Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven). Endringene skal til dels implementere direktiv (EU) 2016/680 om beskyttelse av fysiske personer ved behandling av personopplysninger for å forebygge, etterforske, avdekke eller straffeforfølge lovbrudd eller gjennomføring av straffereaksjoner, og om fri utveksling av slike opplysninger. Det er fremmet en egen stortingsproposisjon med forslag om samtykke til godtakelse av direktivet.

Direktiv (EU) 2016/680 regulerer politiets og påtalemyndighetens behandling av personopplysninger til kriminalitetsbekjempende formål, og behandling av personopplysninger innenfor rammene av politisamarbeid og annet rettslig samarbeid i straffesaker. Direktivet er atskillig mer omfattende enn den tidligere rammebeslutningen. Direktivet har nesten dobbelt så mange artikler som rammebeslutningen, og i tillegg er artiklene mer detaljerte enn de tilsvarende bestemmelsene i rammebeslutningen. Dette har først og fremst sammenheng med ønsket om en størst mulig harmonisering mellom direktivet og den generelle forordningen (EU) 2016/679 om behandling av personopplysninger.

Den største forskjellen mellom direktivet og rammebeslutningen er anvendelsesområdet. Rammebeslutningen gjaldt i utgangspunktet bare for behandling av opplysninger som utveksles mellom medlemslandene, mens direktivet også gjelder for den nasjonale behandlingen av opplysninger. Denne forskjellen vil imidlertid ikke medføre endringer i norsk regelverk, idet politiregisterloven gjennomfører rammebeslutningen også for nasjonal behandling av opplysninger.

Direktivet medfører ikke vesentlige materiellrettslige endringer i politiregisterloven. De endringer som foreslås går i hovedsak ut på presiseringer, tilføyelser eller er knyttet til saksbehandlingsregler. I § 2 (definisjoner) blir noen eksisterende definisjoner presisert, samtidig som det tilføyes noen nye definisjoner, blant annet om biometriske personopplysninger. I § 6 (krav til opplysningenes kvalitet) utvides kravet om å skille mellom ulike kategorier personer til også å gjelde for behandling av opplysninger i straffesaker. I § 7 (behandling av særlige kategorier av opplysninger) utvides virkeområdet til også å omfatte biometriske opplysninger. I tillegg er det tilføyd at slike opplysninger også kan behandles dersom det er strengt nødvendig for å verne den registrertes eller en annen persons vitale interesser. I § 22 (utlevering av opplysninger til utlandet) er det tilføyd at tilleggsvilkår for utlevering av opplysninger til land som ikke har gjennomført direktivet, fastsettes i forskrift. I ny § 57 er det nedfelt at den registrerte kan saksøke både Datatilsynet, den behandlingsansvarlige og databehandleren uten hinder av eventuelle andre administrative klageordninger. I § 60 er det tilføyd at Datatilsynet kan fastsette tvangsmulkt dersom den behandlingsansvarlige ikke oppfyller tilsynets pålegg. I § 63 er personvernrådgiverordningen, som etter gjeldende rett er basert på frivillighet, gjort obligatorisk.

I tillegg foreslås det enkelte endringer som ikke har sammenheng med implementering av direktivet, bl.a. at krav om politiattest for ansatte hos tilsynsmyndigheten gjøres obligatorisk. Det foreslås også endringer i lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv (arkivloven) og politiregisterloven for å åpne for at opplysninger i politiets registre kan slettes uten at det først gjennomføres en arkivfaglig vurdering, dersom fare for liv og helse eller tungtveiende personvernhensyn tilsier det. I tillegg foreslås det endringer i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) slik at kommuner som vedtar å benytte seg av adgangen til å håndheve deler av politivedtektene, må fastsette dette i kommunens lokale politivedtekter. Endelig foreslås det en mindre endring i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) og retting av en feil i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).

Forslagene til lovendringer for å gjennomføre direktivet kan etter departementets mening ikke ses å medføre nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser. De endringsforslagene som er foreslått i punkt 5 i proposisjonen og som ikke har sammenheng med gjennomføringen av direktivet, vil heller ikke medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.