikke omfordeles som en form for premiering av å følge regjeringens ønsker i kommunereformen.

4.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

4.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet konstaterer en betydelig økning i forslaget til bevilgning i forhold til saldert budsjett for 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, jf. Innst 2 S (2017–2018). Flertallet viser til at man i forliket ble enige om følgende verbalforslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om endringer i ordningen for ressurskrevende tjenester som skal ivareta brukerne av ressurskrevende tjenester best mulig og gi mer bærekraft og effektivitet i ordningen. Kommunenes organisasjoner skal involveres i arbeidet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at regjeringen nok en gang øker kommunenes utgifter ved at bevilgningen til tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende tjenester er foreslått kuttet, og at kommunene derfor må dekke utgifter som ellers kunne vært brukt til åstyrke velferden for innbyggerne.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått en styrking av ordningen på 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er uheldig at regjeringen også ved dette budsjettet endrer vilkårene i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Ved at innslagspunktet for å dekke 80 pst. av kommunenes kostnader er økt med 50 000 kroner, påføres kommunene en ekstra kostnad på 345 mill. kroner. Det vil være en fare for at ordningen gjennom dette svekkes ved et dårligere tilbud til brukerne.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det er bevilget 345 mill. kroner ut over regjeringens forslag, slik at ordningen for ressurskrevende brukere kan videreføres på dagens nivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med særlig ressurskrevende tjenester bør forsterkes. Utgifter på området kan variere svært mye. Ved å senke innslagspunktet for statens medfinansiering vil en også veldig målrettet kunne avhjelpe de kommunene som har ekstra store utgifter. Det er udekte behov for mennesker med så store bistandsbehov. Manglende statlig medfinansiering kan medføre at det kuttes på omsorg og pleie til eldre, for å kunne ha tilstrekkelig kvalitet og bemanning for de som har svært omfattende behov, og det vises til forslag i alternativt budsjett for 2018 med 100 mill. kroner. Det er også behov for å få utvidet ordningen til eldre over 67 år.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke statens medfinansiering av ordningen med særlig ressurskrevende tjenester og legge fram forslag til en egen ordning som skal gjelde for personer over 67 år.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at den rødgrønne regjeringen i sitt budsjettforslag for 2014 foreslo å redusere kompensasjonen for utgifter over innslagspunktet til 77,5 pst., noe som ble anslått å gi kommunene merutgifter på om lag 240 mill. kroner. Dette kuttet reverserte samarbeidspartiene, samt sørget for å rettighetsfeste BPA.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort behov for å forsterke ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA). Mange kommuner praktiserer reglene feil og for snevert. Omfanget pav ordningen bør økes og på sikt legges som et folketrygdfinansiert hjelpemiddel.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, der ordningen er styrket med 50 mill. kroner for 2018.

Dette medlem vil bl.a. vise til NOU 2016:17 På lik linje. Utredningen viser at mennesker med utviklingshemming diskrimineres på alle livsområder, og at de er en av målgruppene for ordningen med ressurskrevende tjenester. Det har vært fire nasjonale tilsyn med kommunenes tjenester til mennesker med utviklingshemming. Tilsynene avdekker ulovligheter i 77 til 90 pst. av tilfellene. Dette medlem viser til flere saker der familier med funksjonshemmede barn ikke får den hjelpen de trenger for å klare hverdagen. Dette er tjenester som kan være dyre. Dette medlem viser også til egne forslag om å forsterke pleiepengeordningen.

4.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

4.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten er redusert med 49,6 mill. kroner til 55,9 mill. kroner for 2018. Dette må ses i sammenheng med at det ikke er valgår i 2018. Komiteen vil understreke viktigheten av at det arbeides kontinuerlig med tilrettelegging for valggjennomføringen i 2019 med forvaltning og videreutvikling av det elektroniske administrative systemet EVA.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

4.3.6 Kap. 579 Valgutgifter