3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteen viser til at bevilgningen
på posten dekker utgifter til drift av UDI. UDI hadde en bemanning per
31. august 2017 tilsvarende 1 080 årsverk. På bakgrunn av den sterke
økningen i antall asylsøkere til Norge i 2015 ble UDIs saksbehandlingskapasitet
betydelig økt i 2016. Selv om antall asylsøkere i 2016 og 2017 har vært
betydelig lavere enn i 2015, så ble deler av den økte bemanningen
beholdt i 2017 for å bygge ned antall ubehandlede asyl- og oppholdssaker
i UDI. For 2018 er bevilgningen foreslått redusert som følge av
redusert behov for saksbehandling.
Komiteen viser til at Norge
tok imot 1 500 asylsøkere gjennom EUs relokaliseringsprogram i 2016
og 2017. Som følge av bortfall av aktiviteter knyttet til denne
ordningen, er bevilgningen på posten foreslått redusert.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det
gjennom budsjettforliket foreslås å øke kvoten for overføringsflyktninger
med 1 000. Flertallet viser
til at det er 65 millioner mennesker på flukt i verden, og av disse
er 44 millioner mennesker internt fordrevne. Overføringsflyktninger
er noen av de mest sårbare flyktningene. I en tid med lavt antall
asylsøkere vil det å ta imot flere overføringsflyktninger blant
annet bidra til bedre utnyttelse av mottaksapparatet i kommunene. Flertallet viser
til at forslaget vil ha konsekvenser for en rekke poster over kap.
490, 495, 496, 497, 3490 og 3496, med en samlet økning på rammeområde
6 med 66 mill. kroner.
Flertallet viser til at en
gjennom budsjettforliket på denne bakgrunn vil øke bevilgningen
til UDI drift.
Videre viser flertallet til
budsjettforliket, hvor kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
(ABE) økes fra 0,5 til 0,7 pst., noe som for kap. 490 post 1 innebærer
at bevilgningen totalt økes med 3 525 000 kroner i forhold til regjeringens
forslag. Totalt bevilges det på posten 992 010 000 kroner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås at Norge tar imot 1 000 flere kvoteflyktninger
enn i regjeringens forslag. På bakgrunn av det økes posten der med
5,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative
budsjett er foretatt en netto innsparing under posten i UDIs rammer
på 30 mill. kroner. Dette framkommer ved at det er forutsatt en
generell innsparing som ledd i redusert byråkrati på 50 mill. kroner,
og at det er lagt inn en økning på 20 mill. kroner til å styrke
UDIs innsats mot arbeidslivskriminalitet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det relokaliseringsprogrammet
i EU som Norge har vært en del av, er avsluttet. Regjeringen har
ikke selv tatt initiativ til avtaler for å kunne motta noen i samme
målgruppe i 2018. Dette
medlem vil påpeke at Norge ikke har vært en pådriver for reforhandling
av Dublin-avtalen og andre ansvarfordelingsmekanismer innen EU som
kunne avlaste landene som har tatt hoveddelen av asylankomstene,
slik som Hellas og Italia. Dette medlem vil vise til
at allerede før flyktningkrisen var Hellas sitt asylsystem under
press, og i 2010 anmodet Den europeiske menneskerettighetsdomstol
Norge om å avslutte returene til Hellas. Etter 2010 har Hellas blitt
satt under stadig høyere press, og det er grunn til å tro at asylsøkere
ikke kan forvente å få behandlet sin asylsøknad på en rettssikker
måte. På tross av dette har regjeringen instruert UDI i instruks
av 1. juni 2017 om å begynne å overføre asylsøkere til Hellas etter
Dublin-avtalen.
Dette medlem mener denne
politikken vitner om ansvarsfraskrivelse for å avlaste den situasjonen Hellas
og Italia er kommet i, og manglende solidaritet med reelle flyktninger.
Regjeringens mål ser ut til å være å hindre at noen kan søke asyl
i Norge, på tross av at behovene er store og reelle.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget i
desember 2015 vedtok å delta frivillig i EUs relokaliseringsordning
ved å relokalisere 1 500 asylsøkere over to år, 2016–2017, jf. Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016). Disse medlemmer viser videre
til at det norske bidraget per utgangen av august lå an til å utgjøre
om lag 5 pst. av det totale antall relokaliserte i EU, og at den
norske befolkning utgjør om lag 1 pst. av Europas befolkning. Disse medlemmer vil
peke på at Sosialistisk Venstreparti er imot norsk EU-medlemskap,
samtidig som de mener at Norge aktivt skal ta del i politikkutviklingen
i EU. Disse medlemmer viser
til at Norge ikke er en part i interne forhandlinger blant medlemslandene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, hvor det foreslås å ta imot til sammen 5 000
overføringsflyktninger (kvoteflyktninger). Dette er et antall Norge
har kapasitet til, og som hjelpeorganisasjoner som Flyktninghjelpen
har bedt om. Det vises også til at UDI har nedjustert prognosen
over hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge i 2018, fra 6 000 til
3 000, noe som ikke er hensyntatt i budsjettproposisjonen. Når grensene
i realiteten er stengt, så er økning av antall kvoteflyktninger
en mulighet for å avhjelpe nærområdene hva gjelder de flyktningene
som av sikkerhets- og kapasitetshensyn ikke kan være der.
Dette betyr endringer
på flere poster under dette kapittelet.
Dette medlem viser til at
det er særlig viktig å få asylsøkere som har fått avslag, til å
returnere frivillig til sitt hjemland. Regjeringen har hatt et sterkt
fokus på tvangsreturer, og har blant annet hatt et svært høyt måltall. Dette medlem mener
dette har gått på bekostning av arbeidet mot frivillige returer,
og viser til at det kun er foreslått en bevilgning på returfremmende
tiltak for beboere i mottak over kap. 490 post 21 på 26,5 mill. kroner. Dette medlem mener
arbeidet med frivillige returer må styrkes, og viser derfor til
Sosialistisk Venstrepartis budsjett, hvor det er foreslått en økt
bevilgning på posten på 20 mill. kroner.
Komiteen mener
det er viktig med målrettede tiltak overfor beboere på mottak. Asylmottakene
må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag», hvor
beboere på mottak skal få mulighet til å jobbe, lære språk og engasjere
seg i samfunnet. Integrering forutsetter språkkunnskap. Flere må
derfor få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring.
Komiteens medlem
fra Venstre foreslår å styrke norskopplæringen for asylsøkere
i mottak fra 175 timer til 200 timer, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
for 2018, hvor språkopplæringen i mottak ble foreslått styrket med
5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo å øke
kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 3 000, hvilket ville medføre
økte utgifter over denne post med 17,7 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til egne forslag
om å opprettholde mottak med best kvalitet også i nedbygningsfasen
og viser til egne forslag om dette i Dokument 8:87 S (2016–2017),
Innst. 479 S (2016–2017).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at barn på flukt
er en spesielt sårbar gruppe. Det er derfor svært viktig at utlendingsforvaltningen
har god barnefaglig kompetanse. Flertallet viser til at under
behandlingen av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv
– en effektiv integreringspolitikk fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber
regjeringen styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2018, hvor det er foreslått 20 mill. kroner til nevnte formål,
herunder 12 mill. kroner på kap. 490 post 1 til Utlendingsdirektoratet,
4 mill. kroner til Utlendingsnemnda på kap. 491 post 1 samt 4 mill.
kroner under rammeområde 5 til politiet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Justis- og beredskapsdepartementet
har fremmet en lovproposisjon (Prop. 126 L (2016–2017)) som skal
fastsette særskilte regler for pågripelse og internering av mindreårige sammen
med foreldre, jf. Tvangsmiddelrapporten. Disse medlemmer peker på
at departementet foreslår en formulering om at barn bare skal kunne
interneres «dersom dette er helt avgjørende som en siste utvei for
å gjennomføre en utsendelse», og at dette er tydeliggjørende sammenlignet
med hva politiet og domstolene i dag skal vurdere.
Disse medlemmer viser videre
til omtale i Prop 126 L (2016–2017) om at Justis- og beredskapsdepartementet
har gitt Politidirektoratet i oppdrag å opprette en egen familieenhet
utenfor Trandum i løpet av 2017. Familieenheten skal ha et mer sivilt
preg. Disse medlemmer viser
til at etableringen av familieenheten er forsinket, blant annet
fordi det har vært vanskelig å finne egnet tomt, og at anskaffelsen
av boenheter og innhenting av nødvendige kommunale tillatelser har
tatt mer tid enn forventet. Disse medlemmer viser til
at politiet allikevel vil fortsette å ivareta barnefamiliene på en
god måte, og at familieenheten vil bli etablert.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti mener
at fengsling og internering av barn bør unngås, og at tvangsreturprosess
bør gjennomføres i tråd med hensynet til barnas beste. Disse medlemmer viser
til at Sivilombudsmannen i sin besøksrapport fra 28.–29. mars 2017
anbefaler at politiet bør utvikle alternativer til bruk av restriksjoner
overfor særlig utsatte grupper, herunder barn.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås å sette av 10 mill. kroner
til et eget utreisesenter for barnefamilier til erstatning for internering
på Trandum.