2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Anne Odenmarck, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen
og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og
fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at Prop. 133 S (2016–2017)
innebærer forslag om finansiering av prosjekt og tiltak på fv. 714
mellom Stokkhaugen i Orkdal kommune og Sunde i Snillfjord kommune
i Sør-Trøndelag. Gjennom behandling av Prop. 182 S (2012–2013) sluttet
Stortinget seg til finansieringsopplegget for trinn 1 av den planlagte
utbyggingen, jf. Innst. 39 S (2013–2014). Trinn 1 vil etter planen være
nedbetalt i 2018, og komiteen slutter
seg herved til forslaget til finansiering av trinn 2 i utbyggingen
og utbedringen av fv. 714 mellom Stokkhaugen og Sunde i Sør-Trøndelag.
Komiteen viser til at fv. 714
er hovedveien ut til øyregionen i Sør-Trøndelag. Veien er svært
viktig for eksporten av varer ut av fylket. Dette gjelder hovedsakelig
oppdrettsnæringen i fylket, som i stor grad er lokalisert i øyregionen.
Denne næringen benytter seg av fv. 714 «Lakseveien» hver dag, og
Lakseveien er derfor svært viktig for å få varer trygt og raskt
frem fra produksjonsområder og videre ut til kunder både i inn-
og utland.
Komiteen viser til at fv. 714
Laksevegen mellom Stokkhaugen i Orkdal kommune og Sunde i Snillfjord
kommune har lav standard, og strekningen er overrepresentert med
utforkjøringer sammenlignet med andre fylkesveier i Sør-Trøndelag.
Veien er stedvis smal og ulykkesbelastningen er høy.
Komiteen har merket seg at
den utarbeidede planen fra 2009 fra Hitra, Frøya og Snillfjord kommuner,
samt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune for delvis utbygging av fv.
714 mellom Stokkhaugen i Orkdal kommune og Sunde i Snillfjord kommune omfattet
ti delprosjekt, hvor syv delprosjekt opprinnelig inngikk i trinn
1, og tre delprosjekt inngikk i trinn 2. Ved behandling av Prop.
182 S (2012–2013) ble delprosjekt tre «Valslagtunnelen med tilhørende veg»
finansiert med statlige tilskudd fra post 62 Skredsikring fylkesveier
og således tatt ut av bompengeprosjektet.
Komiteen er også kjent med
at det er foretatt revidering av framdriftsplanen for gjennomføring
av delprosjektene i trinn 1 og 2 sammenlignet med opprinnelig plan
fra 2009, ved at noen delprosjekter er slått sammen og både framskyndet
og utsatt i tid.
Komiteen viser til at forslag
om finansiering av tiltak og prosjekt på fv. 714 Laksevegen, trinn
2 derfor omfatter følgende delprosjekt:
-
Delprosjekt 7/9 Ny
veg utenom Krokstadøra inkl. bruer over Snilldalselva og Bergselva
samt Ålitunnelen.
-
Delprosjekt 8 Kryssing
av Åstfjorden med bru og tunnel Tjørna–Mjønesaunet, og tunnel under Mjøneshatten.
-
Delprosjekt 10 Våvasstunnelen
inkl. ytre bru med tilhørende veier.
Komiteen viser
til at det er grunn til å anta at markedsrente eller binding av
rentenivået vil gi en lavere faktisk rente enn den beregningstekniske
renten på 5,5/6,5 pst. Et gunstigere rentenivå kan i store trekk
føre til tre ulike fordeler: lavere bompengepris pr. passering,
raskere nedbetaling av bompengegjeld eller ytterligere satsing på
infrastruktur. Komiteen vil
på generelt grunnlag bemerke at det i denne sammenhengen er viktig
å komme fram til løsninger som har god forankring blant dem som
er mest berørt av bompengeprosjektet.
Komiteen har i denne sammenheng
merket seg at de lokalpolitiske vedtakene fra fylkeskommunen og
kommunene åpner opp for å ta inn prosjekter fra marginallisten hvis
økonomien tilsier det, og at delprosjekt 8 skal gis prioritet foran
delprosjekt 7.
Komiteen har merket seg at
det legges til grunn en styringsramme på 1 691 mill. kroner og en kostnadsramme
på 1 886 mill. kroner. I tråd med lokalpolitiske vedtak finansieres
44 pst. av utbyggingskostnadene med fylkeskommunale midler, og de
resterende med bompenger ved å videreføre eksisterende innkreving
i bomstasjonene på Valslag og ved Våvatnet etter at trinn 1 er nedbetalt
i 2018. Det er lagt til grunn innkreving i 15 år, fra 2019 til 2033, og
det settes et tak på 40 passeringer pr. måned for kjøretøy i takstgruppe
1.
Komiteen legger til grunn at
bompengetakstene kan settes lavere, basert på markedsrente eller
binding av renten, og mener dette er en mulighet fylkeskommunen
kan gjøre seg nytte av dersom det er et lokalt ønske om det.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil videre fremheve at bompengereformen
og den vedtatte kompensasjonsordningen skal komme bilistene til
gode gjennom lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.