8.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at det
i Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsetjenestemeldingen ble varslet
at regjeringen ville vurdere å innføre direkte tilgang til fysioterapeut
uten henvisning fra lege eller annen henvisende instans. I samme
melding ble det også varslet om at det skal utarbeides en forskrift
som skal regulere avtalefysioterapeutenes virksomhet, inklusive
kvalitets- og funksjonskrav. Komiteen viser til at regjeringen
nå foreslår å oppheve kravet om henvisning for å få refundert utgifter
fra folketrygden for behandling hos fysioterapeut. Komiteen merker seg at regjeringen
begrunner endringen med at dette vil forenkle tilgangen til tjenesten,
og redusere bruken av fastlegetjenester utelukkende for å få en henvisning
til fysioterapi. Komiteen viser
til at det i dag primært er fastlegen som henviser til fysioterapeut,
men at det er fysioterapeuten som selv avgjør behandlingsform, behandlingstid
og antall behandlinger på bakgrunn av opplysninger på henvisningen og
egen vurdering av pasientens behov. Komiteen peker på at fysioterapeutene
selv foretar prioriteringer av pasienter i egen praksis, og kan
på bakgrunn av egen undersøkelse og vurdering endre behandlingsdiagnosen
som legen har satt. Komiteen merker
seg regjeringens vurdering om at for mange pasienter medfører
dagens ordning et legebesøk som ikke gir merverdi for oppfølging
eller behandling, samtidig som det gir ekstra kostnader for både
pasienten og folketrygden i form av egenbetaling og stønad. I tillegg
vil det bli en forsinket oppstart av behandlingen, og dagens ordning
legger også beslag på fastlegeressurser som kunne vært benyttet
til andre pasienter og oppgaver. Komiteen peker også på at det
i dag ikke praktiseres krav om henvisning fra lege eller annen instans
for behandling hos lønnede fysioterapeuter i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten. Komiteen merker
seg at flertallet av høringsinstansene støtter forslaget. Komiteen støtter at
det parallelt med innføring av direkte tilgang er nødvendig at kommunene
har dialog med avtalefysioterapeutene i sin kommune om prioriteringer. Komiteen vil
i likhet med regjeringen peke på at god kommunal styring er viktig
for å legge til rette for at fysioterapeuten prioriterer pasienter
med størst behov. Komiteen mener
derfor det er viktig at arbeidet med forskriften som regulerer virksomheten til
avtalefysioterapeuter, som har som formål å gi kommunen et verktøy
til å styre fysioterapitjenesten i retning av kommunens behov, blir
sett i sammenheng med forslaget om direkte tilgang til fysioterapi.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at muskel-
og skjelettsykdommer rammer mange, fører til flest år med helsetap
og er den vanligste årsaken til sykefravær og uførhet. Disse medlemmer vil peke
på at det er for lite oppmerksomhet rundt denne diagnosegruppen,
og mener at tidlig avklaring vil gi betydelig reduserte pasientlidelser
og samfunnsøkonomiske besparelser. Norsk Manuellterapeutforening
har etterlyst tiltak som vil bedre henvisningskvaliteten. Disse medlemmer er
positive til å vurdere nye roller og oppgaver for helsepersonell,
så lenge det er faglig forsvarlig, gir god pasientsikkerhet og ikke
medfører økte sosiale forskjeller.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til merknad i Innst. 40 S (2015–2016) fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti
med kommentar til forslaget om å gi innbyggere direkte tilgang til
fysioterapi. Disse medlemmer vil
peke på at disse partiene, i likhet med flere høringsinstanser,
advarte mot uten videre å endre praksis, fordi dette kan føre til
at de som trenger det mest får dårligere tilgang, dersom ikke øvrige tiltak
gjennomføres. Disse
medlemmer viser til at det i dag er lang ventetid hos fysioterapeuter,
til tross for at leger og andre med henvisningskompetanse prioriterer
hvilke pasienter som har størst behov for tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil imidlertid peke på at
et stort antall av høringsinstansene, herunder både Allmennlegeforeningen
og Norsk Fysioterapeutforbund, mener det kan være fornuftig med
en slik endring, med tanke på å fjerne uønsket forsinkelse til nødvendig
behandling. Disse
medlemmer mener dette er en viktig begrunnelse for en endring
av henvisningspraksis til fysioterapi. Samtidig har flere tatt til
orde for at man må se på utdanningen av fysioterapeuter, både med
tanke på lengde og innhold, og at dette blir spesielt viktig dersom
direkte tilgang til fysioterapi blir gjort gjeldende. Disse medlemmer støtter
dette.
Disse medlemmer har merket
seg at en rekke høringsinstanser har bemerkninger til forslaget om
direkte tilgang til fysioterapi knyttet til
-
epikrise og samhandling
med fastlegen
-
økonomiske implikasjoner
knyttet til helsetjenester i EØS-land
-
prioritering av
pasienter, herunder oppfølging av kronikere
Disse medlemmer ber
om at regjeringen tar dette til etterretning når lovforslaget skal
implementeres og forskriften utformes, slik at de hensynene som
her påpekes blir ivaretatt. Disse medlemmer ber regjeringen
særskilt vurdere hvorvidt ordlyden «ved behov» er tydelig nok når
det gjelder hvorvidt epikrise skal oversendes fra fysioterapeut
til fastlege.
Disse medlemmer vil særskilt
understreke viktigheten av å anerkjenne fastlegenes spesielle rolle
i det tverrfaglige teamarbeidet som er så avgjørende for å utvikle
kommunenes helsetjenester. Det er i den forbindelse grunn til å
merke seg at innvendingene som kommer mot å fjerne fastlegens henvisning
til fysioterapi, framholder at dette vil kunne bidra til oppsplitting
og mindre tverrfaglighet. Disse medlemmer ber regjeringen
sørge for at det tverrfaglige teamarbeidet ikke blir skadelidende
ved den foreslåtte endringen.
Disse medlemmer peker også
på at en rekke høringsinstanser er bekymret for at direkte tilgang
til fysioterapi vil gå ut over de mest sårbare pasientene. Disse medlemmer ber
regjeringen om særskilt å følge med på tilbudet til denne gruppen. Disse medlemmer viser
videre til pasient- og brukerombudene, Norges Handikapforbund med
flere, som ber Helse- og omsorgsdepartementet følge nøye med på om
forslaget har ønsket effekt. Høringsinstansene peker på at det allerede
er store kapasitetsproblemer innen dagens fysioterapitilbud. Andre
høringsinnspill dreier seg om rettledning for prioritering, slik
at fysioterapeutene får et godt verktøy i sin vurdering av pasienter. Disse medlemmer legger
til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye, slik at relevante
momenter som er kommet i høringene, ivaretas.
Disse medlemmer viser til
at det i høringen ble pekt på viktigheten av at sykdom ikke overses,
og at det ikke som følge av direkte tilgang til fysioterapi blir
dårligere prioritering mellom pasienter. Flere høringsinstanser
påpeker at kronikerne ikke må risikere å komme lenger bak i køen.
Legeforeningen mener krav til elektronisk meldingsutveksling mellom
fysioterapeut og lege må på plass. Legeforeningen mener også at
det ikke foreligger forskning av god kvalitet som viser nytte av
direkte tilgang til behandling og sykemelding hos manuellterapeuter
eller kiropraktorer i Norge. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at bortfall av krav om henvisning ikke fører til
mindre faglig begrunnet prioritering, og at det er gode rutiner
for henvisning dersom sykdommen tilsier oppfølging av lege. Disse medlemmer viser
til at dette må ivaretas i forskriftsarbeidet.