Søk

Innhold

4. Tydeliggjøring av ansvaret for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

4.1 Sammendrag

Departementet viser til at flere lovbestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven allerede i dag implisitt og indirekte forplikter kommunen til å sørge for nødvendig opplæring av pasienter, brukere og pårørende, men at det er behov for å synliggjøre dette ansvaret. Med henvisning til dette, og i tråd med forslag i Primærhelsetjenestemeldingen, foreslår derfor departementet å endre helse- og omsorgstjenestelovens formålsbestemmelse slik at kommunens plikt til nødvendig opplæring av pasienter, brukere og pårørende fremgår som et sentralt og selvstendig formål med loven.

Departementet påpeker at forslaget må sees i sammenheng med forslaget i Prop. 49 L (2016–2017) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (økt pårørendestøtte), som flertallet senere har sluttet seg til, jf. Innst. 239 L (2016–2017).

Departementet legger til grunn at de samlede kostnadene for kommunene på sikt vil bli redusert.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsetjenestemeldingen ble varslet at regjeringen ville foreslå å tydeliggjøre kommunenes ansvar for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring. Stortinget sluttet seg til dette i Innst. 40 S (2015–2016). Komiteen er fornøyd med at regjeringen nå følger opp dette forslaget. Komiteen peker på at flere lovbestemmelser allerede i dag implisitt og indirekte forplikter kommunen til å sørge for nødvendig opplæring av pasienter, brukere og pårørende, men at det er behov for å synliggjøre dette ansvaret.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget nylig ga støtte til hovedgrepene i regjeringens forslag i Prop. 49 L (2016–2017), Innst. 239 L (2016–2017). Den nye lovbestemmelsen styrker de pårørendes rettsstilling, ved å tydeliggjøre kommunens ansvar for å tilby støtte til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Kommunene får nå en plikt til å foreta en selvstendig vurdering av de pårørendes behov, og de må tilby pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, veiledning og opplæring. Disse medlemmer mener dette sikrer at kommunens helse- og omsorgstilbud også ivaretar pårørende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i Innst. 239 L (2016–2017) støttet hovedgrepene som ble foreslått i Prop. 49 L (2016–2017) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte). Samtidig understreket disse medlemmer at lovendringene burde vært fulgt bedre opp med en motsvarende styrking av pasient- og brukerrettighetsloven.

Disse medlemmer er bekymret for at manglende oppfølging i denne loven kan medføre at de positive intensjonene i Prop. 49 L (2016–2017) ikke får den ønskede effekt, for eksempel med tanke på å få mer likeverdig praksis kommunene imellom når det gjelder å yte omsorgsstønad.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet under behandling av Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven m.m. (styrket pårørendestøtte) (Innst. 239 L (2016–2017), jf. Prop. 49 L (2016–2017)) etterlyste en samlet og mer helhetlig pårørendepolitikk som sørger for nye rettigheter og velferdsordninger, inkludert opplæring, støtte og veiledning til pårørende, avlasting til dem som bærer tunge omsorgsbyrder og økonomisk trygghet. Dette medlem mener lovendringen Stortinget vedtok, ikke vil føre til nødvendige endringer.

Komiteen vil peke på at en samlet komitémerknad understreket at oppfølging av pårørende omsorgsytere med god informasjon og opplæring vil være viktig uansett om omsorgsoppgavene er omfattende eller ikke – noe som i neste omgang kan forhindre at omsorgsansvaret utvikler seg til å bli mer omfattende. Komiteen understreket at slik bistand også kan være med på å redusere behovet for eksempel for avlastning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet legger til grunn at dette følges i lovens forskrifter.

Forrige kapittel
Neste kapittel