12. Klima og miljø
Komiteen viser til at Norge har påtatt seg en betinget forpliktelse om minst 40 pst. reduksjon i klimagassutslippene i 2030 sammenlignet med 1990. Komiteen viser videre til at transportsektoren står for om lag en tredjedel av klimagassutslippene i Norge, og at den ikke er omfattet av EUs kvotesystem. Komiteen viser til at mange av tiltakene for å redusere klimagassutslipp i transportsektoren faller utenom Nasjonal transportplan, slik som avgiftssystemet og virkemiddelapparatet i Enova. Komiteen mener likevel det er viktig å planlegge infrastrukturutbyggingen ut fra et overordnet mål om reduserte klimagassutslipp, og merker seg at de beregnede infrastrukturprosjektene gir et samlet kutt i utslipp på 56 600 tonn CO2 i året fra 2030. I tillegg kommer effekten av godspakken på jernbanen og nullvekstmålet for personbiltransport i byområdene med en anslått årlig effekt på hhv. 120 000 og 180 000 tonn per år. Komiteen viser til at det viktigste tiltaket for å redusere utslippene fra transportsektoren er en rask innfasing av null- og lavutslippsteknologi i kjøretøy, fartøy og fly. Komiteen viser videre til at det er vanskelig å forutsi hastigheten på innfasing av ny teknologi, og at innfasingen av nullutslippsbiler i den norske bilparken har gått langt raskere enn antatt. Komiteen merker seg at det endelige klimagassregnskapet er svært følsomt for hastigheten i innføring av slike løsninger, og viser til den store forskjellen på de ulike scenarioene som presenteres i NTP. Komiteen merker seg at regjeringen presiserer at beregningene av reduserte utslipp i vegsektoren ikke tar hensyn til økende andel lav- og nullutslippskjøretøy eller ferjer, og at regjeringen venter at utslippene fra vegtrafikken vil reduseres vesentlig i perioden.
Komiteen viser til at Norge er i dialog med EU om en felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen for 2030. Komiteen peker på at en stor andel av utslippskuttene i Norge må tas i transportsektoren, og viser til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i den varslede Klimameldingen med en beskrivelse av hvordan de vedtatte målene skal oppnås.
Komiteen er fornøyde med at NTP legger opp til at det skal utarbeides en handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser. Komiteen mener det er viktig at handlingsplanen utarbeides så raskt som mulig, slik at entreprenørene har forutsigbarhet i omstillingen til utslippsfrie anleggsplasser. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for teknologiutvikling som gjør det mulig å nå utslippsreduksjoner raskt, for eksempel gjennom pilotprosjekter som kan gi verdifull bransjeerfaring og bidra til at ny teknologi utvikles og tas i bruk.
Komiteen viser til at utslippsmålene i transportsektoren forutsetter rask innfasing av null- og lavutslippsteknologi i alle deler av sektoren, og økt omsetning av biodrivstoff. Komiteen mener det er avgjørende at alt biodrivstoff som omsettes i Norge, tilfredsstiller EUs bærekraftkriterier, og at andelen avansert biodrivstoff øker i takt med markedstilgangen og teknologiutviklingen. Komiteen vil også fremheve viktigheten av at kravet om sikringskvalitet (E0) ivaretas i bensinstasjonsnettet over hele landet.
Komiteen viser til at Stortinget har bedt regjeringen legge måltall for kjøretøyparken til grunn i NTP, og at følgende måltall er foreslått:
-
I 2025 skal alle nye personbiler og lette varebiler være nullutslippskjøretøy.
-
I 2025 skal alle nye bybusser være nullutslippskjøretøy, eller bruke biogass.
-
Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy
-
Innen 2030 skal varedistribusjonen i de største bysentra tilnærmet være nullutslipp.
Komiteen viser til at dette er ambisiøse mål, som hvis de nås vil føre til kraftig reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren, samt renere luft og lokalmiljø.
12.1 Klima
12.1.1 Måltall for lav- og nullutslippskjøretøy i vegtrafikken
Komiteen viser til den store økningen i elbilsalget siden 2011, og mener utviklingen er svært positiv. En følge av denne utviklingen er at det etableres ladestasjoner i regi av Enova og private aktører. Dette fungerer godt, spesielt i og rundt byene, og i transportkorridorene som binder landet sammen. For å sikre infrastruktur for elbiler i hele landet, også i de strøkene hvor det er mindre attraktivt med kommersiell utbygging, foreslår komiteen at det utarbeides en nasjonal plan for infrastruktur for alternative drivstoff, som hydrogen, biogass og el, for transportsektoren. Det foreslås at denne planen legges frem i løpet av 2018.
12.1.2 Innsats for økt bruk av biodrivstoff i vegtrafikken
CO2-fond for transport i næringslivet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige, også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi.
Disse medlemmer understreker derfor viktigheten av å etablere et CO2-fond for næringstransporten. Et slikt fond skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i null- og lavutslippskjøretøy som går på eksempelvis biodrivstoff, biogass, elektrisitet eller hydrogen. Tungtransporten alene står for 2,5 millioner tonn CO2 årlig og betaler inn 1,2 mrd. kroner i CO2-avgift. Et fond, etter modell av det vellykkede NOx-fondet, vil kunne redusere utslippene med inntil 50 pst. Den endelige utformingen av fondet vil være avhengig av hvordan næringslivet og andre aktører forplikter seg.
Disse medlemmer viser videre til at utslippene fra buss, varebiler, anleggsmaskiner, innenriks sjøfart og fiske var på i alt 6,4 millioner tonn CO2 i 2014. Også i disse segmentene kan et CO2-fond bidra til store utslippsreduksjoner, og disse medlemmer ønsker derfor å vurdere innlemmelse av også disse delene av transportsektoren i fondet.
Disse medlemmer viser til at det tar relativt lang tid fra et CO2-fond opprettes til utslippskuttene finner sted, og vil derfor understreke at et CO2-fond må på plass snarest mulig. Disse medlemmer merker seg at Næringslivets Hovedorganisasjon kritiserer regjeringens arbeid med CO2-fond, og disse medlemmer vil derfor understreke at et CO2-fond har et bredt flertall i Stortinget.
Biodrivstoff
Disse medlemmer vil understreke at for å nå Paris-målet, er det også nødvendig å redusere utslippene kraftig fra kjøretøy som går på fossilt drivstoff og som vil fortsette å være på veiene i mange år fremover. Disse medlemmer ønsker derfor å øke andelen biodrivstoff til 40 pst. innen 2030.
Disse medlemmer vil understreke at biodrivstoff kun er et godt klimatiltak hvis det er basert på bærekraftig drivstoff, og målet om 40 pst. biodrivstoffandel i 2030 må ses i sammenheng med tilgang på bærekraftig biodrivstoff. Tilgang på nok bærekraftig biodrivstoff i markedet er i dag en vesentlig barriere ettersom bærekraftig biodrivstoff ikke lar seg kjøpe i tilstrekkelig kvanta i det internasjonale markedet. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for produksjon av bærekraftig biodrivstoff i Norge. Disse medlemmer vil understreke at Norge har god tilgang på skogsråstoff, og at en satsing på biodrivstoff i Norge vil bidra til flere arbeidsplasser og ikke minst teknologiutvikling.
Disse medlemmer viser videre til at ettersom behovet for biodrivstoff i personbilparken går ned med økende antall nullutslippsbiler, vil likevel behovet for biodrivstoff være stort i sektorer som skipsfart og luftfart.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag fra Arbeiderpartiet i Innst. 331 S (2016–2017) (Representantforslag 8:69) om bærekraftig biodrivstoff, der Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre en sømløs støtteordning for biodrivstoffinvesteringer som dekker investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt oppskalering til industriell skala innenfor rammene av Enova.»
12.2 Naturmangfold og vannmiljø
Komiteen mener det er viktig å begrense tapet av naturmangfold, og viser til at det ofte kan oppstå konflikt mellom storsamfunnets interesser av samferdselsutbygging og hensynet til naturmangfold og miljø. Komiteen mener det er viktig å søke løsninger som begrenser konsekvensene og reduserer konfliktene mellom de ulike hensynene. Komiteen legger til grunn at samferdselspolitikken bidrar til at de nasjonale målene for naturmangfold nås.
12.3 Ren luft og støy
Komiteen mener det er viktig at samferdselspolitikken bidrar til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy. Komiteen viser til at flere norske byer har utfordringer med å overholde grenseverdiene i forurensningsforskriften og nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Komiteen viser videre til at støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og at dette påvirker folks atferd og helsetilstand. Komiteen mener støybelastningen for dem som bor nær infrastrukturanlegg må begrenses.
12.4 Dyrket jord og kulturminner
Komiteen viser til at jordvern og bevaring av kulturminner er en nasjonal interesse, som skal vies stor oppmerksomhet og er et felles ansvar på tvers av etater og sektorer. Komiteen viser videre til at Stortinget i Innst. 56 S (2015–2016) fastsatte et årlig mål for omdisponering av dyrket mark til 4 000 dekar, og at dette målet skal nås gradvis innen 2020. Komiteen merker seg at det i prosjektet E18 Retvet–Vinterbro skal gjennomføres et prosjekt med erstatning av dyrket jord, og imøteser resultatet av dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at jordvern er en nasjonal interesse, og viser til at Stortinget har blitt enige om en nasjonal jordvernstrategi i Innst. 56 S (2015–2016). Denne ligger fast og er gjeldende også ved utbygging av transportinfrastruktur. Flertallet viser i det videre til at det i denne strategien blir satt et årlig mål for omdisponering av dyrket mark til 4 000 dekar, og at dette målet skal nås gradvis innen 2020.
Jordvern
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er svært overrasket over at jordvernmålene er tatt ut av stortingsmeldingen. Utbygging av transportinfrastruktur er ett av de tiltakene som legger størst press på matjorda. Disse medlemmer mener planlegging av infrastruktur må ha som mål å redusere omdisponeringen av matjord til et absolutt minimum, ellers vil vi ikke nå målene i Stortingets jordvernstrategi. I noen tilfeller er omdisponering umulig, og i slike tilfeller mener disse medlemmer en må bidra til flytting av matjord slik at landet landbruksareal ikke blir redusert. Disse medlemmer mener målsettingene og tiltakene i jordvernstrategien må inngå i arbeidet med transportinfrastruktur.