Reglementskomiteens
vurderinger
Reglementskomiteen
har vurdert hvorvidt det også bør foretas en avkortning av fratredelses-
og etterlønnsytelsene mot kapitalinntekter, samt hvordan en slik
lovendring kan utformes.
Som kapitalinntekter
utgjør blant annet:
-
Løpende inntekt fra
utleie av bolig
-
Gevinst ved salg
av bolig eller andre formuesobjekter
-
Gevinster ved salg
av aksjer
-
Aksjeutbytte
-
Renteinntekter
Reglementskomiteen
mener at regler om avkortning mot kapitalinntekter, i likhet med
regler om avkortning mot annen inntekt, både skal gjelde fratredelsesytelsen
og etterlønn. Ytelsene er ment å være en sikkerhet for økonomisk
trygghet dersom representanten har utfordringer med å komme i arbeid. Reglementskomiteen
mener at ytelsene ikke bør kunne opprettholdes uavkortet i situasjoner
hvor den tidligere representanten har andre inntekter, selv om disse
inntektene ikke er relatert til en form for arbeidsinnsats.
Innføring av en regel
om avkortning mot kapitalinntekter forutsetter at det etableres
nærmere regler om hvilke inntekter
som anses som kapitalinntekt, og om når inntektene skal tidfestes.
Reglementskomiteen vil foreslå at bestemmelsen utformes slik at avkortning
skal skje mot kapitalinntekter som er å anse som skattemessig inntekt
i ytelsesperioden.
Fordelene med å knytte
reglene opp mot skattesystemet er mange:
For det første har
reglene om etterlønn og forarbeidene til disse allerede i dag en
begrepsbruk som ligger nært opp til den begrepsbruken som benyttes
i skatteretten. I § 18 i loven om avkortning mot personinntekter
henvises det for eksempel i dag eksplisitt til at det er skattepliktig
inntekt i ytelsesperioden som (eventuelt) skal medføre bortfall
eller avkortning. Det vil gi god konsistens i reglene om også de
nye reglene om avkortning av etterlønn mot kapitalinntekter tar
utgangspunkt i inntekter som anses som skattepliktige i ytelsesperioden.
For det andre er
skattereglene utviklet gjennom lang tid, og begrepsbruken er rimelig
avklart. Eventuelle uklarheter eller nye faktiske inntektselementer vil
dessuten sannsynligvis få sin avklaring gjennom en bred, løpende
praksis innenfor skatteretten. Ved å knytte en regel om avkortning
opp til skatteloven vil reglene kunne bli mer dynamiske.
For det tredje vil
et system som er parallelt til skattereglene, kunne bidra til at
reglene får mer allmenn forståelse og legitimitet. Samtidig vil
skattesystemet kunne fungere som en referanse for offentligheten,
som vil kunne få tilgang til ligningstall når ligningen legges ut.
Det siste gjør reglene mer transparente.
For det fjerde vil
en slik regel være kontrollerbar ved at Stortingets administrasjon
vil kunne få tilgang til de mer detaljerte ligningstallene, herunder
selvangivelsen. Loven § 17 hjemler at opplysninger kan innhentes,
blant annet fra skattemyndighetene, for å kontrollere om vilkårene
for fratredelsesytelse og etterlønn er eller har vært oppfylt i
tilbakelagte perioder.
Kapitalinntekter
som er unntatt fra beskatning, vil ikke danne grunnlag for avkortning
av etterlønn og fratredelsesytelse. Dette vil for eksempel gjelde gevinst
ved salg av egen bolig, så fremt representanten selv har eid og
bebodd i boligen ett av de to siste årene.
Det vil videre bare
være skattepliktige kapitalinntekter som utbetales i ytelsesperioden
som vil være gjenstand for avkortning. Det kan hevdes at en svakhet
ved en regel som foreslått er at etterlønn og fratredelsesytelse
ikke avkortes mot eventuelle kapitalinntekter som opptjenes i ytelsesperioden,
men som utbetales og skattlegges på et senere tidspunkt. Dette kan
gi representantene visse tilpasningsmuligheter, for eksempel ved
å påvirke tidspunkt for utbetaling av utbytte. Reglementskomiteen
mener likevel at fordelene med å knytte reglene opp mot skattesystemet
er så store at de oppveier disse ulempene.
Reglementskomiteen
har videre vurdert om det er visse kapitalinntekter som ikke bør
danne grunnlag for avkortning av etterlønn ut fra likebehandlingshensyn.
For eksempel anses renteinntekter som skattepliktig inntekt det
året de opptjenes, mens verdistigning i aksjefond, både i form av
kursgevinster og utbetalt utbytte, først beskattes når andelene
realiseres. En representant som har penger i form av bankinnskudd,
vil med en regel om avkortning mot skattepliktige kapitalinntekter
få etterlønnen avkortet krone for krone mot renteinntekter. En representant som
derimot har tilsvarende midler plassert i aksjefond, vil ikke få
etterlønnen avkortet, med mindre representanten aktivt velger å
realisere andelene i etterlønnsperioden. Reglementskomiteen viser
til at hensynet til likebehandling mellom vanlige spareformer tilsier
at renteinntekter unntas fra avkortning.