3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 1, tillegg nr. 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring. Etter terrorhendelsen 22. juli 2011 forventet Stortinget bedre samarbeid mellom politiet og Forsvaret. Instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig er ett av tiltakene for å bedre samarbeidet og tydeliggjøre ansvaret. Komiteen merker seg at Riksrevisjonens formål med revisjonen har vært å undersøke om Forsvaret og Politidirektoratet etterlever instruksen slik at viktige objekter opprettholder sin virksomhet og funksjonalitet i kritiske situasjoner, og at Riksrevisjonen i tillegg har undersøkt om Forsvaret og Politidirektoratet etterlever sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet om grunnsikring av egne skjermingsverdige objekter.

Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen har gjort følgende funn i sin undersøkelse:

«Riksrevisjonene ser svært alvorlig på at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdeparetmentet ikke har sørget for å styrke og bedre samarbeidet mellom politiet og Forsvaret, slik Stortinget forutsetter og instruksen krever. Viktige tiltak som skal sikre godt samarbeid og gode forberedelser er ikke gjennomført. Det er dermed risiko for at viktige objekter ikke kan opprettholde sin virksomhet og funksjonalitet i kritiske situasjoner. De to departementene har heller ikke sørget for at Politidirektoratet og Forsvaret har etablert en permanent grunnsikring for egne skjermingsverdige objekter.

Etter Riksrevisjonens mening er det sannsynlighet for at verken politiet eller Forsvaret, sammen eller hver for seg, vil være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det.»

Forsvarsministeren ser svært alvorlig på utfordringene med å sikre objekter og vil sørge for at Forsvaret gir økt prioritet til dette arbeidet. Justis- og beredskapsministeren ser svært alvorlig på Riksrevisjonens funn, de svakheter som påpekes og det faktum at instruksen ikke er fulgt opp av Politidirektoratet og departementet på en fullt ut tilfredsstillende måte. Riksrevisjonens sluttmerknad er at verken justis- og beredskapsministeren eller forsvarsministeren gir en fullgod forklaring på årsakene til at arbeidet med objektsikring og grunnsikring ikke er gitt nødvendig prioritet.

Komiteen besluttet å behandle Riksrevisjonens funn i Dokument 1 (2016–2017) om risiko for at viktige funksjoner settes ut av spill som følge av manglende objektsikkerhet i en egen innstilling. Riksrevisjonens funn er rapportert særskilt i Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring, som er gradert i henhold til sikkerhetsloven §§ 11 og 12, jf. offentleglova § 13.

Til grunn for behandlingen ligger også et sammendrag fra Riksrevisjonen som var tenkt som et åpent dokument, men som er gradert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Forsvarsdepartementets ugraderte sammendrag også er en del av grunnlaget som komiteen bygger sin innstilling på.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Forsvarets ugraderte sammendrag er et utkast.

Komiteen besluttet å avholde åpen kontrollhøring i saken 20. og 21. mars 2017.

Komiteen erfarte under høringen at det ikke var mulig å få saken tilstrekkelig opplyst når Riksrevisjonens sammendrag er gradert. Etter en prosess for å få sammendraget med tilhørende korrespondanse avgradert, noe som ble avvist av stortingsflertallet, besluttet komiteen å avholde en lukket høring 29. mai 2017.

Dette svært grundige og tidkrevende arbeidet ligger til grunn når komiteen har tatt stilling til Riksrevisjonens svært alvorlige funn. Tidsaspektet må også relateres til forsvarsministerens avgjørelse om å holde store deler av dokumentasjonen unntatt offentlighet. Komiteen kommer tilbake til dette.

22. juli 2011

Komiteen vil understreke at utgangspunktet for Riksrevisjonens undersøkelse er 22. juli 2011 da Norge ble rammet av den mest alvorlige terrorhendelsen noen gang i fredstid. Åtte mennesker ble drept som følge av bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet og 69 i massedrapet på Utøya. I tillegg ble mange mennesker skadet både psykisk og fysisk. De materielle ødeleggelsene var enorme.

I dagene og ukene etter terroren stilte hele det norske folk opp, med kongefamilien og statsministeren i spissen. Nasjonen var samlet i sorg, men også i fortvilelse over at samfunnet ikke hadde vært bedre i stand til å stanse gjerningsmannen.

Den 10. november 2011 holdt daværende justisminister og forsvarsminister redegjørelse for Stortinget, som samme dag besluttet å nedsette en særskilt komité for å behandle saken videre. Komiteen som ble ledet av Knut Arild Hareide, avga sin innstilling 1. mars 2012.

12. august 2011 oppnevnte regjeringen en uavhengig kommisjon for å gjennomgå og trekke lærdom av hendelsene. Etter drøftinger med de andre partiene på Stortinget ble Alexandra Bech Gjørv gitt i oppdrag å lede kommisjonen, og det ble klart og tydelig formidlet at kommisjonen skulle skrive 22. juli-historien usminket og ærlig. Kommisjonen la frem sin rapport 13. august 2012. Kommisjonens seks hovedkonklusjoner var knusende. I sin redegjørelse 28. august 2012 delte statsministeren følgende erkjennelse med Stortinget:

«Kommisjonen dokumenterer en svikt i norsk beredskap og beredskapskultur som er mer omfattende og dypere enn jeg var forberedt på. Det er tungt å ta inn over seg.»

Statsministeren beklaget den sviktende beredskapen. Et samlet politisk Norge var enige om at Gjørv-kommisjonens anbefalinger i likhet med tiltakene som ble foreslått av den særskilte komité, skulle følges opp. Viktige tiltak var allerede under arbeid eller igangsatt av den daværende regjering. Et viktig ledd i oppfølgingen var instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig som ble fastsatt ved kgl.res. 24. august 2012 med ikrafttredelse samme dag.

En av de viktigste anbefalingene var at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk må arbeide med å styrke sine egne og organisasjonens holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap. Et samlet storting mente også at det var et arbeid som vil ta tid og kreve vilje til endring på alle nivåer. Et arbeid som vil kreve et mer effektivt byråkrati, og ikke minst samhandling og et lederskap som er villig til å lytte og lære av dem som står i førstelinjen som vet hvor svakheter og styrker befinner seg. Et slikt lederskap var mangelvare før 22. juli 2011, både på administrativt og politisk nivå på flere områder.

Alexandra Bech Gjørv sa i høringen:

«Vi konkluderte at det haster med å ta tak i disse utfordringene fordi nødvendig endring kan og vil ta tid, og krever besluttsomhet og utholdenhet.»

Komiteen viser til at et samlet storting la stor vekt på å rette opp de beredskapsmangler som først Den særskilte komité og deretter Gjørv-kommisjonen hadde pekt på. De anbefalingene som hadde blitt gitt, skulle systematisk følges opp av en rekke tiltak. Den særskilte komité identifiserte åtte sentrale temaer for arbeidet, hvorav to var samhandling mellom politi og Forsvar og beskyttelse av utsatte objekter.

Gjørv-kommisjonen pekte på i sin hovedkonklusjon at storting og regjering på de fleste områder hadde stilt opp fornuftige ambisjoner for sikkerhetsnivået i samfunnet, men at utfordringene ligger i å skape bedre samsvar mellom ord og handling. Kommisjonen stilte opp syv tiltak på nasjonalt nivå.

Punkt nr. 6 er:

«Sikkerhetslovens bestemmelser som pålegger tiltak for objektsikring, må gjennomføres på en offensiv måte. NSM må føre tilsyn med objektsikring. Det bør utarbeides en nasjonal objektsikringsplan der oppgavene dimensjoneres og fordeles mellom politi, Forsvaret og objekteier. Det må gis anledning til å gjennomføre realistiske øvelser på de utvalgte objektene.»

Komiteen vil peke på at det er ulike meninger om hvor mye som er rettet opp på beredskapsområdet etter 22. juli. Komiteen viser også til at Riksrevisjonen i to omganger har lagt frem undersøkelser av beredskapsarbeidet som Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for, jf. Dokument 3:7 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og Dokument 3:8 (2016–2017) Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, hvor det fremgår at arbeidet har blitt bedre gjennom de to årene som har gått mellom de to undersøkelsene. Selv om alt beredskapsarbeid henger sammen, vil komiteen begrense seg til objektsikring, som er den delen av beredskapsarbeidet Riksrevisjonen har undersøkt i denne rapporten.

Komiteen har erfart at NSM som tilsynsmyndighet gjør en samvittighetsfull jobb. Arbeidet fagdepartementene har hovedansvar for, å peke ut objekter i henhold til sikkerhetsloven, ser ut til å være vektlagt ulikt i departementene, og komiteen registrerer at OED ikke har pekt ut noen skjermingsverdige objekter på sitt ansvarsområde til tross for at de er eierdepartement for kraftforsyning og oljeinstallasjoner. Komiteen har også merket seg at det ser ut til å være uklarheter om hvem som skal sørge for at det enkelte fagdepartement gjør denne viktige jobben. Det ble fra både justis- og beredskapsministeren, forsvarsministeren og statsministeren presisert at det er den enkelte eier av objektene som skal sikres, som har ansvar for å melde dem inn. Da statsministeren under den åpne kontrollhøringen 21. mars 2017 fikk spørsmål fra representanten Grøvan om hvem som har ansvar hvis ikke objekter meldes inn, svarte hun:

«Da ligger det et ansvar til NSM å påtale hvilke objekter de mener man må samfunnssikre – og levere.»

Komiteen har ikke inntrykk av at NSM har den samme forståelse, men går ikke videre i sin omtale av denne saken. Komiteen mener at statsministeren bør klargjøre dette viktige forholdet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer at verken Forsvarsdepartementet eller Justis- og beredskapsdepartementet har oppfylt Stortingets forutsetning eller instruksens krav. Objektsikring, som er utpekt som en svært sentral del av beredskapen, både av Den særskilte komité og Gjørv-kommisjonen, er ikke fulgt opp.

Flertallet viser til at bedre objektsikring var et av kjernepunktene i oppfølgingen av 22. juli. I Innst. 207 S (2011–2012) fra Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli var det tydelige merknader som understreket dette. Komiteen uttalte følgende om forskriften for objektsikkerhet:

«Gjennomføringen av sikkerhetstiltak på bakgrunn av fastsatt sikkerhetsklassifisering mv. skal skje så raskt som mulig, og senest tre år etter ikrafttredelsen, dvs. i løpet av 2013. Komiteen understreker betydningen av at dette følges opp innen de angitte tidsfristene.»

Fra Politidirektoratets side blir det gitt et inntrykk av at man ikke fulgte opp vedtakene om objektsikring godt nok fram til 2015 fordi det var en krevende periode med mange oppgaver på grunn av oppfølging av Gjørv-kommisjonen og forbedring av beredskap etter 22. juli.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener dette er en problematisk forklaring, med tanke på at objektsikring var et kjernepunkt både i oppfølgingen av 22. juli og i Gjørv-kommisjonens rapport.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener dette er en ikke tillitvekkende forklaring, med tanke på at objektsikring var et kjernepunkt både i oppfølgingen av 22. juli og av Gjørv-kommisjonens rapport.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at så godt som alle anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen og Den særskilte komité er gjennomført eller under gjennomføring. Disse medlemmer viser til Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, hvor det i vedlegg 2 til meldingen er listet opp en oversikt over tiltak som er iverksatt etter terrorhendelsen 22. juli 2011.

Instruks om sikring og beskyttelse av objekter

Komiteen viser til at formålet med instruks om sikring og beskyttelse av objekter er å fastsette bestemmelser om ansvarsforhold og samarbeid om politiets og Forsvarets objektsikring ved bruk av sikringsstyrker slik at viktige objekter skal opprettholde sin virksomhet og funksjonalitet i kritiske situasjoner. Objekter ifølge instruksen er fast og rørlig eiendom – offentlige, private, sivile og militære. Komiteen har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har kommet til enighet om å legge NSMs liste over skjermingsverdige objekter i henhold til sikkerhetsloven samt DSBs rapport «Samfunnets kritiske funksjoner» (KIKS II) til grunn for politiets objektsikring. Komiteen vil bygge på den samme forståelsen i denne innstillingen. I DSBs rapport er det en opplisting av blant annet vann- og matforsyning, el, elektronisk kommunikasjon og transportsystemer. DSB slår fast at samfunnskritiske funksjoner i hovedsak dreier seg om funksjoner vi ikke kan være foruten i mer enn syv dager.

Etterlevelsen av instruksen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Riksrevisjonen slår fast at arbeidet med å etterleve instruksen ikke er gitt tilstrekkelig prioritet slik Stortinget forventet – ikke i Politidirektoratet og ikke i Forsvaret. Verken Forsvarsdepartementet eller Justis- og beredskapsdepartementet har sørget for at Forsvaret og politiet samarbeider slik instruksen krever. Viktige tiltak kan dermed ikke opprettholde sin funksjon i kritiske situasjoner. Flertallet har gjennom sitt arbeid kunnet fastslå at ingen har tilbakevist denne påstanden. Politidirektoratet og Forsvaret, den tidligere og nåværende justis- og beredskapsministeren, forsvarsministeren og statsministeren har sagt seg enige i Riksrevisjonens funn og kritikk. For flertallet har det vært vanskeligere å få bekreftet hvorvidt de samme aktørene er enige, i Riksrevisjonens konklusjon. Forsvarsjefen sa i den åpne høringen at han var uenig med Riksrevisjonen i at det er sannsynlighet for at verken politiet eller Forsvaret, sammen eller hver for seg, vil være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det. I sitt svar på representanten Grøvans spørsmål om forsvarsministeren var enig i Riksrevisjonens konklusjon, sa hun:

«Som jeg var inne på er jeg enig i funnene og anbefalingene og hovedkonklusjonene som kommer, men jeg hadde også behov for å si at vi har evne til sikring.»

Statsministeren sa det på denne måten:

«Jeg er enig i at de faktafunnene og den beskrivelsen som er gjort av funnene på det tidspunktet, var riktig, og at det ikke var godt nok. Så trekkes det konklusjoner i Riksrevisjonens rapport som er videre enn det jeg mener det er grunn for, knyttet til vår sikkerhet generelt.»

Flertallet mener det ikke er grunnlag for å bestride Riksrevisjonens konklusjon all den tid den bygger på de faktaopplysningene og funnene Riksrevisjonen har gjort, og at disse til sammen tilsier at det er sannsynlig at verken Forsvar eller politi vil være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det. Flertallet anser i likhet med Riksrevisjonen dette som svært alvorlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til det forsvarssjefen sa under den åpne høringen:

«Jeg deler derfor ikke Riksrevisjonens vurdering om at Forsvaret ikke er i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse og sikring av viktige objekter ved en trusselsituasjon.»

Disse medlemmer viser også til det sjefen for HV sa under høringen om at HV vil klare å sikre både nøkkelobjekter og skjermingsverdige objekter utpekt av politiet med den nylig vedtatte heimevernsstrukturen, men at det da ikke vil være igjen ressurser til å dekke andre oppgaver. Et slikt scenario er lite tenkelig i dagens situasjon. Disse medlemmer vil for øvrig vise til at HVs budsjett er blitt betydelig styrket de senere år for å anskaffe nytt materiell og øke treningsaktiviteten. Etter disse medlemmers vurdering vil dette styrke HVs operative evne.

Disse medlemmer viser videre til at både forsvarssjefen og politidirektøren opplever at samarbeidet mellom politiet og Forsvaret er meget godt, og at det de senere år har vært fokus på å styrke samarbeidet innen beredskap og da særlig innen kontraterrorberedskapen.

Disse medlemmer viser til at det siden 2014 foreligger lister over objekter der politiet ønsker sikring med sikringsstyrker fra Forsvaret, og at denne blir jevnlig oppdatert.

Disse medlemmer viser til at alle HV-distriktene gjennomfører årlige møter med politidistriktene og begge møter i fylkesberedskapsrådene. HV inviterer dessuten politiet til alle større øvelser i Heimevernet, og nær halvparten av HV-distriktene har nå utarbeidet felles treningsplan med sine respektive politidistrikter. Som det fremkom på høringen er det største problemet i dag å få satt av nok tid til samtrening mellom HV og politiet. Disse medlemmer forventer at dette tas tak i slik at samvirket mellom politiet og HV kan fungere etter intensjonene.

Disse medlemmer deler derfor ikke Riksrevisjonens vurdering om at Forsvaret eller politiet verken hver for seg eller sammen vil være i stand til å beskytte viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det.

Hvorfor ble ikke etterlevelse av instruksen gitt tilstrekkelig prioritet?

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Riksrevisjonen i sin sluttmerknad sier at ingen av statsrådene gir fullgod forklaring på årsakene til at arbeidet med objektsikring og grunnsikring ikke er gitt nødvendig prioritet.

I sitt svar til Riksrevisjonen av 15. august 2017 sier daværende justis- og beredskapsminister at det kom motstridende signaler fra henholdsvis Politidirektoratet og Forsvaret. Politidirektoratet hevdet at politidistriktene hadde rapportert inn allerede iverksatt samarbeid om planverk, mens informasjon fra Forsvaret og politiet ikke var helt samstemt når det gjaldt fremdriften i oppfølgingen av instruksen i distriktene. Daværende justis- og beredskapsminister Anundsen skriver at dette burde det vært grepet fatt i. Flertallet er enig med tidligere justis- og beredskapsminister i det. Flertallet registrerer imidlertid at feilrapporteringen fra Politidirektoratet blir omtalt som en vesentlig grunn til at objektsikringsarbeidet ikke ble gjennomført. Statsministeren omtalte det såkalte grønne lyset fra Justis- og beredskapsdepartementet som en vesentlig forklaring på hvorfor instruksen ikke ble etterlevd, riktignok med ulik vekting av viktighetsgrad, altså hvorvidt feilrapportering var den viktigste grunnen, eller om den var en tilleggsgrunn i løpet av de 12 gangene hun henviste til saken under den åpne høringen. Flertallet mener at feilrapportering på et så viktig område er alvorlig, men at et system som ikke fanger opp en slik feil, eller hvor hele systemet kollapser som følge av en slik feil, ikke er robust nok. Flertallet merker seg at feilrapporteringen ikke har fått noen konsekvenser for de ansvarlige, noe som tyder på at den ikke ble ansett som avgjørende for etterlevelsen av instruksen.

Flertallet mener svaret er å finne i statsministerens eget utsagn om at regjeringen ikke var klar over situasjonen før Riksrevisjonens rapport ble kjent. Fordi både Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har vært prioritert økonomisk, som statsministeren formulerte det, har antagelsen vært at beredskapsarbeidet har vært i rute. Flertallet viser til at Gjørv-kommisjonen pekte ut dette som en særskilt utfordring for enhver regjering, og at oppfølging av at resultater er oppnåd framfor antagelser, er av avgjørende betydning.

Sekretariatslederen for Gjørv-kommisjonen sa følgende om gjennomføringsevne i den påfølgende kontrollhøringen i 2012:

«Man kan si at mangelfull iverksetting av offentlig politikk er et veldig kjent fenomen. Litteraturen er full av det, om at de som vedtar lover og regler, er mye mer opptatt av å komme med utspill enn av å se på om de faktisk blir etterlevd og fulgt opp. Dette er uavhengig av regjeringen og uavhengig av land. Det er også slik at i mange store organisasjoner kan det være tilløp til uklarhet omkring ansvar, som også kan være til hinder for gjennomføring.»

Alexandra Bech Gjørv sa det på denne måten:

«Det å følge opp at resultatet faktisk oppnås, er en kjempeviktig lærdom som vi alle kan ta til oss, og alle dere som er i ansvarlige posisjoner, må sørge for at det blir en endring på det. Det er det vi etterspør.»

Statsministeren erkjente i høringen 21. mars 2017 at arbeidet med objektsikring ikke hadde kommet langt nok, og at Riksrevisjonens konklusjoner er riktige. Statsministeren bekreftet en slik forståelse i spørretimen 31. mai 2017, hvor hun svarte:

«Jeg har også sagt at vi var for dårlige. Det tror jeg vi skal innrømme. Det var for dårlig oppfølging av objektsikringen.»

Flertallet er enig med Riksrevisjonen i at arbeidet med å etterleve instruksen ikke er gitt prioritet av verken Forsvarsdepartementet eller Justis- og beredskapsdepartementet. Både forsvarsminister og justis- og beredskapsminister burde tatt det ansvaret for å trygge befolkningen som ble pålagt enhver politiker etter terroren 22. juli. En så sentral del av beredskapen som instruksen ble ikke fulgt opp av de ansvarlige statsråder. Det karakteriseres av Riksrevisjonen som svært alvorlig, et uttrykk som bare brukes unntaksvis for eksempel ved fare for liv og helse. Flertallet mener dette er sterkt kritikkverdig.

En forsømmelse av en slik karakter mener flertallet burde vært fanget opp av et koordinerende organ på SMK, hvis oppgave primært er å sikre sterkere og raskere styring av samfunnssikkerheten og den nasjonale beredskapen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at da Forsvarsdepartementets instruks for bruk av sikringsstyrker trådte i kraft i 2012, var de overordnede forsvarsplanene for å kunne utpeke de riktige nøkkelobjektene ikke oppdatert. Siste gang listen over nøkkelpunkter var oppdatert, var i 2006, og ansatte som tidligere hadde arbeidet med disse spørsmålene, var rasjonalisert bort.

Disse medlemmer viser til at det har vært en krevende prosess å få på plass et oppdatert planverk, å utpeke nøkkelobjekter og utarbeide objektplaner for disse.

Disse medlemmer viser til at heimevernssoldatene som utarbeider sikringsplanene for disse objektene, normalt ikke er fast tjenestegjørende, slik at det vil ta noe tid fra et nøkkelpunkt er utpekt til det foreligger detaljerte sikringsplaner for det enkelte objekt.

Disse medlemmer vil påpeke at selv om det ikke foreligger konkrete planer for det enkelte objekt, vil HV kunne gjennomføre objektsikring av objektet på bakgrunn av den trening og øving som soldatene gjennomfører.

Disse medlemmer viser til at det ved inngangen til 2017 forelå objektplaner for 97 pst. av nøkkelobjektene som var utpekt før 2016. I 2016 ble et stort antall nye sivile objekter definert som nøkkelpunkter, og det vil derfor vil ta noe tid før disse objektene har fått utarbeidet detaljerte sikringsplaner.

Disse medlemmer viser videre til at både politiet og Forsvaret de siste årene har investert betydelige beløp for å sikre egne skjermingsverdige objekter/nøkkelpunkter, men at det fortsatt gjenstår betydelige arbeider før alle skjermingsverdige objekter har en permanent grunnsikring som fullt ut tilfredsstiller ønsket sikringsnivå. Det er viktig å understreke at alle objekter har en eller annen form for grunnsikring selv om kravene ikke fullt ut tilfredsstiller objektsikkerhetsforskriften.

Sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Riksrevisjonen også har undersøkt om Forsvaret og Politidirektoratet etterlever kravene i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet om grunnsikring av egne skjermingsverdige objekter. Rapporten viser at de to departementene ikke har sørget for at Politidirektoratet og Forsvaret har etablert permanent grunnsikring på egne skjermingsverdige objekter.

Flertallet understreker at en samlet komité i innstilling 207 S (2011–2012) ba om at objektsikkerhetsforskriften skulle ha en innføringsfase på tre år, der tiltak senest skulle gjennomføres i løpet av 2013. Komiteen understreket betydningen av at dette skulle følges opp innen de angitte tidsfristene. I den åpne høringen 20. mars 2017 uttalte Kjetil Nilsen, direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, at man ikke var i mål innen 2015, altså to år etter fristen.

Nåsituasjonen

Flertallet viser til at Riksrevisjonens undersøkelse ble avsluttet ved årsskiftet 2015/2016, og har dermed ingen kunnskap om hva som er gjort for å rette opp de manglene som er påpekt. Det tilligger ikke flertallet å mene så mye om hva som har skjedd i etterkant, annet enn at Riksrevisjonens anbefalinger bør følges opp, og at det arbeidet forhåpentligvis er godt i gang. Flertallet har imidlertid registrert at det kommer litt uklare signaler om hvorvidt instruksen nå etterleves. Slik flertallet oppfatter det, er det gjort en rekke tiltak for å rette opp de feilene som er blitt påpekt, men hvor langt regjeringen har kommet i arbeidet, er uklart. Justis- og beredskapsminister Amundsen hevdet for eksempel i den åpne høringen at instruksen ikke var oppfylt. Sjef Heimevernet sa at han ikke hadde tilstrekkelige ressurser. Budsjettene som er lagt frem siden regjeringen Solberg tiltrådte, bærer heller ikke preg av at objektsikring er gitt prioritet. Flertallet forutsetter likevel at regjeringen lojalt følger opp de vedtak Stortinget har gjort på bakgrunn av det viktige arbeidet som ble lagt ned i Den særskilte komité og Gjørv-kommisjonen. Flertallet vil be om at Riksrevisjonen følger saken videre.

Flertallet viser til at det i 2015 var store mangler ved arbeidet med objektsikring, som Riksrevisjonen har dokumentert i sin rapport. Flertallet viser til at statsministeren i den åpne høringen 21. mars 2017 blant annet brukte denne begrunnelsen for at situasjonen ble slik:

«Det ene er at det tok lengre tid fordi det var mer komplisert, det er mer krevende, og det har vært endringer i listene. Men det andre som er viktig, er selvfølgelig at da man fikk et signal om at det var grønt fra Politidirektoratet, altså at det var ordnet opp i justissektoren, var det et signal som var feil. Det skulle ikke ha skjedd, men det var altså en tilbakemelding og rapportering som ikke var riktig.»

Flertallet viser til at ansvaret for objektsikring er fordelt på flere, og at Forsvarsdepartementet også har ansvar for en betydelig del av dette, blant annet for Instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig. Forsvaret rapporterte jevnlig til Forsvarsdepartementet om status for sikring av nøkkelobjekter. Flertallet viser til at alt tyder på at regjeringen i dette tilfellet hadde informasjon om at Stortingets vedtak om objektsikring ikke var tilfredsstillende fulgt opp innen tidsfristene som var oppgitt. Denne informasjonen kom ikke til Stortinget.

Flertallet viser til at Stortinget derimot fikk rapporter om at det stod bra til med objektsikringen. Daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen uttalte dette i møte i Stortinget 5. mai 2015:

«Når det gjelder objektsikring, er det jo skjedd store endringer på det området allerede. Denne regjeringen har vært svært opptatt av å bedre objektsikringen. Det er gjennomført på en svært god måte, men det er også gjennomført tiltak i den situasjonen som vi nå står i, hvor en har bidratt til å bedre vakthold, sette opp fysiske grensesperringer osv. Det er også et arbeid som Politidirektoratet følger opp i forhold til disse ROS-analysene.»

Og i statsbudsjettet fra Justis- og beredskapsdepartementet for 2016 stod denne formuleringen:

«Justis- og beredskapsdepartementet informerte i desember 2014 NSM om at samtlige virksomheter i justissektoren har rapportert at skjermingsverdige objekter er sikret i henhold til forskrift om objektsikkerhet.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen på dette tidspunktet ikke var bedre koordinert og hadde god nok oversikt over tematikken til å gi Stortinget et mer presist bilde av situasjonen for objektsikring, verken innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde eller Forsvarsdepartementets ansvarsområde.

Dette flertallet viser til at det påhviler statsministeren et spesielt ansvar for å lede regjeringens arbeid med å følge opp Stortingets vedtak, fordele og koordinere ansvar og å ta grep når noe ikke er bra nok. I dette tilfellet har ikke dette ansvaret blitt fulgt opp på tilfredsstillende vis.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært alvorlig og kritikkverdig at regjeringen på dette tidspunktet ikke var bedre koordinert og hadde god nok oversikt over tematikken til å gi Stortinget et mer presist bilde av situasjonen for objektsikring, verken innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde eller Forsvarsdepartementets ansvarsområde.

Dette medlem viser til at det påhviler statsministeren et spesielt ansvar for å lede regjeringens arbeid med å følge opp Stortingets vedtak, fordele og koordinere ansvar og å ta grep når noe ikke er bra nok. I dette tilfellet fremstår det slik at dette ansvaret ikke har blitt fulgt opp på tilfredsstillende vis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er bevilget mer enn 1,1 mrd. kroner til permanent grunnsikring for objekter i Forsvaret siden objektsikkerhetsforskriften trådte i kraft i 2011. Forsvaret har også investert 450 mill. kroner i elektroniske sikringssystemer og planlegger ytterligere 450 mill. kroner til sikring av skjermingsverdige objekter de kommende årene. Tilsvarende har arbeidet med sikring av skjermingsverdige objekter i politiet medført betydelige investeringer for eksempel ved at IKT-infrastruktur som støtter kritiske kommando- og kontrollfunksjoner, har blitt flyttet til sikrere lokaliteter. Denne type prosesser tar nødvendigvis tid.

Hemmelighold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at på bakgrunn av denne sakens tragiske forhistorie med en påfølgende meget grundig gjennomgang av hva som gikk galt og hva som virket den fatale julidagen for seks år siden, ønsket flertallet en like stor åpenhet i behandlingen av hvordan Gjørv-kommisjonens anbefalinger har blitt fulgt opp. Slik har det ikke blitt. Forsvarsministeren har valgt å holde viktige opplysninger om innbyggernes sikkerhet hemmelig. Det har vært en lang prosess for å få kartlagt hva som kan være offentlig og ikke i denne saken. Det har involvert Riksrevisjonen, Stortingets presidentskap, statsministeren og forsvarsministeren som siste og avgjørende instans. Saken ble endelig avgjort da Stortinget i plenum valgte ikke å fremme et forslag om særlov for å avgradere Riksrevisjonens sammendrag.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det fortsatt er ubesvart hvorfor Riksrevisjonens sammendrag skal holdes hemmelig hvis alt som er påpekt av manglende etterlevelse, er rettet opp. Slik dette flertallet ser det, er det vanskelig å forstå at et bilde av situasjonen i 2015 er noe potensielle trusselaktører har nytte av i dag.

Enten er feilene rettet opp, slik det ble hevdet av forsvarsministeren i den åpne høringen og i Stortinget, og da er det vanskelig å forstå hvilken fare det innebærer å avdekke hva som var situasjonen i 2015, eller så det er fortsatt store mangler i tråd med det Riksrevisjonen har pekt på – og da kan det utgjøre en potensiell risiko. Slik dette flertallet ser det, kan begge deler ikke være tilfelle samtidig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det kan reises tvil om hvorvidt det var nødvendig å hemmeligholde dokumentene, men vil like fullt hevde og understreke at det er informasjonseier som må ta den endelige beslutningen knyttet til eventuell avgradering. Disse medlemmer mener det ville være prinsipielt meget uheldig dersom Stortinget skulle overprøve regjeringens beslutninger i saker som handler om gradering av dokumenter etter sikkerhetsloven. Disse medlemmer peker på at gjennomføring av tiltak som er vesentlige for samfunnssikkerheten, krever godt samspill mellom storting og regjering. Forholdet mellom statsmaktene må være ryddig og effektivt. Regjeringen må ha de verktøyene som trengs for å utføre de nødvendige oppgaver, samtidig som Stortinget skal sikre folkevalgt kontroll. Disse medlemmer mener det er avgjørende at Stortinget utfører den parlamentariske og folkevalgte kontrollen på en måte som behandler sensitiv og gradert informasjon korrekt.

Disse medlemmer viser til at Stortinget kan sette sikkerhetsloven til side gjennom en særlov. En slik særlov vil være helt i strid med det som er prinsippet i sikkerhetsloven, nemlig at utsteder av informasjonen er den som skal ta stilling til gradering. Disse medlemmer mener Stortinget ikke bør gi seg selv en lovhjemmel for å bli saksbehandler av enkeltdokumenter som sikkerhetsmyndighetene graderer. Dersom Stortinget tar eierskap over hemmelige regjeringsdokumenter, mener disse medlemmer at resultatet kan bli mindre åpenhet, ikke mer. Disse medlemmer mener utøvende makt må ha tillit til at Stortinget behandler informasjon korrekt. Kun da kan Stortinget utøve sin viktige kontrollfunksjon. Samtidig må det være lik praksis uavhengig av om det er mindretallsregjering eller flertallsregjering. Disse medlemmer mener respekten for sikkerhetsloven må være lik uavhengig av om en regjering har flertall eller mindretall i Stortinget. Disse medlemmer mener derfor at det skal svært mye til for at Stortinget skal overprøve regjeringens graderingsbeslutninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremheve at opplysninger om eventuelle svakheter eller sårbarheter knyttet til nøkkelobjekter og skjermingsverdige objekter er av etterretningsmessig verdi for potensielle trusselaktører mot Norge. Dette behøver ikke nødvendigvis å være terrorister.

Disse medlemmer vil vise til at Stortinget har fått ta del i all gradert informasjon i sakens anledning. Dessuten har alle hovedfunn, hovedkonklusjoner, kritikk og anbefalinger vært offentlig kjent. I en slik situasjon vil det være svært uklokt å avgradere informasjon som bør holdes skjult.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne mener at selv om regjeringen i utgangspunktet kunne tillatt offentliggjøring av Riksrevisjonens sammendrag, har disse medlemmer respekt for sikkerhetslovens bestemmelser om at det er informasjonseier som har ansvaret for å ta stilling til graderingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det ville være å tråkke over en grense om fordeling av makt mellom utøvende og lovgivende myndighet dersom Stortinget skulle offentliggjøre gradert informasjon mot regjeringens vilje.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det skal svært mye til dersom Stortinget skulle offentliggjøre gradert informasjon mot regjeringens vilje.

Konklusjon

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen underrette Stortinget om hvilke forbedrende tiltak som er iverksatt for å sikre at instruksens krav og Stortingets forutsetninger er innfridd.»

«Stortinget ber om at Riksrevisjonen følger opp saken og kommer tilbake til Stortinget med en statusrapport om objektsikring per 29. mai 2017.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil konkludere med at det er enig i Riksrevisjonens funn og konklusjoner i Dokument 1, tillegg nr. 1 (2016–2017). Flertallet viser til at Riksrevisjonen ser det som svært alvorlig at forbedringsarbeidet med objektsikring og grunnsikring ikke sikres framdrift uavhengig av omstillingsprosessene. Flertallet slutter seg til denne vurderingen. De alvorlige funnene og konklusjonene viser at regjeringen ikke har evnet å følge opp Stortingets vedtak og forutsetninger om objektsikring.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er sterkt kritikkverdig.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært alvorlig og kritikkverdig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er imidlertid av den oppfatning at læringen som skulle følge av gjennomgangen av den fatale hendelsen 22. juli 2011 er viktigst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ba regjeringen legge frem en stortingsmelding om samfunnssikkerhet i løpet av 2016. Justis- og beredskapsdepartementet la 9. desember 2016 frem Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn som svar på deres anmodning. I vedlegg 2 til meldingen er det listet opp en oversikt over tiltak som er iverksatt etter terrorhendelsen 22. juli 2011.

Disse medlemmer viser til at så godt som alle anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen og Den særskilte komité er gjennomført eller under gjennomføring. Det er uriktig når det reises spørsmål om statsrådens evne og vilje til å gjennomføre sine oppgaver.

Disse medlemmer viser også til Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 62 (2015–2016), hvor samarbeidet mellom Forsvaret og sivil sektor er viet særlig oppmerksomhet med et eget kapittel.