2. Komiteens behandling av saken

Dokument 1, tillegg nr. 1 (2016–2017) er gradert KONFIDENSIELT i henhold til sikkerhetsloven §§ 11 og 12, jf. offentleglova § 13. Komiteen avgir i tillegg til denne innstillingen en gradert tilleggsinnstilling som behandles i et lukket stortingsmøte, jf. Innst. 483 S (2016–2017) – Tillegg 1.

Etter at Riksrevisjonen avga sin rapport 18. oktober 2016, har det vært ført en omfattende korrespondanse mellom Stortinget og de berørte departementene samt statsministeren angående avgradering. Korrespondansen følger som vedlegg 1–21 til denne innstillingen.

Komiteen ba i brev av 25. oktober 2016 Stortingets presidentskap anmode Riksrevisjonen om å vurdere om den graderte rapporten kunne avgraderes, etter å ha innhentet uttalelse fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om mulige skadevirkninger ved en avgradering. På denne bakgrunn ba Stortingets presidentskap i brev av 28. oktober 2016 Riksrevisjonen vurdere om rapporten kunne avgraderes. I brev av 8. november 2016 ba Riksrevisjonen om uttalelse fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om mulig avgradering. Riksrevisjonen mottok svar fra Forsvarsdepartementet datert 14. november 2016 og Justis- og beredskapsdepartementet datert 15. november 2016. Begge departementene uttalte at de ikke kunne tilrå en helt eller delvis avgradering, jf. sikkerhetsloven § 11. Riksrevisjonen fant det vanskelig å bestride disse vurderingene.

Komiteen besluttet i møte 15. november 2016 at Dokument 1, tillegg nr. 1 (2016–2017) skulle behandles separat i en egen innstilling, og at det skulle avholdes en kontrollhøring som ledd i behandlingen av saken.

I brev av 21. november 2016 opplyste Riksrevisjonen til Stortinget at Riksrevisjonen i samråd med de ansvarlige departementene ville forsøke å skrive om den graderte rapporten på en slik måte at dokumentet ikke kom i konflikt med sikkerhetsloven § 11 og 12. Dette arbeidet skulle skje i samråd med de ansvarlige departementene. Komiteen planla på denne bakgrunn opprinnelig å avholde en åpen kontrollhøring 23. januar 2017, men valgte senere å utsette høringen fordi det viste seg at komiteen likevel ikke fikk et ugradert sammendrag.

I brev av 13. januar 2017 til Stortingets presidentskap opplyste Riksrevisjonen at de hadde utarbeidet et sammendrag av rapporten som hadde et samlet innhold og detaljeringsnivå som etter riksrevisorkollegiets vurdering gjorde at den kunne være offentlig tilgjengelig. Riksrevisjonen understreket i brevet at den omskrevne rapporten gir et bedre grunnlag for parlamentarisk kontroll og at den tilrettelegger for åpenhet i debatten. Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet hadde imidlertid motsatt seg at Riksrevisjonens sammendrag ble gjort offentlig. Riksrevisjonen fant det i denne situasjonen riktig å overlate til Stortinget å ta stilling til spørsmålet om eventuell avgradering av den omskrevne rapporten.

Stortingets presidentskap mottok 16. januar 2017 et felles brev fra forsvarsministeren og justis- og beredskapsministeren der statsrådene ba om at dokumentet fra Riksrevisjonen behandles som et dokument som inneholder sikkerhetsgradert informasjon.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ba i brev av 17. januar 2017 Stortingets presidentskap om at det ble satt i gang en prosess med å få Riksrevisjonens omskrevne rapport avgradert, og høringen som var berammet til 23. januar 2017 ble utsatt.

Presidentskapet rettet 19. januar 2017 en henvendelse til statsministeren, hvor regjeringen ble bedt om å foreta en fornyet vurdering av spørsmålet om avgradering av den omskrevne rapporten fra Riksrevisjonen.

Den 13. februar 2017 opplyste statsministeren i brev til Stortingets presidentskap at Forsvarsdepartementet ville ta et initiativ overfor Riksrevisjonen med sikte på å komme frem til et nytt ugradert sammendrag av rapporten.

I brev av 17. februar 2017 ga Riksrevisjonen i brev til presidentskapet uttrykk for at en ytterligere omskriving av allerede fremsatt sammendrag til Stortinget etter deres vurdering ville svekke alvorligheten i saken, og at Riksrevisjonen sto fast på den omskrevne rapporten som tidligere var oversendt Stortinget. Riksrevisjonens kollegium fant det riktig å overlate til Stortinget å ta stilling til spørsmålet om eventuell avgradering av den omskrevne rapporten.

Den 23. februar 2017 meldte presidentskapet tilbake til kontroll- og konstitusjonskomiteen at initiativet med sikte på å få den omskrevne rapporten avgradert ikke hadde ført frem.

I brev av 8. mars 2017 ba komiteen statsministeren om selv å foreta en fornyet vurdering av om Riksrevisjonens sammendrag av rapporten kan avgraderes. Statsministeren svarte i brev av 16. mars 2017 at hvem som kan avgradere informasjon gradert etter sikkerhetsloven er regulert i forskrift til sikkerhetsloven, jf. forskrift om informasjonssikkerhet § 2-11, og at verken statsministeren eller Statsministerens kontor har myndighet til å avgradere informasjon som annen virksomhet har gradert etter sikkerhetsloven.

Statsministeren ba på denne bakgrunn Forsvarsdepartementet, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, om å foreta en fornyet vurdering av spørsmålet om avgradering av sammendraget. I brev av 16. mars 2017 fra statsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen vises det til at forsvarsministeren i brev av 15. mars 2017 til statsministeren konkluderer med at Riksrevisjonens sammendrag ikke kan avgraderes. Vedlagt statsministerens brev fulgte den fornyede vurderingen fra Forsvarsdepartementet.

Avisen Dagens Næringsliv offentliggjorde torsdag 22. mars 2017 konklusjonene fra Riksrevisjonens graderte sammendrag. Påfølgende dag ble hele dokumentet samt vedlagt korrespondanse publisert i sin helhet.

I brev av 28. mars 2017 til Stortingets presidentskap ba komiteen presidentskapet om å igangsette en prosess for at Stortinget avgraderer Riksrevisjonens sammendrag samt den vedlagte korrespondanse. Den vedlagte korrespondansen består av et brev fra Forsvarsdepartementet til Riksrevisjonen datert 6. januar 2017, med nærmere redegjørelse for departementets syn på skadevirkningene ved avgradering, og et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til Riksrevisjonen datert samme dag. Forsvarsdepartementets brev er gradert BEGRENSET etter sikkerhetsloven §§ 11 og 12, jf. offentleglova § 13. Justis- og beredskapsdepartementets brev er offentlig. Komiteen viste i brevet til at det etter komiteens syn er viktig å ha en grundig debatt om så viktige temaer som rapporten omhandler, og at Stortinget i plenum har mulighet til å behandle, diskutere og ytre sine oppfatninger i åpenhet.

I brev av 18. april 2017 til statsministeren anmodet komiteen regjeringen om å få oversendt et utkast til ugradert sammendrag som Forsvarsdepartementet gjennom uformell henvendelse hadde fremlagt, jf. Riksrevisjonens brev av 17. februar 2017 til Stortingets presidentskap. Komiteen understrekte at det ugraderte sammendraget ikke skulle erstatte Riksrevisjonens sammendrag, men være et supplement til de øvrige opplysningene i saken. I brev av 19. april 2017 ba statsministeren om at forsvarsministeren besvarte komiteens brev.

I lys av sakens prinsipielle sider fant presidentskapet det riktig å legge saken om Stortinget skulle avgradere Riksrevisjonens sammendrag av Dokument 1, tillegg nr. 1 (2016–2017) samt den vedlagte korrespondansen frem for Stortinget. Presidentskapet avga innstilling i saken 19. april 2017, jf. Innst. 259 L (2016–2017). Et flertall i presidentskapet, stortingspresident Olemic Thommessen og visepresidentene Ingjerd Schou, Kenneth Svendsen og Line Henriette Hjemdal, ville ikke tilrå for Stortinget at dokumentene avgraderes. Presidentskapets medlemmer visepresidentene Marit Nybakk og Svein Roald Hansen tilrådde at Stortinget vedtar en egen lov om avgradering av de to graderte dokumentene. Disse medlemmer fremmet forslag til egen lov om dette.

Saken ble behandlet i Stortinget 25. april 2017. Mindretallets forslag om lov om avgradering av dokumentene ble nedstemt med 44 stemmer for og 52 stemmer mot.

Den 25. april 2017 fikk komiteen oversendt Forsvarsdepartementets utkast til ugradert sammendrag som etter Forsvarsdepartementets syn ikke inneholder sikkerhetsgradert informasjon.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, har som tidligere statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet valgt ikke å delta i komiteens behandling av saken. Han har derfor heller ikke deltatt i komiteens høringer i saken.

2.1 Åpen kontrollhøring 20. og 21. mars 2017

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 15. november 2016 å behandle Dokument 1, tillegg nr. 1 (2016–2017) som en egen sak og avholde en åpen kontrollhøring i saken 23. januar 2017. I møte 17. januar 2017 besluttet komiteen å utsette den planlagte høringen 23. januar 2017 i påvente av svar på komiteens anmodning om at presidentskapet satte i gang en prosess for å få avgradert Riksrevisjonens graderte sammendrag av Dokument 1, tillegg nr. 1 (2016–2017).

I møte 31. januar 2017 besluttet komiteen å avholde åpen kontrollhøring i saken 20. og 21. mars 2017. Utgangspunktet for høringen var omtalen av saken i Dokument 1 (2016–2017) og statsrådenes offentlige brev til Riksrevisjonen som fulgte som vedlegg i Dokument 1 (2016–2017).

Det fremgår av invitasjonsbrevene til høringen at komiteen hadde besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:

  • 1. Har Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet sørget for å styrke og bedre samarbeidet mellom politiet og Forsvaret slik Stortinget har forutsatt og instruksen krever?

  • 2. Er nødvendige tiltak som skal sikre et godt samarbeid og gode forberedelser gjennomført?

  • 3. Har arbeidet med objektsikring og grunnsikring fått nødvendig prioritet slik et enstemmig storting mente etter 22. juli 2011?

  • 4. Er nødvendige sivile nøkkelobjekter utpekt?

  • 5. Er kapasitetsbehov avklart slik at politiet og Forsvaret gjennom Heimevernet kan sikre og beskytte objektene?

Følgende ble invitert og møtte til høringen:

  • Statsminister Erna Solberg

  • Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

  • Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

  • Tidligere justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

  • Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen

  • Sjef for Heimevernet generalmajor Tor Rune Raabye

  • Politidirektør Odd Reidar Humlegård

  • Nasjonal sikkerhetsmyndighet v/ direktør Kjetil Nilsen

Komiteen inviterte også tidligere statsminister Jens Stoltenberg til høringen, men han meldte forfall. I brev av 13. mars 2017 til komiteen viser han til at Riksrevisjonens rapport omhandler et budsjettår etter at han gikk av som statsminister. Videre viser han til at han tidligere har deltatt i høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen om håndtering av beredskap og objektsikring i tiden han var statsminister. Stoltenberg var for øvrig forhindret i å delta i høringen som var berammet på et tidspunkt han i egenskap av å være generalsekretær i NATO blant annet skulle delta på et møte i den internasjonale koalisjonen mot ISIL.

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet fra høringen følger som vedlegg 22 til denne innstillingen.

2.2 Lukket kontrollhøring 29. mai 2017

I møte 25. april 2017 besluttet komiteen at det i tillegg til den åpne kontrollhøringen 20. og 21. mars 2017 også skulle avholdes en lukket kontrollhøring i saken. Den lukkede høringen ble avholdt 29. mai 2017.

Det fremgår av invitasjonsbrevene til høringen at komiteen hadde besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:

  • 1. Har Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet sørget for å styrke og bedre samarbeidet mellom politiet og Forsvaret slik Stortinget har forutsatt og instruksen krever?

  • 2. Er tiltak som skal sikre et godt samarbeid og gode forberedelser gjennomført?

  • 3. Er arbeidet med objektsikring og grunnsikring gitt nødvendig prioritet i tråd med det et enstemmig storting mente etter 22. juli 2011?

  • 4. Er objektsikring prioritert og omtalt i henholdsvis Forsvarsdepartementets og Justis- og beredskapsdepartementets budsjetter?

  • 5. Finnes det et planverk for sikring av objekter av vital interesse i alle deler av landet?

  • 6. I hvilken grad er Heimevernets ressurser kartlagt og forbedret for å ivareta objektsikringen?

  • 7. Er fylkesmennene, DSB og NSM trukket inn i arbeidet med objektsikring?

  • 8. I hvilken grad har alle departementene kartlagt objekter som skal sikres? Hvem har ansvar for at objekter av stor betydning faktisk kartlegges?

  • 9. Er det gitt ulike opplysninger om nåsituasjonen for sikring av objekter fra henholdsvis Forsvarsdepartementet og forsvarsministeren?

  • 10. Hva ligger til grunn for hemmeligholdet når innholdet i det graderte sammendraget og det ugraderte sammendraget ikke ser ut til å være avgjørende forskjellig hva gjelder å avdekke informasjon som ikke allerede er offentlig tilgjengelig?

Følgende ble invitert og møtte til høringen:

  • Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

  • Forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

  • Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen

  • Politidirektør Odd Reidar Humlegård

  • Sjef for Heimevernet generalmajor Tor Rune Raabye

  • Fylkesmannen i Rogaland v/fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa

  • Statens helsetilsyn v/direktør Jan Fredrik Andresen

  • DSB v/direktør Cecilie Daae

  • Nasjonal sikkerhetsmyndighet v/direktør Kjetil Nilsen

  • Sjef Politiets sikkerhetstjeneste Marie Benedicte Bjørnland

  • Sjef Etterretningstjenesten generalløytnant Morten Haga Lunde

  • Riksrevisor Per-Kristian Foss

Komiteen inviterte også tidligere departementsråd i Forsvarsdepartementet Erik Lund-Isaksen, men han meldte forfall med henvisning til at han ikke kunne stille i kontrollhøring 29. mai 2017.

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen.