Bakgrunn

Stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad fremmet 19. april 2017 følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sikre at førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og utlendingsforvaltningen har tilstrekkelig kompetanse om menneskehandel som involverer barn.

2. Stortinget ber regjeringen opprette en sentral enhet i barnevernet med ansvar for oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel og veiledning til lokale barnevernskontor i saker hvor menneskehandel mistenkes.

3. Stortinget ber regjeringen gjennomgå taushetspliktsreglene for førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og utlendingsforvaltningen for å sikre at disse ikke er til hinder for samarbeid i saker som gjelder mindreårige ofre for menneskehandel.

4. Stortinget ber regjeringen gi Statens barnehus ansvar for å avhøre barn som er utsatt for menneskehandel, på lik linje med andre overgrepsutsatte barn.

5. Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse på menneskehandel hos dem som representerer enslige mindreårige asylsøkere.

6. Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.

7. Stortinget ber regjeringen opprette team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra asylmottak.

8. Stortinget ber regjeringen sikre rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, særlig de mellom 15 og 18 år som er spesielt sårbare for rekruttering til menneskehandel, for å sikre en stabil omsorgssituasjon og at oppfølgingsansvaret blir tydeliggjort.

9. Stortinget ber regjeringen sikre at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold på grunn av manglende ID bosettes umiddelbart.

10. Stortinget ber regjeringen fjerne adgangen til å gi begrenset opphold til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, ved at utlendingsforskriften § 8-8 fjernes.

11. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ferhat Güven, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, vil vise til representantforslag Dokument 8:100 S (2016–2017) om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel og mener forslagsstillerne reiser viktige problemstillinger og peker på store samfunnsutfordringer i forslaget.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at menneskehandel er vår tids slaveri, og at ifølge FN lever så mange som 27 millioner mennesker i dette i verden i dag. Dette er et svært stort antall. Komiteen deler forslagsstillernes syn på at den mest sårbare gruppen for menneskehandel er barn. Komiteen merker seg at forslaget viser til tall fra ILO som viser at om lag 5,5 millioner barn er utsatt for menneskehandel på verdensbasis. Disse barna utsettes i stor grad for det samme som voksne – sexslaveri eller arbeidskraft. Komiteen merker seg at det er vanskelig å tallfeste omfanget av antall barn som er utsatt for menneskehandel i Norge.

Komiteen er bekymret for utviklingen som forslagsstillerne peker på når det gjelder forsvinninger fra asylmottak. I 2016 forsvant 182 enslige mindreårige asylsøkere fra norske mottak. Komiteen merker seg at forslagsstillerne peker på at det fryktes at flere av barna som forsvinner fra mottak, blir trukket inn i kriminelle miljøer og blir utnyttet eller utsatt for kriminelle handlinger som for eksempel menneskehandel.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er en utfordring i kampen mot menneskehandel å få til en klar ansvarsfordeling og godt samarbeid på tvers av sektorer og instanser. Komiteen ser også utfordringen med samarbeid og uklar ansvarsdeling når det gjelder oppfølgingen av barn etter at menneskehandel er avdekket eller det er mistanke om dette. Det er etter komiteens syn viktig at dette tas tak i.

Komiteen deler videre forslagsstillernes oppfatning av at det er en nøkkel for politiet at de blir satt i stand til å ta bakmenn gjennom et bredt utvalg av metoder til etterforskning, og at de har god kapasitet til å etterforske saker om menneskehandel. Komiteen mener også at det er viktig å styrke oppfølgingen av barn utsatt for menneskehandel slik forslagsstillerne peker på når det for eksempel gjelder bearbeidelse av overgrep mens man venter på svar på en asylsøknad. Komiteen er enig i at i disse alvorlige sakene kan man ikke vente på avklaringer om dette, men at hjelpen må settes inn raskt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener forslagsstillerne tar opp viktige problemstillinger. Disse medlemmer viser til at menneskehandel generelt er et sentralt tema for regjeringen, og at det er politisk vilje til å styrke arbeidet mot menneskehandel både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i desember 2016 la frem en handlingsplan mot menneskehandel, der særlig oppmerksomhet skal rettes mot mindreårige ofre. Handlingsplanen er blant annet tydelig på at det er et generelt behov for en styrking og samordning av informasjons- og kompetansehevingstiltak om menneskehandel. Tiltak nummer 19 nevner blant annet at kunnskapsnivået i politiet og påtalemyndigheten må heves. Disse medlemmer viser samtidig til den pågående implementeringen av nærpolitireformen, som blant annet legger til rette for større og mer spesialiserte fagmiljøer i politiet som skal håndtere mer kompleks kriminalitet, herunder blant annet menneskehandel.

Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at taushetspliktreglene ikke skal være til hinder for samarbeid mellom barnevernet, politiet og utlendingsforvaltningen. Det er videre nødvendig at alle som arbeider med barn og unge har god kjennskap til regelverket.

Disse medlemmer viser videre til at det den 7. mars 2017 ble sendt et forslag på høring fra Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i utlendingsloven vedrørende politiets tilgang til opplysninger om beboere i asylmottak. I høringsbrevet tas det også til orde for å gi politiet tilgang til visse opplysninger om beboere i asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Dersom disse endringene vedtas, vil de utgjøre unntak fra den lovpålagte taushetsplikten i barnevernloven § 6-7. Denne adgangen vil sette politiet bedre i stand til å forebygge at barn i en sårbar situasjon utsettes for kriminelle handlinger eller involveres i kriminalitet.

Disse medlemmer er videre enige med forslagsstillerne i at det er viktig å sikre rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, og viser i denne sammenheng til praksis på asylmottakene der personalet skal kartlegge barnas bakgrunn, forutsetninger, behov og ønsker, og lage individuelle planer for hver enkelt. Dette er viktig informasjon som kommunene tar i bruk i forbindelse med bosettingsprosessen. Disse medlemmer viser til at gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting for enslige mindreårige asylsøkere har gått fra 4,9 måneder i 2015 til 2,7 måneder i 2017. Disse medlemmer forventer en fortsatt nedgang i tiden fremover på grunn av lavere antall asylankomster.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker betydningen av å sikre rask bosetting av enslige mindreårige som har fått opphold. Disse medlemmer viser også til tidligere vedtak i Stortinget om at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold i påvente av dokumentert ID skal bosettes umiddelbart. Disse medlemmer understreker at dette skal gjøres uten noen karantenetid som lenge har vært tilfellet.

Disse medlemmer viser til at det i dag kan gis midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år når eneste grunnlag for opphold er mangel på omsorg ved retur. Disse medlemmer ønsker å beholde dagens ordning når det gjelder muligheten for å gi midlertidige tillatelser.

Disse medlemmer understreker betydningen av at alle enslige mindreårige asylsøkere gis forsvarlig omsorg fra første dag. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 hvor det ble foreslått å styrke frivilligheten i mottak generelt, aktivitetstilbudet for barn i mottak spesielt, samt redusere egenandelen for kommunenes barnevernstiltak for enslige mindreårige. Disse medlemmer mener det fortløpende må vurderes nye tiltak for å gjøre omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere enda bedre. Den barnefaglige kompetansen må til enhver tid svare til behovet på mottakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at menneskehandel, hvor barn utnyttes på det groveste, er svært alvorlig kriminalitet. Det er derfor viktig å sikre helhetlige tiltak for å forebygge og bekjempe denne kriminaliteten i langt større grad enn vi gjør i dag. Flertallet viser til innspill fra Redd Barna som påpeker at mange mindreårige ofre for menneskehandel aldri blir identifisert og får innfridd sine rettigheter, og at barneperspektivet i arbeidet mot menneskehandel i Norge er altfor svakt, og at dette medfører at mindreårige ofre for menneskehandel utsettes for gjentatte rettighetsbrudd. Det er derfor etter flertallets mening sentralt at det iverksettes tiltak som er spesielt rettet mot barn som er ofre for menneskehandel.

Flertallet viser til at det er helt avgjørende at institusjoner og etater som arbeider med eller for barn, har kunnskap og kompetanse knyttet til menneskehandel som er rettet mot barn. Dette inkluderer blant annet dem som representerer enslige mindreårige asylsøkere, barnevernet, politiet og Utlendingsforvaltningen.

Flertallet viser til at UNICEF nylig la frem en rapport hvor det fremkommer at 300 000 enslige barn er på flukt fra sine hjem i verden i dag, noe som er fem ganger så mange som i 2010. I tillegg viser rapporten at barna som er på flukt, utsettes for menneskesmugling, vold, tvangsarbeid og prostitusjon på reisen. Det er etter flertallets mening sentralt at de som kommer til Norge blir ivaretatt på en god og rettferdig måte. Flertallet viser til at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottak. Det er uholdbart. Vi som samfunn må sette inn større ressurser for å beskytte barn og unge som kommer til Norge fra krigsherjede områder. Vi må gjøre mer for å beskytte disse barna. Det bør derfor etter flertallets mening opprettes team mot menneskehandel, som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra asylmottak. Flertallet viser til Stortingets vedtak våren 2016:

«Opprette team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra mottak.»

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 skrev de følgende om hvordan vedtaket ble fulgt opp:

«UDI har ansvar for å identifisere mulige ofre for menneskehandel med oppfølgingsbehov blant asylsøkere og beboere i asylmottak. Mottaksansatte skal legge til rette for identifisering dersom det er grunn til å tro at en beboer er eller kan bli utsatt for menneskehandel, og har et særlig ansvar dersom beboeren er mindreårig. UDI ga i 2015 ut et nytt rundskriv som gir retningslinjer og verktøy for å identifisere og følge opp beboere i mottak som kan være utsatt for menneskehandel (RS 2015-007).

Regjeringen mener at Stortingets intensjon er ivaretatt ved at UDI har retningslinjer som skal sikre at mottakene klarer å identifisere mulige ofre for menneskehandel og gi dem tilpasset oppfølging. Disse retningslinjene er like for alle mottak og stiller krav til arbeidet mot menneskehandel i mottak. Regjeringen mener at kravene som i dag stilles til arbeidet med identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel i mottak, selv om det ikke kreves at arbeidet er teamorganisert, er tilstrekkelig til å si at anmodningsvedtaket er fulgt opp.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at det å utarbeide retningslinjer ikke følger opp vedtaket som Stortinget fattet på en adekvat måte. For å bekjempe menneskehandel er det helt nødvendig at arbeidet prioriteres, og retningslinjer alene vil ikke gjøre det. Slike team, som ligner teamene som tidligere eksisterte på Hvalstad Transittmottak, vil sikre at det er kompetanse om menneskehandel på mottak for enslige mindreårige asylsøkere og at ofre blir fulgt opp på en god måte. Det er derfor etter disse medlemmers mening helt avgjørende at det etableres menneskehandelteam slik forslaget forutsetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at barn som utnyttes i menneskehandel må få god oppfølging og behandling. Det bør derfor etter flertallets mening opprettes en sentral enhet som har ansvar for oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel, samt å veilede lokale barnevernskontor i saker hvor menneskehandel mistenkes. Barn som er offre for menneskehandel, er først og fremst barn. De bør derfor behandles på lik linje med andre barn som har blitt utsatt for vold og overgrep. Flertallet mener derfor at barn som er utsatt for menneskehandel skal få tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de kan få hjelp til å bearbeide traumer. Flertallet viser til at et av tiltakene i den nye handlingsplanen mot menneskehandel fra 2016 er følgende:

«Avhør av barn i saker hvor det foreligger mistanke om menneskehandel skal i størst mulig grad skje på Statens barnehus.»

Etter flertallets mening er dette tiltaket lite forpliktende, og mener derfor at det må tydeliggjøres at Statens barnehus skal ha ansvaret for å avhøre barn som er utsatt for menneskehandel på lik linje med andre overgrepsutsatte barn.

For å sikre at taushetspliktreglene ikke er et hinder for å hjelpe barn som er utsatt for menneskehandel, er det etter flertallets mening helt nødvendig at det tas en gjennomgang av taushetspliktreglene for førstelinjetjenesten i barnevernet, politiet og Utlendingsforvaltningen.

Flertallet viser til at enslige mindreårige asylsøkere er en svært sårbar gruppe. Det er derfor svært viktig å iverksette tiltak som forebygger at disse barna utnyttes i menneskehandel. Flertallet mener derfor at enslige mindreårige asylsøkere må sikres rask bosetting, særlig de mellom 15 og 18 år, slik at de kan få en stabil omsorgssituasjon. I tillegg må enslige asylsøkere med begrenset opphold på grunn av manglende ID bosettes umiddelbart.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at enslige mindreårige asylsøkere som har flyktet fra krig og uroligheter, har et stort behov for stabilitet og ro. Det er derfor etter dette medlems mening uholdbart at de kan gis midlertidig opphold. Dette medlem mener derfor at adgangen til å gi begrenset opphold til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15–18 år fjernes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag er Utlendingsforvaltningen som har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Dessverre viser erfaringer fra mottakene at mange unge sliter med selvskading og selvmordsforsøk. Dette viser med tydelighet at oppfølgingen av mindreårige asylsøkere er for dårlig og tiltak må iverksettes. Disse medlemmer mener derfor at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere må lovfestes, i tillegg til at det må lovfestes hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og Utlendingsforvaltningen har tilstrekkelig kompetanse om menneskehandel som involverer barn.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå taushetspliktsreglene for førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og Utlendingsforvaltningen for å sikre at disse ikke er til hinder for samarbeid i saker som gjelder mindreårige ofre for menneskehandel.»

«Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse på menneskehandel hos dem som representerer enslige mindreårige asylsøkere.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold på grunn av manglende ID bosettes umiddelbart.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en sentral enhet med ansvar for oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel og veiledning til lokale barnevernskontor i saker hvor menneskehandel mistenkes.»

«Stortinget ber regjeringen gi Statens barnehus ansvar for å avhøre barn som er utsatt for menneskehandel, på lik linje med andre overgrepsutsatte barn.»

«Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.»

«Stortinget ber regjeringen sikre rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, særlig de mellom 15 og 18 år som er spesielt sårbare for rekruttering til menneskehandel, for å sikre en stabil omsorgssituasjon og at oppfølgingsansvaret blir tydeliggjort.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra asylmottak.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne adgangen til å gi begrenset opphold til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, ved at Utlendingsforskriften § 8-8 fjernes.»

Uttalelse fra familie- og kulturkomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til familie- og kulturkomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen 23. mai 2017 til uttalelse.

Familie- og kulturkomiteen hadde ingen merknader.

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde følgende merknader:

«Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre har ingen ytterlegare merknader til innstillinga frå justiskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker behovet for å lovfeste ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15–18 år og gjøre det tydeligere hva slags omsorg de egentlig har krav på. Disse medlemmer viser til at det er behov for å lovfeste hva slags omsorg asylbarna har krav på og stille tydeligere krav til asylmottakene. Disse medlemmer viser til at mottakene tar vare på de enslige mindreårige asylsøkerne på ulike måter i dag. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er behov for tydeligere standarder.

Disse medlemmer understreker at det ikke er barnevernet som skal ha ansvaret for denne gruppen. Disse medlemmer tar utgangspunkt i at det er UDIs omsorgsansvar for denne gruppen som skal lovfestes for å gjøre det tydeligere både for UDI og mottakene hva slags omsorg disse ungdommene har krav på.

Disse medlemmer viser til at mottakenes tolkning av hva omsorg er kan bli veldig skjønnsmessig med utgangspunkt i de rundskrivene som sendes ut i dag. Det er problematisk at forskjellige mottaksledere kan ha vidt forskjellige forståelse av hva det betyr å gi forsvarlig omsorg. Disse medlemmer mener at det her er behov for at ansvaret blir tydeligere regulert og at det etableres tydeligere standarder.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ikke er representert i justiskomiteen. Dette medlem vil gi sin tilslutning til forslagene som er fremmet og komme tilbake til eventuelle egne tilleggsforslag under behandlingen i Stortinget.»