Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen
og Torgeir Micaelsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, er enig med forslagsstillerne
i at det er en positiv sammenheng mellom trygge arbeidsforhold,
god varslingskultur og pasientsikkerhet, og at de ansatte og deres
kompetanse er helsetjenestens og sykehusenes viktigste ressurs. Komiteen viser
til at tillit, samarbeid, god styring og gode arbeidsvilkår er viktig
uansett hvilket arbeid som utføres, og at trepartssamarbeidet innebærer
et kontinuerlig arbeid for disse målsettingene. Komiteen mener vi har et godt
fungerende samarbeid ved at både arbeidsgiverorganisasjoner og forbund
og foreninger involveres på mange områder, og at de er selvsagte
og viktige bidragsytere i arbeidet for å sikre samarbeid, tillit, åpenhet
og pasientsikkerhet i sykehusene. Komiteen mener det er bra at
statsråden stiller krav og gir styringssignaler i foretaksmøter
og oppdragsdokumenter om at arbeidet for å bedre pasientsikkerheten
skal videreføres. Komiteen er også
glad for at det er et klart uttalt krav om å øke andelen faste stillinger,
utvikle en heltidskultur og redusere vikarbruken der det er mulig,
fordi dette vil heve kvaliteten på tjenestene og er en viktig forutsetning
for å bedre pasientsikkerheten.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
at mange av de ansatte ved sykehusene melder om en arbeidshverdag
som er presset. Mange opplever en hverdag preget av tidspress, arbeidspress
og forventning om effektivisering, at det ikke er tid til å gjøre
en ordentlig jobb, for kort hviletid, og arbeidsforhold som oppleves
som lite forutsigbare og med for liten grad av medbestemmelse. Mange
opplever det utfordrende å kombinere arbeidet med fritid og familieliv.
Det meldes om at presset ofte er begrunnet i økonomiske innstramminger. Disse medlemmer vil
peke på at det i dag er en betydelig «energilekkasje» blant ansatte
på sykehusene på grunn av tillitssvikt og konflikter. Disse medlemmer viser
videre til at det i dagens sykehus-Norge pekes på utfordringer med
ansettelsespraksis og tilfeller av diskriminering. Mange melder
om at de opplever en ansettelsespraksis der de ikke får fast stilling
før etter veldig mange års arbeid, det meldes om kvinner som har
fått avsluttet sitt arbeidsforhold som følge av svangerskap og fødsel,
samt om ansatte som diskrimineres i forbindelse med uttak av foreldrepermisjon. Disse medlemmer vil
understreke at det for alle arbeidstakere, også de ansatte på sykehusene,
er avgjørende å ha mulighet til å kombinere fritid, familieliv og
arbeidsliv på en god måte. Disse medlemmer mener det er
et politisk ansvar å legge til rette for at alle arbeidstakere i
Norge kan få barn og ha et fungerende familieliv.
Disse medlemmer viser til at
Yngre legers forening (YLF) spesielt har pekt på utfordringen med at
gravide leger i Norge ikke er sikret vaktfritak siste trimester,
og mener dette må endres. Disse medlemmer mener det er
helt avgjørende at arbeidsgiver ikke diskriminerer gravide, og at
arbeidsgiver legger til rette for at ansatte kan stå i jobb så lenge som
mulig.
Disse medlemmer viser til at
Dagens Næringsliv 23. mai 2017 skrev at over 900 av 1 100 leger
i spesialisering ved OUS kan være midlertidig ansatt. Avisen melder
om at sykehuset mangler oversikt over ansettelsesforholdene, at
sykehusledelsen ikke kan si med sikkerhet at ingen vikariater er
ulovlige, og at leger har hatt flere titalls midlertidige kontrakter
ved sykehuset. Disse
medlemmer mener denne typen saker illustrerer behovet for
bedre arbeidsgiverpraksis i sykehus-Norge og behovet for å sikre
at partssamarbeidet fungerer bedre enn i dag. Disse medlemmer mener Stortinget
må bidra til at de som arbeider på sykehusene, opplever god arbeidsgiverpraksis.
Staten må som eier og øverste ansvarlige sikre trivsel og gode arbeidsforhold,
herunder elementer som adgang til faste stillinger og respekt for
avtaleverk. Disse
medlemmer mener saken illustrerer at det er behov for at Stortinget
drøfter hvordan staten som eier sikrer god arbeidsgiverpraksis som
øverste ansvarlige for sykehusene.
Disse medlemmer viser til Medbestemmelsesbarometeret
2016, FOU-resultat 2016:08, som viser at det er stabilitet i den
norske arbeidslivsmodellen, men det gjelder de formelle ordningene.
Når det gjelder medbestemmelse, medvirkning og innflytelse i praksis,
ser en store forskjeller. Ansattes innflytelse på egen arbeidssituasjon
er svekket fra 2009 til 2016. Undersøkelsen viser at innflytelsen
på egen arbeidssituasjon og styring og organisering av virksomheten er
lavest blant ansatte i statlige virksomheter og ansatte i utenlandskeide
virksomheter. Disse har mindre innflytelse enn ansatte i norske
private og kommunale virksomheter. Undersøkelsen viser at ansatte
i pleie- og omsorgssektoren og i helsevesenet har langt mindre innflytelse
på organisering av arbeidet enn ansatte i alle andre bransjer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil
understreke at storting og regjering har et ansvar for arbeidstakerne
på sykehusene. Staten må som eier og øverste ansvarlige sikre trivsel
og gode arbeidsforhold, herunder elementer som for eksempel tilrettelagte
arbeidsforhold for gravide og barneforeldre, adgang til faste stillinger
og respekt for avtaleverk. Forutsigbarhet og trygghet er viktig. Staten
må ha en bevisst og gjennomtenkt holdning til hvordan eier opptrer
og legger til rette for gode arbeidsforhold i sykehusene.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennom trepartssamarbeidet sikre samarbeid og tillit
mellom partene i sykehussektoren.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Senterpartiet og Sosialistisk
Venstrepartis merknad i Prop. 10 L (2016–2017) om lov om lønnsnemndbehandling
av arbeidstvisten mellom Akademikerne og Spekter i forbindelse med
tariffoppgjøret 2016 (helseforetakene):
«Etter disse medlemmers
mening viser saken det manglende tillitsforholdet mellom partene
(arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene) som utvikler seg
i norsk arbeidsliv, og mener dette er et brudd med vår norske arbeidslivsmodell.
Disse medlemmers vurdering er at dette er skadelig for samarbeid
og utvikling i sykehusene, og at arbeidsgiversiden må ta et særlig
ansvar for å bedre tillitsforholdene. Disse medlemmer vil understreke
at når staten er sykehuseier, jf. helseforetaksloven, er det Stortingets
ansvar å rydde opp i dette.»
Dette medlem mener at å erstatte
helseforetaksmodellen med en forvaltningsmodell under folkevalgt
styring ville gitt langt bedre forutsetninger for en slik opprydding,
og viser i den forbindelse til Dokument 8:140 S (2016–2017), Representantforslag
om oppfølging av Kvinnsland-utvalgets rapport og erstatte helseforetaksloven
med en helseforvaltningslov og innføre folkevalgt styring og stedlig
ledelse av norske sykehus.
Komiteen viser
til at forslagsstillerne ber regjeringen fremme en sykehuseiermelding,
slik at Stortinget får anledning til å gi overordnede styringssignaler,
verdier og styringsprinsipper for statens eierskap som bygger på
trepartssamarbeidet. Komiteen er
enig i at det er viktig at staten utøver aktivt eierskap, og at
fokus på god og klok ledelse er en forutsetning for å lykkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser i den forbindelse
til at regjeringen skal legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan
for Stortinget hvert fjerde år, og at det legges fram en melding
om kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten hvert år. Dette,
i tillegg til eierkrav i foretaksmøte og gjennom oppdragsdokumenter,
gir etter flertallets oppfatning
et godt grunnlag for styring. Flertallet er videre enig med
forslagsstillerne i at Stortinget med jevne mellomrom tar en ordentlig
debatt om hvilke verdier og overordnede prinsipper som skal prege
helsetjenestene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet deler forslagstillernes syn på
at de ansatte og deres kompetanse er helsetjenestens og sykehusenes
viktigste ressurs. Uten dem stopper Norge. For at ansatte skal trives
og gjøre en best mulig jobb er det viktig at arbeidsplassen oppleves
trygg og ivaretakende, og at den er preget av åpenhet, omsorg, kvalitet
og respekt. Disse
medlemmer mener at det kontinuerlig må settes fokus på arbeidsmiljøet,
og at en god og åpen meldekultur må være målet.
Disse medlemmer merker seg
at forslagsstillerne beskriver sykehusenes arbeidshverdag for mange
av de ansatte som lite forutsigbar, med for liten grad av selvbestemmelse
og med konflikter, samt at mange er presset på tid, arbeid og forventning
om effektivisering, et press som begrunnes i økonomiske innstramminger.
Dette er viktig informasjon som disse medlemmer mener må adresseres
til og løses av partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne ber regjeringen gjennom trepartssamarbeidet sikre samarbeid
og tillit mellom partene i sykehussektoren. Trepartssamarbeidet
slik det praktiseres i dag, innebærer at regjeringen og partene
i arbeidslivet samarbeider for å løse samfunnsutfordringer. Dette er
et viktig arbeid. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til helse- og omsorgsministerens
brev av 15. mai 2017, hvor han påpeker at å sikre samarbeid og tillit
mellom partene allerede er godt ivaretatt ved at både forbund, arbeidsgiverorganisasjonen
og foreninger involveres på mange områder. Videre uttaler han at
det er naturlig at de involveres i forbindelse med det arbeidet
som pågår for å sikre samarbeid, tillit, åpenhet og pasientsikkerhet
i sykehusene.
Disse medlemmer er enige i
at debatter om åpenhet, ytring og ledelse er viktig, og at det er
et ledelsesansvar å skape en åpenhetskultur i sykehusene. Videre
ønsker disse medlemmer synlige
og sterke ledere som ser de ansatte både menneskelig og profesjonelt.
I den sammenheng viser disse
medlemmer til at regjeringen – i landets første nasjonale
helse- og sykehusplan – klart har satt fokus på ledelse gjennom
følgende utsagn: «Å skape pasientens helsetjeneste betyr at helsetjenesten
må endre kultur, holdninger, organisering og ledelse» og «Disse
utfordringene kan ikke løses ved bare å tilføre mer ressurser, det
er nødvendig med forbedringer i organisering, kultur og ledelse».
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
videre til at forslagsstillerne ønsker at Stortinget skal kunne
gi overordnede styringssignaler, verdier og styringsprinsipper for
statens eierskap, i dette tilfellet de regionale helseforetakene,
som bygger på trepartssamarbeidet – dette gjennom at regjeringen fremmer
en sykehuseiermelding. Flertallet vil
påpeke at det ikke er Stortingets oppgave å detaljstyre prinsipper
og innhold i trepartssamarbeidet, og vil minne om at Stortinget
gis mulighet til å gi overordnede politiske styringssignaler for
utviklingen av spesialisthelsetjenesten ved flere anledninger, både gjennom
oppfølging av Kvinnsland-utvalgets rapport i behandling av statsbudsjettet
for 2018, gjennom årlige kvalitetsmeldinger og gjennom meldingen
om nasjonal helse- og sykehusplan hvert fjerde år.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker
at tilbudet i sykehusene våre er summen av den kompetansen, faglige
styrken, motivasjonen og arbeidsgleden de ansatte innehar. Alle
ansatte spiller en rolle i vår felles helsetjeneste, og sammen bidrar
de til at pasientopplevelsene blir gode. De ansatte skal føle seg
verdsatt og sett, og de skal være en del av det samme laget. Gode
vilkår, faste og hele stillinger, forutsigbarhet i arbeidshverdagen
og rom for å varsle når ting ikke er som de skal, er alle komponenter
som må være på plass.
Disse medlemmer mener det er
sentralt at sykehusledere innbyr til og skaper tillit oppover og nedover
i systemet. Gode rammer er avgjørende, noe som avhenger av støtte
ovenfra, innsikt i beslutninger og mulighet til å påvirke. Samtidig
skal de levere på de krav som stilles. Da må de ha tilgang på gode ledelsesverktøy,
fleksibilitet og handlingsrom. På den måten kan de gi sine ansatte
det spillerommet de trenger for å kunne gjøre sin jobb best mulig
og slik tilby de beste tjenestene til pasienter ved norske sykehus.
Disse medlemmer viser til at
mange ansatte i norske sykehus melder om en hardt presset arbeidshverdag.
Tidspress, krav til effektivisering, økte rapporteringskrav, mindre
tid til hver enkelt pasient og lite forutsigbare arbeidsforhold
er noe av det som nevnes. Tillitssvikt og konflikter preger også
enkelte sykehus og avdelinger. Samtidig som en rekke sykehus i Norge
drives på en god måte, gjennom tydelig ledelse, godt medarbeiderskap
og arbeidsglede, er det verdt å merke seg de faresignalene helsepersonell og
fagforeninger varsler om. Flere saker, blant annet illustrert i
DN 23. mai 2017 vedrørende manglende oversikt over leger i spesialisering
ved OUS, viser behovet for en tydelig og god arbeidsgiverpraksis
i norske sykehus. Disse
medlemmer mener det er behov for å danne et felles og omforent
virkelighetsbilde. Disse
medlemmer mener det påligger helseministeren som landets øverste
ansvarlige for landets sykehus å ta initiativ til en slik prosess.
Å etablere tillit mellom ledelse og de ansatte i sykehusene er vesentlig
for arbeidsmiljøet, motivasjonen og samarbeidet, og til syvende
og sist er det avgjørende for god pasientbehandling.
Disse medlemmer viser til en
solid norsk tradisjon der det er partene i arbeidslivet sin rett
og plikt å forhandle om lønns- og tariffspørsmål. Vedvarende tillitsbrudd
og forskjellige virkelighetsoppfatninger kan etter disse medlemmers syn ikke løses
gjennom vedtak i Stortinget. Det er likevel betimelig å minne om
statens ansvar for å følge opp avtaleverk og lovverk, slik at det
tilrettelegges for gode arbeidsforhold ved norske sykehus.
Komiteens medlem
fra Venstre mener vi ikke kan være bekjent av at OUS, som
en stor offentlig aktør, utøver en arbeidsgiverpolitikk som befinner
seg i en gråsone eller i verste fall er ulovlig. Dette medlem vil understreke
at det er trygge og forutsigbare ansettelsesforhold som legger grunnlaget
for å utvikle gode fagpersoner, og om vi mener noe med å utvikle
pasientens helsetjeneste og at vi skal utvikle et av verdens beste
helsevesen, må vi også ta vare på de ansatte deretter. Dette medlem mener det
er behov for å følge nøye med på ansettelsesforholdene i offentlig
sektor fremover.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til helse- og
omsorgsministerens brev datert 15. mai 2017 om at samarbeid og tillit
mellom partene allerede er godt ivaretatt ved at forbund, arbeidsgiverorganisasjon
og foreninger involveres på mange områder. Disse medlemmer mener historiens
lengste sykehusstreik høsten 2016 viste at samarbeid og tillit mellom ansatte
og ledelse i norske sykehus ikke er vel ivaretatt. Sykehusstreiken
var derimot et viktig signal om at det er en tillitskrise i ledelsen
av norske sykehus. Disse
medlemmer viser også til Helsedirektoratets funn i Pasientsikkerhetsprogrammet,
som viser at 44 pst. av behandlingsenhetene på landsbasis kan ha
en forhøyet risiko for uønskede hendelser grunnet umodent sikkerhets-
og/eller teamarbeidsklima (tall fra 2012 og 2014, publisert 2016). Disse medlemmer viser
til at dette er et høy tall, og at ledelse og ansatte ikke samarbeider
godt nok i helsetjenesten. Det har lenge vært påpekt at ytringskulturen
i norsk helsetjeneste ikke er god nok. Disse medlemmer mener det
er svært skadelig for norsk helsetjeneste at mange ansatte frykter
negative reaksjoner og represalier ved å ytre seg, og dermed at mange
velger å la være. I medbestemmelsesbarometeret 2016 (HiOA) mente
45 pst. at norsk arbeidsliv beveger seg i en mer autoritær retning,
og ansatte i pleie og omsorg, i helsevesenet og i offentlig tjenesteyting
generelt har betydelig lavere innflytelse på organiseringen av arbeidet
enn andre, inkludert innflytelse på arbeidstid, arbeidstempo og
ressurser til å gjøre jobben.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Venstre mener intensjonen om at Stortinget
skal gi overordnede styringssignaler, verdier og styringsprinsipper
for statens eierskap er god, men at det innenfor helseforetaksmodellen
har vist seg at dette ikke virker i praksis.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser som eksempel
til at Stortinget ved behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan
vedtok at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved alle sykehus.
Rett etter Stortingets vedtak vedtok Helse Møre og Romsdalen klinikkmodell,
med én kontaktperson som skulle representere ledelsen ved hvert
sykehus, uten de fullmakter man vanligvis forbinder med tittelen
leder. Disse medlemmer viser
til at statsråden godtok dette, og at Stortingets vedtak ikke var
til noe hinder. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til Interpellasjon nr. 31
(2015–2016) Om å sikre ny og bedre ledelse av norske sykehus, og
om oppfølging av Stortingets vedtak om at stedlig ledelse skal være hovedregelen.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for en egen melding
til Stortinget som legger til rette for at Stortinget tar en ordentlig
debatt om hvilke verdier og overordnede prinsipper som skal prege
landets sykehus og helsetjenestene. Det er viktig å ta stilling
til hvilke prinsipper som legges til grunn for eierstyringen, samt
hva slags arbeidsgiverpolitikk den øverste politiske ledelsen mener
at sykehusene skal ha. Dette
medlem mener det er behov for at Stortinget drøfter hvordan
staten som eier sikrer dette som øverste ansvarlige for sykehusene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sykehuseiermelding slik at Stortinget
får anledning til å gi overordnede styringssignaler, verdier og
styringsprinsipper for statens eierskap som bygger på trepartssamarbeidet.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener Stortingets
innflytelse på ledelse og arbeidsgiverpolitikk i dagens styringsmodell
har vist seg å være svært begrenset. Mye avgjøres av statsråden
i foretaksmøtene, og mye er avgjort i uformelle fora før det når møterommet. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling
om Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt
sykehus i Nordmøre og Romsdal, jf. Innst. 240 S (2014–2015).
Disse medlemmer viser til
at sykehusene styres i en bestiller–utførermodell med 50 pst. innsatsstyrt
finansiering, profesjonelle styrer og mange direktører og ledelsesnivåer.
Sektoren styres i foretak etter prinsipper hentet fra privat næringsliv.
Måten ledelse utøves på og fungerer, er nært knyttet til dette. Et
hovedelement i denne styringsmodellen er målstyring og rapportering.
Tillit til fagfolk og det faglige skjønn stilles automatisk under
press.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener tanken bak en sykehuseiermelding er
god, men at det ikke vil fungere innenfor dagens helseforetaksmodell.
Forslaget om en sykehuseiermelding i dagens system vil gi falske
forhåpninger om hva som kan oppnås med en slik melding. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil erstatte helseforetaksmodellen med en forvaltningsmodell
under folkevalgt styring. I en slik modell ville overordnet politisk
ansvar ligget til Stortinget i Nasjonal helse- og sykehusplan, og
forholdene forslagsstillerne ønsker inn i en sykehuseiermelding,
kunne ivaretas i denne.
Dette medlem mener forslagsstillernes
beskrivelse av alvoret i ledelses- og tillitskrisen i norske sykehus
er korrekt. Helse- og omsorgsministeren varslet i revidert nasjonalbudsjett
for 2017 at han i statsbudsjettet for 2018 vil redegjøre for hvordan Kvinnsland-utvalget
skal følges opp. Statsråden har alt konkludert med at dagens helseforetaksmodell skal
videreføres. Regjeringen vil ikke følge opp sin egen regjeringserklæring
om å: «Legge ned de regionale helseforetakene når det er utformet
en nasjonal helse- og sykehusplan.»