Nærmere om forslagene i proposisjonen

Lovens formål

Departementet foreslår at lovens formål skal være å fremme likestilling og hindre diskriminering. Departementet foreslår at det i formålsbestemmelsen skal fremgå at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Med minoriteter menes i denne sammenheng minoriteter innenfor alle lovens diskrimineringsgrunnlag, som for eksempel etniske og religiøse minoriteter, homofile og lesbiske eller personer med funksjonsnedsettelser. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Dette innebærer at formålsbestemmelsene i likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven videreføres. Forslaget om at loven også skal fremme minoriteters stilling, er en endring.

Lovens saklige virkeområde

Departementet foreslår at loven skal gjelde på alle samfunnsområder, med unntak for familieliv og andre rent personlige forhold. Dette innebærer en videreføring av det saklige virkeområdet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Forslaget medfører at det saklige virkeområdet for diskrimineringsgrunnlaget kjønn (herunder graviditet mv. og omsorgsoppgaver) blir mer avgrenset enn i dagens likestillingslov. Det følger av likestillingsloven og dens forarbeider at likestillingslovens forbud mot diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold ikke skal håndheves. Endringene i anvendelsesområdet vil derfor ikke ha praktisk betydning.

Departementet foreslår å ikke videreføre forskriftshjemmelen i likestillingsloven § 2 andre ledd, som gir adgang til å gi forskrift om at kvinners tjeneste i Forsvaret helt eller delvis skal unntas fra lovens virkeområde.

Lovens geografiske virkeområde

Departementet foreslår å videreføre reglene om lovenes geografiske virkeområde. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjør i dag et unntak fra virkeområdet for reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt for Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i internasjonal trafikk. Departementet foreslår å videreføre unntaket slik at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt for så vidt gjelder funksjonsnedsettelse ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i internasjonal trafikk.

Departementet foreslår at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt heller ikke skal gjelde på norske luftfartøyer i innenriks trafikk. Dette er en endring av gjeldende rett.

Vernet personkrets

Departementet foreslår at likestillings- og diskrimineringsloven bare skal gi et diskrimineringsvern til fysiske personer (mennesker). I dag er det bare diskrimineringsloven om etnisitet som gir juridiske personer (for eksempel virksomheter og foreninger) et diskrimineringsvern. Likestillingsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr kun diskriminering av fysiske personer. Forslaget om at kun fysiske personer skal ha et diskrimineringsvern etter loven er derfor en videreføring når det gjelder disse lovene.

Forbud mot å diskriminere

Departementet foreslår at likestillings- og diskrimineringsloven skal ta utgangspunkt i de diskrimineringsgrunnlagene som har et diskrimineringsvern i dag, det vil si kjønn, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk. Departementet foreslår at også følgende forhold listes opp i lovteksten som selvstendige diskrimineringsgrunnlag:

• graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon

• omsorgsoppgaver.

Departementet foreslår også at det skal gå tydelig frem av loven at diskriminering på grunn av kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlagene (sammensatt diskriminering) er forbudt.

Departementet foreslår videre å endre begrepet «nedsatt funksjonsevne» til «funksjonsnedsettelse».

Departementet foreslår også at likestillings- og diskrimineringsloven skal gi et vern mot diskriminering på grunn av alder utenfor arbeidsforhold. Alder tas derfor inn som et diskrimineringsgrunnlag i loven.

Departementet foreslår at diskrimineringsgrunnlag som fortsatt bare skal ha et vern i arbeidsforhold (politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, midlertidig ansettelse og deltidsansettelse), skal beholdes i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel 13. Departementet foreslår også at diskriminering på grunn av alder i arbeidsforhold fortsatt skal reguleres av arbeidsmiljøloven.

Departementet foreslår at loven ikke skal ha en samlekategori («andre lignende, vesentlige forhold ved en person»).

Departementet foreslår enkelte endringer i definisjonen av direkte og indirekte forskjellsbehandling. Departementet foreslår at det skal komme tydeligere frem i lovteksten at det må foreligge en negativ virkning for at en handling mv. skal anses som direkte forskjellsbehandling. Departementet foreslår at definisjonen av indirekte forskjellsbehandling endres slik at det går tydeligere frem at også handlinger mv. som er egnet til å diskriminere, omfattes av definisjonen.

Lovlig forskjellsbehandling

Departementet foreslår å videreføre diskrimineringslovenes bestemmelse om at forskjellsbehandling er tillatt hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og er forholdsmessig. I tillegg foreslår departementet å presisere:

• at adgangen til direkte forskjellsbehandling i arbeidslivet er snever.

• at adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon er snever, og at det er et absolutt forbud mot forskjellsbehandling på grunn av slike forhold ved ansettelse og oppsigelse.

• at aldersgrenser i lover og forskrifter og fordelaktige priser basert på alder er tillatt.

Positiv særbehandling

Departementet foreslår å videreføre adgangen til positiv særbehandling, og at denne adgangen skal gjelde for alle lovens diskrimineringsgrunnlag.

Departementet foreslår at loven skal gi en lik adgang til positiv særbehandling av kvinner og menn. Departementet foreslår derfor ikke å videreføre forskriftshjemmelen som regulerer adgangen til positiv særbehandling av menn.

Forbud mot trakassering og seksuell trakassering

Departementet foreslår å videreføre reglene om trakassering og seksuell trakassering, men at det tas inn enkelte presiseringer i lovteksten som i dag bare fremgår av lovenes forarbeider. Departementet foreslår også at definisjonen av seksuell trakassering endres.

I tillegg foreslår departementet at bestemmelsen om at arbeidsgivere og ledelsen i utdanningsinstitusjoner og organisasjoner skal forebygge og forhindre trakassering, tas inn i bestemmelsen om trakassering. Dette gjøres av informasjonshensyn. I dagens lover er disse bestemmelsene plassert i henholdsvis kapittelet om supplerende regler i arbeidsforhold og kapittelet om aktivt likestillingsarbeid.

Forbud mot gjengjeldelse

Departementet foreslår at også personer som bistår i en klagesak skal være vernet av forbudet mot gjengjeldelse.

Universell utforming

Departementet foreslår i hovedsak at plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §§ 13 og 14 videreføres i nye §§ 17, 18 og 19. Departementet foreslår at plikten til universell utforming videreføres som særlige regler knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse. Departementet foreslår at plikten til å jobbe aktivt og målrettet for universell utforming videreføres i en egen bestemmelse.

Departementet foreslår at plikten til universell utforming av fysiske forhold fortsatt skal avgrenses mot tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomhetene. Den skjønnsmessige vurderingen av tiltakets effekt opp mot uforholdsmessig byrde vil gradvis erstattes av mer konkrete, sektorbestemte krav. Departementet foreslår å videreføre regelen om at plikten til universell utforming skal anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming som er fastsatt i lov eller forskrift.

Departementet foreslår at opplærings- og utdanningssektoren skal omfattes av plikten til universell utforming av IKT med tilhørende forskrifter. Departementet vil ikke i denne omgang foreslå en plikt til universell utforming av fysiske forhold eller IKT på arbeidsplasser.

Departementet foreslår å ikke videreføre henvisningen til plan- og bygningsloven i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 15.

Individuell tilrettelegging

Departementet foreslår at reglene om individuell tilrettelegging videreføres som særlige regler knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse.

Departementet foreslår i tillegg en ny lovbestemmelse om rett til individuell tilrettelegging for gravide arbeidssøkere, arbeidstakere, elever og studenter. Bestemmelsen er en tydeliggjøring av gjeldende rett.

Aktivitetsplikt

Departementet foreslår å videreføre aktivitetsplikten for offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner. I tillegg forslår departementet at alle arbeidsgivere skal ha en generell aktivitetsplikt. Departementet foreslår også en konkret aktivitetsplikt for alle offentlige arbeidsgivere og for private arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Departementet foreslår å videreføre ordningen med at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning om aktivitetsplikten.

Departementet foreslår at redegjørelsesplikten ikke videreføres. I stedet skal etterlevelsen av arbeidsgivers aktivitetsplikt sikres gjennom veiledning og kunnskapsspredning.

Innhold i læremidler og undervisning

Departementet foreslår en bestemmelse om at læremidler og undervisning i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, skal bygge på formålet med likestillings- og diskrimineringsloven. Plikten skal omfatte både læremidler og muntlig undervisning, og alle lovens diskrimineringsgrunnlag. I dag er det bare likestillingsloven som slår fast at læremidler i skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal bygge på likestilling. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun læremidler, og ikke undervisning.

Kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv.

Departementet foreslår at bestemmelsen om kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv. videreføres, men at unntaksadgangen bringes mer i samsvar med praksis. Departementet foreslår at det kan gis dispensasjon fra kravet om kjønnsbalanse «dersom det ikke har latt seg gjøre å finne et tilstrekkelig antall kvalifiserte medlemmer av begge kjønn».

Innhenting av opplysninger ved ansettelse

Departementet foreslår at bestemmelsen om innhenting av opplysninger ved ansettelse utvides. Departementet foreslår at forbudet skal omfatte opplysninger om graviditet, adopsjon og planer om å få barn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og funksjonsnedsettelse.

Lik lønn for arbeid av lik verdi

Departementet foreslår at likestillingslovens regel om lik lønn for arbeid av lik verdi videreføres for diskrimineringsgrunnlaget kjønn. Forskjellsbehandling ved lønnsfastsettelse som skyldes andre diskrimineringsgrunnlag, skal vurderes etter det generelle diskrimineringsforbudet.

Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner

Departementet foreslår at det skal gjelde like regler for bevisbyrde, oppreisning og erstatning for alle lovens diskrimineringsgrunnlag. Departementet foreslår videre at bestemmelsen om straff for forsettlig grov diskriminering begått i fellesskap med minst to andre personer foreløpig videreføres som en særregel knyttet til grunnlagene etnisitet, religion og livssyn. Departementet vil ta initiativ til en større gjennomgang av det strafferettslige vernet mot diskriminering, både i likestillings- og diskrimineringsloven og straffeloven.

Høringen

Høringsnotatet om felles likestillings- og diskrimineringslov ble sendt på høring 19. oktober 2015 med høringsfrist 22. januar 2016. Forslaget i høringsnotatet bygde i stor grad på Diskrimineringslovutvalgets forslag. I høringsnotatet foreslo departementet at en ny, felles likestillings- og diskrimineringslov skulle forby diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Det ble holdt åpent i høringsnotatet om loven også skulle forby diskriminering på grunn av alder utenfor arbeidslivet og om loven også skulle forby diskriminering på grunn av «andre lignende, vesentlige forhold ved en person». Loven skulle erstatte dagens fire likestillings- og diskrimineringslover.

I underkant av hundre høringsinstanser har uttalt seg i spørsmålet om lovene bør samles eller ikke. Et klart flertall av høringsinstansene uttaler at de som utgangspunkt er positive til, eller ikke har innvendinger mot, at lovene samles.

Høringsinstansene viser i all hovedsak til at lovverket blir mer brukervennlig, oversiktlig og mindre fragmentert.

En stor andel av høringsinstansene som uttaler at de som utgangspunkt er positive til, eller ikke har innvendinger mot, at lovene samles, uttaler imidlertid at de ikke kan støtte departementets forslag om en samling fordi de mener forslaget svekker vernet. Svekkelsene som høringsinstansene viser til, er i all hovedsak knyttet til departementets forslag om å endre formålsbestemmelsen og arbeidsgivers aktivitetsplikt, samt at arbeidsgivers redegjørelsesplikt er foreslått opphevet. De fleste av disse høringsinstansene påpeker også at de ikke kan støtte en felles lov som ikke gjelder i familielivet og andre rent personlige forhold. Enkelte mener også at loven må ha en samlekategori, for at de skal kunne gi sin støtte til loven.

Om lag en tredjedel av høringsinstansene uttaler at de ikke ønsker at lovene samles. De fleste som er imot en samling av lovene, begrunner dette med at de særlig er imot en opphevelse av likestillingsloven og at separate lover er det beste verktøyet for likestilling og mot diskriminering. Flere høringsinstanser viser til at kjønn er i en særstilling sammenlignet med de andre diskrimineringsgrunnlagene.

Høringsinstansene har ulike syn på om lovens saklige virkeområde bør avgrenses mot familieliv og andre rent personlige forhold, og om loven kan håndheves på dette området.

Høringsinstansene er også delt når det gjelder om juridiske personer bør ha et diskrimineringsvern.

Høringsinstansene er delt i spørsmålet om begrepet «nedsatt funksjonsevne» bør erstattes av begrepet «funksjonsnedsettelse».

Noen høringsinstanser mener at aseksualitet, BDSM og fetisjisme skal ha et diskrimineringsvern. Mange høringsinstanser ønsker at lovens diskrimineringsgrunnlag skal suppleres av en samlekategori.

Om lag 90 høringsinstanser har hatt merknader til spørsmålet om aldersdiskrimineringsforbudet bør utvides. Av disse uttaler i underkant av 80 høringsinstanser, hvorav ca. halvparten er fylkeskommunale og kommunale eldreråd, at de ønsker et aldersdiskrimineringsforbud også utenfor arbeidslivet. De resterende uttaler at de ikke ønsker et slikt aldersdiskrimineringsforbud innført.

Det er bred støtte i høringen for å inkludere opplærings- og utdanningssektoren i plikten til universell utforming av IKT. Flertallet ønsker å utvide virkeområdet for regelverket til å omfatte alle nettløsninger i skoler og utdanningsinstitusjoner, det vil si både nettsider, digitale læringsplattformer og digitale læremidler. Når det gjelder digitale læremidler, er imidlertid en del høringsinstanser kritiske.

Et stort flertall av høringsinstansene støtter ikke forslaget om ikke å videreføre arbeidsgivers redegjørelsesplikt.

Uttalelsene fra høringsinstansene til de enkelte lovbestemmelser er nærmere omtalt i kapitlene 7–29 i proposisjonen.

Konsultasjoner med Sametinget om loven

Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Arbeidet med en felles likestillings- og diskrimineringslov er en slik sak.

Det ble i konsultasjonene ikke oppnådd enighet om hvorvidt loven skal nevne samer eller urfolk som et eksempel på etnisitet. Konsultasjonene ble avsluttet, og det ble nedtegnet en sluttprotokoll der det fremgår at partene ikke har kommet til enighet på alle punkter. Konsultasjonene med Sametinget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 2.6.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Generelt

Forslagene som innebærer en ren videreføring av gjeldende rettstilstand, vil ikke gi økonomiske eller administrative konsekvenser.

Endringer som vil bidra til å harmonisere diskrimineringsvernet, kan medføre et noe økt sakstilfang til LDO i form av veiledningssaker og til Diskrimineringsnemnda i form av klagesaker. Departementet mener imidlertid at det økte sakstilfanget ikke vil være betydelig, og at det ikke vil gi særlige utslag i form av økonomiske og administrative konsekvenser hverken for næringsdrivende, LDO eller Diskrimineringsnemnda.

En aktivitetsplikt for alle arbeidsgivere vil kunne ha nytteeffekter, ved at en slik plikt blant annet kan bidra til holdningsendringer og dermed mindre diskriminering. For arbeidsgiverne vil kostnadene som følge av en aktivitetsplikt avhenge av hvilke tiltak som iverksettes som følge av plikten.

Forslaget om å ikke videreføre arbeidsgivers redegjørelsesplikt vil lette de økonomiske og administrative byrdene for arbeidsgivere. Det vil også føre til frigjøring av ressurser at håndhevingsapparatet ikke lenger skal kontrollere at redegjørelsesplikten overholdes. Hvor store innsparinger en oppheving av redegjørelsesplikten vil gi, er vanskelig å fastslå.

Nærmere om konsekvensene av et aldersdiskrimineringsforbud

Oslo Economics har utredet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av et aldersdiskrimineringsforbud utenfor arbeidslivet. Oslo Economics konkluderte med at de samfunnsøkonomiske kostnadene av et aldersdiskrimineringsforbud ville bli begrensede. Dette forutsatte imidlertid at enkelte potensielt svært kostnadskrevende områder skulle holdes utenfor loven, særlig innen helse- og trygdelovgivningen.

Oslo Economics vurderte også nytteeffektene av et aldersdiskrimineringsforbud, og konkluderte med at et lovfestet vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet vil sende et normativt signal om at usaklig forskjellsbehandling basert på alder ikke aksepteres, og at det dermed kan gi holdningsendringer. Oslo Economics mente også at det kan medføre en endring av praksis, og medføre at visse grupper får en nytteeffekt av økt tilgang til tjenester.

Samlet sett konkluderte Oslo Economics med at et utvidet vern mot aldersdiskriminering kan medføre en samlet samfunnsøkonomisk gevinst, gjennom redusert usaklig forskjellsbehandling basert på alder. Oslo Economics sin konklusjon var basert på at aldersgrenser i lover og forskrifter ble holdt utenfor forbudet, men at håndhevingsapparatet og domstolene skulle kunne overprøve aldersgrenser der lovgiver ikke hadde vurdert sakligheten av aldersgrensen. Aldersdiskrimineringsforbudet Oslo Economics foreslo var derfor noe annerledes utformet enn aldersdiskrimineringsforbudet departementet foreslår.

Departementet foreslår at aldersgrenser i lover og forskrifter ikke skal anses som ulovlig forskjellsbehandling. Å oppheve aldersgrenser i lover og forskrifter var den mest kostnadskrevende følgen av et generelt forbud mot aldersdiskriminering som Oslo Economics viste til i sin utredning. Om lov- og forskriftsfastsatte aldersgrenser ikke holdes utenfor loven, kan dette gi en stor økning i offentlige utgifter

Mange aktører i næringslivet opererer med rabatter basert på alder. Oslo Economics fant at et forbud mot slik forskjellsbehandling, ville kunne medføre et tap for leverandørene av tjenestene. Oslo Economics fant også at et forbud mot slik forskjellsbehandling ville medføre et samfunnsøkonomisk tap fordi prisdiskriminering sørger for at flere kunder får et tilbud de er villige til å betale for. Fordi prisdiskriminering anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt har departementet foreslått at fordelaktige priser basert på alder skal tillates.

Departementet legger på bakgrunn av vurderingene til Oslo Economics til grunn at et aldersdiskrimineringsforbud i forsikringssektoren ikke vil medføre kostnader av betydning for forsikringsselskapene sammenlignet med i dag, men at et forbud kan ha nytteeffekter for aldersgrupper som i dag ikke får tilgang til ulike forsikringstjenester.

Et aldersdiskrimineringsforbud vil kunne medføre et tap for tilbydere av banktjenester. Oslo Economics har imidlertid ikke prissatt denne effekten. Tilbydere vil imidlertid fortsatt lovlig kunne prisdifferensiere basert på statistisk risiko og bankene kan fortsatt operere med fordelaktige priser basert på alder. At slik forskjellsbehandling er tillatt, vil bidra til å begrense tilbydernes kostnader av et diskrimineringsforbud. Departementet legger derfor til grunn at kostnadene for tilbydere av banktjenester heller ikke vil bli særlig store. På den annen side vil et forbud kunne ha store nytteeffekter for personer som i dag nektes banktjenester på grunn av sin alder uten saklig grunn.

Bruk av moderne informasjonsteknologi er i stor grad korrelert med alder, og det kan derfor hevdes at for eksempel gebyr for papirfaktura kan være indirekte diskriminerende. Om dette skulle bli ulovlig som følge av et aldersdiskrimineringsforbud, ville dette medført økte kostnader for næringslivet. Slik forskjellsbehandling vil i stor grad være lovlig. Et aldersdiskrimineringsforbud vil ikke påføre næringslivet økte økonomiske kostnader når det gjelder dette.

Øvre og nedre aldersgrenser for å komme inn på utesteder vil som utgangspunkt anses som ulovlig forskjellsbehandling etter det foreslåtte aldersdiskrimineringsforbudet, med mindre aldersgrensen har grunnlag i grensene for alkoholservering. Oslo Economics legger til grunn at opphevelse av slike aldersgrenser kan medføre noen omstillingskostnader i utelivsbransjen, men at det vil gi økt samfunnsnytte gjennom et mer åpent og inkluderende uteliv. Det samme gjelder aldersgrenser i butikker, hoteller og utesteder basert på gruppemessig økt risiko for problematferd. Oslo Economics antar at opphevelse av slike aldersgrenser som ikke er fundert i forholdsmessig risikoøkning, antas å gi en gevinst ved at det tilrettelegges for et mer åpent, fordomsfritt og inkluderende samfunn.

Oslo Economics legger til grunn at en lovendring vil ha nytteeffekter på boligmarkedet, ved at personer som i dag nektes boligkjøp på grunn av alder i større grad får anledning til å skaffe seg bolig.

Oslo Economics anslår at et aldersdiskrimineringsforbud vil føre til en viss økning i henvendelser til LDO og saker for LDN. At aldersgrenser i lover og forskrifter og prisdiskriminering holdes utenfor forbudet, vil imidlertid føre til at omfanget begrenses og at en del saker kan avvises av Diskrimineringsnemnda uten realitetsbehandling.

Merutgifter for LDO og Diskrimineringsnemnda som følge av forslaget dekkes innenfor uendrede budsjettrammer.

Nærmere om konsekvensene av å pålegge opplærings- og utdanningssektoren en plikt til universell utforming av IKT

Difi har utredet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å pålegge opplærings- og utdanningssektoren en plikt til universell utforming av IKT. I etterkant av Difis utredning har Proba utredet prissatte kostnader ved å stille krav til universell utforming av læremidler.

De fleste utdanningsinstitusjoner har felles nettsider med kommune eller fylkeskommune. Det er allerede plikt til universell utforming av kommunens nettsider, så for disse institusjonene vil det ikke påløpe kostnader til nye nettsider i tråd med standardene. For opplærings- og utdanningsinstitusjoner som har egne nettsider eller nettløsninger (1 251 institusjoner), vil det påløpe kostnader til utvikling av sider. Den samlede kostnaden er beregnet til 99 mill. kroner fordelt over ti år, hvor de største kostnadene vil påløpe de første årene. Kostnadene vil tilfalle skolene. Departementet legger til grunn at utgiftene kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Digitale læringsplattformer utvikles og selges av få leverandører. Det er stort sett fire leverandører som opererer på det norske markedet. Det vil derfor være begrensede kostnader ved å utvikle universelt utformede løsninger for det norske markedet. Den totale merkostnaden anslås til 4 mill. kroner som en engangseffekt. Kostnadene vil primært tilfalle leverandørene. Det antas at leverandørene i en viss utstrekning kan fordele kostnadene på kundene.

Probas analyse av samfunnsøkonomiske konsekvenser av krav om universell utforming av læremidler viser at merkostnadene ved universell utforming av læremidler vil ligge på 40–63 pst. av produksjonskostnadene for alle digitale læremidler. Samlet utgjør kostnadene mellom 50 og 109 mill. kroner per år. Forlagsbransjen vil i hovedsak bære kostnadene ettersom de digitale læremidlene som regel tilbys som gratis tilleggsprodukter til lærebøker.

Departementet foreslår ikke at forlagene kompenseres direkte for merkostnadene. Det er etablert ulike tilskuddsordninger innenfor utdannings- og forskningssektoren til utvikling av IKT. I en overgangsperiode kan tilskuddsordninger være aktuelle for å motvirke utilsiktede følger av reguleringen.

Det vil også påløpe kostnader til opplæring og kompetanseheving av ansatte som publiserer på skolens nettsider. Totalkostnadene for kursing og tidsbruk er beregnet til 18 mill. kroner fordelt på ti år. Kostnadene faller i hovedsak på skolene. Departementet legger til grunn at utgiftene kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

I tillegg må alle ansatte læres opp i bruk av universelt utformede læringsplattformer og læremidler. Kostnadene til dette er ikke prissatt, men anslås til å ha middels til lite negativt omfang.

Krav til universell utforming for opplærings- og utdanningssektoren vil medføre kostnader til tilsyn med en ny sektor. Tilsynsoppgaven er foreslått lagt til Difi, som i dag fører tilsyn med at virksomheters nettsider er i tråd med kravene til universell utforming. Det er beregnet et behov for henholdsvis tre eller fire ekstra årsverk i tilsynet avhengig av om plikten skal omfatte læremidler. Merkostnadene beregnes til 19 mill. kroner eller 12 mill. kroner over en tiårsperiode. Merutgiftene dekkes innenfor uendrede budsjettrammer.

Samlet sett mener både analysen fra Difi (Oslo Economics) og Proba at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre krav om universell utforming av IKT-løsninger for opplærings- og utdanningssektoren. Dette gjelder både dersom kravet begrenses til å gjelde bare for nettløsninger og læringsplattformer, og dersom kravet også omfatter læremidler. For det offentlige, stat og kommune, vil nytteeffekten overstige kostnadene. Forslaget vil gi netto kostnader for forlagene som produserer læremidler.