2.1 Oversikt

I reglementskomiteens rapport kapittel 2 er de enkelte forslag til endringer i forretningsordenen inntatt, på enkelte punkter med flertalls- og mindretallsmerknader. Et sammendrag av forslagene er gitt i punkt 2.2 nedenfor. I rapportens kapittel 3 er det beskrevet en del øvrige endringer som arbeidsgruppen har drøftet og vurdert, men som den ikke har villet fremme forslag om, eller som det ikke har vært flertall for, se punkt 2.3 nedenfor.

I kapittel 4 behandles forslag til endringer i reglement om register for stortingsrepresentantens verv og økonomiske interesser for så vidt gjelder indirekte eierskap, se punkt 2.4 nedenfor. I kapittel 5 fremmes forslag om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven § 18 om bortfall og avkortning i fratredelsesytelse og etterlønn. Reglementskomiteens forslag til endringer i stortingsgodtgjørelsesloven § 18 er fulgt opp i Innst. 459 L (2016–2017) fra Stortingets presidentskap og omtales derfor ikke nærmere i denne innstillingen.

I kapittel 6 i rapporten fra reglementskomiteen er det inntatt spesialmerknader til forslagene til endringer, og selve forslagene til bestemmelser finnes i kapittel 7.

2.2 Reglementskomiteens forslag til endringer i Stortingets forretningsorden

2.2.1 Opphevelse av § 5 annet punktum

Etter forretningsordenen § 5 annet punktum gis fungerende president melding om kortere forfall gjennom Stortingets administrasjon. I praksis administreres kortere forfall hvor det ikke er søkt permisjon av partigruppene gjennom den såkalte «utbyttingsordningen» uten at det gis noen slik særskilt melding til fungerende president. For å bringe forretningsordenen i samsvar med gjeldende praksis foreslår reglementskomiteen å oppheve § 5 annet punktum.

2.2.2 Sammensetning av fagkomiteene

Ifølge forretningsordenen § 13 annet ledd skal alle partigrupper ha minst ett medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Det har tidligere også har vært praksis og en uskreven regel at alle partier skal være representert i finanskomiteen. Denne ordningen har imidlertid vært fraveket i inneværende periode.

Reglementskomiteen mener at det er en klar svakhet med dagens system at ikke alle partier skal være representert i finanskomiteen. Utøvelse av bevilgningsmyndighet, herunder å sørge for at det hvert år vedtas et statsbudsjett, er en sentral funksjon for Stortinget, og finanskomiteen har som den eneste fagkomité et ansvar for å ivareta en samlet helhet i budsjettpolitikken. Dette tilsier at alle politiske partier bør være representert i finanskomiteen. Reglementskomiteen foreslår på denne bakgrunn at den tidligere uskrevne praksis om at alle partier skal være representert i finanskomiteen, nedfelles i forretningsordenen § 13. Det foreslås at Stortinget i særskilte tilfeller kan gi dispensasjon fra plikten til å være representert i finanskomiteen.

Komiteen mener videre at plikten til å ha et medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen bør erstattes med en rett til å ha et medlem i komiteen. Dette innebærer at det vil være opp til partiene selv å vurdere om de skal ha et fast medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I dag kan partigrupper som ikke har fått medlem i alle komiteer etter en forholdsmessig representasjon, kreve at gruppens medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen også oppnevnes som medlem av en av de andre fagkomiteene. Reglementskomiteen foreslår at denne regelen erstattes med en regel om at partigrupper som ikke har fått medlem i alle komiteer, kan kreve at enten gruppens medlem i finanskomiteen eller gruppens medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen også oppnevnes som medlem av en av de andre fagkomiteene.

Reglementskomiteen påpeker for øvrig at det i tidligere stortingsperioder har vært fulgt en praksis hvor minst ett medlem av Stortingets presidentskap også har vært representert i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Denne praksisen har vært fraveket store deler av inneværende stortingsperiode. Reglementskomiteen mener det er en klar fordel om minst ett medlem av presidentskapet også er representert i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette gjør det enklere å ha en god dialog mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og presidentskapet, blant annet når det gjelder avklaring av prosedyremessige spørsmål i forbindelse med saker som er til behandling i komiteen.

2.2.3 Endringer i beskrivelsene av komiteenes ansvarsområder i § 14

Reglementskomiteen har foreslått en rekke endringer i beskrivelsen av de enkelte komiteenes ansvarsområder. Som et ledd i sitt arbeid, ba reglementskomiteen om innspill fra de ulike fagkomiteene.

Reglementskomiteens flertall, medlemmene Nybakk, Andersen, Schou, Njåstad og Arnstad, foreslår at § 14 nr. 2 og nr. 8 endres slik at ansvaret for regional planlegging flyttes fra energi- og miljøkomiteen til kommunal- og forvaltningskomiteen. Dette innebærer at ansvaret for plan- og bygningsloven samles i kommunal- og forvaltningskomiteen. Mindretallet, medlemmene Eide, Grande, Fylkesnes og Hansson, går inn for at ansvaret for regional planlegging blir liggende i energi- og miljøkomiteen.

Reglementskomiteens flertall, Nybakk, Andersen, Schou, Njåstad, Eide, Fylkesnes og Hansson, foreslår at kulturminnevern flyttes fra energi- og miljøkomiteen og tas inn i § 14 nr. 3 som et av familie- og kulturkomiteens ansvarsområder. Mindretallet, medlemmene Arnstad og Grande, mener at dette saksområdet bør bli liggende i energi- og miljøkomiteen. I tilknytning til vurderingene av kulturminnevern er det også vurdert om ansvaret for små håndverksfag bør flyttes fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til familie- og kulturkomiteen, men reglementskomiteen foreslår ikke dette.

Reglementskomiteens flertall, alle utenom medlemmene Eide og Arnstad, foreslår at ansvaret for barnehager flyttes fra familie- og kulturkomiteen til utdannings- og forskningskomiteen, og at forretningsordenen § 14 nr. 7 justeres i tråd med dette. Medlemmene Eide og Arnstad mener at ansvaret for barnehager bør bli liggende i familie- og kulturkomiteen.

En samlet reglementskomité går inn for at saker om formues- og gjeldsforvaltning nevnes uttrykkelig blant finanskomiteens saksområder i § 14 nr. 4.

Reglementskomiteen går videre inn for at saker vedrørende kirke, tros- og livssynssamfunn flyttes fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til familie- og kulturkomiteen, og at forretningsordenen § 14 nr. 3 og nr. 7 justeres i tråd med dette. Det foreslås i forlengelsen av dette at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen endrer navn til utdannings- og forskningskomiteen.

Når det gjelder forskning, foreslår en samlet komité at utdannings- og forskningskomiteens koordinerende funksjon for forskning synliggjøres i forretningsordenen § 14. nr. 7. Mindretallet, medlemmet Hansson, foreslår i tillegg at alle forskningssaker samles i utdannings- og forskningskomiteen for å sikre en strategisk og politisk helhetlig prioritering av forskningsmidlene.

Reglementskomiteen foreslår at ansvaret for småbåter/fritidsbåter overføres fra næringskomiteen til transport- og kommunikasjonskomiteen, og at forretningsordenen § 14 nr. 11 justeres i tråd med dette.

Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet Arnstad, foreslår at kontroll- og konstitusjonskomiteen i større grad bør rendyrke sin kontrollfunksjon og sitt ansvar for behandling av grunnlovssaker. Flertallet foreslår derfor at komiteens ansvar for budsjettsaker reduseres. Flertallet mener behandlingen av budsjettkapitlene til Kongehuset i større grad bør ses i sammenheng med behandlingen av sakene som gjelder de kongelige eiendommene. Flertallet foreslår at ansvaret for bevilgninger til Kongehuset overføres til kommunal- og forvaltningskomiteen, mens ansvaret for bevilgninger til Stortinget overføres til finanskomiteen. Forretningsordenen § 14 nr. 3, nr. 8 og nr. 9 foreslås justert i tråd med dette. Et mindretall, medlemmet Arnstad, mener at ansvaret for behandlingen av budsjettkapitlene til Kongehuset og Stortinget fremdeles bør ligge i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet Eide, går inn for går at ansvaret for behandling av meldinger fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og saker som gjelder nemndas virksomhet flyttes fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til utenriks- og forsvarskomiteen, og at forretningsordenen § 14 nr. 9 og nr. 12 justeres i tråd med dette. En samlet komité forslår at det regelfestes i § 14 nr. 6 at saker som gjelder Nasjonal institusjon for menneskerettigheters virksomhet, herunder behandling av årsmeldingen, skal behandles av justiskomiteen.

I tillegg til ovennevnte endringer i forretningsordenen foreslår en samlet reglementskomité enkelte mindre justeringer når det gjelder den praktiske avgrensingen mellom de ulike saksområdene. Disse endringene foranlediger ikke endringer i ordlyden i § 14, men får blant annet betydning for fordeling av budsjettkapitler og lovsaker mellom komiteene. Det foreslås at enkelte lover som berører boligformål flyttes fra justiskomiteen til kommunal- og forvaltningskomiteen, at ansvaret for budsjettkapitlene som gjelder SIVA flyttes fra kommunal- og forvaltningskomiteen til næringskomiteen, at ansvaret for nødnett flyttes fra transport- og kommunikasjonskomiteen tilbake til justiskomiteen, samt at ansvaret for saker som gjelder Jan Mayen flyttes fra transport- og kommunikasjonskomiteen til utenriks- og forsvarskomiteen.

2.2.4 Særlig om kontroll- og konstitusjonskomiteen

Reglementskomiteen har drøftet enkelte spørsmål som gjelder ansvarsdelingen mellom fagkomiteene og kontroll- og konstitusjonskomiteen, herunder behandlingen av den årlige meldingen til Stortinget om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder anmodninger til regjeringen.

Reglementskomiteen mener at det er viktig med en samlet og systematisk gjennomgang i Stortinget av oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder anmodninger til regjeringen. Komiteen går derfor inn for at ordningen med en årlig stortingsmelding opprettholdes, og at den overordnede kontrollfunksjonen blir værende i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Reglementskomiteen vil imidlertid understreke at det er viktig at også fagkomiteene har en reell vurdering av hvorvidt Stortingets vedtak er oppfylt. Det er i stor grad disse komiteene som har fremmet forslag til anmodningsvedtak i sine komitéinnstillinger, og det er derfor naturlig at de også vurderer regjeringens oppfølging.

Reglementskomiteen viser i denne forbindelse til at kontroll- og konstitusjonskomiteen ved behandlingen av den årlige meldingen til Stortinget om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder anmodninger til regjeringen, har fulgt en uformell praksis der komiteen først velger å innhente uttalelser fra fagkomiteene som grunnlag for sine eventuelle merknader. Denne praksisen har ikke vært nedfelt i forretningsordenen. Reglementskomiteen mener at innhenting av en faglig og politisk vurdering fra ansvarlig fagkomité heretter også formelt bør inngå som en del av kontroll- og konstitusjonskomiteens saksbehandling av stortingsmeldingen om oppfølgingen av anmodningsvedtak. Reglementskomiteen foreslår derfor at prosedyren for involvering av fagkomiteene forankres i forretningsordenen § 15 femte ledd.

Reglementskomiteen har videre enkelte vurderinger knyttet til forståelsen av begrepet «kontroll med forvaltningen» i forretningsordenen.

Begrepet «kontroll med forvaltningen», jf. forretningsordenen § 14 nr. 9, ble tatt inn i forretningsordenen ved behandlingen av Innst. S. nr. 146 (1991–92). Verken i presidentskapets innstilling eller i reglementskomiteens rapport, som er trykket som vedlegg til innstillingen, er det imidlertid foretatt en nærmere avgrensning av begrepet.

Reglementskomiteen ser at selve uttrykket «kontroll med forvaltningen» gir et vidt spillerom innenfor de overordnede konstitusjonelle rammer som gjelder for Stortingets kontroll med forvaltningen. Komiteen viser her til Fredrik Sejersted, Kontroll og Konstitusjon (2002), side 156, som legger til grunn at

«… ordlyden… ikke setter noen særlige skranker, og at kontrollkomiteen har fritt skjønn til å granske det den selve måtte finne nødvendig å ta opp av forhold i forvaltningen.»

Samtidig er det et alminnelige konstitusjonelt utgangspunkt at Stortinget bare kjenner statsråden. Johs. Andenæs/Arne Fliflet, Statsforfatningen i Norge (2006), side 494 har i denne sammenheng en noe annen tilnærming til ordlyden:

«Til tross for den vide ordlyd av bestemmelsen kan det ikke være meningen at komiteen skal være en generell kontrollinstans overfor forvaltningen, slik som Stortingets ombudsmann. Kontrollkomiteens undersøkelser må være begrenset til forhold som kan tenkes å føre til konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar for regjeringens medlemmer.»

Reglementskomiteens flertall, medlemmene Nybakk, Andersen, Schou, Njåstad, Eide og Grande, slutter seg til sistnevnte standpunkt. Flertallet mener altså at kontrollkomiteens undersøkelser kan og bør være begrenset til forhold som kan tenkes å føre til konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar for regjeringens medlemmer.

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene Arnstad, Fylkesnes og Hansson, konstaterer at kontrollfunksjonen ikke er nærmere avgrenset i forretningsordenen, og at det også i den juridiske teorien er en viss uenighet om dens innhold og rekkevidde. Den eventuelle utvikling som har skjedd i kontrollområdet til kontroll- og konstitusjonskomiteen, må sies å ha funnet sted innenfor de foreliggende rettslige rammer.

Reglementskomiteen foreslår for øvrig å presisere ordlyden i § 15 første ledd, slik at det fremstår tydelig at komiteens mindretallsrettigheter også omfatter adgangen til å beslutte undersøkelser etter at sak er åpnet.

2.2.5 Den utvidede utenriks- og forsvarskomité

Reglementskomiteen foreslår to endringer i § 16 om den utvidede utenriks- og forsvarskomité.

For det første foreslås § 16 første ledd, om at valgkomiteen i tillegg til komiteene nevnt i § 12 også oppnevner en utvidet utenriks- og forsvarskomité, opphevet, og at nåværende § 16 tredje ledd om komiteens sammensetning blir nytt første ledd. Den utvidede utenriks- og forsvarskomités sammensetning følger nå direkte av § 16 tredje ledd, og denne bestemmelsen har ved en inkurie ikke blitt opphevet tidligere.

For det andre foreslås det at § 16 fjerde ledd suppleres med en bestemmelse om at dersom lederen for partigruppen allerede er medlem av komiteen, kan partiet i tillegg til nestleder utpeke ytterligere ett varamedlem for lederen for partigruppen.

For å unngå for store variasjoner i deltakelsen fra møte til møte legges det til grunn at partigruppene oppnevner et fast varamedlem.

2.2.6 Nedsettelse av særskilte komiteer og oppnevning av medlemmer til disse

Reglementskomiteen viser til at særskilte komiteer erfaringsmessig benyttes i viktige saker hvor det gjør seg spesielt tunge politiske hensyn gjeldende. For å legge bedre til rette for Stortingets behandling av slike saker foreslår reglementskomiteen enkelte endringer i § 18. For det første foreslås det at det tas inn en regel om at innstilling om nedsettelse av en særskilt komité skal fremmes av Stortingets presidentskap. For det andre forslår reglementskomiteen at også beslutning om oppnevning av medlemmer skal treffes av Stortinget i plenum, ikke av valgkomiteen. Det foreslås derfor at innstillingen fra Stortingets presidentskap også skal inneholde forslag til vedtak om sammensetning av den særskilte komité.

2.2.7 Komiteens møter når Stortinget ikke er samlet

Det følger av forretningsordenen § 20 tredje ledd at en komité kan tre sammen også når Stortinget ikke er samlet, og at Stortingets administrasjon skal underrettes om slike komitésamlinger. Reglementskomiteen viser til at det i dag er blitt vanlig at komiteene benytter perioden når Stortinget ikke har møter i plenum, og da særlig august og september måned, til komitémøter, høringer og gjennomføring av komitéreiser. Reglementskomiteen foreslår at bestemmelsen i § 20 tredje ledd oppheves, da en ikke lenger ser behovet for en egen hjemmel i forretningsordenen for å kunne beramme komitésamlinger når Stortinget ikke er samlet.

2.2.8 Stemmelikhet ved valg i komiteene

Forretningsordenen § 26 annet ledd annet punktum slår fast at «bortsett fra ved valg» er komitélederens stemme utslagsgivende ved stemmelikhet.

Det har fra tid til annen oppstått tvil om valg av saksordfører er omfattet av bestemmelsen. Tvilen på dette punkt foreslås av reglementskomiteen avhjulpet med en mindre tilføyelse i ordlyden: « … bortsett fra ved valg, herunder valg av saksordfører».

2.2.9 Avstemninger i komiteene

Forretningsordenen § 26 har regler om avstemninger i komiteene. Etter første ledd er et komitévedtak gyldig «når minst tre femtedeler av medlemmene har vært til stede og avgitt stemme». Reglementskomiteen har vurdert om det er grunn til å endre gyldighetskravet til simpelt flertall, dvs. ta inn «minst halvparten» i bestemmelsens ordlyd. Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene Njåstad og Fylkesnes, vil ikke foreslå en slik endring, men foreslår derimot en presisering for å unngå eventuell tolkningstvil i de tilfeller hvor tre femtedeler ikke utgjør et helt tall. Dette kan etter flertallets oppfatning løses ved å ta inn «avrundet opp til nærmeste hele tall» i bestemmelsen.

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene Njåstad og Fylkesnes, mener gode grunner taler for å endre gyldighetskravet til simpelt flertall. Dette skaper harmoni med Grunnlovens bestemmelser for Stortinget i plenum.

2.2.10 Komitéhøringer samtidig med møter i plenum

Etter forretningsordenen § 27 tredje ledd er det ikke adgang til å avholde høring i komiteene under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det er heller ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen.

Det er i dag ikke uvanlig at det holdes høringer samtidig med at det er møter i salen. Dette skaper utfordringer for representanter som både ønsker å delta på høringer i egen komité og debatter i plenum. På den ene side er høringer et viktig bidrag for å opplyse saker som er til behandling i fagkomiteene, og respekten for høringsinstanser som stiller i høringer, tilsier også at komiteens medlemmer er til stede på høringene.

På den annen side er det ønskelig at representantene kan prioritere deltakelse i debatter i Stortingets plenum, også utenfor saksområdet til den komité vedkommende er medlem av. Dette gjelder spesielt viktige generelle politiske debatter som for eksempel trontaledebatten og finansdebatten. Utfordringene er generelt større for mindre partier med én eller et fåtalls representanter på Stortinget. Disse partiene er avhengige av at én og samme representant både kan dekke arbeidet i egen komité og debatter i plenum om saker innenfor andre komiteers saksområder. Dette taler for at høringer ikke bør tillates samtidig med møter i plenum.

Reglementskomiteen ser samtidig at et absolutt forbud mot å holde høringer samtidig med møter i salen vil kunne gjøre det praktisk vanskelig å gjennomføre høringer. Dette gjelder spesielt perioder i juni og desember hvor Stortinget også har møter i plenum på mandager og fredager.

Reglementskomiteens flertall, medlemmene Nybakk, Andersen, Schou, Njåstad og Grande, forslår etter en konkret avveining av de ulike hensyn å ta inn en presisering i forretningsordenen § 27 tredje ledd om at høringer fortrinnsvis bør holdes på tidspunkter som ikke sammenfaller med møter i Stortinget. Formuleringen legger en klar føring i retning av at møtefrie dager og uker primært bør benyttes for avholdelse av høringer, samtidig som en åpner for en viss fleksibilitet. For å understreke at høringer samtidig med møter i Stortinget bare bør forekomme unntaksvis, foreslås det videre at slike høringer forutsetter samtykke fra Stortingets presidentskap. Spesielt i perioder med stor arbeidsbelastning i Stortinget vil det være aktuelt å utvise fleksibilitet. Samtykke bør normalt ikke gis i saker hvor det foreligger mistillitsforslag mot medlemmer av regjeringen, eller dersom regjeringen stiller kabinettspørsmål.

Mindretallet, medlemmene Eide, Arnstad, Fylkesnes og Hansson, mener at gjeldende bestemmelser bør videreføres. Stortingsrepresentantene er folkets valgte representanter fra landets ulike fylker. For å kunne ivareta denne tillitsmannsfunksjonen er det viktig at representantene også kan avsette tilstrekkelig tid til arbeid i sine respektive hjemfylker. Dersom det som hovedregel ikke skal være adgang til å gjennomføre høringer samtidig med møter i plenum, vil representantenes tid i større grad bli bundet opp i hovedstaden på bekostning av arbeid i eget valgdistrikt. En endring av dagens ordning vil i tillegg svekke komiteenes muligheter til å gjennomføre høringer i travle perioder.

2.2.11 Komiteens behandling av representantforslag

Reglementskomiteen foreslår to endringer i § 30 om komiteenes behandling av representantforslag.

Reglementskomiteen forslår for det første en endring av § 30 første ledd. Det fremgår av bestemmelsen at en statsråd «bør» gis anledning til å uttale seg der komiteen mener et representantforslag helt eller delvis bør imøtekommes, og saken samtidig egner seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere redegjørelse. Reglementskomiteen mener at ordlyden i forretningsordenen på dette punktet ikke bør åpne for unødig tolkningstvil. Komiteen foreslår derfor å endre «bør» til «skal», slik at det, i tråd med gjeldende forståelse, fremgår klart at statsråden alltid skal gis anledning til å uttale seg i disse tilfellene.

Reglementskomiteen foreslår for det andre en endring av § 30 annet ledd. Bestemmelsen har i dag regler om hva en innstilling kan gå ut på ved behandling av et representantforslag. Tre mulige utfall er angitt: Avvisning (når komiteen mener Stortinget av formelle grunner ikke bør ta representantforslaget til realitetsbehandling – brukes sjelden), utredning og uttalelse fra regjeringen (når komiteen mener det er behov for ytterligere utredning før det tas realitetsstandpunkt – brukes også sjelden) og vedlegges protokollen, eventuelt i tillegg til andre forslag (brukes i alle andre tilfeller – og er det klart vanligste alternativet).

Reglementskomiteen foreslår at det tydeliggjøres at komiteen også kan innstille på at forslaget helt eller delvis skal vedtas, eller at representantforslaget ikke skal vedtas.

Reglementskomiteen foreslår at man beholder «vedlegges protokollen», men kun som et subsidiært alternativ som bare kan benyttes dersom det i komiteen ikke er flertall for noe annet. «Vedlegges protokollen» skal derfor utelukkende benyttes dersom det ikke er mulig å etablere flertall for eller imot forslaget (eller annet forslag), avvisning eller utredning/uttalelse. Det følger av dette at innstillingen heller ikke skal ha med «vedlegges protokollen» som ren utkvittering.

2.2.12 Frister i budsjettbehandlingen

Frister for budsjettbehandlingen er gitt i forretningsordenen § 43 og bevilgningsreglementet. På bakgrunn av innspill fra finanskomiteen foreslås det enkelte justeringer av fristene, at samtlige frister fremgår av forretningsordenen, samt at fristene skrives på en standardisert form. Det foreslås at forretningsordenen § 43 endres slik at:

• Tillegg til eller endringer i forslag til statsbudsjettet må fremmes senest andre fredag i november. Tilsvarende endring gjøres i bevilgningsreglementet § 8.

• Senest fjerde fredag i november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet.

• Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal behandles av Stortinget senest tredje fredag i desember.

• Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges frem senest andre fredag i mai i budsjettåret.

2.2.13 Frister for fremleggelse av proposisjoner og meldinger fra regjeringen, representantforslag og interpellasjoner

Reglementskomiteen foreslår at det tas inn en konkret frist i forretningsordenen for når regjeringen senest må legge frem proposisjoner og meldinger for at de skal påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni. Komiteen mener 10. april er en hensiktsmessig dato. En slik frist vil kunne legge et sterkere press på departementene, slik at de får frem saker i rimelig tid før forhandlingene før sommeren avsluttes. Fristen skal ikke gjelde for proposisjoner om endringer i statsbudsjettet og melding om revidert nasjonalbudsjett, proposisjoner om inntektsoppgjørene, takstforhandlingene, jordbruksforhandlingene eller den årlige kommuneproposisjonen.

Reglementskomiteen ser at en slik frist, slik tidligere erfaring med konkrete frister viser, vil kunne ha den virkning at departementene venter helt frem til fristen med å legge frem saker, slik at en får en opphopning av saker mot slutten av sesjonen. Reglementskomiteen vil derfor understreke at det fremdeles er viktig at saker fremmes jevnt gjennom året, og at departementene av hensyn til saksavviklingen i Stortinget oppfordres til å legge frem saker før siste frist.

Reglementskomiteen foreslår videre at Stortinget, etter søknad fra statsråden, skal kunne gjøre unntak fra fristen. Søknaden fremsettes for Stortingets presidentskap, som avgir innstilling i spørsmålet.

Når det gjelder interpellasjoner og representantforslag forslås det at fristen settes til 1. mai. På lik linje med proposisjoner og meldinger foreslås det at Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskapet kan gjøre unntak fra fristen.

2.2.14 Ubegrenset taletid i «alminnelige politiske debatter»

Hovedregelen er at en taler i Stortinget kan ha ordet to ganger i en debatt, samt få ordet til en kort merknad. I forretningsordenen § 51 tredje ledd bokstav a annet punktum er det gjort unntak for «alminnelige politiske debatter», slik at begrensningene i taletid ikke gjelder for statsministeren og lederne i partigruppene. Det er lang praksis for å anse trontaledebatt, debatt om regjeringserklæring og debatt etter den årlige utenrikspolitiske redegjørelse som «alminnelige politiske debatter».

Fra tid til annen har det imidlertid oppstått tvil om også finansdebatt er å anse som en alminnelig politisk debatt, og reglementskomiteen foreslår at dette presiseres i bestemmelsen.

Reglementskomiteen har videre vurdert om også debatter etter andre type redegjørelser enn den årlige utenrikspolitiske redegjørelse bør omfattes av unntaket. Etter § 45 første ledd kan Stortinget avgjøre om en redegjørelse skal:

• a) umiddelbart følges av en debatt,

• b) føres opp til behandling i et senere møte,

• c) sendes til en komité, eller

• d) vedlegges protokollen.

For debatter som følger umiddelbart etter redegjørelser i bokstav a), er det gitt særlige regler om fordeling av taletid i § 45 annet ledd. Når det gjelder debatter som føres opp til behandling i et senere møte etter bokstav b), er det imidlertid ikke gitt særskilte regler ut over de generelle regler som følger av § 51. Reglementskomiteen mener at også slike debatter bør anses som «alminnelige politiske debatter», slik at begrensningen i taletid ikke gjelder for statsministeren og lederne i partigruppene. Reglementskomiteen legger særlig vekt på at det i slike tilfeller ikke foreligger en komitéinnstilling som grunnlag for debatten. De to halvårlige EU/EØS-redegjørelsene vil være eksempler på slike debatter.

2.2.15 Lengden på taletid i debatter

Forretningsordenen § 52 regulerer taletiden for den enkelte taler i det som gjerne omtales som «frie debatter». I praksis, blant annet ved behandling av komitéinnstillinger, følges gjerne regelen i § 51 første ledd, som fastsetter at forsamlingen ved innledning av en debatt etter forslag fra presidenten kan vedta å begrense varigheten av debatten og fordele taletiden mellom gruppene. Et slikt vedtak medfører at den enkelte taler kan gis kortere taletid enn det som er fastsatt i § 52.

Etter § 52 første ledd første punktum må taletiden ikke overskride 30 minutter i første innlegg, ti minutter i annet innlegg og tre minutter i eventuelle følgende innlegg. Inntil endring i 1989 var de tilsvarende grensene for første og andre innlegg henholdsvis én time og 20 minutter. Reglementskomiteen viser til at det i dag er relativt sjelden at første innlegg varer så lenge som 30 minutter, og foreslår på denne bakgrunn at lengden på første innlegg som hovedregel reduseres til inntil 15 minutter. Reglementskomiteen ser imidlertid at det unntaksvis, for eksempel i særlig viktige eller komplekse saker, kan være behov for lengre taletid enn 15 minutter for første innlegg. Det foreslås derfor at det i saker hvor det vedtas et debattopplegg i medhold av § 51 første ledd, også åpnes for at den enkelte taler kan gis lengre taletid enn det som er fastsatt i § 52.

2.2.16 Internasjonale delegasjoner

Ordningen med oppnevnelse av stortingsrepresentanter til internasjonale delegasjoner er ikke regulert i forretningsordenen. Reglementskomiteen vil likevel fremme forslag om opprettelse av to nye faste delegasjoner for å styrke kunnskapen og kontinuiteten i Stortingets internasjonale samarbeid. For det første foreslås det at det oppnevnes en delegasjon for Verdensbanken/IMF. For det andre foreslås det at det opprettes en fast delegasjon for Baltic Sea Parliamentary Conference (BSPC). Sistnevnte er en konferanse bestående av parlamentarikere fra de nordiske land, de tre baltiske land, Polen, Tyskland og Russland. Konferansen har også en Standing Committee, som møtes en gang i måneden.

Reglementskomiteen ber for øvrig om at det i løpet av kommende stortingsperiode foretas en evaluering av ordningen med faste internasjonale delegasjoner.

2.2.17 Enkelte mindre justeringer

Reglementskomiteen foreslår noen mindre justeringer av forretningsordenen for å bringe den i samsvar med gjeldende praksis.

• I §§ 14 nr. 12 og 22 femte ledd foreslås det en rent språklig endring ved at «utenrikske» endres til «utenrikspolitiske».

• «Og om det er ventet kveldsmøte» foreslås tatt ut av § 35.

• «i løpet av den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet» foreslås tatt ut av § 73.

2.3 Endringer i forretningsordenen som reglementskomiteen har vurdert, men ikke fremmet forslag om

2.3.1 Innledning

I dette kapittelet omtaltes temaer som reglementskomiteen har vurdert, men hvor hele reglementskomiteen eller et flertall i reglementskomiteen ikke foreslår endringer.

2.3.2 Praksis knyttet til innvilgelse av permisjoner og innkalling av vararepresentanter

Reglementskomiteen har som en del av sitt arbeid, gjennomgått praksis for innvilgelse av permisjon når Stortinget ikke er samlet og praksis knyttet til innkalling av vararepresentanter. Reglementskomiteen foreslår ikke endringer på disse områdene, men understreker viktigheten av bestemmelsen i § 21, som gir komitéleder adgang til å innkalle vedkommende medlems vararepresentant dersom et komitémedlem har forfall når Stortinget ikke er samlet, og komitélederen finner å kunne godta forfallet.

Reglementskomiteen har videre fått spørsmål om det kan åpnes for å kunne gi permisjon fra vervet som stortingsrepresentant på grunn av fravær knyttet til komitéreiser. Komiteen mener at permisjon for komitéreiser ikke vil være mulig etter Grunnloven. Det prinsipielle utgangspunktet er at komitéreiser er en del av det parlamentariske arbeidet. Dersom det innvilges permisjon med påfølgende innkalling av vararepresentant, vil vedkommende parti være representert i Stortinget med én person mer enn det valgresultatet skulle tilsi.

Reglementskomiteen også har vurdert hvorvidt det i større grad bør åpnes for permisjoner av én dags varighet, men mener at gjeldende § 5 kombinert med uttalelsene i forarbeidene i Innst. 165 S (2011–2012) i utgangspunktet gir tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne imøtekomme små partiers utfordringer ved særlige behov. Komiteen understreker at denne fleksibiliteten som ligger i regelverket, også må følges opp gjennom presidentskapets praksis.

Når det gjelder prosedyrer, har reglementskomiteen vurdert om det er behov for å behandle tidligere innvilgede permisjoner på nytt når et nytt Stortinget konstituerer seg. Selv om det ikke fremgår uttrykkelig av Grunnloven eller forretningsordenen at slik fornyet behandling er nødvendig, er det utvilsomt at forretningsordenen § 1 i henhold til fast og langvarig praksis har vært forstått slik at alle permisjoner formelt behandles på nytt når nytt storting konstitueres. Reglementskomiteen foreslår ikke endringer på dette punktet.

2.3.3 Den valgte sekretærs funksjon

Reglementskomiteen har vurdert om det er grunn til å opprettholde funksjonen som Stortingets valgte sekretær, da denne funksjonen i det daglige har liten praktisk betydning.

Det fremgår av forretningsordenen § 6 første ledd, jf. § 1 fjerde ledd, at ved begynnelsen av en ny stortingssesjon velger Stortinget sekretær og visesekretær. Bestemmelsen må ses i sammenheng med Grunnloven § 73, som fastsetter at Stortinget skal utnevne to sekretærer. En eventuell avvikling av ordningen forutsetter således grunnlovsendring.

Selv om den valgte sekretær ikke har en omfattende praktisk funksjon i det daglige, har ordningen en selvstendig betydning rent konstitusjonelt. Stortingets administrasjon er, i motsetning til statsrådets kontorer, ikke forankret formelt i Grunnloven. Konstitusjonelt er derfor Stortingets 169 representanter, om nødvendig, forutsatt å kunne fungere uten administrasjonens bistand. Reglementskomiteen vil på denne bakgrunn ikke fremme forslag til endringer på dette punkt.

2.3.4 Presidentskapets sammensetning

Reglementskomiteen har vurdert om det bør gjøres endringer i presidentskapets sammensetning. Antallet medlemmer i presidentskapet fremgår av Grunnloven § 73. Etter denne bestemmelsen utnevner Stortinget en president og fem visepresidenter. En eventuell økning eller reduksjon i antallet medlemmer forutsetter derfor grunnlovsendring. Reglementskomiteen går ikke inn for endringer i antallet medlemmer i presidentskapet.

Når det gjelder den nærmere sammensetningen av presidentskapet, er kriterier for valg til presidentskapet ikke formelt regulert. Ifølge sedvane fordeles plassene i presidentskapet slik at det tas hensyn til partienes forholdsmessige størrelse, men hvor også andre hensyn kan tillegges vekt, for eksempel fordeling av komitélederverv. I den grad det skulle være enighet i Stortinget om at flere partier bør være representert i presidentskapet, vil det være mulighet for å endre dette uten å endre antallet medlemmer i presidentskapet. Reglementskomiteen foreslår på dette grunnlag heller ikke å formalisere nærmere kriterier for sammensetningen av presidentskapet.

2.3.5 Reduksjon av antallet fagkomiteer

Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt antallet komiteer bør reduseres. Fagkomiteene har en sentral funksjon som saksforberedende organer for Stortinget, og det er viktig at det arbeid som skjer i komiteene kan tilrettelegge for en god og effektiv saksbehandling i Stortingets plenum.

I inneværende stortingsperiode har fem av åtte partier færre stortingsrepresentanter enn antallet fagkomiteer. Dette innebærer at flere komiteer er uten representasjon fra ett eller flere partier.

Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene Grande og Fylkesnes, ser at en reduksjon av antallet komiteer vil kunne ha visse fordeler. Flertallet har imidlertid også lagt vekt på at komiteene ikke bør variere for mye i størrelse og arbeidsbelastning. En opprettholdelse av dagens antall komiteer, med de justeringer av saksområdene som er foreslått av reglementskomiteen, vil etter flertallets mening føre til en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom komiteene. En reduksjon av antallet komiteer vil dessuten kunne føre til at enkelte komiteer får spredte saksporteføljer med liten innbyrdes sammenheng mellom komiteens ulike ansvarsområder.

Et mindretall i reglementskomiteen, medlemmene Grande og Fylkesnes, mener at antallet komiteer bør reduseres.

2.3.6 Ansvaret for saker som gjelder Svalbard

Reglementskomiteen viser til at spørsmålet om behandling av svalbardsaker senest ble vurdert av et utvalg oppnevnt av Stortingets presidentskap i 2008 for å vurdere endringer i Stortingets komitéstruktur mv. Utvalgets rapport er trykket som vedlegg til Innst. S. nr. 256 (2008–2009).

Reglementskomiteen kan ikke se at situasjonen vedrørende forvaltningen av norske interesser på Svalbard, herunder behovet for å vurdere sider til Svalbard-traktaten, har endret seg vesentlig siden 2009. Reglementskomiteen mener på denne bakgrunn at ansvaret for svalbardsaker fremdeles bør ligge i utenriks- og forsvarskomiteen.

2.3.7 Ansvaret for behandling av innvandrings- og integreringssaker

Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt ansvaret for innvandringssaker og/eller integreringssaker bør flyttes til justiskomiteen.

Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet Grande, foreslår ikke endringer, og mener at ansvaret for både innvandring og integrering bør bli liggende i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Mindretallet, medlemmet Grande, viser til at saker på innvandringsområdet ofte handler om regelverksendringer. Dette tilsier at ansvaret bør flyttes til justiskomiteen. I likhet med flertallet mener dette medlemmet at ansvaret for integreringssaker bør bli liggende i kommunal- og forvaltningskomiteen.

2.3.8 Regional utviklingspolitikk

Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt ansvaret for regional utviklingspolitikk bør overføres fra kommunal- og forvaltningskomiteen til næringskomiteen.

Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet Fylkesnes, mener at ansvaret for regional utviklingspolitikk bør bli liggende i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Mindretallet, medlemmet Fylkesnes, mener at ansvaret for regional utviklingspolitikk bør flyttes til næringskomiteen.

2.3.9 Behandling av saker som gjelder skipsfart

Saker som gjelder skipsfart ligger i næringskomiteen, jf. forretningsordenen § 14 nr. 10. Næringskomiteen har tatt opp behovet for en klargjøring på dette punkt. Komiteens utgangspunkt er at saker ligger naturlig i næringskomiteen også om de berører frakt av personer og gods, der sakene omhandler klima- og miljø i skipsfarten.

Reglementskomiteen mener at utfordringene knyttet til behandlingen av saker som berører flere komiteers ansvarsområder ikke kan løses gjennom mer utførlige beskrivelser av saksområder i forretningsordenen. Det vil alltid kunne oppstå nye saker som ligger i skjæringspunktet mellom flere komiteers ansvarsområder, og det vil i enkelte saker måtte bero på en skjønnsmessig vurdering hvilken komité som er nærmest til å behandle en sak. Reglementskomiteen vil for øvrig vise til de prosedyrer som er etablert for behandling av saker som berører flere komiteer i forretningsordenen § 22.

2.3.10 Opprettelse av en ny forvars- og beredskapskomité

Reglementskomiteen har drøftet hvorvidt det bør opprettes en ny forsvars- og beredskapskomité. Dette innebærer i så fall en deling av utenriks- og forsvarskomiteen.

Reglementskomiteen foreslår ikke en deling av utenriks- og forsvarskomiteen nå, men mener at spørsmålet med fordel kan tas opp til ny vurdering i løpet av neste stortingsperiode, blant annet i lys av utviklingen av den sikkerhetspolitiske situasjonen og de beredskapsmessige utfordringer det norske samfunnet står overfor.

2.3.11 Forslag fra medlemmene av Stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS om opprettelse av et handelsutvalg

Reglemenskomiteen har mottatt et forslag fra Stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS om opprettelsen av et nytt handelspolitisk utvalg etter modell fra Europautvalget, jf. forretningsordenen § 17.

Reglementskomiteen vil ikke tilrå at det opprettes nye særskilte utvalg. Stortingets behov for informasjon om aktuelle politiske spørsmål bør etter komiteens oppfatning kunne ivaretas innenfor gjeldende komitéstruktur. Viktige spørsmål som gjelder handelspolitikk er dessuten nevnt som særskilt tema for drøftelser mellom den utvidede utenriks- og forsvarskomité og regjeringen. Den utvidede utenriks- og forsvarskomité har adgang til å beslutte å holde fellesmøter med andre komiteer, og i forbindelse med drøftelser av handelspolitiske saker vil det kunne være aktuelt å holde fellesmøter med næringskomiteen. Reglementskomiteen vil også vise til at i den utstrekning den utvidede utenriks- og forsvarskomité mener at komiteens forhandlinger om handelspolitikk bør være offentlige, har komiteen adgang til å beslutte dette særskilt.

2.3.12 Hemmelige møter i den utvidede utenriks- og forsvarskomité

Ifølge forretningsordenen § 16 femte ledd skal forhandlingene i den utvidede utenriks- og forsvarskomité holdes hemmelige, med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes. Komiteen har vurdert hvorvidt denne reglen bør endres, slik at det utvises større grad av offentlighet om møtene i komiteen, men konkluderer med at gjeldende regel bør opprettholdes.

2.3.13 Uttalelse fra en komité til et utkast til innstilling fra en annen komité

Hovedregelen er at en sak oversendes av Stortinget til én fagkomité som avgir innstilling i saken. I saker som berører flere komiteers saksområder angir forretningsordenen tre alternative behandlingsmåter:

• Stortinget kan vedta at en sak først skal behandles av en komité og at denne komiteens utkast til innstilling deretter forelegges en annen komité til uttalelse før innstilling avgis (§ 22 annet ledd første punktum).

• Stortinget kan vedta at en sak først skal behandles av en komité og at denne komiteens utkast til innstilling sendes til en annen komité, som deretter avgir innstilling (§ 22 annet ledd annet punktum).

• Stortinget kan beslutte at to komiteer skal forberede en sak i fellesskap (§ 22 tredje ledd).

Kommunal- og forvaltningskomiteen har pekt på at ordningen etter § 22 annet ledd første punktum ikke er formålstjenlig slik den praktiseres i dag. Normalt vil en komité ikke velge å uttale seg, men vise til merknader fra de respektive partiene i den komiteen som har saken til behandling. Flere av medlemmene har pekt på at det bør vurderes om det er mulig å endre ordningen slik at komiteen som skal uttale seg, kan få uttale seg på et tidligere tidspunkt enn i dag. Reglementskomiteen mener at det er lite hensiktsmessig å innføre en fjerde alternative behandlingsmåte. Det finnes allerede i dag en ordning i § 22 annet ledd annet punktum som i stor grad ivaretar de samme hensynene. Reglementskomiteen viser også til at det er et alternativ i større grad å ta i bruk muligheten til at to faste komiteer forbereder en sak i fellesskap, jf. forretningsordenen § 22 tredje ledd.

2.3.14 Åpne komitémøter

Det følger av forretningsordenen § 25 annet ledd at komiteens møter foregår for lukkede dører. Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt dette bør endres, slik at hovedregelen blir at komitémøter holdes for åpne dører.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Grande, mener at møtene fortsatt bør holdes for lukkede dører.

Mindretallet, medlemmet Grande, mener at offentlige myndigheters beslutningsprosesser i størst mulig grad bør være åpne og tilgjengelige for allmennhetens innsyn. Dette medlem foreslår at § 25 endres slik at komitémøtene foregår for åpne dører.

2.3.15 Oppslag i stortingsbygningen

Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt «oppslag i stortingsbygningen» og «slås opp» bør fjernes fra henholdsvis §§ 33 og 35 i forretningsordenen, da informasjonsformidlingen i dag i hovedsak skjer elektronisk. Komiteen har etter en samlet vurdering kommet til at gjeldende ordlyd bør videreføres.

2.3.16 Replikkutveksling

Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt det bør gjøres endringer i bestemmelsene som regulerer adgangen til å utveksle replikker under Stortingets debatter. Komiteen konkluderer med at gjeldende regler er hensiktsmessig utformet.

2.3.17 Organisering av voteringene

Det følger av forretningsordenen § 59 første ledd at saker skal tas opp til avstemming ved slutten av dagens møte, hvis ikke Stortinget vedtar at en eller flere saker skal tas opp til avstemming på et tidligere tidspunkt. Denne ordningen ble innført i 1995. Før dette ble saker tatt opp til avstemming umiddelbart etter at presidenten erklærte debatten for avsluttet.

Tidspunktet for når på dagen Stortinget avslutter sitt møte vil variere og avhenge av hvor mange og hvor store saker som er oppført på dagsorden for det angjeldende møtet. Særlig i juni og desember forekommer det at forhandlingene avsluttes sent på kvelden. Det har derfor blitt reist spørsmål om voteringen bør skje på et nærmere fastsatt tidspunkt.

Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene Njåstad, Eide og Fylkesnes, mener at nåværende ordning er hensiktsmessig. En eventuell ordning hvor saker tas opp til avstemming på et fast tidspunkt, for eksempel ved begynnelsen av møtet påfølgende dag eller på et fast ukentlig tidspunkt, anses ikke ønskelig. Voteringen vil kunne fremstå som uaktuell når den skjer en annen dag enn debatten, og det er videre en fordel at de samme representanter som deltar i debatten, også deltar i voteringen.

Flertallet anser heller ikke at en slik omlegging i vesentlig grad vil bidra til å frigjøre tid for representantene for aktiviteter utenfor Stortinget, herunder aktiviteter i eget valgdistrikt. Det følger av Grunnloven § 73 at Stortinget ikke kan holdes med mindre minst halvdelen av dets medlemmer er til stede. I praksis kreves det at «det grunnlovsmessige antall» skal være til stede når møte settes og under alle voteringer. Dette gjelder ikke bare de saker Stortinget har til behandling, men også for ulike prosedyrespørsmål som må avgjøres i løpet av debattene. Stortingets forretningsorden har flere eksempler på bestemmelser som forutsetter at Stortinget i løpet av debatten må kunne ta stilling til prosedyrespørsmål. Selv om voteringer i alle saker som er oppført på dagsorden, skulle legges til et fast tidspunkt, må likevel det grunnlovsmessige flertall om nødvendig kunne sammenkalles på kort varsel av presidenten helt frem til møtet er avsluttet.

Et mindretall, medlemmene Eide og Fylkesnes, mener at det av hensyn til stortingsrepresentantenes mulighet til å organisere sin arbeidsdag, bør innføres faste tidspunkter for voteringer. Mindretallet foreslår at voteringer som hovedregel gjennomføres klokken 15.00 de dager det er møte i Stortinget. I de tilfeller der møtet varer utover klokken 15.00 foreslås det at votering gjennomføres morgenen etter. Et annet mindretall, medlemmet Njåstad, tar ikke stilling i saken.

2.3.18 Muntlig spørretime

Reglementskomiteen har vurdert mulighetene for å etablere et system som gir noe større forutsigbarhet for de små partienes mulighet til å stille spørsmål i muntlig spørretime («spontanspørretimen»). Reglementskomiteen foreslår ikke endringer i forretningsordenen, men mener en smidig løsning for å sikre bedre forutsigbarhet kan være at presidenten i starten av hver valgperiode i møte med gruppelederne blir enige om en praksis for gjennomføringen av muntlig spørretime. Slik får man etablert en omforent ordning som er forutsigbar for partiene, samtidig som man unngår et lite fleksibelt regelverk som ikke er i tråd med intensjonen for den muntlige spørretimen. Samtidig er det ingenting som hindrer partiene i å gjøre «avtaler» seg i mellom for hver spørretime, både når det gjelder hovedspørsmål og tilleggsspørsmål. Dette kan meldes inn på forhånd til presidenten via administrasjonen, samtidig som partiene melder inn hvem som skal ha hovedspørsmålene.

Et mindretall, medlemmet Fylkesnes, foreslår en omlegging av muntlig spørretime basert på et kvotesystem. Det foreslås at hvert parti normalt får ett hovedspørsmål, og inkludert i dette følger fire, fem eller seks oppfølgingsspørsmål fra samme parti. Dagens modell med at største parti har to hovedspørsmål kan videreføres i denne modellen. Med dette styrker en det enkelte partis mulighet til å grave dypere i temaet en velger å ta opp, og dette vil bidra til sterkere dynamikk og kan styrke spørreinstituttet. Denne modellen kan eventuelt kombineres med et gitt antall spørsmål per parti. Eksempelvis får parti X dette ene hovedspørsmålet med fem oppfølgingsspørsmål. Disse oppfølgingsspørsmålene kan enten brukes til å følge opp partiets eget hovedspørsmål, eller som tilleggsspørsmål til andre partier. Partiene kan velge at en og samme representant stiller alle spørsmål om man ønsker det.

2.3.19 Registrering av lobbyvirksomhet

Komiteen har vurdert hvorvidt det bør innføres en registreringsordning for lobbyvirksomhet på Stortinget.

Reglementskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene Grande, Fylkesnes og Hansson, viser til at Stortinget ved flere tidligere anledninger, senest gjennom behandlingen av Innst. 145 S (2013–2014) om representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad om innføring av lobbyregister, ikke har gitt tilslutning til forslag om opprettelse av en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling. Flertallet viser til presidentskapets utfyllende begrunnelse i nevnte innstilling, og kan ikke se at det foreligger nye momenter som tilsier en annen vurdering i dag.

Komiteens mindretall, medlemmene Grande, Fylkesnes og Hansson, mener det bør det etableres et offentlig tilgjengelig lobbyregister som inneholder informasjon om hvem som er i kontakt med stortingsrepresentantene, hvilken sak det gjelder og hvem lobbyisten representerer. Mindretallet mener dette er informasjon som bør være tilgjengelig for borgerne. Mindretallet foreslår at det etableres en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre i saker som er til behandling.