Justis- og beredskapsdepartementet
foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 28. mai 2010 nr. 16
om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven).
Endringene skal til dels implementere direktiv (EU) 2016/680 om
beskyttelse av fysiske personer ved behandling av personopplysninger
for å forebygge, etterforske, avdekke eller straffeforfølge lovbrudd
eller gjennomføring av straffereaksjoner, og om fri utveksling av
slike opplysninger. Det er fremmet en egen stortingsproposisjon
med forslag om samtykke til godtakelse av direktivet.
Direktiv (EU) 2016/680
regulerer politiets og påtalemyndighetens behandling av personopplysninger til
kriminalitetsbekjempende formål, og behandling av personopplysninger
innenfor rammene av politisamarbeid og annet rettslig samarbeid
i straffesaker. Direktivet er atskillig mer omfattende enn den tidligere
rammebeslutningen. Direktivet har nesten dobbelt så mange artikler
som rammebeslutningen, og i tillegg er artiklene mer detaljerte
enn de tilsvarende bestemmelsene i rammebeslutningen. Dette har
først og fremst sammenheng med ønsket om en størst mulig harmonisering
mellom direktivet og den generelle forordningen (EU) 2016/679 om
behandling av personopplysninger.
Den største forskjellen
mellom direktivet og rammebeslutningen er anvendelsesområdet. Rammebeslutningen
gjaldt i utgangspunktet bare for behandling av opplysninger som
utveksles mellom medlemslandene, mens direktivet også gjelder for den
nasjonale behandlingen av opplysninger. Denne forskjellen vil imidlertid
ikke medføre endringer i norsk regelverk, idet politiregisterloven
gjennomfører rammebeslutningen også for nasjonal behandling av opplysninger.
Direktivet medfører
ikke vesentlige materiellrettslige endringer i politiregisterloven.
De endringer som foreslås går i hovedsak ut på presiseringer, tilføyelser
eller er knyttet til saksbehandlingsregler. I § 2 (definisjoner)
blir noen eksisterende definisjoner presisert, samtidig som det
tilføyes noen nye definisjoner, blant annet om biometriske personopplysninger.
I § 6 (krav til opplysningenes kvalitet) utvides kravet om å skille
mellom ulike kategorier personer til også å gjelde for behandling
av opplysninger i straffesaker. I § 7 (behandling av særlige kategorier av
opplysninger) utvides virkeområdet til også å omfatte biometriske
opplysninger. I tillegg er det tilføyd at slike opplysninger også
kan behandles dersom det er strengt nødvendig for å verne den registrertes
eller en annen persons vitale interesser. I § 22 (utlevering av
opplysninger til utlandet) er det tilføyd at tilleggsvilkår for
utlevering av opplysninger til land som ikke har gjennomført direktivet,
fastsettes i forskrift. I ny § 57 er det nedfelt at den registrerte
kan saksøke både Datatilsynet, den behandlingsansvarlige og databehandleren
uten hinder av eventuelle andre administrative klageordninger. I
§ 60 er det tilføyd at Datatilsynet kan fastsette tvangsmulkt dersom
den behandlingsansvarlige ikke oppfyller tilsynets pålegg. I § 63
er personvernrådgiverordningen, som etter gjeldende rett er basert
på frivillighet, gjort obligatorisk.
I tillegg foreslås
det enkelte endringer som ikke har sammenheng med implementering
av direktivet, bl.a. at krav om politiattest for ansatte hos tilsynsmyndigheten
gjøres obligatorisk. Det foreslås også endringer i lov 4. desember
1992 nr. 126 om arkiv (arkivloven) og politiregisterloven for å
åpne for at opplysninger i politiets registre kan slettes uten at
det først gjennomføres en arkivfaglig vurdering, dersom fare for
liv og helse eller tungtveiende personvernhensyn tilsier det. I
tillegg foreslås det endringer i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet
(politiloven) slik at kommuner som vedtar å benytte seg av adgangen
til å håndheve deler av politivedtektene, må fastsette dette i kommunens
lokale politivedtekter. Endelig foreslås det en mindre endring i
lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)
og retting av en feil i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).
Forslagene til lovendringer
for å gjennomføre direktivet kan etter departementets mening ikke
ses å medføre nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.
De endringsforslagene som er foreslått i punkt 5 i proposisjonen
og som ikke har sammenheng med gjennomføringen av direktivet, vil heller
ikke medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.