Representantforslag 8:87 S (2016-2017)
fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås
– Vilkår for opprettelse og nedleggelse av asylmottak
Det vises til representantforslag
fra stortingsrepresentant Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås
om endring av vilkår for opprettelse og nedleggelse av asylmottak,
der jeg er bedt om å gi en vurdering av forslaget.
Oppgavene med opprettelse,
drift og nedleggelse av asylmottak er gitt Utlendingsdirektoratet
(UDI) av Justis- og beredskapsdepartementet. I dette ligger et ansvar
for å tilpasse mottakskapasiteten til det behovet som til enhver
tid eksisterer, og etaten har i denne forbindelse behov for et visst
handlingsrom. Det vil verken være mer kostnadseffektivt eller formålseffektivt
å legge opp til et system hvor departementet detaljstyrer UDI, i
den utstrekning forslaget legger opp til.
Etablering og drift
av mottak er konkurranseutsatt. At mottakssystemet er konkurranseutsatt
antas å bidra til kostnadseffektivitet og nødvendig fleksibilitet
i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid. Det
er opp til UDI å veie hensynet til et kostnadseffektivt mottakssystem
opp mot hensynet til å kunne tilby asylsøkere lovpålagt innkvartering.
UDI har tidligere
benyttet kriterier som likner dem som representantforslaget legger
opp til ved opprettelse og nedleggelse av asylmottak. Store svingninger
i asylankomsttallene kan derimot føre til behov for at UDI justerer
disse kriteriene. Som følge av de høye asylankomsttallene høsten
2015 var det for eksempel stort behov for oppbygging av mottakskapasitet.
Denne oppbyggingen førte til prisoppgang for mottaksplasser, og
det var «selgers marked». I 2016 og 2017 har det derimot vært svært
lave asylankomsttall og et behov for rask nedbygging av mottakskapasiteten.
I en situasjon hvor det var vesentlig overkapasitet av mottaksplasser,
og hvor flere av disse plassene var relativt dyre, er det blitt
lagt mer vekt på pris enn tidligere. Dette var nødvendig for å tilfredsstille
generelle krav til kostnadseffektivitet og for å overholde statsbudsjettets
rammer.
Et fleksibelt system
bidrar til redusert risiko for at det må betales unødvendig store
beløp for tomme mottaksplasser. Til tross for at det i 2015 og 2016
ble brukt midler til ubenyttede mottaksplasser, vil et enda mindre
fleksibelt mottakssystem føre til ytterligere økning i risikoen
for at midler til drift av asylmottak ikke blir benyttet effektivt.
Det vises også i denne sammenheng til anmodningsvedtak fra Stortinget
til regjeringen med føring om å «Gjennomføre tiltak for å redusere
kostnadene ved etablering av nye mottaksplasser» (434:7) og «Iverksette
tiltak for å sikre god konkurranse og god tilgang til mottaksplasser
slik at det kan unngås at aktører kan ta ut store utbytter i forbindelse
med opprettelse og drift av asylmottak» (434:9).
Ved nedleggelser
kan UDI i dag skjerme dyre mottak som de anser som viktig å beholde
og legge ned mottak med dårlig kvalitet selv om de er billige. Etter
UDIs rutiner er det for øvrig større rom for å fravike priskriteriet
ved nedleggelse av mottak for enslige mindreårige. Her er det av
avgjørende betydning at beboernes omsorgsbehov blir godt ivaretatt.
Det finnes flere
eksempler på at UDI har vektlagt andre forhold enn pris ved nedbygging
av mottakskapasitet. Våren 2016 ble for eksempel nedleggelse av mottakskapasitet
utsatt for å holde en viss mottaksberedskap i en situasjon hvor
det var svært stor usikkerhet knyttet til asylankomstprognosene.
Det ble da lagt større vekt på hensynet til mottaksberedskap enn kostnadseffektivitet.
Et annet eksempel er fra april 2017. Det ble da besluttet å utsette
nedleggelse av flere asylmottak for enslige mindreårige, til tross
for lave asylankomsttall. UDI valgte å utsette dato for nedleggelser
bl.a. for å ta hensyn til at beboere er midt i et skoleår. Dette
er hensyn som fører til merkostnader, men også til høyere kvalitet
i mottakstilbudet for beboerne.
Det er viktig å
presisere at det ikke finnes noen dokumentert sammenheng mellom
type driftsoperatør og kvalitet på tilbudet i asylmottak. Vi bør
derfor være tilbakeholdne med å styrke enkelte typer driftsoperatørers
stilling i asylmottaksmarkedet på bekostning av andre, da det ikke
kan dokumenteres at en slik styrt differensiering vil styrke kvaliteten
i mottakstilbudet.
Tilsvarende har
vi heller ingen dokumentasjon for at det finnes en entydig sammenheng
mellom pris og kvalitet. Det kan være godt drevne mottak, med god
kvalitet og lav pris. Og det kan finnes mottak med høy pris og lav
kvalitet.
Oppsummert er min
vurdering at det ikke er gitt at en økning i ideelle og kommunale
driftsoperatørers andel i asylmottaksmarkedet vil gi bedre kvalitet i
tilbudet. Den detaljstyringen som forslaget legger opp til vil redusere
UDIs handlingsrom og fleksibilitet og må antas å gi staten økte
utgifter til drift av statlige mottak. Jeg kan imidlertid ikke anslå
hvor store utgifter det vil være snakk om, uten en nærmere utredning
av konsekvensene av forslaget. Et mindre fleksibelt mottakssystem
utgjør også en risiko for at håndteringen av raske behov for opp-
og nedskalering av mottakskapasiteten vil bli vanskeligere.