Helse- og omsorgsdepartementet
fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 4. desember 1992
nr. 132 om legemidler (legemiddelloven) og lov 15. desember 1967
nr. 9 om patenter (patentloven) til gjennomføring av europaparlaments-
og rådsforordning (EF) nr. 1901/2006 av 12. desember 2006 om legemidler
til barn og om endring av forordning (EØF) nr. 1768/92, direktiv
2001/20/EF og forordning (EF) nr. 726/2004, europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 1902/2006 av 20. desember 2006 om endring av forordning
(EF) nr. 1901/2006 om legemidler til barn, europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 469/2009 av 6. mai 2009 om det supplerende
beskyttelsessertifikatet for legemidler og kommisjonsforordning
(EU) nr. 488/2012 av 8. juni 2012 om endring av forordning (EF)
nr. 658/2007 om økonomiske sanksjoner ved brudd på visse forpliktelser
i forbindelse med markedsføringstillatelser utstedt i henhold til
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004.
EØS-komiteen vedtok
5. mai 2017 å endre EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter,
standarder, prøving og sertifisering) kapittel XIII (Legemidler) og
vedlegg XVII (Opphavsrett) slik at de fire nevnte forordningene
ble innlemmet i EØS-avtalen.
Gjennomføringen av
EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve lovendring, overføring
av kompetanse til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) til å ilegge økonomiske
sanksjoner og ha budsjettmessige konsekvenser. Vedtaket i EØS-komiteen
ble derfor gjort med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven
§ 26 annet ledd.
Formålet med forordningene
1901/2006 og 1902/2006 om legemidler til barn er å sikre bedre dokumentasjon
av sikkerhet og effekt og å øke tilgjengeligheten av legemidler
spesielt beregnet på barn. For å oppnå dette stilles det bl.a. krav
om at det ved utvikling av legemidler skal gjennomføres en plan for
utprøving av legemidlet på barn (pediatrisk utprøvingsplan). Det
opprettes en vitenskapelig komité for legemidler til barn under
Det europeiske legemiddelbyrået (European Medicines Agency, EMA)
med spesialkompetanse på legemidler og barn, som er tillagt oppgaven
med å vurdere pediatriske utprøvingsplaner. I tillegg innføres regler
om at patenttiden for legemidler etter reglene om supplerende beskyttelsessertifikater
(Supplementary protection certificate, SPC) kan forlenges med seks
måneder der det er gjennomført en godkjent pediatrisk utprøvingsplan, jf.
forordning (EF) nr. 469/2009.
Gjennomføring av
forordningene i norsk rett krever i hovedsak ikke lovendringer,
men vil skje i forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler
(legemiddelforskriften). Overføringen av kompetanse til å ilegge
økonomiske sanksjoner til ESA nødvendiggjør imidlertid endring av
legemiddelloven, slik at kompetansen som der er lagt til departementet, legges
til ESA. Gjennomføringen av forordning (EF) nr. 469/2009 nødvendiggjør
dessuten en endring i patentloven § 62 a, slik at reglene om forlengelse
av beskyttelsestiden for supplerende beskyttelsessertifikater gjøres
til norsk lov.
Forlengelsen av beskyttelsestiden
vil kunne utsette tidspunktet for generisk konkurranse og prisnedgang.
Den økonomiske effekten av dette er usikker, men Legemiddelverket
har anslått en virkning på mellom 10 og 50 mill. kroner varierende
mellom år. Generelt er beregningene beheftet med stor usikkerhet,
da det ikke er kjent om og når det kommer generika på det norske
markedet. De vesentligste av disse kostnadene vil dekkes av staten
gjennom de regionale helseforetakene og blåreseptordningen, mens
en mindre del dekkes av pasientene.
Gjennomføringen av
reglene om forlengelse av supplerende beskyttelsessertifikater for
legemidler vil ikke få målbare økonomiske eller administrative konsekvenser
for Patentstyret, som skal motta og behandle søknadene om forlenget
beskyttelsestid.
Når det gjelder samtykke
til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 92/2017 av 5. mai 2017,
vises det til egen innstilling.