Dokument 8:91 S (2016-2017)
- Representantforslag om forebygging og behandling av kroniske sår
- Stortingsrepr Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen,
Freddy de Ruiter, Ingvild Kjerkol og Kjersti Toppe
Det vises til Dokument
8:91 S (2016-2017) oversendt fra Stortingets helse- og omsorgskomité
i brev av 18. april 2017. Komiteen ber om statsrådens uttalelse
til forslaget.
Forslag:
Stortinget ber regjeringen på egnet
måte fremme sak om nødvendige tiltak for bedre forebygging og behandling
av pasienter med kroniske sår samt sikre sårpasienter et helhetlig
og sammenhengende behandlingstilbud med mål om å redusere antall
pasienter med kroniske sår og amputasjoner. Saken må også omhandle
finansiering, tilgjengelighet og etablering av et tilbud i spesialisthelsetjenesten,
for eksempel i form av sårsentre/sårklinikker. I tillegg må den
foreslå tiltak for å øke kompetanse og samhandling på alle nivå
slik at pasientene sikres en god og koordinert behandling.
Svar:
Helse- og omsorgsdepartementet
fikk i 2016 en redegjørelse fra Helsedirektoratet på status og tiltak når
det gjelder sårbehandling i helse- og omsorgstjenesten. Den gjennomgangen
Helsedirektoratet har gjort gir ikke grunnlag for å anta at sårbehandling
i helsetjenesten generelt er uforsvarlig. Om det er uforsvarlig
i enkelte tilfeller må avgjøres av tilsynsmyndighetene. Gjennomgangen
viser likevel at det kan være grunn til å anta at det er uønsket
variasjon i tjenestene.
Det foreligger ikke
tilsynsrapporter fra Helsetilsynet på gjennomførte tilsyn på sårbehandling
i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Tilbakemeldingen fra kollegiet til Pasient- og brukerombudene (POBO)
er at de får en del henvendelser fra pasienter og pårørende der
sårbehandling er årsak til eller en del av bildet som tas opp i
kontakt med POBO. Inntrykket er at både kompetanse og praksis i
tjenestene er varierende og ulik, både i den kommunale helse- og
omsorgstjenesten og på sykehus. Noen opplever at det som omhandler dekning
av utgifter til materiell for sårbehandling kan virke tilfeldig
og varierende.
I følge Helsedirektoratet
foregår det mye aktivitet for å øke kvaliteten på sårbehandlingen
i tjenestene, både nasjonalt og lokalt:
-
Retningslinjer: Forebygging
og behandling av diabetiske fotsår står sentralt i revisjonen av
den nye diabetesretningslinjen. Implementering av retningslinjen
antas å være en viktig del av Diabetesplanen som skal utarbeides.
De nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk i spesialist- og primærhelsetjenesten
har egne underkapittel om behandling av postoperative sår, diabetiske
fotsår og infisert venøst leggsår.
-
Helsetjenesteassosierte sårinfeksjoner: De
fleste operasjonssår heles uten komplikasjoner, men som for alle
åpne sår er det en risiko for bakteriell kontaminasjon og infeksjon.
Folkehelseinstituttet undersøker forekomsten av helsetjenesteassosierte
infeksjoner og antibiotikabruk i norske sykehus. Det er obligatorisk
for alle sykehus å delta i Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk
og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS). Gjennom denne overvåkingen
kan sykehusene ha et kontinuerlig fokus på kvalitetsforbedringsarbeid
og pasientsikkerhet.
-
Forebygging av trykksår – pasientsikkerhetsprogrammet: Forebygging
av trykksår i sykehus og sykehjem er et av innsatsområdene i det
nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Det er utarbeidet en tiltakspakke
for forebygging av trykksår i sykehus og sykehjem, som har vært
i bruk i helsetjenesten siden 2013.
-
Prosedyrer: Kunnskapssenteret
har utarbeidet prosedyrer som må godkjennes for bruk i det enkelte
foretak. Lokale tilpasninger vil i de fleste tilfeller være nødvendig.
For sårbehandling er det blant annet utarbeidet prosedyrer for håndtering
av kirurgiske sår, sårstell for kreftsår, behandling og forebygging
av trykksår i sykehjem. Praktiske prosedyrer i sykepleien er utviklet
for bruk i hele helsetjenesten, og til utdanning av sykepleiere
og annet helsepersonell. Prosedyrene kan integreres med de fleste elektroniske
kvalitetssystemer på markedet, og brukes i praksis.
-
Sår- og diabetes poliklinikker: Det
er opprettet egne sår- og diabetes poliklinikker i mange helseforetak
og i enkelte kommuner. Det avholdes årlig en rekke kurs for sykepleiere,
allmennleger og deres medarbeidere om sårbehandling, og det er en
egen videreutdanning innen sårpleie for personer med høgskoleutdanning.
Når det
gjelder finansiering, gir Helfo bidrag til utgifter til bandasjemateriell
mv. dersom pasienter steller/skifter sår selv, eller får hjelp av
pårørende eller lignende.
Pasienter som går
til fastlegen for å få hjelp til sårbehandling, må selv dekke kostnader
til bandasjemateriell brukt ved sårskiftet. For enkelte typer materiell
er utgiftene definert gjennom egne takster (takst 10b: 90 kroner
og takst 10d: 171 kroner), for utstyr som ikke er definert må pasientene
dekke legens kostander. Utgiftene inngår ikke i frikortordningen.
Kommunens ansvar
for å yte helsetjenester i hjemmet følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2.
Når pasienter innvilges helsehjelp i hjemmet til sårbehandling er
kommunen ansvarlig for at pasienten tilbys nødvendig sykepleiefaglig
behandling, herunder nødvendige sykepleieartikler Kommunen kan ikke
kreve vederlag for dette. For de som er innvilget helsetjenester
i hjemmet til sårbehandling dekkes derfor ikke de samme sykepleieartiklene
gjennom bidragsordningen.
Gjennom oppfølging
av Primærhelsetjenestemeldingen blir det lagt til rette for økt
kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mer teamorganisering
av tjenestene, bedre ledelse og samarbeid innad i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten og mellom de ulike nivåene i tjenesten
Jeg kan opplyse
at fagdirektørene og samhandlingsdirektørene i de fire regionale
helseforetakene i et fellesmøte 22. mai 2017, vil drøfte tiltak
for å bedre forebygging og behandling av pasienter med kroniske
sår og sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud for
denne pasientgruppen.
Ulik finansiering
avhengig av hvor tjenesten ytes, er en generell problemstilling
i helse- og omsorgstjenesten. Denne utfordringen er ikke særegen for
sårbehandling. Det er flere pågående tiltak for å bedre kvaliteten
på sårbehandling, og departementet vurderer det dithen at det ikke
er grunnlag for å gjøre endringer i finansieringen av sårprodukter
på nåværende tidspunkt.