I representantforslaget fremmes det forslag som berører ulike problemstillinger knyttet til innleie av arbeidskraft og bemanningsbransjen. Det er bred enighet om at hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være faste ansettelser. Samtidig er det nødvendig med en viss fleksibilitet. Denne fleksibiliteten ivaretas i dag blant annet gjennom adgangen til bruk av midlertidige ansettelser og innleie.

Jeg er enig i at det er grunn til å følge nøye med på utviklingen i bruken av innleie i enkelte bransjer og sektorer. I arbeidslivet som helhet er imidlertid bruken av innleie relativt stabilt mellom 1 og 2 prosent. Arbeids- og sosialdepartementet har blant annet inngått en flerårig forskningsavtale med Fafo for å få økt kunnskap om ulike tilknytningsformer i arbeidslivet, herunder bruken av innleie.

Ulike spørsmål knyttet til bemanningsbransjen og tilknytningsformer i arbeidslivet bør også ses i sammenheng og i dialog med partene i arbeidslivet. Jeg har derfor satt i gang et arbeid med partene for å se nærmere på hvilke utfordringer innenfor innleie og bemanningsbransjen som partene mener er viktige. Departementet hadde et møte med partene i april, og det vil gjennomføres et nytt møte i løpet av forsommeren 2017.

Etter forslag fra regjeringen ble straffenivået for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven skjerpet i 2015. Samtidig ble bestemmelsen om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie opphevet. Dette var en bestemmelse som det var stor uenighet om da den ble innført, og som åpnet for at fagforeninger kunne reise søksmål om ulovlig innleie uten den innleides samtykke og mot dennes ønsker. Fra flere hold ble det påpekt at reglene brøt med grunnleggende prinsipper i vårt rettssystem. Fagforeninger som ønsker å støtte et medlem ved domstolen har likevel andre virkemidler, blant annet gjennom ordningen med partshjelp. Regjeringen ser det ikke som aktuelt å gjeninnføre ordningen med kollektiv søksmålsrett.

I regjeringens strategi trekkes det opp to hovedretninger for innsatsen:

• 1. Et bredt og vedvarende samarbeid mellom alle aktører i det organiserte arbeidslivet for å bekjempe kriminalitet og useriøse arbeidsforhold.

• 2. Økt innsats og styrket koordinering mellom de offentlige etatene slik at deres felles innsats blir så slagkraftig som mulig.

Samarbeid med partene for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet har høy prioritet. Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten og politiet knytter nå tettere kontakt med partene i arbeidslivet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I samsvar med regjeringens strategi videreføres ulike former for treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer. Når det gjelder renholdsbransjen er det felles ønske fra partene og myndighetene om å styrke godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter. I april sendte departementet forslag om dette på høring.

Det pågående samarbeidet mellom etatene, blant annet i de samlokaliserte sentrene mot arbeidslivskriminalitet, skal utvikles og styrkes ytterligere. I statsbudsjettene for perioden 2015-2017 er det bevilget midler til etablering av sju slike samlokaliserte sentre. De er blitt lokalisert dit hvor det etter etatenes vurdering ville ha størst effekt i arbeidet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Erfaringen er at styrket etatssamarbeid gir betydelige resultater i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Etatene rapporterer at det de har oppnådd i fellesskap ikke ville ha vært mulig å oppnå hvis de hadde arbeidet hver for seg.

I regjeringens strategi pekes det på at god informasjonsdeling mellom etatene er et av de viktigste premissene for å få til et effektivt tverretatlig samarbeid mellom de ulike kontrolletatene og politiet. Det er utarbeidet en felles veileder om informasjonsdeling. Justis- og beredskapsdepartementet har fått gjennomført en gjennomgang av regelverket om deling av informasjon mellom etatene for å styrke mulighetene til effektivt samarbeid. I forbindelse med arbeidet med å revidere dagens forvaltningslov, har Forvaltningslovutvalget fått et tilleggsoppdrag som skal imøtekomme det offentliges behov for bedre adgang til informasjonsdeling. Videre vil berørte departementer innen sine respektive ansvarsområder vurdere behov for nødvendige lovendringer når det gjelder egne taushetspliktregler.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med å opprette et seriøsitetsregister og en håndverkerportal som oppfølging av forslag fremmet av byggenæringen. Håndverkerportalen etableres i 2017 og skal gi forbrukere veiledning om kjøp av håndverkertjenester, standardkontrakter og mulighet for å søke etter seriøse foretak. Seriøsitetsregisteret skal først og fremst være en lavterskel ordning for foreta, der underleverandører og foretak i ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg) gis mulighet til å vise at de er seriøse. I første omgang vil registeret inneholde opplysninger om foretakene fra Brønnøysundregistrene og om skatte- og avgiftsbetaling fra Skattedirektoratet. Senere, når mer informasjon er elektronisk tilgjengelig, kan det være aktuelt å utvide med andre opplysninger. Det legges opp til at registeret vil være i drift fra 1. januar 2018. Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener forslaget fra byggenæringen om å innføre registreringsplikt for arbeid på eiendom vil bli svært utfordrende å følge opp. Årlig vil det kunne dreie seg om 500 000 tilfeller som eventuelt ville være registreringspliktige. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er bekymret for at en registreringsplikt vanskelig kan fange opp alle, og at det i stedet kan bli et byråkratisk system med liten effekt.

Arbeids- og sosialdepartementet har nylig innført krav i byggherreforskriften om elektronisk oversikt over ansatte på byggeplasser. Det skal vurderes flere tiltak for å styrke skattemyndighetenes muligheter til å føre kontroll med bygge- og anleggsnæringen.

Allmenngjøringsordningen skal videreføres som et sentralt virkemiddel mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, dette gjelder også dagens bestemmelser om solidaransvar. Partene i arbeidslivet har en svært sentral rolle i ordningen ikke minst fordi lønnsdannelsen er partenes ansvar. En eventuell videreutvikling må derfor skje i samarbeid og forståelse med dem. Det er enighet med partene om at det er behov for mer kunnskap om omfanget av utenlandske arbeidstakere og deres lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Det skal gjennomføres en kartlegging av utenlandske arbeidstakere i relevante deler av arbeidslivet, inkludert en kartlegging av forhold som berører virksomhetenes praksis når det gjelder dekning av kostnader i forbindelse med reise, kost og losji. Det vil også bli lagt til rette for å se på visse andre sider av allmenngjøringsordningen, blant annet saksbehandlingsprosedyrene.

Det offentlige har et særlig ansvar for at arbeidstakere ikke blir utnyttet og at lønn og andre arbeidsvilkår er i samsvar med minimumsvilkårene i tariffavtaler og allmenngjøringsforskrifter. Som et tiltak i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er det utarbeidet en veileder for "beste praksis" for oppfølging av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det er nå startet et prosjekt om informasjons- og kompetansetiltak rettet mot kommunale innkjøpere for å sikre at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår blir fulgt opp. Arbeidstilsynet utfører en rekke tilsyn for å bekjempe useriøse forhold i arbeidslivet. De skal også bidra til å sikre at offentlig sektor etterlever regelverket for å forhindre sosial dumping. Arbeidstilsynet bruker mye ressurser for å bygge opp inspektørenes kompetanse i tråd med ny kunnskap om hvordan kriminelle opererer.

Nærings- og fiskeridepartementet viser til at nytt anskaffelsesregelverk trådte i kraft 1. januar 2017. Det er for tidlig å gjennomføre en evaluering av konsekvensene av økningen av terskelverdien i anskaffelsesforskriften og kravet om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Før det foretas en evaluering må det gå tilstrekkelig lang tid til at det er mulig å se eventuelle trender og tendenser som følger av endringene. Det samme gjelder forslaget om å innføre ytterligere begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden. Det bør først høstes erfaringer med den begrensningen til to ledd med underleverandører som ble innført fra 1. januar 2017 før det eventuelt vurderes ytterligere tiltak.

Arbeidstakere med liten eller ingen kjennskap til regelverket i norsk arbeidsliv har større sannsynlighet for å bli utnyttet i arbeidsmarkedet. Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere veileder arbeidstakere med dårlig kunnskap om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv, slik at de kan ivareta sin egen arbeidssituasjon på best mulig måte. Andre informasjonstiltak rettet mot både utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere som ansetter utenlandsk arbeidskraft er blitt mer målrettet og styrket. Mange av utfordringene med arbeidslivskriminalitet er grenseoverskridende. Regjeringen har derfor tatt initiativ til styrket internasjonalt samarbeid. Arbeidstilsynet er godt i gang med å etablere et operativt tilsynssamarbeid med arbeidstilsynene i de landene som sender mange arbeidstakere til Norge. Et viktig formål med denne innsatsen er å nå fram til virksomheter og arbeidstakere med informasjon om blant annet lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Som omtalt i strategien er det igangsatt en vurdering av om det bør innføres en registreringsplikt for utenlandske tjenesteytere som utfører oppdrag midlertidig i Norge.

Kunnskap om arbeidslivet er allerede godt innarbeidet i fagopplæringen. Læreplanen i samfunnsfag fastsetter at alle elever på videregående skole skal gjennom arbeids- og næringsliv, herunder gjøre greie for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og deres plass i arbeidslivet og for faktorer som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår. Et annet eksempel er innen faget byggteknikk hvor elevene skal lære hvordan avtaleverket regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Tilsvarende finnes for andre lærefag. På Kunnskapsdepartementets område pågår det et omfattende samarbeid med partene i arbeidslivet. Partene er representert i faste samarbeidsorganer, blant annet i yrkesopplæringsnemnder. Nemndene skal gi råd og innspill som kan bidra til at skole- og yrkesfaglig tilbud er oppdaterte i forhold til arbeidslivets kompetansebehov. Det er allerede bestemt at læreplanverket for grunnopplæringen skal fornyes i tråd med føringene i stortingsmelding 28 (2015-2016) og Stortingets anmodningsvedtak i behandlingen av denne (Innst. 19 S (2016-2017)). Læreplanen for fag skal fornyes slik at de får et relevant innhold og tydeligere prioriteringer.

Som oppfølging av den nye handlingsplanen mot menneskehandel fra 2016 skal det iverksettes kompetansehevende tiltak overfor politiet og andre berørte myndigheter slik at man avdekker flere menneskehandelsaker. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak som skal sikre samordnet og effektiv beskyttelse og fremme ofres rettigheter. Det foretas grundig informasjonsinnhenting, analyser og vurderinger ved mistanke om mulige ofre for menneskehandel. Gjennom internasjonalt samarbeid utveksles slik informasjon også til myndigheter i aktuelle land. Ansvarlige myndigheter har en helhetlig tilnærming på dette feltet med det formål å identifisere og bistå mulige ofre for utnytting.

Stortinget vurderte strafferammene for ulike former for konkurskriminalitet i forbindelse med at bestemmelsene ble vedtatt i 2009, disse trådte i kraft i 2015. Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at de ikke ser behov for å endre disse strafferammene på det nåværende tidspunkt, men det kan være aktuelt å vurdere det på nytt senere dersom erfaringene med straffeloven tilsier det. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere endringer i reglene om konkurskarantene med sikte på å gjøre dem enklere og mer tilgjengelige og å sikre en mer ensartet praktisering.

Etter mitt syn er det allerede i gang en bred oppfølging på de områdene som tas opp i representantforslaget. I samarbeid med partene i arbeidslivet arbeider regjeringen målrettet for å fremme et seriøst og organisert arbeidsliv.