I samsvar med de foran nevnte utfyllende
regler, og i tråd med presidentskapets anmodning av 26. mars 2009
om å avgi innstillingen i forlengelsen av årets lønnsoppgjør, har
kommisjonen 8. juni i år lagt fram sin innstilling for Stortingets
presidentskap med følgende begrunnelse:
«Stortingets lønnskommisjon legger
med dette fram sitt forslag gjeldende fra 1. mai 2017.
Kommisjonen har i likhet med tidligere
år innhentet opplysninger fra flere hold for å kartlegge lønnsutviklingen
i norsk arbeidsliv, både fra privat og offentlig sektor.
Lønnskommisjonen har i tidligere
år beregnet økningen i godtgjørelsen på bakgrunn av resultatene av
lønnsoppgjørene. Kommisjonen har i tidligere innstillinger påpekt
at den er usikker på langtidsvirkningen av en slik praksis, og at
denne ikke nødvendigvis vil fange opp den alminnelige lønnsutvikling på
bakgrunn av lønnsglidning og andre faktorer utenfor fellesoppgjøret.
I kommisjonens innstilling for 2016
påpekte kommisjonen at det over tid har utviklet seg en avstand
mellom lønnsutviklingen til sentrale ledergrupper i staten og stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer. Dette bekreftes også i statistikk som kommisjonen
bestilte fra SSB i 2015. Det legges derfor i innstillingen i 2016
til grunn at undersøkelsen viser en mindre lønnsutvikling sammenlignet med
ansatte på lederlønnsregulativet i staten (avdelingsdirektører,
ekspedisjonssjefer og departementsråder i departementene) på 10–15
pst. i perioden 1999 til 2013. Kommisjonen påpekte i denne innstillingen
at den anser det naturlig at godtgjørelsen til henholdsvis statsminister
og regjeringsmedlemmer over tid bør ligge på et slikt nivå at den
reflekterer det ansvaret som til enhver tid tilligger medlemmer
av regjeringen. Lønnskommisjonen er av den oppfatning at det ikke
er tilsiktet at denne gruppen har falt så vidt langt bak lønnsutviklingen
til ledere i staten, og at man på sikt bør rette opp denne mindre
lønnsutviklingen.
I de to foregående års innstillinger
har lønnskommisjonen konkludert med at man ikke fant grunn til å foreta
endringer i beregningsmåten for godtgjørelsen. Det ble vektlagt
at partene i lønnsoppgjørene disse årene, i så vel privat som offentlig
sektor, tok hensyn til den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet,
og at partene generelt gjennomførte moderate lønnsoppgjør. Dette
hensynet gjør seg fortsatt i stor grad gjeldende. Lønnskommisjonen
vil fremheve at samfunnsutviklingen de siste år – med blant annet
høyere arbeidsledighet og lavere oljepriser – har bidratt til moderate
lønnsoppgjør. Selv om det er kommisjonens oppfatning at godtgjørelsen
til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme
i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten, anser
kommisjonen at heller ikke 2017 er det rette tidspunktet for å heve godtgjørelsen
utover den gjennomgående rammen for årets oppgjør, som er på 2,4
prosent.
Lønnskommisjonen er innforstått med
at stortingspresidenten får samme godtgjørelse som statsministeren,
og at de øvrige presidenter og komitélederne tilstås et prosentvis
tillegg til sin godtgjørelse.
Stortingets lønnskommisjon foreslår
at de godtgjørelser som omfattes av kommisjonens mandat fastsettes
med virkning fra 1. mai 2017 til:
Stortingsrepresentanter
|
kr 928 602 per år
|
Regjeringsmedlemmer
|
kr 1 325 358 per år
|
Statsminister
|
kr 1 631 346 per år
|
Innstillingen er enstemmig.»