Sammendrag
Regjeringen legger i proposisjonen
fram forslag om samtykke til godtakelse av europaparlaments- og rådsforordning
(EU) nr. 1077/2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ
forvaltning av store IT-systemer på området frihet, sikkerhet og
rettferdighet, samt inngåelse av tilhørende tilleggsavtale.
Europaparlamentet og Rådet for den
europeiske union vedtok forordningen 25. oktober 2011. Byrået benevnes
som regel ved navnet eu-LISA (The European Agency for the operational
management of large-scale information systems), og har som ansvar
å drifte de store IT-systemene på justis- og innenriksfeltet i EU.
I de senere årene har man på justis- og innenriksområdet i økende
grad benyttet seg av avanserte IT-systemer. Per i dag er dette Schengen
informasjonssystem (SIS II), visuminformasjonssystemet (VIS) og
Eurodac (sammenligning av fingeravtrykk i forbindelse med søknader
om asyl). Byrået har også ansvar for å utvikle eventuelle nye systemer
på områder som EU beslutter at Byrået skal utvikle.
På denne måten understøtter Byrået
gjennomføringen av EUs politikk om asyl, migrasjon og forvaltning
av Schengens ytre grenser samt politisamarbeid. Eu-LISA ble opprettet
i 2011, og startet sin virksomhet 1. desember 2012. Formålet er
å skape et samlet og strategisk syn på IT-utviklingen på justisfeltet.
Opprettelsen av Byrået er en videreutvikling
av Schengen- og Eurodac-regelverket og medfører at de Schengen-tilknyttede
statene skal delta i byrået. De tidligere inngåtte tilknytningsavtalene
Norge har med EU omfatter ikke aktiviteten til nye EU-organer som
utvikles innenfor rammeverket av Schengen- og Eurodac-relaterte
tiltak. Det var derfor nødvendig å fremforhandle en egen tilleggsavtale
mellom EU og Norge som regulerer deltakelsen i Byrået. En slik avtale
ble ferdigforhandlet april 2016 og regulerer blant annet Norge og
de andre Schengen-tilknyttede statenes deltakelse i byråets styre
og rådgivende komiteer, det finansielle bidraget og bestemmelser
knyttet til behandling av personell fra Norge og de andre Schengen-tilknyttede
statene i byrået. Det finansielle bidraget regnes ut etter samme
kriterier som Schengen- og Dublinavtalen.
Gjennomføring av rettsakten og tilleggsavtalen krever
bevilgningstiltak, samt anses å være en sak av særlig stor viktighet.
Stortingets samtykke til godtakelse av rettsakten og inngåelse av
tilknytningsavtalen er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26
andre ledd.
Kommisjonen meddelte at de vil forelegge
avtalen for EU-domstolen for en avklaring av om stemmerettsreglene
i avtalens artikkel 2 er forenlig med EU-retten når Norge har notifisert
forordningen. Av de tilknyttede statene er det kun Norge som nå
ikke har gjennomført notifiseringen, og anmodningen om Stortingets
samtykke er derfor nødvendig for å få prosessen videre. Kommisjonen
ønsker ikke å undertegne avtalen før EU-domstolens uttalelse foreligger. Det
er uvisst når domstolen vil beramme saken. Dersom EU-domstolen skulle
komme til at disse bestemmelsene er i strid med EU-retten, vil det
være nødvendig å reforhandle avtalen. Dersom en eventuelt reforhandlet
tilleggsavtale krever bevilgningsvedtak som avviker vesentlig fra
utkastet som er lagt frem i denne proposisjonen, vil saken igjen
bli lagt frem for Stortinget.