3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra flertallet i komiteen, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 8 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 23 624 648 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018). Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S (2017–2018). Se tabell 2a.

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2a. Det blir vist til Innst. 2 S (2017–2018), der de alternative budsjettforslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti kommer fram. Der disse avviker fra Prop. 1 S (2017–2018), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra flertallet til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele landet. En vellykket regional- og distriktspolitikk måles i hvilke muligheter mennesker og næringsliv har i distriktene.

Satsingen på samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, differensiert arbeidsgiveravgift, inntektssystemet for kommunene, helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon har stor betydning for å få til en god regional utvikling og regional balanse.

Disse medlemmer er tilfreds med at arbeidsledigheten nå går ned i alle fylker. Det har vært avgjørende med en næringsvennlig politikk som har gitt et godt grunnlag for fremtidig vekst i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet, jernbane og ferjesamband.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og nasjonale minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer støtter dette målet og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer mener regjeringen fører en sosial boligpolitikk. Regjeringens forslag til endringer i bostøtteordningen, slik at satsene justeres med prisutviklingen, er et godt tiltak som vil hindre at stadig flere faller ut av ordningen. Regjeringen retter dermed opp en stor svakhet etter de rød-grønnes omlegging av ordningen i 2009. Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener regjeringen allerede har gjennomført viktige forenklingstiltak som bidrar til raskere utbygging av boliger. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Migrasjonskrisen i Europa førte til at Norge til sammen har gitt opphold til nærmere 80 000 flyktninger og familiegjenforente til flyktninger de siste seks årene. Disse medlemmer legger til grunn at Norges humanitære tradisjon tilsier at vi skal hjelpe mennesker i nød. Disse medlemmer legger samtidig ikke skjul på at utfordringene vi hadde før denne økningen, nå vil bli betydelig større og kreve at alle deler av samfunnet stiller opp for å sikre god integrering. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S (2017–2018) følger opp viktige innstrammingstiltak og integreringstiltak fra Meld. St. 30 (2015–2016) for å håndtere den økte tilstrømningen av flyktninger til Norge. Disse medlemmer er enige med regjeringen i at det har vært nødvendig å håndtere innvandringen og antall asylsøkere, og støtter regjeringens arbeid som har redusert antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov og sørget for rask bosetting av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig opphold, i Norge. Det er en sammenheng mellom ankomst, saksbehandling, bosetting og retur, noe som krever effektiv behandling i alle ledd, fra rask avklaring av identitet til å legge til rette for rask bosetting eller retur avhengig av utfallet av asylsøknaden. Økningen til retur på 105 mill. kroner som kom i statsbudsjettet for 2017, er videreført i forslag til statsbudsjett 2018. Disse tiltakene er eksempler som gjør asylkjeden mer effektiv til beste for det norske samfunnet og den enkelte.

Disse medlemmer presiserer samtidig at det må legges til rette for at asylsøkerne får den informasjonen og de verktøyene de trenger for å søke innenfor denne tidsfristen.

Disse medlemmer legger vekt på at tiden i mottak skal brukes effektivt, at bosetting i kommuner skal skje så raskt som mulig etter vedtak om opphold, at kvalifisering til arbeidslivet er målrettet, og at medbrakt kompetanse og utdanning skal brukes. Disse medlemmer støtter derfor tiltak i Prop. 1 S (2017–2018) som styrker samfunns- og kulturopplæring i asylmottak i tillegg til norskopplæring, og tiltak for å få flyktninger raskere i jobb.

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at det stilles krav til kunnskaper om norsk språk og det norske samfunnet for dem som oppholder seg i Norge over tid. Dette krever en særlig innsats fra hver enkelt av dem som skal leve i Norge. De som skal inn i det norske samfunnet, må gis incentiver og muligheter til å delta i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Skal nye innbyggere lykkes, krever det innsats fra alle parter: myndighetene, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidsliv og næringsliv, og ikke minst fra den enkelte innvandrer selv.

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets ambisjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn. Disse medlemmer understreker at arbeid til alle er den beste løsningen på utfordringer knyttet til integrering. Bare slik oppnår vi et av de aller viktigste målene i integreringspolitikken, nemlig økonomisk selvforsørgelse. I framtida vil kombinasjonen av flere eldre og færre unge sette velferdsstaten under press. For å unngå dette trenger vi mer kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Skal vi klare det, er vi avhengige ikke bare av økt rekruttering til disse yrkene generelt, men at innvandrere til Norge velger disse yrkene.

Disse medlemmer understreker at utdanning og kompetanse for alle utgjør en viktig del av den norske modellen. Det bidrar til å sikre produktiviteten, slik at virksomhetene kan bidra til god lønnsutvikling, ikke minst for lavlønnsgruppene. Disse medlemmer viser til at det er denne kompetanselinja som har gitt Norden den unike kombinasjonen av effektivitet og utjevning. Press på arbeidsmarkedet må ikke avbøtes med lettvinte grep som lavlønn og deregulering av norsk arbeidsliv. Disse medlemmer advarer mot at dette vil bidra til å skape større forskjeller mellom folk og ikke minst føre til at vi får A-, B- og C-lag i arbeidslivet. Ikke minst vil lave lønninger medføre at det vil bli mindre attraktivt å stå i arbeid enn å bli mottaker av trygd. Norge trenger flere tiltak for arbeid, ikke færre.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil gjøre det til en hovedoppgave å sette kommunene og arbeidslivet i stand til å få folk inn i arbeid og deltakelse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2018 foreslår å styrke Jobbsjansen, særlig for å styrke innsatsen for å få innvandrerkvinner som ikke er i arbeid, ut i jobb. Disse medlemmer viser også til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2018 er foreslått å øke bevilgningene til NOKUT for å sørge for raskere kartlegging og godkjenning av kompetansen til dem som kommer til Norge.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av å lykkes med integreringen i de store byene. For å håndtere og forebygge levekårsutfordringer i disse områdene mener disse medlemmer at det er nødvendig med en fortsatt områdesatsing for å forebygge sosiale forskjeller. Disse medlemmer mener at områdesatsingen i byene har vært en suksess, og viser til at Arbeiderpartiet ønsker å styrke denne satsingen betydelig i sitt alternative statsbudsjett for 2018.

Disse medlemmer understreker at det for Arbeiderpartiet er avgjørende å sikre fortsatt tilslutning til grunnleggende samfunnsverdier. Man må være bevisst på at integreringen ikke bare dreier seg om det som kan måles og telles i form av yrkesdeltakelse og valgdeltakelse, men også om nye vennskap og en reell følelse av tilhørighet til det norske samfunnet og tilslutning til grunnleggende verdier.

Disse medlemmer mener at dersom man skal klare å inkludere nye mennesker i det norske fellesskapet, er en også avhengig av å se alle som individer og deltakere i vårt fellesskap framfor som deltakere i andre og fremmede fellesskap. Dette må gi seg utslag i både politikkutforming og måten dette politikkområdet diskuteres på.

3.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2018, hvor det legges opp til økt satsing i distrikts- og regionalpolitikken og boligpolitikken samt satsing og integrering av utsatte grupper i asyl- og innvandringspolitikken.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 viderefører en budsjettpolitikk som går i feil retning når det gjelder å dele på samfunnsgoder og å ta hele Norge i bruk. Senterpartiets alternative budsjett bidrar til en mer rettferdig fordeling mellom ulike grupper og ulike deler av landet.

3.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2018 og har foreslått i Innst. 2 S (2017–2018) at rammeområde 6 økes med 1 457 635 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018).

Dette medlem viser til at det i 2017 er enda flere mennesker på flukt enn i 2016. De aller fleste er likevel internt fordrevne. Det har også kommet svært få asylsøkere til Norge i år. Dette medlem viser til at stortingsflertallet og regjeringens innstramminger i asylpolitikken, sammen med andre europeiske lands innstramminger og returavtalen med Tyrkia, fører til at mennesker med behov for beskyttelse ikke får det, og at nærområdene får uforholdsmessig store belastninger. Tyrkia er i dag det landet med flest flyktninger fra et annet land. Dette medlem viser til at enda flere mennesker på flukt fører til at flere må bo i leirer der det skorter på mat og medisiner, og der barn mange steder ikke får skolegang. Dersom dette systemet ikke skal bryte sammen, må flere land ta imot kvoteflyktninger slik FN ber om. Dette medlem vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått at Norge må ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger.

Dette medlem mener Norge må si ja til FNs anmodning fordi behovet er enormt, Norge har plass og kommunene har i høring i Stortinget bedt om at kvoten blir økt fordi det er kapasitet til det.

Dette medlem mener at oppholdet på asylmottak må fylles med fornuftig aktivitet slik at integreringen kan starte med en gang, og at pågangsmotet til flyktninger som kommer, ikke må bli ødelagt av en lang ventetid. Dette medlem understreker at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2018 styrker ytelsene til asylmottak og fjerner begrensingen der det legges et tak på ytelser for barnefamilier på 10 000 kroner. Dette taket har medført at store barnefamilier lever i ren fattigdom på norske mottak.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om å fjerne frivillighetskoordinatorene fra mottakene og har i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslått en økt bevilgning på 5 mill. kroner for å beholde disse og en økning på 5 mill. kroner for å utvikle den barnefaglige kompetansen. Dette medlem foreslår at alle barn på mottak som er over ett år, skal ha rett til barnehageplass. Dette medlem foreslår også at vi gradvis overfører ansvaret for alle under 18 år til barnevernet, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått at enslige mindreårige asylsøkere under 16 år skal få omsorg fra barnevernet, i stedet for fra utlendingsmyndighetene, som en del av en opptrapping hvor alle enslige mindreårige asylsøkere skal få omsorg fra barnevernet.

Dette medlem vil videre vise til at det i det alternative statsbudsjettet er foreslått å redusere gebyret for førstegangssøknad om familiegjenforening, som nå er satt så høyt at det aktivt forhindrer familiegjenforening, og å øke reisestøtten i disse sakene, slik at familiegjenforening blir mulig og ikke forhindret av regjeringens familieuvennlige innstramminger. Det er foreslått 30 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser videre til at regjeringen har kuttet i rettshjelpstiltak, også til organisasjoner som hjelper asylsøkere. Dette medlem er sterkt uenig i slike kutt og viser til at mennesker med dårlig økonomi allerede lider stort rettstap sammenlignet med mennesker med god økonomi. Å kutte i rettshjelpstiltak er derfor en målrettet og villet politikk for større forskjeller i makt og rettigheter. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er det foreslått å øke midlene til rettshjelp og til frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet med 12 mill. kroner, herunder en økning på 2 mill. kroner til organisasjonen SEIF og 1 mill. kroner til JUST Unity.

Dette medlem vil også vise til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett settes av 15 mill. kroner til flere minoritetsrådgivere i skolene, som er et forsterket hjelpetiltak for unge som utsettes for ekstrem sosial kontroll, og 3 mill. kroner til forebyggende arbeid mot radikalisering i regi av frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til at prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO i områder med spesielle levekårsutfordringer har vært svært vellykket. Satsinger, på områder som har utfordringen har vært en suksess. Det har gjort områdene mer attraktive å bo i, og det er arbeidet konkret med ulike utfordringer som å få flere til å bruke barnehagene. Selv om det ikke er en rask løsning, mener dette medlem at slike satsinger må virke over tid og at de handler om å etablere gode og trygge nærområder som skaper inkludering og felleskap. Da vil dette medlem vise til at det ikke holder kun å prioritere kriminalitetsforebygging og satse på politi, men også for eksempel å satse på å bygge ut steder hvor ungdom kan være – som ungdomsklubber.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor områdesatsingene er økt ut over regjeringens forslag med til sammen 100 mill. kroner. Dette vil kunne møte Oslo kommunes satsinger på Oslo Sør og Groruddalen, og samtidig utvide andre programmer og gjøre det mulig å satse på nye steder hvor det er nødvendig.

Dette medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb, er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2018 derfor vil øke støtten til Jobbsjansen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem mener at å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd til. Skattesystemet for bolig styrker insentivene for spekulasjon og holder mange utenfor. Dette medlem vil derfor også i tillegg styrke de boligsosiale tilskuddene og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslår å øke etableringstilskuddet med 77 mill. kroner ut over regjeringens forslag, og tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag, i tillegg til forslag om å bygge til sammen 4 000 studentboliger i 2018. Dette medlem mener Husbanken skal ha en sentral rolle i å sikre nok miljøvennlige og tilgjengelige boliger. Dette medlem viser til at lån fra Husbanken kan være avgjørende for at unge kan etablere seg på boligmarkedet, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, der det er foreslått både økninger i Husbankens låneramme til 22 mrd. kroner og utvidelse av Startlånsordningen slik at også unge med vanlige inntekter kan komme inn under ordningen. Dette gjør det mulig å gjennomføre ordninger med lån, og leie til eie, også til de som har normale inntekter, men som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet på grunn av for lite egenkapital.

Dette medlem påpeker at det er viktig å se kommunenes arealplanlegging, behov for mer sosial boligbygging, planlegging for reduserte klimautslipp og områdeutvikling under ett. Boliger til alle må planlegges for å unngå segregering og slik at økning i transportbehov kan dekkes kollektivt, samt ved sykkel og gange. I den sammenheng bør også kommunene i større grad etablere tomteselskap og føre en aktiv tomtepolitikk. Dette medlem mener kommunene skal bygge flere boliger folk har råd til, og planlegge bolig- og byutvikling i et langsiktig perspektiv.

Dette medlem viser til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem. Dette medlem viser til at det er færre som får bostøtte nå enn for noen år siden, og at det utbetales mindre i bostøtte nå enn for flere år siden. Dette skjer fordi boutgiftene øker betydelig mer enn økningen av bostøtten, samtidig som gjennomsnittsinntekten for mottakerne går ned. Det vises i den sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått en økning i bostøtten på 250 mill. kroner. Dette medlem viser til at boutgiftstaket, inntektsgrensen og bostøttenivået må justeres slik at bostøtten utgjør et støttenivå på linje med 2010. Videre må uføre som falt ut av bostøtteordningen som følge av teknisk omlegging av uføretrygden, igjen tas inn i ordningen på samme nivå som før.

Dette medlem viser til at en stor del av boligmassen ikke har livsløpsstandard. Skal folk kunne bli boende i egen bolig, er tilskudd til heis svært viktig. Dette medlem mener det er uforståelig at regjeringen har kuttet i bevilgningen, og Sosialistisk Venstreparti har derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslått å styrke ordningen med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, der det er foreslått å styrke tilskuddet til det boligsosiale arbeidet med 10 mill. kroner og videreføre bevilgningen som eget tilskudd og ikke som en del av kommunenes rammebevilgning. Videre viser dette medlem til at det er foreslått å styrke kompetansetilskuddet til bærekraftig bolig- og byggkvalitet med 14 mill. kroner og øke tilskuddet til videreføring av lavenergiprogrammets målsetting i Dibk med 10 mill. kroner.

Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser, næringsliv og verdiskaping i Norge. Dette medlem vil bygge videre på en politikk som sikrer muligheter, en sterk offentlig sektor og utvikling i hele landet. Dette medlem viser til at regjeringen igjen kutter kraftig i distrikts- og regionalmidlene. Dette medlem mener slike kutt er en villet sentralisering. Regjeringen dokumenterer selv i forslaget til statsbudsjett at de regionale midlene både bidrar vesentlig til god utvikling i deler av landet som ikke er pressområder, og at det etableres mer næringsvirksomhet og flere bedrifter som følge av de regionale midlene. På tross av dette velger altså regjeringen å foreslå vesentlige kutt i disse midlene. Dette medlem vil peke på at konsekvensene av dette vil være svekket arbeidet med næringsutvikling og sysselsetting i distriktene. Distriktene og regionene trenger økte rammer fordi det fører til økt næringsutvikling. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2018 øker disse tilskuddene med 400 mill. kroner i tillegg til andre næringssatsinger på næringskomiteens område, og en økning på 100 mill. kroner til bredbånd i distriktene.

Dette medlem styrker Sametingets budsjett med 15 mill. kroner og har også foreslått en oppstartsbevilgning til et nytt museumsbygg for Saemien Sijte på 5 mill. kroner.

3.2.5 Generelle merknader fra Venstre

3.2.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, som prioriterer å gi barn på flukt en verdig og god omsorg og å styrke integreringen ved å løfte frivillige organisasjoners integreringsarbeid, samt øke antall kvoteflyktninger med 1 500 sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at barn i asylmottak er en sårbar gruppe som trenger minst like god omsorg og oppfølging som norske barn. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått å styrke bemanningen og den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden med 20 mill. kroner. Dette medlem viser til at behovet er aller størst i mottakene for de eldste barna mellom 15 og 18 år, som i dag er unntatt fra bemanningsnormer og krav til kompetanse som gjelder for andre mindreårige asylsøkere. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått å overføre ansvaret for 15 år gamle asylsøkere til barnevernet, noe som vil ha en kostnad på 32,6 mill. kroner. I tillegg er det foreslått å styrke bo- og omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere, som UDI har ansvaret for, med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at dagens regjering har kuttet kraftig i støtten til livsopphold for asylsøkere, og i budsjettet for 2016 ble det allerede lave basisbeløpet kuttet med opp mot 20 pst. I forslaget til statsbudsjett for 2017 kom det ytterligere kutt, særlig rettet mot barnefamilier. Kristelig Folkeparti gikk imot forslag til kutt i livsoppholdssatsen for barnefamilier i Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, fordi det ville bidra til økt barnefattigdom og bli et hinder for deltakelse og integrering. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått å reversere dette kuttet ved å øke stønaden til barnefamilier i mottak med 5,9 mill. kroner.

Dette medlem mener fengsling og internering av barn bør unngås, og det bør legges til rette for en tvangsreturprosess i tråd med hensynet til barnas beste. Dette medlem viser til at Sivilombudsmannen i sin besøksrapport fra 28.–29. mars 2017 anbefaler at politiet bør utvikle alternativer til bruk av restriksjoner overfor særlig utsatte grupper, herunder barn. Derfor bør det investeres i alternativer, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er satt av 10 mill. kroner til et eget utreisesenter for barnefamilier til erstatning for internering på Trandum.

Dette medlem viser til at frivillige organisasjoner har en unik rolle i integreringsarbeidet, både ved å mobilisere gode krefter til å bidra med hjelp, støtte og opplæring til de nyankomne og gjennom at asylsøkere og flyktninger kan delta på den gode integreringsarenaen som deltakelse i frivillige organisasjoner, lag og foreninger er. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018 der det er foreslått å øke tilskuddet til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner med 31,5 mill. kroner, herunder å styrke arbeidet til organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Kristent Arbeid blant innvandrere (KIA), og Kirkens Bymisjons prosjekt «Søster til søster». I tillegg viser dette medlem til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått å reversere avviklingen av frivillighetskoordinatorer i asylmottak med 13 mill. kroner. I tillegg foreslås det å styrke aktivitetstilbudet til barn i asylmottak med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at saksbehandlingskapasiteten i utlendingsforvaltningen har blitt bygget opp i forbindelse med de store asylankomstene i 2015. Dette medlem vil understreke at denne ekstra kapasiteten nå må brukes til raskere behandling og bosetting av dem som med stor sannsynlighet vil få beskyttelse her i landet. Jo raskere en asylsøker får bosette seg i en kommune, desto raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn. Derfor bør bosettingsarbeidet i kommunene prioriteres. Dette medlem vil videre understreke at det er helt nødvendig å få ned saksbehandlingstiden i familiegjenforeningssaker.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår betydelig mindre rettshjelpsmidler til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), samtidig som behovet for rettshjelp og veiledning er stort. Rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsgaranti, og rettshjelp, veiledning og saksavklaring er ofte en viktig forutsetning for å få til frivillig retur. For å styrke rettssikkerheten og muligheten til informasjon, hjelp og saksavklaring viser dette medlem til at det i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018 er foreslått å reversere kutt til rettshjelpsarbeidet, herunder kutt til rettshjelpsarbeid i regi av NOAS. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått midler til videre drift av flerspråklig nyhetskanal i regi av TV2 Skole med 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at aldri før har flere mennesker vært på flukt i verden. I 2015 var over 65 millioner mennesker på flukt i sitt eget land eller over landegrensene. Dette medlem understreker at Norge har en plikt til å bidra til å avhjelpe dagens flyktningkrise, både ved å hjelpe i nærområdene og her hjemme. Dette medlem viser til regjeringens forslag om å ta imot 1 120 kvoteflyktninger i 2018. Dette medlem mener at det er naturlig at Norge, i en periode med lavere asylankomster og godt utbygget mottakskapasitet og god opparbeidet kompetanse i kommunene, bør øke antallet kvoteflyktninger med 1 500, (196 mill. kroner) sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett har foreslått å nedjustere måltallet for tvangsreturer av personer uten lovlig opphold til 7 500 personer. Ifølge Prop. 1 S (2017–2018) er det per 31. juli 2017 gjennomført 3 288 tvangsreturer, og det påpekes at det er sannsynlig at måltallet på 9 000 tvangsreturer ikke vil bli nådd i 2017. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor måltallet foreslås redusert til 6 000 personer, noe som medfører en reduksjon av rammeområde 6 på 79,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, som legger på plass igjen 200 mill. kroner på posten for regionale utviklingsmidler. Dette medlem imøteser effektene av regionreformen med stor forventning. Det å skape nye og slagkraftige regioner som kan drive samfunnsutvikling basert på sine geografiske og naturgitte fortrinn er svært viktig. Dette medlem ser det derfor som uforståelig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett nok en gang har valgt å utradere disse midlene, som var tenkt som en verktøykasse for regionale utviklingstiltak. Når de nye regionene er på plass, vil det være vesentlig at mange av de statlige organene som forvalter distriktspolitiske virkemidler, blir lagt inn under regional folkevalgt politisk styring. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2018 har foreslått en styrking av bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2018, hvor det er foreslått følgende endringer under rammeområde 6:

Tabell 2a. Sammenligning av regjeringens forslag på rammeområde 6, med forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og de alternative budsjettene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. I hele tusen kroner.

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Komiteen viser til at asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som har et beskyttelsesbehov. Komiteen vil videre understreke at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, samt gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regelverk og politikk på området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at asyl- og innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker.

Komiteen viser til at alle som søker beskyttelse, skal behandles med respekt og få tilstrekkelig rettshjelp. Personer uten beskyttelsesbehov skal raskt returneres. Komiteen mener de som har og skal få beskyttelse i Norge, må bli integrert fra dag én. Selv om det i dag ikke er mange som blir værende lenge på asylmottak, er det en god del som blir boende i mange år. Dette gjelder også barnefamilier.

Komiteen viser til at Norges arbeid knyttet til bistand, migrasjon og mennesker på flukt er viktig. Mennesker som kommer til Norge, er viktige ressurser for vårt samfunn og må raskt integreres og inkluderes i lokalsamfunnene i landet. Staten, kommunene og det sivile samfunnet må arbeide sammen for å finne de beste løsningene.

Komiteen viser til at det også er viktig at innvandringen reguleres for å sikre legitimiteten av asylinstituttet, samt sikre god integrering av dem som har et reelt beskyttelsesbehov og som har rett til å få bli i Norge. Det internasjonale samarbeidet må styrkes slik at ikke noen få land tar en uforholdsmessig stor andel flyktninger, og for å sikre at flere bidrar med støtte til nærområdene. Komiteen viser til at Norge bør delta aktivt i et forpliktende europeisk samarbeid om fordeling av flyktninger og asylsøkere mellom europeiske land.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge må støtte FNs høykommissær for flyktninger både politisk og økonomisk, og høykommissærens anbefalinger bør i all vesentlighet følges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at Norge tar imot 1 000 flere kvoteflyktninger enn i regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til budsjettspørsmål 85 som utgangspunkt for utgifter på til sammen 128,2 mill. kroner og inntekter på til sammen 57,4 mill. kroner på følgende kapitler og poster.

Utgifter:

• Kap. 490 post 1: 5,9 mill. kroner.

• Kap. 490 post 73: 6,8 mill. kroner.

• Kap. 490 post 75: 3,3 mill. kroner.

• Kap. 440 post 1: 7,4 mill. kroner.

• Kap. 444 post 1: 2,4 mill. kroner.

• Kap. 495 post 1: 6,6 mill. kroner.

• Kap. 496 post 60: 90,3 mill. kroner.

• Kap. 497 post 60: 5,5 mill. kroner.

Inntekter:

• Kap. 3490 post 3: 3,6 mill. kroner.

• Kap. 3490 post 6: 6,8 mill. kroner.

Kap. 3496 post 1: 47 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti mener Norge nå mer enn noensinne må stå fast på flyktningkonvensjonens forpliktelser og bygge vår politikk både nasjonalt og internasjonalt på solidaritet og medansvar. Det er viktig at Norges politikk på asyl- og flyktningefeltet er trygt innenfor folkeretten. Derfor mener også disse medlemmer at det er urovekkende at direktøren for UDI uttaler i innlegg i Aftenposten 7. november 2017 at «Norge er på riktig side av forpliktelsene, men med mindre marginer enn tilfellet var før.» Disse medlemmer mener vi bør ha gode marginer. Det vises også til at regjeringen ikke har hensyntatt UDIs bekymringer, blant annet for bruken av midlertidig opphold, som førte til en instruks med en ytterligere innstramming for vurderingen av enslige mindreårige asylsøkeres retursituasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det ikke skal skilles mellom såkalte «integreringsmottak» og «ordinære mottak» i asylforvaltningen. Det er viktig å legge opp til individuelt tilpasset oppfølging av asylsøkere, men det må skje uten at særlig utvalgte grupper får bedre tilbud enn andre.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener regjeringens satsing på integreringsmottak er et godt første steg på veien mot en mer differensiert mottaksstruktur der beboernes egeninnsats og deres behov hensyntas. Disse medlemmer mener at en rask oppstart på integreringen for dem som har vedtak om opphold og dem som har høy sannsynlighet for å få opphold, vil gi gode resultater.

Disse medlemmer understreker at integreringstiltak også skal finnes i ordinære mottak, og er spesielt fornøyd med innføring av 50 timer obligatorisk kultur- og samfunnskunnskap, samt tidlig kompetansekartlegging. Videre vil disse medlemmer anmode om at norsktrening i mottaksperioden i regi av frivilligheten prioriteres i det videre arbeidet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen understreker betydningen av rask bosetting, og registrerer at saksbehandlingskapasiteten i UDI er betydelig økt. Disse medlemmer forventer at denne økningen fører til kortere behandlingstid.

Komiteen mener det kan være hensiktsmessig at asylsøkere samles til registrering på det etablerte mottakssenteret i Råde, slik departementet legger opp til. Dette mottaket er imidlertid bare egnet for korte opphold. Det er viktig at familier med barn og asylsøkere som ikke får ferdigbehandlet sin sak i løpet av maks. 21 dager, blir gitt plass i ordinære asylmottak.

Komiteen understreker at et slikt mottakssenter må legge avgjørende vekt på å sikre rettssikkerhet for asylsøkere.

Komiteen viser til at selv om flyktningkrisa i dag ikke er en like stor del av den norske debatten, står fremdeles verden overfor en av de største flyktningekatastrofene vi har sett. Millioner av mennesker på flukt er avhengige av vår støtte og solidaritet, og land i nærområdene slik som Tyrkia, Libanon og Uganda er avhengig av støtte og avlastning for å hindre en kollaps.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen satser i hovedsak på tvangsretur og assistert retur, og lite på frivillig retur av asylsøkere som ikke får opphold, selv om det i større grad burde blitt satset på frivillige returer.

Dette medlem vil vise til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018 er foreslått å omprioritere 20 mill. kroner fra assistert retur til frivillig retur.

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker utgifter til drift av UDI. UDI hadde en bemanning per 31. august 2017 tilsvarende 1 080 årsverk. På bakgrunn av den sterke økningen i antall asylsøkere til Norge i 2015 ble UDIs saksbehandlingskapasitet betydelig økt i 2016. Selv om antall asylsøkere i 2016 og 2017 har vært betydelig lavere enn i 2015, så ble deler av den økte bemanningen beholdt i 2017 for å bygge ned antall ubehandlede asyl- og oppholdssaker i UDI. For 2018 er bevilgningen foreslått redusert som følge av redusert behov for saksbehandling.

Komiteen viser til at Norge tok imot 1 500 asylsøkere gjennom EUs relokaliseringsprogram i 2016 og 2017. Som følge av bortfall av aktiviteter knyttet til denne ordningen, er bevilgningen på posten foreslått redusert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke kvoten for overføringsflyktninger med 1 000. Flertallet viser til at det er 65 millioner mennesker på flukt i verden, og av disse er 44 millioner mennesker internt fordrevne. Overføringsflyktninger er noen av de mest sårbare flyktningene. I en tid med lavt antall asylsøkere vil det å ta imot flere overføringsflyktninger blant annet bidra til bedre utnyttelse av mottaksapparatet i kommunene. Flertallet viser til at forslaget vil ha konsekvenser for en rekke poster over kap. 490, 495, 496, 497, 3490 og 3496, med en samlet økning på rammeområde 6 med 66 mill. kroner.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket på denne bakgrunn vil øke bevilgningen til UDI drift.

Videre viser flertallet til budsjettforliket, hvor kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,7 pst., noe som for kap. 490 post 1 innebærer at bevilgningen totalt økes med 3 525 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 992 010 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at Norge tar imot 1 000 flere kvoteflyktninger enn i regjeringens forslag. På bakgrunn av det økes posten der med 5,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en netto innsparing under posten i UDIs rammer på 30 mill. kroner. Dette framkommer ved at det er forutsatt en generell innsparing som ledd i redusert byråkrati på 50 mill. kroner, og at det er lagt inn en økning på 20 mill. kroner til å styrke UDIs innsats mot arbeidslivskriminalitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det relokaliseringsprogrammet i EU som Norge har vært en del av, er avsluttet. Regjeringen har ikke selv tatt initiativ til avtaler for å kunne motta noen i samme målgruppe i 2018. Dette medlem vil påpeke at Norge ikke har vært en pådriver for reforhandling av Dublin-avtalen og andre ansvarfordelingsmekanismer innen EU som kunne avlaste landene som har tatt hoveddelen av asylankomstene, slik som Hellas og Italia. Dette medlem vil vise til at allerede før flyktningkrisen var Hellas sitt asylsystem under press, og i 2010 anmodet Den europeiske menneskerettighetsdomstol Norge om å avslutte returene til Hellas. Etter 2010 har Hellas blitt satt under stadig høyere press, og det er grunn til å tro at asylsøkere ikke kan forvente å få behandlet sin asylsøknad på en rettssikker måte. På tross av dette har regjeringen instruert UDI i instruks av 1. juni 2017 om å begynne å overføre asylsøkere til Hellas etter Dublin-avtalen.

Dette medlem mener denne politikken vitner om ansvarsfraskrivelse for å avlaste den situasjonen Hellas og Italia er kommet i, og manglende solidaritet med reelle flyktninger. Regjeringens mål ser ut til å være å hindre at noen kan søke asyl i Norge, på tross av at behovene er store og reelle.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget i desember 2015 vedtok å delta frivillig i EUs relokaliseringsordning ved å relokalisere 1 500 asylsøkere over to år, 2016–2017, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Disse medlemmer viser videre til at det norske bidraget per utgangen av august lå an til å utgjøre om lag 5 pst. av det totale antall relokaliserte i EU, og at den norske befolkning utgjør om lag 1 pst. av Europas befolkning. Disse medlemmer vil peke på at Sosialistisk Venstreparti er imot norsk EU-medlemskap, samtidig som de mener at Norge aktivt skal ta del i politikkutviklingen i EU. Disse medlemmer viser til at Norge ikke er en part i interne forhandlinger blant medlemslandene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger (kvoteflyktninger). Dette er et antall Norge har kapasitet til, og som hjelpeorganisasjoner som Flyktninghjelpen har bedt om. Det vises også til at UDI har nedjustert prognosen over hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge i 2018, fra 6 000 til 3 000, noe som ikke er hensyntatt i budsjettproposisjonen. Når grensene i realiteten er stengt, så er økning av antall kvoteflyktninger en mulighet for å avhjelpe nærområdene hva gjelder de flyktningene som av sikkerhets- og kapasitetshensyn ikke kan være der.

Dette betyr endringer på flere poster under dette kapittelet.

Dette medlem viser til at det er særlig viktig å få asylsøkere som har fått avslag, til å returnere frivillig til sitt hjemland. Regjeringen har hatt et sterkt fokus på tvangsreturer, og har blant annet hatt et svært høyt måltall. Dette medlem mener dette har gått på bekostning av arbeidet mot frivillige returer, og viser til at det kun er foreslått en bevilgning på returfremmende tiltak for beboere i mottak over kap. 490 post 21 på 26,5 mill. kroner. Dette medlem mener arbeidet med frivillige returer må styrkes, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis budsjett, hvor det er foreslått en økt bevilgning på posten på 20 mill. kroner.

Komiteen mener det er viktig med målrettede tiltak overfor beboere på mottak. Asylmottakene må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag», hvor beboere på mottak skal få mulighet til å jobbe, lære språk og engasjere seg i samfunnet. Integrering forutsetter språkkunnskap. Flere må derfor få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å styrke norskopplæringen for asylsøkere i mottak fra 175 timer til 200 timer, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2018, hvor språkopplæringen i mottak ble foreslått styrket med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 3 000, hvilket ville medføre økte utgifter over denne post med 17,7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til egne forslag om å opprettholde mottak med best kvalitet også i nedbygningsfasen og viser til egne forslag om dette i Dokument 8:87 S (2016–2017), Innst. 479 S (2016–2017).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at barn på flukt er en spesielt sårbar gruppe. Det er derfor svært viktig at utlendingsforvaltningen har god barnefaglig kompetanse. Flertallet viser til at under behandlingen av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått 20 mill. kroner til nevnte formål, herunder 12 mill. kroner på kap. 490 post 1 til Utlendingsdirektoratet, 4 mill. kroner til Utlendingsnemnda på kap. 491 post 1 samt 4 mill. kroner under rammeområde 5 til politiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har fremmet en lovproposisjon (Prop. 126 L (2016–2017)) som skal fastsette særskilte regler for pågripelse og internering av mindreårige sammen med foreldre, jf. Tvangsmiddelrapporten. Disse medlemmer peker på at departementet foreslår en formulering om at barn bare skal kunne interneres «dersom dette er helt avgjørende som en siste utvei for å gjennomføre en utsendelse», og at dette er tydeliggjørende sammenlignet med hva politiet og domstolene i dag skal vurdere.

Disse medlemmer viser videre til omtale i Prop 126 L (2016–2017) om at Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å opprette en egen familieenhet utenfor Trandum i løpet av 2017. Familieenheten skal ha et mer sivilt preg. Disse medlemmer viser til at etableringen av familieenheten er forsinket, blant annet fordi det har vært vanskelig å finne egnet tomt, og at anskaffelsen av boenheter og innhenting av nødvendige kommunale tillatelser har tatt mer tid enn forventet. Disse medlemmer viser til at politiet allikevel vil fortsette å ivareta barnefamiliene på en god måte, og at familieenheten vil bli etablert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at fengsling og internering av barn bør unngås, og at tvangsreturprosess bør gjennomføres i tråd med hensynet til barnas beste. Disse medlemmer viser til at Sivilombudsmannen i sin besøksrapport fra 28.–29. mars 2017 anbefaler at politiet bør utvikle alternativer til bruk av restriksjoner overfor særlig utsatte grupper, herunder barn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås å sette av 10 mill. kroner til et eget utreisesenter for barnefamilier til erstatning for internering på Trandum.

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall asylsøkere, gjennomsnittlig belegg i mottakene og sammensetningen av beboergruppen. Botiden påvirkes av en rekke faktorer, der spesielt saksbehandlingstiden i asylsaker, bosettingstakten og returgjennomføringen er viktig.

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget for 2018 er basert på en prognose på 6 000 asylsøkere i 2018, og et anslag om gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 5 400 personer, hvorav om lag 350 personer er i mottak for enslige mindreårige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil redusere øremerkede midler til bemanning og barnefaglig kompetanse i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, grunnet lavere prognose for beboere i mottak.

Videre viser flertallet til budsjettforliket, hvor kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,7 pst., noe som for kap. 490 post 21 innebærer at bevilgningen totalt reduseres med 24 401 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 1 019 623 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslår å redusere posten med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti vil videre vise til viktigheten av at barn lærer norsk raskt. Skal barna oppleve det normale samfunnet de senere skal bli en del av, er det sentralt at alle barn over ett år som bor på asylmottak, får tilbud om barnehageplass.

Disse medlemmer viser til at mange av barna har opplevd traumer. Da er det viktig raskt å etablere normalitet og trygghet i hverdagen. Å oppleve mange flyttinger fra mottak til mottak må også unngås. De som arbeider på asylmottakene, må ha barnefaglig kompetanse til å ivareta både barna som er der alene, og dem som er sammen med sine foreldre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det settes av 5 mill. kroner til å fortsette styrkingen av den barnefaglige kompetansen i mottakene. Dette medlem vil vise til forslag i alternativt statsbudsjett, hvor det er foreslått å bevilge 19,05 mill. kroner til barnehageplass for alle barn i alderen ett til seks år.

Dette medlem påpeker at det har vært bekymringsmeldinger om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, som særlig har dreid seg om for lite bemanning og dårlig barnefaglig kompetanse. Dette medlem vil gå inn for at alle barn under 18 år har krav på den samme omsorg, uavhengig av oppholdsstatus. I dag er ikke enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år underlagt barnevernets, men utlendingsmyndighetenes omsorg. Det vises i den sammenheng til at den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter har påpekt at dette er et brudd på Barnekonvensjonen. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått å begynne en opptrapping for å innlemme alle barna i barnevernets omsorg som starter med barn under 16 år. Der foreslås det å sette av totalt 35 mill. kroner til dette formålet, hvor deler vil gå til fratrekk i kapittel 490 og overføres til Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.

Dette medlem viser til at regjeringen vil bruke 5 mill. kroner til innføring av betalingskort for beboere på asylmottak. Dette var et forslag som blant annet Hero – den største kommersielle driveren av asylmottak – reagerte på, og uttalte at forslaget «hindrer integrering og fratar dem en frihet resten av befolkningen har». Dette medlem vil vise til at det ikke er gitt noen god begrunnelse for at det er nødvendig å innføre et slikt betalingskort, og at det vil føre til dårligere leveforhold og integrering for dem som bor på asylmottak. Det fremstår for dette medlem først og fremst som et tiltak for å gjøre det verre for dem som bor på asylmottak, å bo der, og er på den bakgrunn noe dette medlem ikke kan støtte.

På den bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde muligheten for kontantuttak fra betalingskort til asylsøkere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at innføring av betalingskort ble vedtatt i budsjettet for 2017, på kap. 490 post 21. Tiltaket skal hindre at asylsøkere blir presset til å bruke ytelsene de mottar som beboere i mottak, til å betale gjeld til menneskesmuglere. Tiltaket skal også hindre at enslige mindreårige asylsøkere blir presset til å sende penger til familien. Selv om det har vært mer omfattende å innføre ordningen enn først antatt, mener disse medlemmer at betalingskortet er et viktig tiltak for å redusere menneskesmugling og at barn sendes på flukt. Disse medlemmer støtter videreutvikling og innføring av ordningen når dette er praktisk og teknisk mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslo å avvikle ordningen med frivillighetskoordinator på asylmottak. Flertallet viser til at frivillige organisasjoner gjør en svært viktig jobb i integreringsarbeidet. De bidrar til å skape meningsfulle hverdager for dem som oppholder seg på mottak, de bidrar til å knytte bånd mellom lokalsamfunnet og asylsøkere, og bidrar til at asylsøkere raskere kan lære seg norsk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers alternative statsbudsjetter for 2018, hvor det foreslås å bevilge 13 mill. kroner til frivillighetskoordinatorer på asylmottak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing på posten på 37 mill. kroner. Dette framkommer ved at det er forutsatt en generell innsparing på 50 mill. kroner og en opprettholdelse av bevilgningene til frivillighetskoordinator ved asylmottak gjennom en styrking på 13 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at regjeringen har foreslått å avvikle frivillighetskoordinatorer ved asylmottak. Dette medlem mener dette må videreføres, og viser til at det har vært et svært godt tilbud og viktig for god integrering, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barn i asylmottak er en sårbar gruppe som trenger minst like god omsorg og oppfølging som norske barn. Dette medlem viser til at behovet er aller størst i mottakene for de eldste barna mellom 15 og 18 år som UDI har ansvar for. Det foreligger ikke bemanningsnormer eller krav til kompetanse for mottak underlagt UDI, slik det gjelder for de mindreårige asylsøkere som Barnevernet har ansvaret for. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått å overføre ansvaret for 15 år gamle asylsøkere til barnevernet. Det er foreslått i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å bevilge 32,6 mill. kroner under rammeområde 2. I tillegg er det foreslått å styrke UDIs bo- og omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere med 50 mill. kroner.

3.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til at posten dekker tolking og oversettelse i kommunikasjonen mellom søker og UDI i første instans. Bevilgningen skal også dekke kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med intervju og oversettelser samt formidling av vedtak. Videre dekker bevilgningen utgifter til nødvendig oversettelse av originaldokumenter. Som følge av lavere prognose for antall asylsøkere og at det er anslått at det vil være behov for at UDI behandler et lavere antall asylsøknader i 2018, er bevilgningen foreslått redusert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal brukes til å understøtte UDIs oppgaveløsning gjennom kunnskapsutvikling om innvandring. Bevilgningen er foreslått redusert i forbindelse med avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing på posten på 11 mill. kroner.

3.3.1.5 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til at vertskommunetilskuddet skal dekke utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommunetilskuddet omfatter ordningen et særtilskudd ved omsorgsplassering og tilskudd til kommuner som har inngått avtale med UDI om alternativ mottaksplassering av asylsøkere. Tilskuddsordningen forvaltes av UDI og utbetales automatisk kvartalsvis av UDI når det foreligger kontrakt med asylmottakets driftsoperatør i den respektive kommunen. Kommunene trenger ikke å søke om tilskudd. Bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall mottak og antall plasser. Regjeringen foreslår å videreføre økningen i grunnsatsen og sats per ordinære mottak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at barn i asylmottak har særlig behov for sosialisering og språkstimulering gjennom lek med andre barn. Disse medlemmer mener at alle barn i asylmottak bør få tilbud om barnehageplass, og viser til respektive partiers alternative budsjett for 2018, hvor det ble foreslått bevilgninger til å sikre alle barn i mottak plass i barnehager. Barnehager er den aller viktigste integreringsarenaen for de yngste barna, som også bidrar til integrering av foreldrene. Gjennom sosialisering og språkstimulering i barnehagen vil barna også være bedre rustet ved skolestart.

3.3.1.6 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til stønadsordning om økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak som ikke kan dekke dette selv, og andre nødvendige ytelser. Økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak utbetales av driftsoperatører av asylmottak og blir refundert av UDI.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det har vært flere høringsinstanser som har pekt på at ytelsene til dem som bor på mottak, er for små til å dekke basisbehov for mat, klær og helse. Disse medlemmer mener det er på grensen til uforsvarlig å sette et tak på ytelser på 10 000 kroner til barnefamilier uten hensyn til faktisk behov, og mener dette påfører barn å leve i fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at dagens regjering har kuttet i støtten til livsopphold for asylsøkere, og i statsbudsjettet for 2016 ble det allerede lave basisbeløpet kuttet med opp mot 20 pst. I statsbudsjett for 2017 kom det ytterligere kutt, særlig rettet mot barnefamilier. Disse medlemmer viser til at de respektive partier i sine alternative budsjett for 2017 foreslo å gå imot forslag til kutt i livsoppholdssatsen til barnefamilier. Begrunnelsen for det er at et slikt kutt vil bidra til økt barnefattigdom, og kunne hindre deltakelse og integrering. Disse medlemmer viser videre til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2018, hvor det er foreslått å reversere dette kuttet ved å øke stønaden til barnefamilier i mottak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for å styrke tilskuddene beboere med barn på mottak får for å dekke basisbehovene, og styrker derfor posten med 10 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor dette er foreslått reversert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at regjeringen har videreført støtte til etablering av et særskilt betalingskort for asylsøkere, til tross for at det ikke har vært mulig å etablere en slik betalingsløsning. Disse medlemmer viser til respektive partiers statsbudsjett for 2018, hvor støtten ble foreslått kuttet da tiltaket ikke anses realiserbart.

3.3.1.7 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til tilskuddsordning for aktivitetstilbud for barn i mottak. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at barn i mottak får en meningsfull hverdag og en så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak. Tilskuddsordningen skal bidra til fysisk aktivitet, tilegning av ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter og økt mestringsfølelse for barna. Tilskuddsordningen lyses ut og forvaltes av UDI. Tiltakene har bidratt til at barn i mottak har fått flere muligheter til å være med på sportslige og kulturelle aktiviteter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor kap. 490 post 71 økes med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 29 415 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barn er spesielt sårbare på flukt og som asylsøkere. Skal integreringen lykkes, er vi avhengig av at barna får en god start i landet, og for de som skal returneres er det viktig at oppholdet ikke gir flere traumer. Barn skal kunne være barn, også i en slik situasjon. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, der det er foreslått en økning i tilskudd for aktivitetstiltak for barn på mottak med 5 mill. kroner.

3.3.1.8 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med posten er å bidra til at personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse og øvrige personer uten lovlig opphold i Norge returnerer til hjemlandet, samt å legge til rette for at flyktninger kan vende tilbake til hjemlandet når det er trygt. Posten forvaltes i hovedsak av UDI.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke International Organization for Migration (IOM) med 100 mill. kroner over kap. 170 post 78.

3.3.1.9 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 496 post 60

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik for 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 1 000, og til nærmere omtale av dette under kap. 490 post 1.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til gjenbosetting – støttetiltak, jf. forslag om å øke kvoten for overføringsflyktninger. Flertallet viser til kap. 490 post 73, som totalt økes med 6 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 14 849 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at Norge tar imot 1 000 flere kvoteflyktninger enn i regjeringens forslag. På bakgrunn av det økes posten der med 6,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 3 000, hvilket ville medføre økte utgifter over denne post med 20,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å øke antall kvoteflyktninger, ut over regjeringens forslag, med 1 500 flyktninger.

3.3.1.10 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 1 000, og til nærmere omtale av dette under kap. 490 post 1.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, jf. forslag om å øke kvoten afor overføringsflyktninger.

Flertallet viser til kap. 490 post 75, som økes med 2 400 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 11 194 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at Norge tar imot 1 000 flere kvoteflyktninger enn i regjeringens forslag. På bakgrunn av det økes posten med 3,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er sentralt at familiegjenforente får tilstrekkelig støtte til reise. Det vises i den sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått å øke posten med 5 mill. kroner. I alternativt statsbudsjett 2018 er det også foreslått å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger, noe som medfører en økning på posten med 9,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 3 000, hvilket ville medføre økte utgifter over denne post med 7,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å øke antall kvoteflyktninger, ut over regjeringens forslag, med 1 500 flyktninger.

3.3.2 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Komiteen viser til at etter OECD/DACs (Development Assistance Committee) retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til hjemland, klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Hvilke utgifter som skal regnes som bistand, er regulert av OECDs retningslinjer. Retningslinjene er internasjonale og standardiserte, og har vært gjeldende siden 1969. Norsk praksis er å innrapportere utgifter knyttet til asylsøkere og flyktningers første år i Norge, som bistandsutgifter, i tråd med regelverket fra OECD.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett for 2018, med en økning i antall kvoteflyktninger til 5 000, og at det vil gi endringer også på flere poster under dette kapitlet.

3.3.2.1 Post 1 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet, og utgifter til at personer med avslag på asylsøknad skal kunne returnere, i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.2.2 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det er foreslått i proposisjonen at 18,6 mill. kroner av utgiftene på kap. 490 post 1 og post 75, knyttet til administrative tjenester i forbindelse med flyktningers reise, rapporteres som utviklingshjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 1 000, og til nærmere omtale av dette under kap. 490 post 1. Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til hjemland, klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til uttak av 1 000 overføringsflyktninger. Videre viser flertallet til budsjettforliket, hvor kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,7 pst., noe som for kap. 3490 post 3 innebærer at bevilgningen totalt økes med 2 596 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 12 445 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at Norge tar imot 1 000 flere kvoteflyktninger enn i regjeringens forslag. På bakgrunn av det økes posten med 3,6 mill. kroner.

3.3.2.3 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger, kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket, vil redusere øremerkede midler til bemanning og barnefaglig kompetanse i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, grunnet lav ankomst. Videre viser flertallet til budsjettforliket hvor kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,7 pst., noe som for kap. 3 490 post 4 innebærer at bevilgningen totalt reduseres med 9 644 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 706 714 000 kroner.

3.3.2.4 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til at posten består av refusjon for andre virksomheters bruk av IKT-systemet DUF samt andre mindre refusjoner. Det foreslås at bevilgningen på kap. 490 post 1 kan overskrides, mot tilsvarende merinntekter på kap. 3490 post 5, jf. forslag til vedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.2.5 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til at utgifter knyttet til gjenbosetting av flyktninger kan i henhold til OECD/ DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det er foreslått i proposisjonen at utgiftene på kap. 490 post 73 blir rapportert inn som utviklingshjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 1 000, og til nærmere omtale av dette under kap. 490 post 1. Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til hjemland, klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til uttak av 1 000 overføringsflyktninger.

Flertallet viser til kap. 3490 post 6, som økes med 6 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 14 849 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at Norge tar imot 1 000 flere kvoteflyktninger enn i regjeringens forslag. På bakgrunn av det økes posten der med 6,8 mill. kroner.

3.3.3 Kap. 491 Utlendingsnemnda

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Komiteen registrerer at det foreslås å kutte posten med 15,7 mill. kroner som en følge av lavere saksinngang til Utlendingsnemnda. Komiteen merker seg at posten kuttes med 7,3 mill. kroner som en følge av regjeringens helhetlige budsjettopplegg. Videre bemerker komiteen at posten kuttes med ytterligere 1,6 mill. kroner med bakgrunn i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing som følge av redusert aktivitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at barn på flukt er en spesielt sårbar gruppe. Det er derfor svært viktig at utlendingsforvaltningen har god barnefaglig kompetanse. Flertallet viser til at under behandlingen av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås 20 mill. kroner til nevnte formål, herunder 4 mill. kroner til Utlendingsnemnda på kap. 491 post 1, 12 mill. kroner på kap. 490 post 1 til Utlendingsdirektoratet samt 4 mill. kroner under rammeområde 5 til politiet.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1

Komiteen viser til at post 21 skal dekke utgifter knyttet til nemndbehandlinger, og at posten kuttes med 2,7 mill. kroner grunnet nedjustert anslag for utgifter til nemndmøter.

Komiteen vil påpeke at det fremdeles er mange som venter på at asylsøknaden blir ferdigbehandlet, og at nedjusteringen av antall nemndmøter på denne bakgrunn er usikker. Komiteen bemerker at det samlede kuttet for kapittel 491 Utlendingsnemnda beløper seg til 27,3 mill. kroner. Komiteen merker seg at det foreslås at bevilgningen til barnefaglig kompetanse i hele asylkjeden, ikke øker fra i fjor, med regjeringens forslag om 20 mill. kroner til formålet også for 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt en innsparing som følge av redusert aktivitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det i dag kun er et fåtall av sakene som behandles i UNE som behandles ved personlig oppmøte eller i et nemndmøte. Når det i tillegg er slik at UNE er underlagt instruksjonsmyndighet fra departementet, er ikke UNE det uavhengige domstolslignende organet som det skal være. Dette medlem vil vise til merknader i Innst. 54 L (2017–2018), jf. Prop. 149 L (2016–2017) om videreføring av innstramminger.

3.3.4 Kap. 495 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

3.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten i proposisjonen er foreslått redusert med 31 187 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av IMDi. Innenfor rammen ligger oppgaver knyttet til arbeidet med uttak og bosetting av overføringsflyktninger, blant annet til kulturorienteringsprogram og til informasjonsvirksomhet om flyktninger. Norges Røde Kors vil få tilskudd over posten for arrangementet Til topps.

Komiteen viser til at driftsbevilgningen er lavere enn i 2017. Komiteen påpeker at antall flyktninger i norskopplæring og introduksjonsprogram vil være høyt også i 2018.

Komiteen viser til at uttaket av overføringsflyktninger går ned i 2018, og dermed er bevilgningen til dette foreslått redusert med 19,8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke IMDis driftsbevilgning til arbeidet med uttak av flere overføringsflyktninger og til kulturorienteringsprogram, jf. forslag om å øke kvoten for overføringsflyktninger.

Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 1 000, og til nærmere omtale av dette under kap. 490 post 1.

Videre viser flertallet til budsjettforliket, hvor kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) økes fra 0,5 til 0,7 pst., noe som for kap. 3 45 post 1 innebærer at bevilgningen totalt økes med 9 774 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 241 314 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at Norge tar imot 1 000 flere kvoteflyktninger enn i regjeringens forslag. På bakgrunn av det økes posten der med 6,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 3 000, hvilket ville medføre økte utgifter over denne post med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å øke antall kvoteflyktninger, ut over regjeringens forslag, med 1 500 flyktninger.

3.3.5 Kap. 496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen vil understreke viktigheten av at personer som får opphold i Norge, raskt blir bosatt i en kommune. Rask bosetting bidrar til raskere integrering og til at vedkommende raskere får delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn. Komiteen viser til at lang botid i mottak preget av passivitet og usikkerhet om framtiden, er en utfordring for integreringen. Derfor er det viktig å fortsette arbeidet med rask bosetting, men også å legge til rette for at integreringen kan starte allerede i mottakene for dem som vil få opphold i Norge.

Komiteen vil trekke fram den innsatsen som gjøres av mange frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet. Deltakelse i frivillige organisasjoner og aktiviteter bidrar til å skape nettverk og sosiale relasjoner, i tillegg til økt kunnskap om det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er uenige i at små kommuner er utelatt som aktuelle bosettingskommuner for flyktninger i 2018. Bosettingskommuner må vurderes etter resultat, ikke etter størrelse. Mange mindre kommuner kan vise til gode resultater både når det gjelder integrering og til å få folk i arbeid.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at forespørsel til kommunene om bosetting av flyktninger ikke skal baseres på utvelgelse av kommuner etter størrelse, men etter resultater når det gjelder integrering i samfunnsliv.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen vil legge opp til at de som har gode resultater på integrering, bør bosette flyktninger. Flertallet mener det er avgjørende å ta hensyn til jobbmuligheter, resultater på sysselsetting etter endt introduksjonsprogram og tilfredsstillende kapasitet i kommunen ved fordeling av flyktninger til kommunene. Kommuner som har tatt imot store antall, bør i større grad satse på integrering og i mindre grad bosette flere.

Størrelse på kommunen skal ikke være avgjørende for om kommunen skal få lov til å ta imot flyktninger eller ikke. Det betyr at små kommuner også skal kunne få bosette flyktninger.

3.3.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til faste prosjekter og evalueringer, til prosjekter innenfor samarbeidsavtalen med SSB om utvikling og vedlikehold av statistikk og analyser om migrasjon, samt kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.5.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til å utvikle gode verktøy som skal forenkle arbeidet med bosetting, kvalifisering og tilskuddsforvaltning. Komiteen viser til at IMDi utviklet en ny saksbehandlingsløsning for å bosette flyktninger i 2016.

3.3.5.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å samle alle bevilgninger til drift av Forskningsrådets virksomhet på én post under Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285 post 55. Det er derfor foreslått å redusere posten med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 285 post 55.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.5.4 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteen viser til at integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes utgifter i forbindelse med bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal også bidra til at kommunene kan drive et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid. Komiteen vil understreke at et tilstrekkelig stort integreringstilskudd er avgjørende for at kommuner skal påta seg ansvar for bosetting av flyktninger. Det er også avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gode tjenester og oppfølging, slik at flyktningene blir integrert i det norske samfunnet så raskt som mulig.

Komiteen viser til at integreringstilskuddet de siste årene har dekket om lag 90 pst. av kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering. Komiteen viser til at kommunene fikk utbetalt et ekstratilskudd i perioden mellom 2015–2017 for å øke bosettingen. Komiteen viser til at IMDi har påpekt at styrkingen av de økonomiske virkemidlene har bidratt til økt og raskere bosetting.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke bevilgningen til integreringstilskudd.

Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 1 000, og til nærmere omtale av dette under kap. 490 post 1.

Flertallet viser til kap. 496 post 60, som økes med 81 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 11 254 978 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke antall kvoteflyktninger med 1 000. Disse medlemmer mener dette er riktig både fordi det er mange overføringsflyktninger som venter på bosetning, og at dette bidrar til å ta vare på kompetanse hos dem som jobber med bosetting og integrering.

På bakgrunn av det økes posten der med 90,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at flere kommuner har fått økonomiske problemer fordi de bygget opp en bosettingskapasitet som ikke blir benyttet når ankomstene falt i antall. Dette medlem mener man må benytte denne kapasiteten, og at dette er en anledning for å avlaste land som er i nærområdene til krig og konflikt fra den enorme byrden de har. Eksempelvis har Tyrkia omtrent 2,5 millioner flyktninger, som gjør det landet til verdens største mottaksland. Dette medlem vil i den sammenheng vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 3 000, hvilket ville medføre økte utgifter over denne post med 270,9 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt til grunn at det vil komme 6 000 asylsøkere til Norge i 2018. Utlendingsdirektoratet har imidlertid nedjustert prognosene til 3 000. Dette medlem mener det på denne bakgrunn er grunnlag for en anslagsvis nedjustering av kostnader til integreringstilskudd. Dette medlem viser til at kostnader til integreringstilskudd derfor ble foreslått redusert med 500 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2018.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det aldri før har vært flere mennesker på flukt i verden. 65 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land eller over landegrensene. Dette medlem understreker at Norge har en plikt til å bidra til å avhjelpe dagens flyktningkrise, både ved å hjelpe i nærområdene og her hjemme. Dette medlem viser til regjeringens forslag om å ta imot 1 120 kvoteflyktninger i 2018. Dette medlem mener at det er naturlig at Norge, i en periode med lave asylankomster, godt utbygget mottakskapasitet og god opparbeidet kompetanse i kommunene, bør øke antallet kvoteflyktninger med 1 500 sammenlignet med regjeringens. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor det foreslås 196 mill. kroner til nevnte formål.

3.3.5.5 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at enslige mindreårige flyktninger er en sårbar gruppe som trenger rask bosetting for å få trygg og stabil omsorg. Komiteen viser til at regjeringen viderefører ordningen med fast tilskudd for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige.

3.3.5.6 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteen merker seg at formålet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene. I 2018 skal midlene blant annet brukes til områdesatsing på Grønland i Oslo og i indre Oslo øst i samarbeid med Oslo kommune, Jobbsjansen, hvor en del av bevilgningen kan benyttes til evaluering og metodedokumentasjon, utviklingsmidler til kommunene, nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold, tilskuddsordning til regionale etablerersentre for innvandrere samt kvalifiseringstiltak i integreringsmottak.

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for etablereropplæring for innvandrere ble etablert av regjeringen i 2014 og administreres av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Målet med ordningen er å styrke og utvikle det ordinære tilbudet om etablereropplæring i hele landet, slik at det legges bedre til rette for å løfte innvandrere ut av arbeidsledighet gjennom etablering av egen virksomhet.

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. 16 S (2016–2017), post 62, ba Justis- og beredskapsdepartementet om å evaluere tilskuddsordningen, og at forskningsinstituttet FAFO er i gang med dette.

Komiteen viser til at Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV), som er eid av Buskerud fylkeskommune, har arbeidet med målgruppen innvandrere siden etableringen i 2005 og har bistått over 1 200 gründere med etablereropplæring, der det er etablert 246 bedrifter. Innvandrerkvinner utgjør 42 pst. av dem som har etablert bedrifter. I Innst. 16 S (2014–2015), Post 62 Kommunale innvandrertiltak, ba Kommunal- og forvaltningskomiteen om at NSFV skal videreutvikle sin særskilte rolle som et nasjonalt kompetansesenter på denne sektoren for hele landet.

Komiteen viser til at komiteen gjennom flere år har bedt departementet om å ivareta kompetansen som NSFV har utviklet gjennom flere års arbeid med innvandrere. I rollen som nasjonalt kompetansesenter er NSFV i gang med å kvalifisere landets kommuner og fylkeskommuner til å legge bedre til rette for etablererveiledning av innvandrere. Komiteen mener at det er viktig at senteret får tilstrekkelig bevilgning til å fortsette sitt utviklingsarbeid både gjennom direkte opplæring og kvalifisering og gjennom digitale læringsarenaer som ble offisielt åpnet i 2017 og videreutvikles i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til Jobbsjansen. Flertallet viser til at Jobbsjansen har bidratt til at hjemmeværende innvandrerkvinner har fått tiltak som kvalifiserer til arbeid eller utdanning, og at det gir nye muligheter for ungdom og for andre som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Flertallet understreker at deltakelse i arbeidslivet er svært viktig for integreringen og deltakelsen i samfunnet.

Flertallet viser til kap. 496 post 62, som økes med 20 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 199 506 000 kroner.

3.3.5.7 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til at midlene på posten skal benyttes til det samlede arbeidet KS gjør på flyktningfeltet.

3.3.5.8 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen mener det er viktig å ta i bruk alle ressurser i integreringsarbeidet, og at frivilligheten kan spille en særlig viktig rolle for å skape kontakt mellom lokalsamfunn og mennesker som er på asylmottak. Disse organisasjonene kan nå fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter ofte unik kompetanse og unike nettverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket øker posten med 12 mill. kroner, herunder tilskuddet til KIAs språkopplæringsprogram (8 mill. kroner), Selvhjelp for innvandrere (SEIF) (3 mill. kroner) og til prosjekt i regi av Kirkens Bymisjon i Trondheim – Søstre til søstre, Peace Painting (1 mill. kroner). Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil gi tilskuddet til Født fri: Kontaktforum for minoritetskvinner og æreskultur med 5 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Født fri skal arbeide for likestilling uavhengig av kjønn, tro og bakgrunn, og delta i debatter og støtte kampen for individets frihet, mot skamvold og negativ sosial kontroll på flere vis. Dette flertallet viser til at det norske samfunnet er bygget på individets sosiale og moralske frihet til å forme sitt eget liv. Likevel er det mange minoriteter i Norge, spesielt kvinner, som ikke nyter denne friheten på samme måte som majoritetsbefolkningen. Manglende frihet over eget liv, og negativ sosial kontroll, fratar enkeltmennesket mulighet til å forme og leve sitt eget liv slik vedkommende selv ønsker. Dette flertallet understreker at bevilgningene skal bidra til oppstart og dekke nødvendige driftsutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at frivillige organisasjoner gjør et svært viktig og bra integreringsarbeid. Flertallet viser til at budsjettforliket øker tilskuddsordningen, som forvaltes av kommunene til innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn, med 19,5 mill. kroner.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til Minotenk med 1 mill. kroner, og at tilskuddet til JustUnity økes med 0,4 mill. kroner.

Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til SOS barnebyer – Sammen med 2 mill. kroner. Flertallet viser til at Sammen er et integreringsprosjekt for enslige mindreårige asylsøkere, der norsk ungdom og ungdom med flyktningbakgrunn samarbeider om et felles prosjekt. Flertallet påpeker at barn som kommer til landet alene for å søke asyl, har et særlig behov for tilpasset oppfølging.

Flertallet viser til kap. 496 post 71, som økes med 39 900 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 107 860 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet er helt avgjørende for den gode integreringen som foregår i mange kommuner i hele landet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2018, der posten økes med 14,2 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å styrke alle organisasjonene som mottar støtte. Det øremerkes 0,4 mill. kroner til organisasjonen Just Unity. Resten av bevilgningen fordeles på ordinær måte. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der bevilgningen til Human Rights Service er satt til null.

Disse medlemmer mener det å styrke frivilligheten er avgjørende for å styrke integreringsarbeidet fremover. Det å finne gode rollemodeller som tar på seg å være mentorer for ungdom eller andre som trenger de kan være avgjørende for hvilke valg som tas. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der mentorordningen styrkes med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer for Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2018 hvor det er foretatt en innsparing på post 71. Støtten til Human Rights Service er forutsatt redusert med 50 pst. i forhold til 2017.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at integreringsarbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner, må anerkjennes, og ikke angripes, når de ytrer seg på bakgrunn av de erfaringene de har gjort. Flere organisasjoner driver opplæring og hjelp og gir innvandrere mulighet til å delta på en frivillig arena, noe som er uvurderlig for å forstå og delta i det norske samfunnet. Det er derfor nødvendig å styrke disse organisasjonene som i mange tilfeller avlaster det offentlige apparatet med rettshjelp, veiledning og opplæring. Spesielt gjelder dette Selvhjelp for innvandrere (SEIF), som over tid har fått mindre bevilgninger enn lignende organisasjoner, og som regjeringen blant flere andre rettshjelptiltak har foreslått å kutte bevilgningene til.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått å øke posten med 12 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner er øremerket økning til organisasjonen Just Unity, og 2 mill. kroner til SEIF.

Dette medlem viser til at dette skyldes også at de 12 mill. kroner som er omtalt, er feilplassert i Stortingets budsjettsystem. Beløpet står på kap. 490 og ikke kap. 496. I tillegg har det blitt satt inn 5 mill. kroner på dette området.

Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en økning på posten på 5 mill. kroner til organisasjonen Født Fri og for å støtte de skamløse jentene. Dette medlem viser til at Human Rights Service ikke er en organisasjon som bedrer integrering, og den har vist at den opptrer på en måte som er splittende, uten å ville bidra til opplysning. Dette medlem vil derfor vise til alternativt budsjett, hvor bevilgningen til organisasjonen foreslås kuttet med 1,8 mill. kroner.

Dette medlem ønsker at bl.a. organisasjoner som Noas, Født fri, Minotenk og Mirasenteret skal få økt sine tilskudd.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Human Rights Service (HRS) er omstridt, og er etter dette medlems syn ikke å anse som et nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Dette medlem foreslo derfor å kutte bevilgningen til HRS i Venstres alternative statsbudsjett for 2018.

Dette medlem mener at det er behov for en særlig innsats for minoritetskvinner, og foreslo derfor i Venstres alternative statsbudsjett for 2018 at støtten til MiRA-senteret økes med 0,5 mill. kroner mot et tilsvarende kutt i støtten til Refugee Alliance.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at frivillige organisasjoner har en unik rolle i integreringsarbeidet, både ved å mobilisere gode krefter til å bidra med hjelp, støtte og opplæring til de nyankomne og gjennom at asylsøkere og flyktninger kan delta på den gode integreringsarenaen som deltakelse i frivillige organisasjoner, lag og foreninger er. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke tilskuddet til integreringsprosjekter i asylmottak og kommunene i regi av frivillige organisasjoner med 19,5 mill. kroner. I tillegg viser dette medlem til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor bevilgningen til Human Rights Service er foreslått flyttet fra rammeområde 6 til rammeområde 2.

3.3.5.9 Post 72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.

Komiteen viser til at bevilgningen skal finansiere den faglige og administrative gjennomføringen av autorisasjonsprøven for tolker og Tospråktesten. Fra 2017 er det også HiOA som arrangerer Tospråktesten i tolking, tidligere Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT).

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner til Tospråktesten, med tilsvarende reduksjon av kap. 495 post 1 for å sikre korrekt kapittel- og postbruk.

3.3.5.10 Post 73 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til norskopplæring i regi av TV2-skolen. Flertallet understreker at dette er ment å bidra til god og variert norskopplæring som ledd i introduksjonsprogrammet.

Flertallet viser til kap. 496 post 73, som økes med 2 500 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 7 941 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2018 hvor det ble foreslått en styrking av TV2-skolen med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2018, hvor det ble foreslått midler til videre drift av flerspråklig nyhetskanal i regi av TV2 Skole med 3 mill. kroner.

3.3.6 Kap. 3496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

3.3.6.1 Post 1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke bevilgningen til integreringstilskudd som følge av økning i antall overføringsflyktninger. Deler av disse utgiftene kan føres som ODA-godkjente utgifter. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 1 000, og til nærmere omtale av dette under kap. 490 post 1. Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland, klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Flertallet viser til kap. 3496 post 1, som økes med 46 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 197 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at Norge tar imot 1 000 flere kvoteflyktninger enn i regjeringens forslag. På bakgrunn av det økes posten der med 47 mill. kroner.

3.3.7 Kap. 497 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen mener at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er helt nødvendig om innvandrere skal komme i arbeid og skaffe seg egen bolig. Deltagelse i arbeidslivet hindrer utenforskap og en avhengighet av trygdeytelser.

3.3.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres

Komiteen viser til de generelle merknadene fra departementet til post 21 Spesielle driftsutgifter – opplæring i norsk og samfunnskunnskap og støtter videreføringen av arbeidet med etter- og videreutdanning og utvikling av norskprøver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.7.2 Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen er opptatt av at det er nødvendig å øke kvaliteten i kvalifiseringsarbeidet, og støtter forslaget om å øke post 22 «Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere» med 2 mill. kroner for utvikling av en norskprøve til et høyere nivå C1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.7.3 Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til at det fra 1. januar 2017 foruten norskopplæring er innført opplæring i norsk kultur og norske verdier som en del av opplæringen av asylsøkere i mottak. Komiteen mener det er viktig at asylsøkere får en tidlig introduksjon i norske verdier, lover og regler, omgangsformer og kultur. For kommunene er det frivillig å tilby opplæring, og det er frivillig å delta for den enkelte. Kommunene som tilbyr opplæring, får et tilskudd per person.

Komiteen merker seg at det er sendt på høring et forslag der kommunen må sørge for opplæring og innføring av plikt for den enkelte til å delta på opplæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke bevilgningen til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Flertallet viser til at det gjennom budsjettforliket foreslås å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 1 000, og til nærmere omtale av dette under kap. 490 post 1.

Flertallet viser til kap. 497 post 60, som økes med 5 400 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 1 997 096 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner på kap. 605 post 1 til en hurtigsporordning for å vurdere flyktningers realkompetanse, samt 10 mill. kroner for å styrke NOKUTs arbeid med å hurtigbehandle saker om formell kompetanse, på kap. 280 post 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener opplæring av voksne innvandrere i norsk og samfunnsfag er av stor betydning for integrering og for å komme ut i arbeid. I Senterpartiets alternative budsjett er derfor tilskuddet på posten økt med 22 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er foreslått at Norge skal ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger. Dette medfører en økning på 21,3 mill. kroner på posten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo å øke kvoten for overføringsflyktninger fra UNHCR med 3 000, hvilket ville medføre økte utgifter over denne post med 16,5 mill. kroner.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.8 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i de respektive partiers alternative budsjetter, er foretatt innsparinger som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt innsparinger som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.8.3 Post 23 Husleie for fellesareal m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.8.4 Post 25 Forprosjekt nytt regjeringskvartal, kan overføres

Posten skal dekke utredninger og tjenester til forprosjekt av nytt regjeringskvartal, og det er avsatt 4 mill. kroner til dette. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg at arbeidet med forprosjekt for nytt regjeringskvartal er startet opp, og at regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til kostnadsramme for forprosjektet i statsbudsjettet for 2019. Komiteen viser for øvrig til partienes generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at byggingen av regjeringskvartalet vil bli en av de største enkeltstående anskaffelsene i Norge i tiårene framover. Regjeringskvartalet bør ut fra dette planlegges som et signalprosjekt hvor det legges stor vekt på klimavennlige løsninger og å bidra til utvikling av norsk leverandørindustri. Bruk av trebaserte materialer vil være sentralt i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå gjennomføres en plan- og designkonkurranse for nytt regjeringsbygg. Disse medlemmer viser til egne forslag om å sikre at når et av landets viktigste signalbygg reises, bør en forsøke å få til et bygg som viser at det er i Norge og bruke muligheten til få et unikt regjeringskvartal der tre brukes både i bygg og som visuell profil. Målet har vært å stimulere til vekst, innovasjon og styrket konkurransekraft i norsk skog- og tre-næring og da er slike store prosjekt nødvendige for at næringen skal kunne drive fram utvikling.

Disse medlemmer frykter at premissene snart kan være lagt uten at muligheten for å få dette til blir brukt. Da har regjeringen misbrukt en mulighet til å gi norsk næringsliv en viktig utviklingsmulighet. Disse medlemmer ber regjeringen sikre at disse mulighetene blir sikret i det videre arbeidet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at nytt regjeringskvartal baseres på utstrakt bruk av trebaserte materialer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser fram til å få saken om utbygging av nytt regjeringskvartal til Stortinget. Disse medlemmer forutsetter at saken gir rom for å vurdere gjenbruk av bygningsmasse og fortetting i regjeringskvartalet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at om lag 70 pst. av driftskostnadene til departementene er lønnskostnader. Det er avgjørende at nye og gamle bygg må legge til rette for at de ansatte kan gjøre jobben sin mest mulig effektivt. Selv en liten nedgang i effektiviteten vil fort overstige innsparinger i husleiekostnader. I tillegg vil fysiske investeringskostnader være en engangsutgift, mens effektivitetstap som følge av uhensiktsmessige lokaler vil være permanent. Dette medlem vil derfor advare mot å la behovet for å få ned prosjektkostnadene gå ut over muligheten den enkelte har til å arbeide effektivt.

Dette medlem viser til det foreslåtte arbeidsplasskonseptet med stor vekt på aktivitetsbaserte forflytninger i løpet av en arbeidsdag, mens behovet for gode ordinære arbeidsplasser er tilsvarende mindre viktig.

Dette medlem viser til forskning (blant annet publisert i Helserådet nr. 16/17 av Jan Vilhelm Bakke, Ph., overlege i Arbeidstilsynet, og Knut Inge Fostervold, dr. psychol., førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo) som dokumenterer betydelig effektivitetstap, økt sykefravær, svekket samarbeid og dårlig arbeidsmiljø knyttet til disse arbeidsplasskonseptene. Brukerundersøkelser bekrefter funnene ved at ansatte rapporterer om konsentrasjonsvansker og mistrivsel.

Dette medlem viser til at fagforeningene i regjeringskvartalet har levert sterkt kritiske høringsuttalelser til både prosess og beslutninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og regjeringen har valgt å se bort fra motforestillingene, men skriver på regjeringen.no at «De ansatte og ansattes representanter har deltatt og medvirket i prosessen». Dette medlem vil understreke at medvirkning er noe annet enn medbestemmelse etter Hovedavtalen i staten, og at manglende medvirkning er i strid med prinsippene for partssamarbeid og den norske modellen.

3.3.8.5 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at behovet for fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester øker. Dette medlem viser videre til at Forskningsrådet har etterspurt at Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sitt sektoransvar når det gjelder forskning på, og forskningsmiljøenes bidrag til utviklingen av, regionale innovasjonssystemer. Dette medlem foreslo i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet.

3.3.9 Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

Komiteen viser til at en fra og med budsjettåret 2017 har endret kapittelinndelingen for bevilgninger til distrikts- og regionalpolitikken slik at midlene som i hovedsak blir fordelt gjennom fylkeskommunene til regional utvikling og nyskaping, er fordelt på to nye kapitler, kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene og kap. 553 Omstillingsdyktige regioner.

Komiteen viser til at det er gitt tre delmål for kap. 550, Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene:

• Et verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og store avstander.

• Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer.

• Tilgang til grunnleggende private tjenester i områder med svært få innbyggere.

Komiteen merker seg at det i budsjettomtalen fra departementet vises til analyser fra Statistisk sentralbyrå som viser at de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene utløste om lag det firdobbelte i annen kapital til prosjektene i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener samfunnsutviklerrollen er en hovedoppgave for fylkeskommunene, og at midlene under dette kapittelet er av stor betydning for å fylle rollen. For 2018 reduseres bevilgningene med 24,8 pst. i regjeringens forslag til budsjett. Dette er en videreføring av bevilgningskuttene til regional utvikling de siste fire årene. Det vises i denne sammenheng til uttalelser fra KS, hvor det heter at reduksjonen i regionale utviklingsmidler er sterkt negativ for fylkeskommunenes arbeid med samfunnsutvikling, og at kuttet står i sterk kontrast til intensjonene bak regionreformen om å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler. Til sammen er bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikk redusert med 50 pst. fra rød-grønt budsjettforslag for 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre har satset stort på fylkesveier og andre samferdselstiltak, innovasjon, forskning og vekstfremmende skattelettelser. Disse tiltakene har bidratt til optimisme og fremtidstro i distriktene.

Disse medlemmer viser til at veksten i satsingen på fylkesveier alene overstiger reduksjonen i regionale utviklingsmidler. Den brede distriktspolitikken har vært en suksess, og det går nå bra i Distrikts-Norge. Staten har mottatt over 100 søknader om utviklingskonsesjoner i havbruket, reiselivsnæringen melder om nye rekorder for tredje året på rad, antallet nyetablerte bedrifter er rekordstort, og innovasjonen er stor i det eksisterende næringslivet. Disse medlemmer vil peke på at en økt satsing på regionale utviklingsmidler ikke hadde kunnet erstatte den positive utviklingen vi nå ser i distriktene.

Komiteen viser til at det har vokst fram nye parkmodeller for samarbeid, ivaretaking og verdiskaping av områdene utenfor de mest sentrale naturområdene som har fått nasjonalparkstatus. Dette skjer i nyetablerte regionalparker i Finnskogen, Haldenkanalen, Telemarkskanalen, Valdres og Nærøyfjorden, og i en rekke områder som er kandidater til å bli regionalpark: Vefsna, Solund, Okstindan/Hemnes, Syv Søstre/Tjøtta og Hitra. Varanger og Listerregionen er parkprosjekter. Komiteen konkluderer med at det om få år vil eksistere omkring ti regionalparker som omfatter ca. 60 kommuner, og at disse parkene vil bidra til å realisere nasjonal politikk på flere områder som gjelder natur- og kulturarv og bærekraftig utvikling, samt lokal verdiskaping, gjennom å styrke stedsmerkevarer med lokale produkter og opplevelser.

Komiteen mener at regionale natur- og kulturparker vil være et viktig grep for regional utvikling, og mener at dette bør ses i sammenheng med regionreformen, for eksempel i et samarbeid med Innovasjon Norge knyttet til utvikling av lokalt og regionalt næringsliv.

Komiteens medlem fra Venstre foreslo i Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 å bevilge 2 mill. kroner til organisasjonen Norske Parker, blant annet for å utarbeide rammene for et nasjonalt system for slike parker og for å forvalte kriteriene for å bli park og parkkandidat inntil en nasjonal ordning er på plass.

3.3.9.1 Post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under kap. 550 post 64

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at posten omfatter investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, distriktsrettede risikolån og garantier for og distriktsrettet etablerertilskudd. Midlene delegeres til fylkeskommunene, som legger strategier og føringer for bruken av midlene i samarbeid med de regionale partnerskapene. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener bevilgningene under denne posten er viktig, for å sikre vekst i alle deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått en økning på 31,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor budsjettposten er økt med 200 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at regjeringen i proposisjonen viser til at midlene som ble bevilget for 2017 til dette formålet, har fungert. I proposisjonen side 130 står det følgende:

«Bedriftene som har fått et tilskudd eller lån finansiert av de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene, har gjennomsnittlig 5,7 prosentpoeng høyere vekst i verdiskaping sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har mottatt støtte. Dette er på nivå med effektene av Innovasjon Norges andre oppdrag. Det viser at prosjektene er gode selv om bedriftene er lokalisert i områder med store avstander og tynne næringsmiljøer.»

Flertallet mener dette viser at en god distriktspolitikk er viktig for å utvikle bygdene og sørge for næringsvirksomhet overalt i hele landet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor gå imot forslag om å kutte denne posten med litt over 30 mill. kroner, og vil i stedet vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det fremmes forslag om å øke posten med 78 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått å reversere kuttet på 31,5 mill. kroner til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene.

3.3.9.2 Post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kan nyttes under kap. 550 post 62

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at målet for ordningene under post 64 er inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer. Midlene forvaltes av fylkeskommunene, som selv velger hvordan de organiserer arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at bevilgningene til regionale utviklingsmidler gjennom fylkeskommunene er svært viktige tiltak for å fremme utvikling av næringsvirksomhet og arbeidsplasser i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått en økning på 218,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har økt budsjettposten med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn er foreslått kuttet med 218,6 mill. kroner i neste års budsjett. Dette er også en ordning som regjeringen selv i sin proposisjon under «rapporter» opplyser at fungerer. På side 132 i proposisjonen fremgår følgende:

«En evaluering av kommunale næringsfond (KNF) i Hedmark viser at støtten i stor grad er avgjørende for realiseringen av både bedriftsrettede- og tilretteleggende prosjekter og bidrar til å komplementere virkemiddelapparatet (Oxford Research 2016). Mange av bedriftene som har mottatt tilsagn fra KNF er levebrødsbedrifter der ambisjonen ikke er å vokse, men snarere å sikre bedriftens overlevelse.»

Disse medlemmer mener det derfor også her fremstår som en klar politisk prioritering fra regjeringen ikke å prioritere en distriktspolitikk som fungerer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er fremmet forslag om å øke posten med 110 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2018, der det ble foreslått en delvis reversering i kuttet til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn med 150 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre også foreslo en større satsing på næringshager, gründere i distriktene og SIVAs inkubatorprogram over andre deler av statsbudsjettet, og at dette må ses i sammenheng.

3.3.9.3 Post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til bedriftsrettede programmer i distriktene. Flertallet mener det er viktig med ordninger som bidrar til et verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og store avstander, og viser til at Næringshageprogrammet, Bioraffineringsprogrammet og Mentortjenesten for gründere er ordninger som virker og gir gode resultater.

Flertallet viser til kap. 550 post 70, som økes med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 115 662 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet har foreslått en økning på 20 mill. kroner på posten for å styrke Næringshageprogrammet, Bioraffineringsprogrammet og Mentortjenesten for gründere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er fremmet forslag om å øke posten med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2018 hvor det ble foreslått en styrking av bedriftsrettede programmer i distriktene med 50 mill. kroner.

3.3.9.4 Post 73 Merkur-programmet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til Merkur-programmet.

Flertallet viser til kap. 550 post 73, som økes med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 48 307 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at målet for Merkur-programmet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk av god kvalitet. Det gis også investeringsstøtte til drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvareforretningen.

Disse medlemmer viser til at Merkur-programmet har eksistert i 22 år og har blitt svært viktig for småsamfunn og distriktspolitikk. Om lag 580 butikker/småsamfunn har stor nytte av kompetanseprogrammene og støtteordningene som programmet bidrar med. De to siste årene har behovet for investeringer vært langt større enn rammen. Slike investeringer kan særlig dreie seg om fornyelse av kjøleanlegg, noe det er sterkt behov for av klimahensyn, hensyn til kvalitet på kjølingen og arbeidsmiljø for de ansatte, og dette er investeringer som driften vanskelig kan bære.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår en økning på 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningene til Merkur-programmet er økt med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette vil gi rom for en økt satsing på å utvikle tjenestetilbudet til innbyggere i spredtbygde områder.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber derfor regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vurdere å øke bevilgningen til nødvendige investeringer i programmet. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det fremmes forslag om å øke posten med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.10 Kap 553 Omstillingsdyktige regioner

Komiteen viser til at det er gitt tre delmål for kap. 553

Omstillingsdyktige regioner:

• Velfungerende næringsmiljøer og tilgang til relevant kompetanse

• Økonomisk vekst og samarbeid i byregioner og over landegrensene

• Nye arbeidsplasser i områder rammet av vesentlig reduksjon i sysselsettingen.

Komiteen viser til at de samlede bevilgninger til tiltakene under kap. 553 er redusert fra 610 mill. kroner til 585,144 mill. kroner. Under post 65, omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet, er det øremerket 10 mill. kroner til Andøy kommune i 2018. Det vises til at regjeringen vil bidra med ytterligere 50 mill. kroner.

Komiteen viser til at omstillingsmidlene for øvrig forvaltes av fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Midlene til utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid på post 76 er redusert fra 54 til 30 mill. kroner for 2018.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at dette er en planlagt avslutning av Utviklingsprogrammet for byregioner. Regjeringen Stoltenberg varslet dette i Prop. 1 S for 2014, og regjeringen Solberg fulgte dette opp i Prop. 1 S for 2015, der regjeringen varslet at programmet er femårig.

3.3.10.1 Post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kan nyttes under kap. 553 post 63 og 65

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk venstrepartis alternative budsjett er foreslått å bevilge 175 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettforslag til regionale utviklingsmidler og tiltak for utvikling av næringsmiljøer og kompetanse. Dette medlem mener at dette er en naturlig oppgave som fylkene og regionene bør ha ansvaret for. Dette medlem vil også vise til at regjeringen over tid har halvert bevilgningene til disse formålene.

Ut ifra oversikt som er gitt av Finansdepartementet, var bevilgningene under programområdet i 2013 på 2,1 mrd. kroner. Det er redusert til 1,4 mrd. kroner i forslag for 2018. Dette medlem mener dette viser en manglende vilje til å prioritere en aktiv distriktspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens satsing på distriktene der sterkere kommuner har vært et viktig mål for å kunne gi et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Færre rådhus og politikere betyr mer penger til bedre tjenester for innbyggerne. For å hindre fraflytting har det vært viktig å skape kommuner som er attraktive å bo i, slik at flere også flytter tilbake etter et endt studieløp. Kommunereformen har vært en suksess der ordførerne selv, uavhengig av partitilhørighet, har løftet reformen frem ved at de har sett mulighetene ved å bli større. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av å satse på samferdsel og reduksjon av skatter. Norge har ikke råd til dårligere veier og høye skatter på bedrifter og folks arbeidsplasser. Distriktene er styrket med et næringsliv som er i vekst, rekordsterk kommuneøkonomi og kommuner som blir større. Disse medlemmer mener Norges fremste verdiskapere holder til i distriktene, og dette gir grunnlag for vekst, verdier og næring. Vi trenger bønder, oppdrettsnæring, industri og hoteller. Disse medlemmer viser til at høyere skatter, dårligere veier og dårlige tjenester vil føre til at Norge mister tilgang til natur, historie, kulturarv, turisme og andre viktige inntekter. Disse medlemmer ser at regjeringspartienes politikk har styrket distriktene og forhindret nedleggelser av bedrifter og arbeidsplasser og dermed fraflytting.

3.3.11 Post 63 Grenseregionale Interreg-program, kan nyttes under kap. 553 post 60 og 65

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Interreg-midlene bidrar til innovasjon, omstilling og verdiskaping i hele Norge og er et sentralt verktøy for samarbeid med våre nordiske naboland og EU.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett der det er foreslått en økning på 5 mill. kroner i Interreg-midlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at økningen er ført på post 76.

3.3.11.1 Post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet, kan nyttes under kap. 553 post 60 og 63

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått å øke posten med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.11.2 Post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljø

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er foreslått en økning på posten på 5 mill. kroner for å styrke arbeidet med verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon.

3.3.11.3 Post 76 Utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er foreslått en økning på posten på 10 mill. kroner for å styrke en god utvikling av byområdene og landet rundt og styrke Interreg-programmene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regionalt samarbeid over landegrensene gir økt tilgang på kompetanse, ressurser og bedre utnyttelse av felles muligheter. Norge deltar derfor i fem grenseregionale Interreg-programmer, samt syv transnasjonale og all-europeiske Interreg-programmer.

Dette medlem mener det er viktig å opprettholde det norske engasjementet i programmene og foreslo derfor i Venstres statsbudsjett for 2018 å styrke posten med 20 mill. kroner.

3.3.12 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Komiteen viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling, eller Distriktssenteret, har avdelinger i Steinkjer, Alstadhaug og Sogndal. Distriktssenteret skal drive faglige nettverksarenaer for kommuner, fylkeskommuner og andre aktører lokalt utviklingsarbeid. Distriktssenteret har hatt en sentral rolle i arbeidet med Utviklingsprogram for byregioner gjennom drift av et nasjonalt læringsnettverk for deltakerne i programmet.

3.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen økes fra 0,5 pst. til 0,7 pst., noe som for kap. 554 post 1 innebærer at bevilgningen reduseres med 55 000 kroner. Totalt bevilges på posten 27 727 000 kroner.

3.3.13 Kap. 560 Sametinget

3.3.13.1 Post 50 Sametinget

Komiteen viser til at regjeringen i tråd med Grunnloven § 108 har ansvar for å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Komiteen viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Komiteen viser til at grunnbevilgningen til Sametinget blant annet skal dekke drift av politisk arbeid og administrasjon i Sametinget, og kommuners og fylkeskommuners merkostnader ved oppfølging av samelovens språkregler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen følger opp NOU 2016:18 Hjertespråket og styrker de samiske språkene ved å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i 2018, og at bevilgningen til Sametingets generelle arbeid med samisk kultur og språk økes med 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget har kommet til enighet om at Sametinget overtar forvaltningsansvaret for midlene som til nå har vært tildelt sør-, lule- og markasamiske språktiltak, og for prosjekt i regi av Ä’vv Skoltesamisk museum. Det foreslås derfor i proposisjonen å øke bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 561 post 72 Samisk språk, informasjon m.m., jf. omtale under kap 561 post 72 i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer viser videre til at bevilgningen til tospråklig forvaltning i Hattfjelldal kommune og Nordland fylkeskommune økes med 4,5 mill. kroner til helårsvirkningen i 2018.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til samisk kultur og språk styrkes tilsvarende reduksjonen til Sametinget, jf. Kulturløftet (Prop. 1 S (2012–2013)), gjennom oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket, innlemmelse av Hattfjelldal kommune i forvaltningsområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sikre gode rammevilkår for samisk språk og kultur, næringsliv og samfunnsliv. Disse medlemmer er bekymret for at dagens regjering undergraver dette målet blant annet gjennom at Sametinget ikke får de nødvendige økonomiske rammer. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor Sametinget og samiske formål blir styrket med 79 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at fordelingen til samiske formål er 3 mill. kroner til samiske aviser, 10 mill. kroner til oppstartbevilgning til Saemien Sijte, 10 mill. kroner til Beaivváš Samisk teater og styrking av Sametinget med 35 mill. kroner hvor Bååstede og læremidler kan prioriteres. I tillegg prioriteres 20 mill. kroner til styrking av tilskuddssatsene som kommunene får for opplæring i samisk.

Disse medlemmer mener at en slik styrking ville bidratt til å utvikle samiske læremidler, økt kvalitet i samisk undervisning, styrket kultursatsingen og satt Sametinget bedre i stand til å ivareta sine oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor bevilgningene til Sametinget er økt med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å bidra til at Sametinget kan gjennomføre sine prioriterte tiltak. Senterpartiet har dessuten avsatt 13 mill. kroner i oppstartsbevilgning til Saemien Sijte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Dette medlem er bekymret for at dagens regjering undergraver dette målet, og har derfor foreslått i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å øke bevilgningen med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Videre er det satt av 1,5 mill. kroner til styrking av den samiske dagspressen, og 10 mill. kroner til oppstart for bygging av nytt bygg til Beaivváš samiske teater.

Dette medlem viser til at Sametinget i flere tiår har arbeidet med utbygging på Saemien Sijte, og at det har vært gjennomført et forprosjekt. Det er enighet om tomtevalg og at et nytt bygg skal prosjekteres på Horjemstangen. Dette medlem mener det er nødvendig å starte opp med prosjekteringen, og viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er satt av 5 mill. kroner til dette formålet under rammeområde 1.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det under ramme 2 er foreslått 6 mill. kroner til fullføring av Bååstede-prosjektet med tilbakeføring av samisk kulturarv over to år.

Dette medlem viser til at Sametinget i sin høring har tatt opp at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtak nr. 108 pkt. 42 fra 5. desember 2016 om å komme tilbake til Stortinget med en ny budsjetteringsmodell. Dette har ikke skjedd, og man har ikke kommet til enighet om endringer. Sametinget har i sin høring bedt om at regjeringen kommer tilbake med en faktisk ny budsjettmodell.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber om at regjeringen så raskt som mulig og etter konsultasjoner med Sametinget presenterer forslag til en budsjettmodell for Sametinget der hovedregelen er at midlene overføres over én budsjettpost, kombinert med at det hver vår legges fram en proposisjon som fastsetter kriterier og føringer for budsjettrammene til Sametinget og samiske formål på samme måte som for kommunene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Flertallet viser til at komiteen tok regjeringens redegjørelse om og vurdering av arbeidet med ny budsjettmodell i Innst. 401 S (2016–2017) til orientering, og at anmodningsvedtak fra høsten 2016 dermed ble kvittert ut.

Flertallet viser til at man i forliket ble enige om følgende verbalforslag:

«Stortinget ber regjeringen i konsultasjon med Sametinget vurdere om alle eller de fleste bevilgninger til Sametinget i forslag til statsbudsjett 2019 skal samles på én budsjettpost, som Sametinget selv disponerer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter dette.

3.3.14 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Komiteen merker seg at post 72 Samisk språk, informasjon m.m., etter enighet med Sametinget flyttes over til kapittel 560 post 50 Sametinget.

3.3.14.1 Post 50 Samisk høgskole

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.14.2 Post 51 Divvun

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.15 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

3.3.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.15.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.16 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

3.3.16.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.16.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.17 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til at etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge defineres som nasjonale minoriteter. Både jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner har en historie i landet fra 1800-tallet eller tidligere. Disse gruppene er anerkjent som nasjonale minoriteter.

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur.

Komiteen viser også til at regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2016–2020. Målet er at de elleve tiltakene skal redusere antisemittisme i Norge.

3.3.17.1 Post 22 Kollektiv oppreising til norske rom mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.17.2 Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk Skogfinsk Museums oppgave er å samle, dokumentere og formidle den skogfinske kulturen. Museumsreformen er avsluttet for flere år siden og har i Hedmark oppnådd de målene som ble satt. Disse medlemmer understreker at Norsk Skogfinsk Museum representerer én av de fem nasjonale minoritetene i Norge. Det har en nasjonal funksjon, og det er ikke et mål å presse Norsk Skogfinsk Museum inn i et konsolidert museum så lenge museet eller minoriteten ikke selv ønsker det på de betingelser som er gitt.

Disse medlemmer viser til at Norsk Skogfinsk Museum i april 2013 fikk 2 mill. kroner over revidert nasjonalbudsjett til et forprosjekt for nytt museumsbygg, og at forprosjekteringsrapport er levert. Disse medlemmer mener det nå er behov for å få fortgang i prosjektet, og viser til behovet for å sikre at nybygg for Norsk Skogfinsk Museum blir realisert – i første omgang gjennom fullføring av forprosjekt med arkitektkonkurranse slik at museet kommer i posisjon til å søke om midler til realisering av selve byggeprosjektet.

3.3.18 Kap. 580 Bostøtte

Komiteen viser til at formålet med bostøtte er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtte beregnes ut fra søkerens inntekt og boutgifter.

Komiteen viser til at uføre som hadde bostøtte før uførereformen trådte i kraft 1. januar 2015 og fram til 1. januar 2018, omfattes av kompensasjonsordningen som hindrer at reformen fører til reduksjon i bostøtten. Komiteen viser til at denne kompensasjonsordningen videreføres i Prop. 1 S (2017–2018).

3.3.18.1 Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det er gjort flere endringer i bostøtteordningen som gjør at ordningen gjøres mer treffsikker overfor dem som trenger den aller mest. Komiteen viser blant annet til at Husbanken er gitt adgang til å gi bostøtte til personer bosatt i private bokollektiv på visse vilkår. Dette skal forenkle bosetting av flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Komiteen viser også til at barns inntekt ikke lenger regnes med i husstandens inntektsgrunnlag.

Komiteen viser til at det er innført ny modell for prisjustering av bostøtte som innebærer at satser og grensebeløp justeres med virkning fra 1. juni hvert år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke har lagt fram forslag til en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister rett til bostøtte som de ville fått etter tidligere ordninger.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til, eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at endringen i regulering av bostøtten som ble initiert av regjeringen, retter opp en stor svakhet etter den rød-grønne regjeringens omlegging i 2009.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem. Disse medlemmer viser til at boligprisene har økt sterk, spesielt for kjøp av bolig de siste årene. Samtidig er det i dag mange tusen færre som kvalifiserer for å få bostøtte sammenlignet med tidligere.

Disse medlemmer viser til at omleggingen som ble gjort, skulle innebære at anslagsvis 40 000–50 000 flere husholdninger blir omfattet av ordningen, slik at omtrent 150 000 husstander vil kunne motta bostøtte, noe som vil koste 1 mrd. kroner mer. Nå anslår regjeringen at antall husholdninger som skal få bostøtte i 2018, er 99 500, altså omtrent 50 000 færre enn det som var målet med omleggingen.

Disse medlemmer vil vise til Husbankens årsrapport for 2016 hvor det fremgår på s. 14:

«Selv om man ser at bostøtten fungerer som sikkerhetsnett for enkelte grupper, er det bekymringsverdig for bostøttens rolle som boligpolitisk virkemiddel at antallet mottakere fortsetter å falle i en periode der antallet vanskeligstilte på boligmarkedet øker.»

Disse medlemmer deler Husbankens bekymring. Disse medlemmer vil også vise til Husbankens statistikk, som viser en utvikling hvor andelen av dem som mottar bostøtte, men som har boutgifter over tak, har økt fra 55 pst. i 2011 til 76 pst. i 2016, jf. Husbankens årsrapport. Dette skyldes at boutgiftstakene, som regulerer maksimal boutgift det blir beregnet bostøtte for, har vokst med under én pst. årlig for enslige bostøttemottakere. Dette har ført til at en økende andel av bostøttemottakerne har boutgifter over tak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår en økning på posten på 100 mill. kroner. En slik økning legger til rette for en oppregulering av inntektsgrensene og boutgiftstaket i bostøtten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det derfor er behov for å sikre systematisk oppregulering av inntektsgrensene og boutgiftstaket slik at støtten dekker de faktiske boutgiftene, og viser til tidligere forslag om å endre regelverket for bostøtten slik at de ulike elementene i ordningen justeres hvert år for å holde tritt med inntektsgrensene og boligprisutviklingen. Dette medlem viser til at regjeringen justerer ned bevilgningsbehovet for bostøtte både for 2017 og 2018 som følge av at stadig flere faller ut av ordningen. Dette viser at det er store mangler ved hvordan bostøtten gis, og at det er flere elementer i beregningen av hvem som kvalifiserer til bostøtten, som regjeringen ikke har hensyntatt. Dette fører til at færre får bostøtte fordi de ulike elementene ikke er justert for lønns- og prisutviklingen i boligmarkedet gjennom flere år. Dette får svært alvorlige sosiale konsekvenser og bidrar til stor økonomisk ulikhet.

En gruppe som er særlig rammet, er mennesker på uføretrygd. En slik varig ordning måtte også omfatte nye uføretrygdede i motsetning til dagens overgangsordning, som kun gjelder dem som fikk pensjonen omregnet til ny ytelse etter omleggingen.

Dette medlem viser til et stort behov for økt bostøtte for store barnefamilier og andre som sliter med lave inntekter og høye boutgifter – også før en får til en større endring i systemet – og viser i den sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der posten økes med 250 mill. kroner.

På den bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram endret regelverk for bostøtte som sikrer at bostøtten er på nivå og volum for brukeren tilsvarende nivået i 2009.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at overslagsbevilgningen til bostøtte reduseres med 100 mill. kroner.

Flertallet viser til at dette skyldes at nye mottakere har kommet til i mindre omfang enn ventet etter regelendringer i 2016 og 2017. Fra 1. januar 2017 blir bostøtten beregnet på grunnlag av månedlig oppdaterte inntektsopplysninger fra a-ordningen istedenfor 1–2 år gamle likningstall. I saldert budsjett for 2017 ble det lagt til grunn at omleggingen til nytt inntektsgrunnlag ville gjøre at omfanget av feilutbetalinger og krav om tilbakebetaling reduseres betydelig, og at utbetalinger til eksisterende mottakere ville bli redusert. Det var også ventet at nye mottakere ville komme til bostøtteordningen som følge av endringene. Innfasingen av nye mottakere har vært noe lavere enn forventet. Dette fører til et redusert bevilgningsbehov i 2018.

Flertallet viser i tillegg til at høsten 2016 ble tilgangen til bostøtte utvidet for personer i bokollektiv. Antallet bostøttemottakere i bokollektiv har steget jevnt, men mindre enn forventet, noe som også fører til et redusert bevilgningsbehov i 2018.

Flertallet viser til at budsjettendringen ikke har noen betydning for den enkelte søker, og de søkerne som fyller vilkårene, vil få bostøtte. Det vises for øvrig til at regjeringen og samarbeidspartiene har vedtatt en rekke forbedringer i ordningen, herunder høyere boutgiftstak for barnefamilier, utvidelse av ordningen til å omfatte beboere i bokollektiv, bruk av oppdaterte inntektsopplysninger og årlig prisjustering som vil opprettholde bostøttens realverdi over tid. I tillegg er barns inntekt nå unntatt fra beregningen av bostøtte. For øvrig vises det til at en rekke sosiale ordninger styrkes som følge av budsjettforliket. Totalt bevilges det på posten 2 777 155 000 kroner.

3.3.19 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

3.3.19.1 Post 70 Boligetablering i distriktene

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har avsatt 10 mill. kroner til boligetablering i distriktene. Disse medlemmer mener det er beklagelig at tilskuddet er avviklet, ettersom evalueringen viser at ordningen ga positive effekter for boligmarkedet i distriktene.

3.3.19.2 Post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig

Komiteen viser til at bolig er et nødvendig gode alle trenger. Komiteen mener det å eie egen bolig er viktig. Det er en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk slik at alles boligbehov dekkes. Det er et behov for rimelige utleieboliger når et stort antall asylsøkere skal bosettes ute i kommunene.

Komiteen merker seg at det er en prisjustering i bevilgningen på denne posten. Komiteen merker seg at tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til sine behov. Komiteen merker seg videre at ordningene skal bidra til å nå hovedmål 2 i programkategori 13.80 bolig, bomiljø og bygg i Prop. 1 S (2017–2018): Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et langt større behov for boliger til vanskeligstilte enn det regjeringen tar høyde for, spesielt i en tid hvor boligprisene har økt dramatisk i flere år. Selv om de har gått noe tilbake det siste året, er prisnivået svært høyt og gjør boligetablering umulig for mange. Derfor er det et økende behov for slike tiltak.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å innlemme tilskuddene i kommunerammen fra 2020.

Disse medlemmer viser til at virkemidlene for boligtilpasning er under press. Dette er med på å svekke Husbanken og deres rolle som den eneste statlige institusjonen som er en pådriver og en støtte for boligsosial innsats i kommunene. Dersom dette tilskuddet overføres til kommunerammen, vil Husbanken miste enda et virkemiddel samtidig som de boligsosiale behovene øker og det blir flere eldre.

Disse medlemmer peker på at det da vil bli opp til den enkelte kommunes økonomi, prioriteringer og fagkompetanse om man får en tilrettelagt bolig. Både NHF, FFO og Norsk Ergoterapeutforbund har gått imot regjeringens forslag om å flytte disse oppgavene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde tilskudd til etablering og tilpasning av bolig som eget tilskudd og ikke foreslå å innlemme det i kommunerammen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 77 mill. kroner på posten ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser også til forslag i alternativt statsbudsjett for 2018 om økte tilsagnsfullmakter under dette kapitlet for å sikre økt omfang og kontinuitet i det boligsosiale arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil styrke ordningen med tilskudd til etablering av bolig, først og fremst gjennom leie-til-eie-modeller i kommunene. Det er en utfordring at denne måten å etablere bolig på er lite kjent, og det er et behov for informasjonstiltak både overfor leietakere og overfor kommunen som byggherre og tilskuddsformidler. Disse medlemmer mener at det er et vesentlig utviklingspotensial i ordningen, for eksempel når det gjelder samarbeid med ulike aktører innen sosialt entreprenørskap og etablering av modeller for alternativ betaling. I denne sammenhengen er det etter disse medlemmers syn behov for pilotprosjekter med systematiske forsøk og evaluering og gjerne med blikk på land som har prøvd ut tilsvarende ordninger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett, der det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner til dette formålet.

3.3.19.3 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Komiteen mener det er en sentral oppgave å sørge for at det bygges et tilstrekkelig antall utleieboliger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at det er en nedgang i forslaget til bevilgning på denne posten. Det er viktig å påse at vanskeligstilte som har behov for egnede utleieboliger, får et tilbud om det.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at reduksjonen på kap. 581 post 76 skyldes utfasing av ettårige økninger i tilsagnsrammen både i 2015 og 2016. I 2016 ble det gitt tilskudd til om lag 2 000 utleieboliger. Disse særskilte bevilgningene hadde sammenheng med en særlig høy ankomst av flyktninger og asylsøkere, noe som førte til et ekstraordinært behov for utleieboliger. Disse medlemmer viser til at regjeringen har sendt forslag til ny forskrift for tilskudd til utleieboliger på høring, som har til formål å målrette og effektivisere tilskuddet.

Disse medlemmer viser til at det i 2013 ble gitt tilskudd til om lag 1 000 utleieboliger, mens det i 2018 foreslås tilsagn om om lag 1 560 boliger. Tilskuddet til utleieboliger har økt betydelig de siste årene. Disse medlemmer understreker at tilgang til utleieboliger er et nødvendig tiltak for å nå hovedmål 2 i programkategori 13.80 bolig, bomiljø og bygg i Prop. 1 S (2017–2018): Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at på tross av økte boligutgifter og høyere leieutgifter, foreslår regjeringen en reduksjon i tilskuddet til utleieboliger til kommunene på 43,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017.

Disse medlemmer viser til at det er mange i dag som sliter med å skaffe seg bolig, som lavtlønte, tidligere barnevernsbarn og rusavhengige og andre vanskeligstilte. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag. Det er fremdeles i dag etter siste kartlegging 3 909 bostedsløse i Norge. Det er derfor fortsatt viktig å satse på denne kapasiteten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått en økning på 100 mill. kroner til flere utleieboliger.

Dette medlem viser til at det er foreslått å øke tilsagnsfullmakten for flere utleieboliger med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er viktig med flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett der det ble foreslått å bevilge 108,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag, slik at det totale antallet økes med 440 til 2 000 utleieboliger.

3.3.19.4 Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Komiteen merker seg at det er en halvering i forslaget til bevilgning på denne posten. Komiteen merker seg at tilskuddet skal bidra til flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder. Komiteen merker seg videre at ordningen ble avviklet fra og med 2017 fordi kommunene og de øvrige aktørene på området bør ha hovedansvaret for å sørge for at denne typen kompetanse ivaretas ved planlegging og utbygging av boliger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at en redusert bevilgning er en følge av at ordningen er avviklet, og at det bare utbetales tilskudd til gitte tilsagn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tilskuddet ble avviklet i 2017. Dette medlem ønsker å opprettholde tilskuddet og viser til at det er urealistisk å tro at slik kompetanse vil bygges opp i kommunene. Tilskuddet vil, når det fordeles over inntektsrammen, føre til en liten eller ingen økning for hver av kommunene, og vil derfor ikke bidra til å sikre en bærekraftig boligutbygging slik tilskuddet gjør i dag. Dette medlem vil derfor foreslå å opprettholde tilskuddet, og vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått å opprettholde et tilskudd på 25 mill. kroner, ved en økning på posten på 14 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

På den bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette kompetansetilskudd for bærekraftig bolig- og byggkvalitet.»

3.3.19.5 Post 78 Tilskudd til boligsosiale tiltak, kan overføres

Komiteen merker seg at posten endrer navn fra Boligsosialt kompetansetilskudd til Tilskudd til boligsosiale tiltak. Komiteen merker seg at den delen av tilskuddet som blir utbetalt til kommunene, skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at dette innebærer en forenkling ved at kommunene selv kan benytte midlene uten krav om søknader og rapportering.

Komiteen merker seg at den delen av tilskuddet som har gått til andre mottakere enn kommunene, er videreført som en ny ordning. Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) for nærmere redegjørelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det ble brukt 64,261 mill. kroner til formålet i 2016, mens bevilgningen for 2018 er 34,149 mill. kroner. Dette er nærmest en halvering på to år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at saldert budsjett i 2016 var 58,4 mill. kroner. Budsjettforslaget i 2018 er 34,2 mill. kroner. Som følge av en gradvis innlemming i kommunerammen av den kommunerettede delen av tilskuddet ble bevilgningen redusert med 5,7 mill. kroner og 15,5 mill. kroner i hhv. 2017 og 2018, mot en tilsvarende økning på kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd, jf. Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, s. 208.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort behov for å løfte kunnskapen om boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, og at dette ofte er svært utfordrende for kommunene. Disse medlemmer mener at det var en feil beslutning å innlemme det boligsosiale kompetansetilskuddet i kommunerammen. En innlemmelse i rammetilskuddet vil føre til at flere kommuner ikke vil motta noe, og de fleste kommunene vil med denne endringen kun motta noen få tusen kroner ekstra i innbyggertilskudd som vanskelig vil kunne holdes av til å utvikle den boligsosiale kompetansen. Disse medlemmer mener derfor at formålet med ordningen ikke vil kunne opprettholdes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det boligsosiale kompetansetilskuddet tas ut av kommunerammen og økes med 10 mill. kroner slik at posten økes med 35,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er foreslått 20 mill. kroner til hjelp til å hjelpe – støtte til livsviktig skadereduksjon for rusavhengige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å gjenopprette det boligsosiale kompetansetilskuddet som nå innlemmes gradvis i kommunerammen, som eget tilskudd under Husbanken og trekke det ut av kommunerammen.»

3.3.19.6 Post 79 Tilskudd til heis og tilstandsvurdering, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at det er foretatt en kraftig reduksjon i bevilgningen på denne posten i løpet av tre år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at det nå er foretatt en endring som medfører at det foretas en treårig utbetalingsprofil, dette som følge av at det tar flere år å gjennomføre prosjektene som får tilskudd over denne posten.

Disse medlemmer merker seg at det er en økning i antall boligblokker med heis. Det skyldes hovedsakelig nybygg av boligblokker. Behovet for tilskudd til heis vil dermed reduseres. Som følge av dette foreslås det å redusere heistilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av at nye boliger og bygg er universelt utformet, fordi så lite av eldre bolig- og bygningsmasse er tilgjengelig og brukbar for mennesker med funksjonsnedsettelser. Forenklinger og endringer som svekker krav om universell utforming og tilgjengelighet, er umoderne og ekskluderende.

Disse medlemmer viser til at mange eldre har behov for å kunne bo i egen bolig lenger og vil kunne gjøre det dersom boligen er universelt utformet, for eksempel gjort tilgjengelig gjennom heis. Innstallering av heis vil i mange tilfelle være den viktigste velferdsteknologien for dem som har vanskelig for å bevege seg.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for å bedre den fysiske tilgjengeligheten i dagens boligmasse. Kun 10 pst. av boligene er tilgjengelige for alle inkludert rullestolbrukere. En særlig utfordring er de om lag 350 000 boligene som ligger i 2. etasje eller høyere i bygninger som ikke har heis. Det er også utfordringer knyttet til omsorgsboliger, fordi erfaring viser at byggene ikke alltid er i tråd med tekniske forskrifter og Husbankens tilgjengelighetskrav.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig med både folketrygdens ordninger og Husbankens/kommunenes virkemidler. For å realisere målet er det behov for øke bevilgningene til installering av heis i eksisterende lavblokker og satse offensivt på å bedre tilgjengeligheten i alle boliger og særlig i boliger som ligger i andre etasje eller høyere.

Disse medlemmer viser til at på tross av dette foreslår regjeringen et kutt på 25 pst. i Husbankens heistilskudd til borettslag og sameier til tilstandsvurdering og installering av heis i eksisterende lavblokker. I 2015 ble det gitt tilskudd til installering av 35 heiser. Ifølge NBBL mangler 9 av 10 lavblokker heis. Proba samfunnsanalyse har evaluert Husbankens boligtilskudd i rapporten «Evaluering av tilskudd til tilpasning», Proba- rapport 2014-14. Rapporten viser et underforbruk av tilskuddet i mange kommuner.

Disse medlemmer mener regjeringen svikter når de kutter i nødvendige bevilgninger slik at enkeltpersoner med funksjonsnedsettelser kan bli boende i eget hjem. Disse medlemmer viser til at ifølge SSB er det 81 000 personer over 66 år som bor i andre etasje eller høyere uten tilgang til heis. Det er 11 pst. av alle personer i denne aldersgruppen, og andelen er nesten like stor blant dem over 80 år. Dette viser at det er langt fram for å nå målet om livsløpsstandard og at det er altfor tidlig å trappe ned innsatsen for heis. Disse medlemmer viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett, der Arbeiderpartiet har foreslått en økning på 15. mill. kroner, og Sosialistisk Venstreparti har foreslått en økning på 30 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at dette tilskuddet må styrkes, ikke svekkes. Det blir flere eldre, og det er en utvikling mot at vi bor hjemme lenger enn før.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått en økning på 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått å øke posten med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.19.7 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til at Husleietvistutvalget er et alternativt tvisteløsningsorgan til domstolene. Komiteen mener ordningen er viktig for å sikre partenes rettssikkerhet.

3.3.19.8 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.20 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

3.3.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Bevilgningen dekker også utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett. Ordningen skal være selvfinansierende, jf. kap. 3587 post 4 Gebyrer.

Komiteen viser til at i 2017 ble fagansvaret for miljø og energi flyttet fra Husbanken til DiBK. For å sikre god ivaretagelse av fagansvaret og samtidig videreføre Lavenergiprogrammets kompetansearbeid foreslås det å flytte 3 mill. kroner fra kap. 587 post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet. Videre foreslås det at bevilgningene på posten reduseres med 66 000 kroner som følge av gevinster ved overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale i del 1 Innledende del pkt. 5.5. Det foreslås i proposisjonen at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3587 post 4, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt innsparinger som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.20.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Komiteen påpeker at posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske temaer, og finansiere utredninger og DiBKs eksterne samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. Bevilgningen bidrar til å nå hovedmål 1 i programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg: Raskere boligbygging og gode byggkvaliteter.

Komiteen viser til budsjettforslaget, der det er foreslått å videreføre Lavenergiprogrammets kompetansearbeid ved å øke bevilgningen med 3,8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 587 post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dersom vi skal gjennomføre et grønt skifte, er det avgjørende at dette også vektlegges i byggingen av nye boliger og rehabilitering av gamle. Det er derfor viktig at arbeidet som ble startet og gjennomført med Lavenergiprogrammet, videreføres og styrkes inn i DiBK. Disse medlemmer viser til at midlene skal brukes til å styrke arbeidet med energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse, spesielt bolig. Her er kompetanseheving blant håndverkere avgjørende, slik at boligeiere kan få gode profesjonelle råd i forbindelse med oppussing.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke tilskuddet til videreføring av arbeidet med energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse, spesielt bolig, i DiBK med 10 mill. kroner.

Behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder er økende, og komiteens medlem fra Venstre mener det både er nødvendig å styrke kompetansen på området, og å stimulere til mer miljøvennlig boligbygging. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett, der det derfor ble foreslått å bevilge 20 mill. kroner over denne posten. Dette medlem mener også at posten kan omgjøres til post for kompetansetiltak innen nær-nullenergibygg og energieffektivisering, og at økningen bl.a. kan benyttes til å støtte FutureBuilt.

3.3.20.3 Post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet

Komiteen viser til at programmet ble opprettet høsten 2007, og er et tiårig samarbeidsprogram mellom statlige etater og byggenæringen. Programmet har som overordnet mål å heve kunnskapsnivået om energieffektive bygg i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Lavenergiprogrammet utvikler veiledningsmateriale og formidler kunnskap fra forbildeprosjekter i byggenæringen. Ordningen skal bidra til å nå hovedmål 1 Raskere boligbygging og gode byggkvaliteter.

Komiteen vil vise til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det statlige koordineringsansvaret for programmet, som formelt eies av Byggenæringens Landsforening (BNL). DiBK skal tildele midlene på denne posten til Lavenergiprogrammet ved eget tilskuddsbrev og be om årlig rapportering om bruken av midlene.

Komiteen viser til at programmet styres av en styringsgruppe bestående av Direktoratet for byggkvalitet, Husbanken, Statsbygg, NVE og Enova samt Virke, Norske arkitekters landsforbund, El- og IT-forbundet, NELFO, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Byggenæringens landsforening (BNL). Hovedprinsippet er at næringen og det offentlige skal bidra med like mye i egeninnsats eller bidrag.

Komiteen viser til budsjettforslaget, som foreslår at DiBK skal videreføre Lavenergiprogrammets kompetansearbeid. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 6,8 mill. kroner mot en økning på 3 mill. kroner på kap. 587 post 1 Driftsutgifter og en økning på 3,8 mill. kroner på kap. 587 post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling. Det foreslås dermed ikke bevilget midler på posten for 2018.

3.3.21 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

3.3.21.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.22 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Komiteen viser til at tilskudd til byutvikling, områdesatsing og bolig-, by- og områdeutvikling er svært viktige, for å kunne utvikle byområder og tettsteder og løfte områder som har bomiljøutfordringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at midlene til planlegging og byutvikling er kuttet over tid. Dette medlem viser til at presset på arealbruk er sterkest nær byer og tettsteder. Samtidig har man ny kunnskap om hvor viktige nærfriluftsområder er for folks trivsel og folkehelse. I en moderne og bærekraftig by- og tettstedsutvikling må en varig sikre grøntdrag, et sammenhengende sti- og turvegnett og markagrensene.

Dette medlem understreker regjeringens ansvar for å gi kommunene gode verktøy for å ivareta disse oppgavene. Dette medlem vil understreke viktigheten av at forenklingen og raskere saksbehandling i byggesaker og byplanlegging ikke må gå på bekostning av faglige krav og demokratiske beslutningsprosesser. Korte tidsfrister og forenklinger er en utfordring for god medvirkning fra frivillige organisasjoner som ivaretar blant annet friluftsinteresser.

Dette medlem påpeker viktigheten av at luft- og støyforurensing må reduseres sterkt. Slik forurensing er svært helseskadelig og medfører både sykdom og for tidlig død. Derfor er det helt avgjørende at hele forvaltningen har kompetanse på dette, og at disse hensyn må ivaretas i alle plan- og byggeprosesser.

3.3.22.1 Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres

Komiteen understreker at områdesatsingene har vært en stor suksess, og har vært svært viktig for å få startet opp og gjennomføre, nødvendige oppgraderinger av boområder med store sosiale og miljømessige utfordringer. Komiteen viser til at slike oppgraderinger bare har positive ringvirkninger. Evaluering av Groruddalssatsingen viste ikke bare store fysiske og visuelle forbedringer, men også at tiltakene har skapt entusiasme og fått fram lokale ledere. Dette er svært viktig for å drive fram god utvikling og sosialt samhold i bydelene som har vært omfattet. Komiteen påpeker at slike satsinger har vært viktige for integreringen, og at å satse videre på slike tiltak vil være viktig for å få til en god integrering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Oslo Sør er et område med store utfordringer. Det er foreslått en områdesatsing på 4 mill. kroner i Prop. 1 S (2017–2018), noe som er mindre enn satsingen fra Oslo kommune på 30 mill. kroner i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil øke tilskuddet til områdesatsing i Oslo, spesifikt Oslo Sør. Flertallet viser til at staten har invitert Oslo kommune til et samarbeid om en fornyet og forlenget avtale om områdesatsing i Oslo Sør. Områdesatsingene er målrettede satsinger som skal bedre både miljø- og leveforhold. Flertallet mener at slike satsinger gir større muligheter for innbyggerne til å komme i arbeid og delta aktivt i samfunnslivet, og mener at det haster med å få enighet om en ny avtale og med å komme i gang med tiltakene. Flertallet viser til at det i tillegg til bevilgningene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett er bevilget 30 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Flertallet viser til at regjeringens og samarbeidspartienes satsinger dermed er høyere enn Oslos egen bevilgning.

Flertallet viser til at kap. 590 post 65 økes med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 40 150 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener gode bomiljø er viktig for lokalt samhold og integrering. Derfor mener disse medlemmer at staten sammen med kommuner skal styrke områdesatsinger i utsatte områder med levekårsutfordringer. Ekstra innsats fra stat og kommune i utvalgte nabolag har hatt som mål å bidra med midler til nærmiljøer, slik at folk skal trives bedre og føle trygghet i hverdagen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der midlene til områdesatsinger økes med 52 mill. kroner. Det bevilges 30 mill. kroner til Oslo Sør og 22 mill. kroner til Groruddalssatsingen. Ved å bevilge midler til opprustning av parker, lekeplasser, gårdsrom og gangveier samt gratis deltidsplass i barnehage og AKS for alle som bor i utvalgte utsatte boområder, øker sjansen for gode bomiljøer i områder med levekårsutfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i at det er behov for en økt bevilgning til politiet med 30 mill. kroner i Oslo Sør. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det ikke er en del av den ordinære områdesatsingen. Bevilgningen i de respektive partiers alternative budsjett kommer i tillegg til styrkingen av politiet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det er satt av 5 mill. kroner til å øke den særskilte satsingen på Oslo Sør ut over regjeringens forslag. Dette er en viktig satsing for å bidra til sosiale og miljømessige forbedringer i bydelen, noe som er viktig for god integrering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader under kap. 496 post 62 og kap. 590 post 72 om viktigheten av områdesatsinger for å sikre en god integrering og gode bomiljø. Dette medlem merker seg at disse satsingene virker og gir resultater. På tross av at denne regjeringen har tatt opp problemene med manglende integrering, viser det seg likevel at summen som er gitt til områdesatsingene, i snitt har gått nedover de siste årene. I 2014 ble det bevilget 204 mill. kroner til slike satsinger, mens det for 2018 er foreslått bevilget 170 mill. kroner, ifølge regjeringens egen oversikt.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å øke posten med 40 mill. kroner, og at det til sammen på de ulike postene foreslås en total økning til områdesatsing på 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke statens bidrag til ordningen med 27 mill. kroner ut over regjeringens forslag, til totalt 60 mill. kroner.

3.3.22.2 Post 72 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 15,9 mill. kroner på post 72, med en tilsagnsramme på 20,2 mill. kroner. Den foreslåtte bevilgningen er en reduksjon på 18,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2017. I 2016 ga Husbanken tilsagn om tilskudd for 55,8 mill. kroner til tiltak i områder av Groruddalen i Oslo, indre Oslo øst, Bergen og Trondheim med miljø- og levekårmessige og sosiale utfordringer. Det rapporteres om at innbyggerne i satsingsområdene har blitt noe mer fornøyd, og at det er en markant økning i bruken av nærmiljøets møteplasser i disse områdene.

Komiteen merker seg at tilskuddet legges opp som en treårig utdelingsprofil, og ikke toårig slik det har vært til i dag, noe som reduserer bevilgningsbehovet på posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Tilskudd til bolig, by- og områdeutvikling er svært viktig for kvalitet på boområder og for å sikre at det er varierte og miljøvennlige områder som vil bidra til et mer sosialt samhold og bedre bomiljø. Regjeringen har inngått en ny avtale om Groruddalssatsing, men overlater i år som i fjor hovedansvaret til kommunen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der posten økes med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor posten er økt med 20 mill. kroner for å fortsette dette arbeidet ut over regjeringens forslag.

3.3.22.3 Post 81 Lokal kompetanse innen plan, kart og geodata, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet viser til at en gjennom budsjettforliket vil videreføre tilskuddet til BYLIVsenteret, et senter for bærekraftig byutvikling i regi av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). Flertallet viser til at senteret har som formål å inspirere og bistå kommuner i deres arbeid med stedsutviklingsprosesser. Flertallet viser til at det i budsjettenighetene for budsjettårene 2016 og 2017 ble gjort bevilgninger til dette formål over kap. 1400 post 76, men viser til budsjettforliket for 2018, der det var enighet om at formålet hører hjemme i kap. 590 post 81. Flertallet viser til at bevilgninger på posten økes med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 6 725 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet øker posten med 2 mill. kroner.

3.3.23 Kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

Komiteen viser til at Statens kartverk har ansvar for tinglysing av fast eiendom og borett, samt matrikkelen. Kartverket er også nasjonal geodatakoordinator og har ansvaret for den geografiske infrastrukturen på land og i sjø. Kartverket er dermed helt sentralt i arbeidet med å sikre at Norge har en nasjonal infrastruktur av geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon.

Komiteen merker seg at Kartverket endret tilknytningsform fra forvaltningsbedrift til ordinært bruttobudsjettert forvaltningsorgan fra 2017, og at dette ble begrunnet i forenkling og bedre økonomistyring. Komiteen merker seg videre at deler av utgiftene på kapitlet er finansiert ved hjelp av salg av geodata, abonnement og samfinansieringsinntekter over kap. 3595.

Komiteen merker seg at det foreslås en økt bevilgning til videreutvikling av matrikkelen, og støtter dette. Komiteen merker seg videre at en ny nasjonal detaljert høydemodell er under utarbeidelse og ventes ferdigstilt i 2022. Komiteen er tilfreds med at utbyggingen av Kartverkets geodetiske observatorium i Ny-Ålesund på Svalbard videreføres, og at det ligger an til at det gamle anlegget kan rives i 2022.

3.3.23.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 595 post 21 og 45

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er foretatt innsparinger som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.23.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 595 post 1 og 45

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.24 Kap. 3595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

3.3.24.1 Post 1 Gebyrinntekter tinglysing

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.24.2 Post 2 Salg og abonnement m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.24.3 Post 3 Samfinansiering

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.25 Kap. 2412 Husbanken (unntatt 90-poster)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken. Det er kommunene som har hovedansvaret for gjennomføringen av boligpolitikken, og gjennom Husbanken legger staten til rette for at kommunene skal kunne lykkes. Under den rød-grønne regjeringen ble derfor Husbankens låneramme økt fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til 25 mrd. kroner i 2013.

Disse medlemmer mener Husbanken må ha en sentral rolle i å sikre nok boliger og gi flest mulig tilgang på et trygt sted å bo. Disse medlemmer viser til at lån fra Husbanken burde være viktig for unge som skal etablere seg på boligmarkedet, selv om dette ikke er en gruppe som skal få lån i dag. Disse medlemmer mener at målgruppen for Husbanken bør utvides, og at det innføres flere tilskuddsordninger, slik at det kan etableres ordninger som «Leie til eie» og muligheter for å få hjelp til egenkapital gjennom former for delt eierskap.

Disse medlemmer viser til at styrkingen av Husbanken bidro til økt boligetablering for varig vanskeligstilte og til flere energieffektive og universelt utformede boliger og bygg. Regjeringen har kuttet i lånerammen til Husbanken flere ganger, og lånerammen er nå redusert til 17 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der Husbankens lånerammer er foreslått økt til 25 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett, hvor Husbankens rammer er foreslått økt til 20 mrd. kroner for 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2018, hvor lånerammen er utvidet til 22 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at Husbankens låneramme er justert i tråd med etterspørsel etter lån. Lånerammen er tilstrekkelig til å dekke de boligpolitiske målene. Det vil være uheldig å øke lånerammen ut over det som er nødvendig for å nå boligpolitiske mål. Dette kan bidra til å presse prisene oppover og dermed undergrave boligpolitiske mål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at etterspørselen etter lån selvfølgelig faller når kriteriene for hvem som kan søke om lån, innsnevres. Det handler ikke om at behovet ikke er der og at samfunnets boligpolitiske mål er nådd. Startlån er i dag den største utlånsposten til Husbanken, og det er i dag vanskeligstilte på boligmarkedet som kan søke. Det er likevel mange som i dag står utenfor boligmarkedet, som med normal inntekt kunne håndtert et boliglån. Disse får i dag ikke kjøpt bolig på grunn av kravet til egenkapital, men kunne for eksempel fått et startlån. Disse medlemmer mener startlånsordningen kan utvides, slik at flere som har betalingsevne, men mangler egenkapital, må få mulighet til å etablere seg, og vil fremme et representantforslag om å reversere endringene i startlånforskriften, slik at unge med lav egenkapital igjen blir en målgruppe for startlånet.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Husbanken har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer, med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger. Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og en økning av rammen gir et større rom for å hjelpe flere. I dagens boligmarked er det mange som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig, og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles i Husbankens låneramme. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett, der det på denne bakgrunn ble foreslått å utvide Husbankens låneramme med 3,6 mrd. kroner til 25 mrd. kroner. Utvidelsen medfører en økning av renteinntektene på 31 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at et av samarbeidspartienes hovedmål innen den sosiale boligpolitikken er å bidra til at vanskeligstilte skal skaffe seg og beholde en egnet bolig.

Komiteen viser til at Husbanken kan gi tilskudd til utleieboliger til kommuner og stiftelser og andre som bidrar til etablering av kommunalt disponerte utleieboliger. Sosiale entreprenører, frivillige og private kan spille en nøkkelrolle i å bidra til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde en egnet bolig.

Komiteen viser til at Gatelagene er en organisasjon som samarbeider med idrettsklubber for å gi et aktivitetstilbud til mennesker med utfordringer innen psykisk helse og rus. Disse menneskene har ofte store utfordringer med å ha en stabil og god bosituasjon. En god bosituasjon kan være avgjørende for videre rehabilitering, skolegang, sysselsetting og helse. Komiteen viser til at Gatelagene i samarbeid med fotballag i byene Fredrikstad, Oslo, Bærum, Sandefjord og Hamar ønsker å iverksette et pilotprosjekt hvor personer tilknyttet Gatelagenes samarbeidsklubber, får tilbud om utleiebolig. Utleieboligene bygges ut av samarbeidsklubbene i tett samarbeid med Gatelagene, kommunen, Nav og Husbanken. Komiteen er positiv til slike prøveprosjekt og viser til at søknader om tilskudd kan vurderes av Husbanken etter vanlige kriterier.

3.3.25.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.25.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.25.3 Post 71 Tap på utlånsvirksomhet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har økt Husbankens rammer til 20 mrd. kroner, og at det derfor er avsatt 25 mill. kroner i kostnadsdekning for 2018.

3.3.26 Kap. 5312 Husbanken

3.3.26.1 Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket mellom de fire partiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.

3.3.27 Kap. 5615 Husbanken

3.3.27.1 Post 80 Renter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om å øke Husbankens rammer til 20 mrd. kroner for 2018, og har satt av 25 mill. kroner i sitt alternative budsjett i rentekostnader.